Statistikk kan være morsomt, i alle fall for oss som liker å sjonglere med tall. Ja, jeg vet at det finnes tre former for løgn: Svart løgn, hvit løgn & statistikk.
Tidsreisetelleren oppgir de 100 siste besøkede, Ip-adressen, hvor de kom fra (lenke eller side) & hvilke blogginnlegg som ble åpnet. Av de 100 besøkende i perioden 25.-27. mai kom 41 fra søkemotorer, 36 fra blogger & 23 fra ukjente, dvs lagra bokmerker.
Blant de 41 søkemotorene er Google dominerende med 32 treff. 20 tekstsøk (.com .no .se) & 12 bildesøk.
Blant de 36 besøkene fra bloggsider, der noen har lagt ei lenke i sin "bloggroll", var ei side størst. Laila - leder i DIS-Oslo/Akershus - har bloggen Slekt & slikt ! I den perioden jeg hadde 100 treff fikk Laila nesten det dobbelte. 26. mai hadde hun hele 111 besøk. Hennes bloggroll: Andres ord er sortert slik at de nyeste endringene kommer øverst. Derfra sendte hun ni personer videre til meg. Takk til Laila & de andre bloggvennene.
PS hjemmesida til DIS-Salten & profilen min på Slektsforum aggregerte også noen besøk, jfr figuren.
lørdag 30. mai 2009
torsdag 28. mai 2009
Bombinga, aktiebryggeriet & sykehuset
Da Bodø ble bombet 27. mai 1940 var det noen områder av byen som ble "lite berørt". D.v.s. at mange hus ble stående igjen i forholdsvis god stand. Det gjaldt i særlig grad aksen mellom bryggeriet i Bankgata & sykehuset, samt kvartalene nord for denne 400 m lange linja.
Sykehuset etter bombingen.
I ettertid ble det sagt blant folk at tyskerne sparte bryggeriet for å få enklere tilgang på øl under okkupasjonstiden. Stemmer det?
Vi vet at de tyske flyene bevisst angrep sykehuset, til tross for at det var markert med store røde-kors symboler på taket. Sykehuset fikk flere fulltreffere, men klarte seg ganske bra tross alt. Bombene som ikke traff sykehuset landet stort sett øst for bygningen, husene vestenfor ble spart - ikke alle, men flere. Altså var sykehuset et bombemål.
Bryggeriet da det var nytt ca 1897.
Visste tyskerne om Bodø aktiebryggeri & hvor det var lokalisert? Knut Støre - byens største krigshistoriske ekspert - intervjuet for flere år siden noen av pilotene om dette. De tyske flygerne fortalte ham at de ikke hadde hørt om noe bryggeri i Bodø. Bykart hadde de ikke, & de måtte sjøl tegne av noen ufullstendige Norgeskart over på smørpapir (vi sier matpapir i dag). Med disse hjelpemidlene navigerte de fra Værnes flyplass & tilbake da de angrep en forsvarsløs by ved Vestfjorden.
Bryggeriet ble spart, fordi sykehuset var et hovedmål.
De to øverste illustrasjonene er fra Norsk Luftfartsmuseum, det nederste er fra Nordlandsmuseet (fotograf N. Helgesen).
Sykehuset etter bombingen.
I ettertid ble det sagt blant folk at tyskerne sparte bryggeriet for å få enklere tilgang på øl under okkupasjonstiden. Stemmer det?
Vi vet at de tyske flyene bevisst angrep sykehuset, til tross for at det var markert med store røde-kors symboler på taket. Sykehuset fikk flere fulltreffere, men klarte seg ganske bra tross alt. Bombene som ikke traff sykehuset landet stort sett øst for bygningen, husene vestenfor ble spart - ikke alle, men flere. Altså var sykehuset et bombemål.
Bryggeriet da det var nytt ca 1897.
Visste tyskerne om Bodø aktiebryggeri & hvor det var lokalisert? Knut Støre - byens største krigshistoriske ekspert - intervjuet for flere år siden noen av pilotene om dette. De tyske flygerne fortalte ham at de ikke hadde hørt om noe bryggeri i Bodø. Bykart hadde de ikke, & de måtte sjøl tegne av noen ufullstendige Norgeskart over på smørpapir (vi sier matpapir i dag). Med disse hjelpemidlene navigerte de fra Værnes flyplass & tilbake da de angrep en forsvarsløs by ved Vestfjorden.
Bryggeriet ble spart, fordi sykehuset var et hovedmål.
De to øverste illustrasjonene er fra Norsk Luftfartsmuseum, det nederste er fra Nordlandsmuseet (fotograf N. Helgesen).
onsdag 27. mai 2009
Bodø bombes - 27. mai 1940
I 1940 trodde myndighetene i Bodø at byen skulle bli lite berørt av krig & kamper. De erklærte byen som ”åpen by” dvs at det ikke var forsvarsstyrker eller artilleri her. Behovet for å bombe byen skulle ikke være tilstede for invasjonsstyrkene.
I slutten av mai hadde krigen vart i sju uker. Andre steder som Narvik, Molde & Nybergsund fikk kjenne krigens pisk tidlig & kraftig. Tyskerne var etter hvert kommet inn sør i Nordland & i Bodø var folk vant til å se tyske fly - men de fløy som oftest over. Bare noen få bomber ble sluppet ned over Bodøhalvøya.
Det ble imidlertid alvor i krigføringa da britiske Sunderland fly ble ødelagt på Bodø havn & det ble anlagt flyplass på jordene til Nordland Landbruksskole for britiske jagerfly.
Det første større flyangrep på byen skjedde 20. mai, & Norges Banks bygning, Kinoen med Kafe Fønix & arkitekt Andersens hus i Sandgata, pluss to-tre små bolighus i Breivika, ble rammet av kombinerte spreng- & brannbomber.
Storangrepet på Bodø kom rundt kl 18 om ettermiddagen den 27. mai. Det var da ca 1.500 mennesker igjen i byen, som før bombingen hadde et folketall på 6.283 personer & 718 hus.
Omlag 30 tyske bombefly kom i to bølger & tømte sine bombelaster tett i tett over byområdet. Sprengbomber av relativt stort format ble spandert på å ødelegge hovedvannledninga & murhusene, mens mindre brannbomber satte den dominerende trebebyggelsen i flammer. De husene som ikke ble truffet, tok fyr av naboeiendommene som etter hvert kom i brann. Brannvesenet rykket nok ut, men brannbilene ble beskutt & ødelagt. Lite kunne gjøres da det viste seg at vanntilførselen stoppet etter ødeleggelsen av hovedvannledningen flere steder i østbyen.
Infernoet sto på et par timers tid. Da var grovarbeidet gjort. Bodø var et eneste flammehav, & røyken steg i en kjempesøyle rett til værs. Denne maidagen var velsignet med strålende vær, vindstille, klart solskinn & varmt. Neste morgen kom et par fly for å se på resultatet. Flygerne så noen få hus stå igjen inne i Storgata, & fikk satt også dem i brann.
Ødeleggelsene ble spesielt store ettersom hovedvannledninga ble ødelagt - beskjedne mengder vann hadde vært nok til å forhindre mange branner. Under bombingen omkom 15 mennesker, derav to ektepar, & tre engelske soldater. Tapene kunne lett blitt større.
27. mai 1940 er et nordnorsk årstall. Hendelsen var viktig ikke bare for folk i Bodø & Salten, men gjenreisingen medførte en modernisert by som fikk betydning for omlandet rundt – hele Nordland.
I slutten av mai hadde krigen vart i sju uker. Andre steder som Narvik, Molde & Nybergsund fikk kjenne krigens pisk tidlig & kraftig. Tyskerne var etter hvert kommet inn sør i Nordland & i Bodø var folk vant til å se tyske fly - men de fløy som oftest over. Bare noen få bomber ble sluppet ned over Bodøhalvøya.
Det ble imidlertid alvor i krigføringa da britiske Sunderland fly ble ødelagt på Bodø havn & det ble anlagt flyplass på jordene til Nordland Landbruksskole for britiske jagerfly.
Det første større flyangrep på byen skjedde 20. mai, & Norges Banks bygning, Kinoen med Kafe Fønix & arkitekt Andersens hus i Sandgata, pluss to-tre små bolighus i Breivika, ble rammet av kombinerte spreng- & brannbomber.
”Fra da av ble det sterkt innskrenket arbeidstid i byen de fleste steder & klokelig nok hadde befolkningen tatt dette som et forsvarsel til hva som kunne hende, & de fleste familier evakuerte fra byen eller forlot byområdet så snart de hadde gjort det de måtte gjøre i byen.” Kilde: www.norsknettskole.no
Omlag 30 tyske bombefly kom i to bølger & tømte sine bombelaster tett i tett over byområdet. Sprengbomber av relativt stort format ble spandert på å ødelegge hovedvannledninga & murhusene, mens mindre brannbomber satte den dominerende trebebyggelsen i flammer. De husene som ikke ble truffet, tok fyr av naboeiendommene som etter hvert kom i brann. Brannvesenet rykket nok ut, men brannbilene ble beskutt & ødelagt. Lite kunne gjøres da det viste seg at vanntilførselen stoppet etter ødeleggelsen av hovedvannledningen flere steder i østbyen.
Harald Woje som bodde i Rensåsgata fortalte meg en gang hvordan hans far tok til å rive ned plankegjerdene mellom husan, for at ilden ikke skulle spre seg. Det sparte mange boliger. På den tid var byggeskikken å ha høye tette plankegjerder fra hus til hus.
Ødeleggelsene ble spesielt store ettersom hovedvannledninga ble ødelagt - beskjedne mengder vann hadde vært nok til å forhindre mange branner. Under bombingen omkom 15 mennesker, derav to ektepar, & tre engelske soldater. Tapene kunne lett blitt større.
27. mai 1940 er et nordnorsk årstall. Hendelsen var viktig ikke bare for folk i Bodø & Salten, men gjenreisingen medførte en modernisert by som fikk betydning for omlandet rundt – hele Nordland.
Foto: Prinsensgate 9 - skipsmegler Neeraas sin bolig t.v.
Prinsensgate 11 - tilhørende kaptein Normann i SDS t.h.
Les mer her. Klikk på bildet Farlig åpent ... & gå en virtuell vandring i den brente by.Prinsensgate 11 - tilhørende kaptein Normann i SDS t.h.
Hvorfor ble bryggeriet spart under bombingen?
Ville tyskeren ha tilgang på øl under krigen?
Svaret finner du i denne bloggen.
Ville tyskeren ha tilgang på øl under krigen?
Svaret finner du i denne bloggen.
5.000 tidsreisende
Et lite jubileum passerte bloggen min i går - tirsdag 26. mai kl 23.17. En besøkende fra Troms fylke kom hit ved å søke på ordene "mynt eidsvoll 1964", & fikk sjølvsagt treff på blogginnlegget mitt fra 17. mai: 10 kr grunnloven 1964.
5.000 besøkende virker mye, men pr dag dreier det seg kun om 35 i snitt. Ergo passerer jeg et nytt 1.000 skille ca en gang pr måned.
Denne uka flyttet jeg et innlegg om nordnorske årstall fra mars til mai, & dermed ble temaet mer synlig. Det oppdaget en besøkende fra Nordland som stakk innom flere av de aktive linkene i løpet av vel fem minutter. Ettersom den besøkende kom som "klikk fra: Ukjent" betyr det at det ikke var googling eller annen bloggside som var startstedet. M.a.o. har vedkommende lagret min blogg som favoritt eller lignende. Takk for det.
Besøkende nr 5.001, ca seks minutter inn i det neste døgnet googlet: "viggo eides blogg". Det viste også vei til Tid & rom.
Forresten kom det et nytt nordnorsk årstall 27. mai kl 10:00.
5.000 besøkende virker mye, men pr dag dreier det seg kun om 35 i snitt. Ergo passerer jeg et nytt 1.000 skille ca en gang pr måned.
Denne uka flyttet jeg et innlegg om nordnorske årstall fra mars til mai, & dermed ble temaet mer synlig. Det oppdaget en besøkende fra Nordland som stakk innom flere av de aktive linkene i løpet av vel fem minutter. Ettersom den besøkende kom som "klikk fra: Ukjent" betyr det at det ikke var googling eller annen bloggside som var startstedet. M.a.o. har vedkommende lagret min blogg som favoritt eller lignende. Takk for det.
Besøkende nr 5.001, ca seks minutter inn i det neste døgnet googlet: "viggo eides blogg". Det viste også vei til Tid & rom.
Forresten kom det et nytt nordnorsk årstall 27. mai kl 10:00.
tirsdag 26. mai 2009
Indisk prins i Nord-Rana, FT 1900
I folketellinga 1900 finner vi ved søk på etternavnet Riedl en litt oppsiktsvekkende person. På gården Kråkdalen i Nord-Rana hos bergingeniør, svensken Alfred Hasselbom født 1846 på Øland, en person som er midlertidig tilstede:
Friedrik Riedl, indisk prins, født 1866 i Selebes AL, hvor nå det er ?
Prinsen er ugift, bosatt i den Haag i Holland, & han er lutheraner.
Kråkdalen ligger på Båsmoen, rett nord for dagens sentrum i Mo i Rana, på andre siden av Ranafjorden. M.a.o. sentralt i forhold til gruvedriften i området.
Dette er eneste person i folketellinga 1900 som har tittelen prins - så langt jeg har funnet ut. For å få litt hjelp videre la jeg dette ut som et spørsmål på Slektsforum under Rana. Svar kom raskt fra Anne Lisbeth Stavland fra Stord som er en ivrig hjelper med 857 innlegg.
Friedrik Riedl, indisk prins, født 1866 i Selebes AL, hvor nå det er ?
Prinsen er ugift, bosatt i den Haag i Holland, & han er lutheraner.
Kråkdalen ligger på Båsmoen, rett nord for dagens sentrum i Mo i Rana, på andre siden av Ranafjorden. M.a.o. sentralt i forhold til gruvedriften i området.
Dette er eneste person i folketellinga 1900 som har tittelen prins - så langt jeg har funnet ut. For å få litt hjelp videre la jeg dette ut som et spørsmål på Slektsforum under Rana. Svar kom raskt fra Anne Lisbeth Stavland fra Stord som er en ivrig hjelper med 857 innlegg.
"Fann ut at Selebes (Celebes) visstnok er i Indonesia, & det stemmer bra, sidan Indonesia var ein Nederlandsk koloni. Pga namnet er han vel av europeisk opprinnelse, men prins ein plass i India. Detta var spennande å finna ut av."Hun har et godt poeng med Indonesia som nederlandsk koloni. Da kom jeg også på at begrepet Bakindia tidligere ble benyttet om området mellom India & Kina, i første rekke Thailand, Kambodsja, Vietnam-områdene. Dessuten kan registratoren i FT ha oppfattet feil mellom India / Indonesia. Vi får se om det kommer noe nytt om prinsen seinere ...
mandag 25. mai 2009
Mye nytt på Lillejord-bloggen
Slektstreffbloggen Lillejord Descendent Reunion har fått inn en rekke flotte bilder fra den amerikanske siden av slekta. I løpet av mai måned har de laget flere blogginnlegg med bilder.
Bryllupsbildet til venstre er av Hannah Hals & Hans Petter Lillejord, fra 1908. (Foto fra Brenda Kotylak).
Abara Lincola var en av de uløste gåtene på Lillejord-bloggen. Familietradisjonen i den norske greina tilsa at Abara ble født på amerikabåten S/S Norden under reisa til Amerika i 1866, men døde kort tid etter ankomsten. Imidlertid manglet det bevis på hennes eksistens. Passasjerlista fra S/S Norden omtaler en navnløs passasjer nr 444, et barn kun 1/3 år gammelt. Riktignok var det en lang båttur, men fire måneder varte den vel ikke ?
Så kom det ny informajon fra Wisconsin om Abara Lincola. Hun skulle vært født 23. januar 1866. Hvis det var korrekt måtte hun være tre måneder da reisen startet. De norske slektsgranskerne sier sjøl:
Abara Lincora (ikke Lincola) ble født 23. januar 1866, & døpt 11. mai samme år. Ergo var hun tre måneder gammel når ”the great travel started.” Noen ganger lønner det seg å gå over bekken etter vann, i dette tilfelle å få informasjon fra Amerika om livet i Beiarn – før de dro.
Bryllupsbildet til venstre er av Hannah Hals & Hans Petter Lillejord, fra 1908. (Foto fra Brenda Kotylak).
Abara Lincola var en av de uløste gåtene på Lillejord-bloggen. Familietradisjonen i den norske greina tilsa at Abara ble født på amerikabåten S/S Norden under reisa til Amerika i 1866, men døde kort tid etter ankomsten. Imidlertid manglet det bevis på hennes eksistens. Passasjerlista fra S/S Norden omtaler en navnløs passasjer nr 444, et barn kun 1/3 år gammelt. Riktignok var det en lang båttur, men fire måneder varte den vel ikke ?
Så kom det ny informajon fra Wisconsin om Abara Lincola. Hun skulle vært født 23. januar 1866. Hvis det var korrekt måtte hun være tre måneder da reisen startet. De norske slektsgranskerne sier sjøl:
”We had been so focused on the birth on board the ship that we hadn’t even examined the list of baptism in the church book of 1866. And guess what we found:"
Abara Lincora (ikke Lincola) ble født 23. januar 1866, & døpt 11. mai samme år. Ergo var hun tre måneder gammel når ”the great travel started.” Noen ganger lønner det seg å gå over bekken etter vann, i dette tilfelle å få informasjon fra Amerika om livet i Beiarn – før de dro.
lørdag 23. mai 2009
Vågøya - sett fra Middagsdalfjellet
Bodø har mye natur, kultur & historie. Få byer i Norge har så kort avstand fra sentrum til stor naturopplevelser. Sist torsdag - Kr.himmlefartsdag - gikk jeg & kona opp til Skautuva /Skautua som vi sier lokalt.
På vei opp, rett ovenfor Skjelstad heter det Middagsdalfjellet. Her fikk vi et flott syn over Vågøya. Stedet der landskapsmaleren Eilert Adelsteen Normann (1848-1918) kom fra. Øya i bakgrunnen er Landegode / Landego som vi sier lokalt.
Kartutsnittet nedenfor viser kanskje situasjonen bedre.
Dessverre var været noe disig, men vi kan se hovedhusene på Storvågøya midt på bildet, mens Litj-Vågøya ligger på andre siden av sundet.
Jeg har tidligere skrevet her at Adelsteens far - gårdbruker & handelsmann Johan Normann var en skippersønn fra Steigen som kjøpte handelshuset på Vågøya & slo seg opp med handel & fiskefrakting. Handelshuset var et av de viktigst i sin tid. Større enn Jakhellns virksomhet i Bodø, men mindre enn handelshuset på Kjerringøy. En av årsakene var den gode havna vi ser mellom Vågøy'an & ikke minst mellom Vågøya & fastlandet. Her fant jekter & nordlandsbåter ei god havn både mot sørvestkulingen & nordvesten. Så lenge det var seil & robåter.
Da dampskipene kom var havneforholdene ikke gode lenger - det ble for grunt. Den nye tid var starten på slutten for Vågøya som handelshus. I 1916 gikk eiendommen ut av slekta.
Netttopp denne brytningen mellom gammel & ny tid er en av flere kjennetegn - en slags signatur - i Adelsteen Normanns malerier. Svært mange malerier har både dampbåt & seilbåt på fjorden. Noen ganger er dampbåten stor, andre ganger kanskje en prikk i horisonten. Men den er der. Gammel & ny tid ser en tydelig på bildet i denne bloggen her.
På vei opp, rett ovenfor Skjelstad heter det Middagsdalfjellet. Her fikk vi et flott syn over Vågøya. Stedet der landskapsmaleren Eilert Adelsteen Normann (1848-1918) kom fra. Øya i bakgrunnen er Landegode / Landego som vi sier lokalt.
Kartutsnittet nedenfor viser kanskje situasjonen bedre.
Dessverre var været noe disig, men vi kan se hovedhusene på Storvågøya midt på bildet, mens Litj-Vågøya ligger på andre siden av sundet.
Jeg har tidligere skrevet her at Adelsteens far - gårdbruker & handelsmann Johan Normann var en skippersønn fra Steigen som kjøpte handelshuset på Vågøya & slo seg opp med handel & fiskefrakting. Handelshuset var et av de viktigst i sin tid. Større enn Jakhellns virksomhet i Bodø, men mindre enn handelshuset på Kjerringøy. En av årsakene var den gode havna vi ser mellom Vågøy'an & ikke minst mellom Vågøya & fastlandet. Her fant jekter & nordlandsbåter ei god havn både mot sørvestkulingen & nordvesten. Så lenge det var seil & robåter.
Da dampskipene kom var havneforholdene ikke gode lenger - det ble for grunt. Den nye tid var starten på slutten for Vågøya som handelshus. I 1916 gikk eiendommen ut av slekta.
Netttopp denne brytningen mellom gammel & ny tid er en av flere kjennetegn - en slags signatur - i Adelsteen Normanns malerier. Svært mange malerier har både dampbåt & seilbåt på fjorden. Noen ganger er dampbåten stor, andre ganger kanskje en prikk i horisonten. Men den er der. Gammel & ny tid ser en tydelig på bildet i denne bloggen her.
fredag 22. mai 2009
Avstemningen er slutt
Ei ukes tid fram til 18. mai hadde jeg en meningsmåling oppe til venstre på bloggsida mi. Av 19 deltakere sa 52 % at de besøkte Tid & rom daglig. I det samme tidsrommet kom det ca 250 besøkende.
Jeg bearbeider tallene litt, & antar at de 10 daglige besøkende kom 70 ganger (10*7 dager). De 5 ukentlige besøkende kom 2 ganger hver, dvs 10 ganger, mens de som kom Av & til eller første gang kom bare en gang hver i perioden. Det betyr at 166 besøkende ikke deltok i undersøkelsen.
[70+10+2+2+166=250].
Dermed kan jeg presentere dette resultatet:
Den 24. januar skrev jeg følgende her i bloggen:
Jeg bearbeider tallene litt, & antar at de 10 daglige besøkende kom 70 ganger (10*7 dager). De 5 ukentlige besøkende kom 2 ganger hver, dvs 10 ganger, mens de som kom Av & til eller første gang kom bare en gang hver i perioden. Det betyr at 166 besøkende ikke deltok i undersøkelsen.
[70+10+2+2+166=250].
Dermed kan jeg presentere dette resultatet:
Den 24. januar skrev jeg følgende her i bloggen:
"De øvrige - venner som kommer regelmessig - er neppe flere enn de får plass rundt spisestuebordet hjemme, hvis vi legger i alle fire midtplatene. Dere er alle sammen hjertelig velkommen hjem til meg & familien når dere er på disse traktene."Invitasjonen står fortsatt ved lag.
torsdag 21. mai 2009
Nordlandsbunaden vant - igjen ...
Popularitetsavstemminger får folk aldri nok av. Nå har bloggen MadeinNorwayNow - som husfliden står bak, avholdt en avstemming. Av ca 20.000 stemmer kom Nordlandsbunaden på topp med 13 % av stemmene. Den fikk over dobbelt så stor støtte som nr 2 - Meldalsbunaden.
Bunaden har sine røtter på Helgeland - Vefnsområdet om jeg ikke husker feil. Den første Nordlandsbunaden for kvinner ble fremmet & godkjent på årsmøtet til Hålogaland Ungdomslag i Leirfjord i 1928.
Bunaden finnes i to grunnfarger: grønn eller blå. Vi sier vanligvis at kystkommunene bruker blå, som havets farge, mens jordbrukskommune bruker grønn, som gressets farge. I Bodø kan en bruke begge fargene, ettersom tidligere Bodin kommune var en stor landbrukskommune. Mi datter - Kjersti - valgte grønn da hun konfirmerte seg for tre år siden.
Bunader er vakre & tradisjonelle plagg. Altfor få menn bruker disse, sjøl om det har skjedd en sterk utvikling også innen for dette området. Bunader er et bånd mellom fortid & nåtid - en tidsreise. Ofte går de i arv - i framtid.
Bunaden har sine røtter på Helgeland - Vefnsområdet om jeg ikke husker feil. Den første Nordlandsbunaden for kvinner ble fremmet & godkjent på årsmøtet til Hålogaland Ungdomslag i Leirfjord i 1928.
Bunaden finnes i to grunnfarger: grønn eller blå. Vi sier vanligvis at kystkommunene bruker blå, som havets farge, mens jordbrukskommune bruker grønn, som gressets farge. I Bodø kan en bruke begge fargene, ettersom tidligere Bodin kommune var en stor landbrukskommune. Mi datter - Kjersti - valgte grønn da hun konfirmerte seg for tre år siden.
Bunader er vakre & tradisjonelle plagg. Altfor få menn bruker disse, sjøl om det har skjedd en sterk utvikling også innen for dette området. Bunader er et bånd mellom fortid & nåtid - en tidsreise. Ofte går de i arv - i framtid.
onsdag 20. mai 2009
Bodø fikk bystatus 20. mai 1816
I dag 20. mai er dagen Bodø by ble grunnlagt. Datoen er et nordnorsk årstall, men jeg må komme tilbake en annen gang om historien før & etter 1816.
I går var jeg, Aud Davidsen & Asbjørn Ove Hunstad fra DIS-Salten Slektshistorielag, samt ca 25 andre inviterte på offisiell lansering av Bodøs historie, se bloggene her & her. En stilfull lansering med musikalske innslag & rytmisk lyd, slik det kunne vært laget i steinalderen, av to av Norges beste perkusjonister - Rolf & Rolf.
Etter taler av kultursjefen, ordføreren & høgskolas rektor holdt leder for byhistoriekomiteen - Svein Lundestad en kort & interessant tale om arbeidet med & innholdet i det første bindet. Han trakk fram fem viktige sider ved boka:
I går var jeg, Aud Davidsen & Asbjørn Ove Hunstad fra DIS-Salten Slektshistorielag, samt ca 25 andre inviterte på offisiell lansering av Bodøs historie, se bloggene her & her. En stilfull lansering med musikalske innslag & rytmisk lyd, slik det kunne vært laget i steinalderen, av to av Norges beste perkusjonister - Rolf & Rolf.
Musikkfestukesjef Rolf-Cato Raade (t.v.) & Bodø Sinfoniettas Rolf Lennart Stensø (t.h.).
Foto lånt fra ab24.no.
Foto lånt fra ab24.no.
Etter taler av kultursjefen, ordføreren & høgskolas rektor holdt leder for byhistoriekomiteen - Svein Lundestad en kort & interessant tale om arbeidet med & innholdet i det første bindet. Han trakk fram fem viktige sider ved boka:
- Her har vi for første gang samlet 10-11.000 års Saltenhistorie mellom to permer som gir enn enhetlig oversikt over den nordlandske tidsepoken.
- Hverdagsliv i steinalderen - funn i området bekrefter både likheter & forskjeller med tilsvarende samfunn andre steder.
- Forholdet mellom samiske & norrøne folkeslag, & hvordan samer & nordmenn levde godt i lag over lange perioder.
- Status for bondestanden fra slutten av 1600-tallet. Bøndene fortrenges av nye grupper ~ embeds- & handelsmenn.
- Veien til 1816, hvorfor ble Hundholmen valgt til ny by i nordlandene, & hva skjedde med Bodø etter 1816.
tirsdag 19. mai 2009
Medlemstilbud - Bodøs historie
Første bind i firebindsverket Bodøs historie ble lansert i bystyresalen i dag 19. mai 2009. Se omtale her.
DIS-Salten Slektshistorielag har fått en avtale med forlaget om å selge boka til våre medlemmer for kr 400,- dersom vi distribuerer den ut. Det betyr at alle medlemmene i DIS-Salten Slektshistorielag som ønsker å kjøpe boka, & som kan hente den her i Bodø, kan få kjøpe boka for kr 400,- Det er anledning til å kjøpe flere eksemplarer av boka.
DIS-Salten Slektshistorielag har fått en avtale med forlaget om å selge boka til våre medlemmer for kr 400,- dersom vi distribuerer den ut. Det betyr at alle medlemmene i DIS-Salten Slektshistorielag som ønsker å kjøpe boka, & som kan hente den her i Bodø, kan få kjøpe boka for kr 400,- Det er anledning til å kjøpe flere eksemplarer av boka.
Medlemmer som ikke kan hente boka i Bodø anbefaler vi å bestille direkte fra forlaget. Da blir prisen kr 450,- men dere får fri frakt/porto. Vi klarer ikke å sende ut boka billigere enn det.
Bestill fra Tapir forlag her. Forlaget krever forhåndsbetaling via Visa el.l.
Bodøs historie - bind 1 er nå utgitt
Lenge før byen - fram til 1816
Dette er tittelen på boka om Salten- & Bodøområdet fra de eldste tider & fram til Bodø fikk status som kjøpstad i 1816. Det er en beretning om leveforhold & samfunnsutvikling gjennom nesten ti tusen år. Boka skildrer hvordan de første menneskene tok i bruk området & utviklet en lokal kultur, i aktiv kontakt med andre samfunn som lå både nært & langt borte. Forfatterne viser hvordan arkeologi & skriftlige kilder kan gi et helhetlig bilde av lokalsamfunnets utvikling gjennom en lang periode.
Blant viktige emner som tas opp er endringene i samfunnets organisering, betydningen av religion & rituelle handlinger, & forholdet mellom den samiske & norrøne delen av befolkningen. Boka viser hvordan ulike steder i Bodøområdet til forskjellige tider oppfylte sentrale funksjoner for hele omegnen. Skjerstad var et viktig sentrum i jernalderen, Bodøgård ble et administrativt sentrum på 1600-tallet, mens det var det nye handelsstedet ved Hundholmen som dannet basis for kjøpstaden & byen, som etter lang tids stillstand vokste fram på 1800-tallet.
Bodøs historie utgis i fire bind i tida fram til 2012. Nærmere opplysninger om Bodøs historie finnes på nettstedet www.bodohistorie.no
Forfattere er Eirin Holberg & Alan Hutchinson. Alan er medlem av DIS-Salten Slektshistorielag. Han har tidligere skrevet gårdshistorien i Saltdal Gård & slekt (4 bind) & boka Disse tider - disse skikker felleshistorien til Træna, Lurøy, Rødøy & Meløy i fellesprestegjeldets dager 1500-1800.
Jeg & et par andre i DIS-Salten Slektshistorielag var på bokpresentasjon før påske. Vi fikk et godt inntrykk av ei praktbok som alle med røtter i Salten - kanskje hele Nordland - bør skaffe seg. Den eldre Bodøhistoria har mange fellestrek med øvrig Nordlands historie, - den gir ny kunnskap om svunne tider & forståelse av våre dager. Boka er rikt illustrert med flotte fargebilder. Bind 1 koster kun kr 450,- Obs! medlemstilbud kr 400,- her.
Dette er tittelen på boka om Salten- & Bodøområdet fra de eldste tider & fram til Bodø fikk status som kjøpstad i 1816. Det er en beretning om leveforhold & samfunnsutvikling gjennom nesten ti tusen år. Boka skildrer hvordan de første menneskene tok i bruk området & utviklet en lokal kultur, i aktiv kontakt med andre samfunn som lå både nært & langt borte. Forfatterne viser hvordan arkeologi & skriftlige kilder kan gi et helhetlig bilde av lokalsamfunnets utvikling gjennom en lang periode.
Blant viktige emner som tas opp er endringene i samfunnets organisering, betydningen av religion & rituelle handlinger, & forholdet mellom den samiske & norrøne delen av befolkningen. Boka viser hvordan ulike steder i Bodøområdet til forskjellige tider oppfylte sentrale funksjoner for hele omegnen. Skjerstad var et viktig sentrum i jernalderen, Bodøgård ble et administrativt sentrum på 1600-tallet, mens det var det nye handelsstedet ved Hundholmen som dannet basis for kjøpstaden & byen, som etter lang tids stillstand vokste fram på 1800-tallet.
Bodøs historie utgis i fire bind i tida fram til 2012. Nærmere opplysninger om Bodøs historie finnes på nettstedet www.bodohistorie.no
Forfattere er Eirin Holberg & Alan Hutchinson. Alan er medlem av DIS-Salten Slektshistorielag. Han har tidligere skrevet gårdshistorien i Saltdal Gård & slekt (4 bind) & boka Disse tider - disse skikker felleshistorien til Træna, Lurøy, Rødøy & Meløy i fellesprestegjeldets dager 1500-1800.
Jeg & et par andre i DIS-Salten Slektshistorielag var på bokpresentasjon før påske. Vi fikk et godt inntrykk av ei praktbok som alle med røtter i Salten - kanskje hele Nordland - bør skaffe seg. Den eldre Bodøhistoria har mange fellestrek med øvrig Nordlands historie, - den gir ny kunnskap om svunne tider & forståelse av våre dager. Boka er rikt illustrert med flotte fargebilder. Bind 1 koster kun kr 450,- Obs! medlemstilbud kr 400,- her.
søndag 17. mai 2009
10 kr grunnloven 1964
Tante Hanna bodde på Blaker. Ikke mange vet hvor Blaker er, men jeg hadde ei tante, en inngifta onkel & ei søskenbarn der. Hanna møtte mannen i sitt liv i Bodø rett etter krigen, da norske politisoldater kom fra Sverige for å opprettholde ro & orden i gamlelandet. Arvid var fra Blaker, & de slo seg ned der i nærheten av stomperud-land. Hvert år fram til 1968 besøkte tante Hanna, mann & datter Hannas mor - min mormor - i Bodø. Mormor døde det året. Etter den tid ble besøkene mer sporadiske.
Sommeren 1964 må det ha vært, kom Hanna & Co på sitt årlige besøk. De hadde egen privatbil (ikke vanlig på den tiden). Turen tok omtrent et døgn, & det var meget raskt, sett i forhold til veistandarden. Riksvei 50 var ikke særlig god på 60-tallet. I dag heter den E6.
Under et besøk hjemme hos oss i Fredensborgveien ville tante Hanna gjerne gi meg noe til minne om henne. Hun hadde derfor med seg to mynter. En gammel norsk 2-krone fra ca 1906, samt den 10-kroners minnemynten som dette året var preget til grunnlovsjubileet - 150 år etter Eidsvollforsamlingen. Jeg ble jo veldig glad & overrasket. Myntene var jo spennende samleobjekter & historiske utgivelser. Riktignok hadde vi tre brødrene fått hver vår 1964-tikrone av våre foreldre allerede, men jeg hadde ikke noe imot å få en til.
Når tante Hanna skulle gi meg myntene & fortelle om bakgrunnen for dem, kom min sju år eldre bror Knut forbi, eller muligens han satt ved siden av oss hele tida. Da han hørte & så hva jeg fikk, sa han:
- En sånn Eidsvoll-tikrone har Viggo allerede fått av mor.
Jeg kunne kaldkvelt ham på stedet! Tante Hanna ble litt skiplet, summet seg & slo raskt fast at da kunne en annen få den ti-kronen. Jeg fikk dermed bare én mynt til minne fra tante Hanna. Sterkt skuffet av både tapet av mynten jeg ikke fikk, men ennu mer av følelsen av nesten ha lurt min tante, ble en positiv opplevelse snudd til et nederlag. P.g.a. en snakkesalig storebror. Jeg tilga ham aldri. Han har ofte snakket om småbrødres uheldige replikker i de verst tenkelige situasjoner. Storebrødre kan være like ille. Et plaster på såret kom på min 50-årsdag, da ga Knut meg en uåpnet rull av de her omtalte minnemyntene fra 1964. Ca 41 år for seint.
Sommeren 1964 må det ha vært, kom Hanna & Co på sitt årlige besøk. De hadde egen privatbil (ikke vanlig på den tiden). Turen tok omtrent et døgn, & det var meget raskt, sett i forhold til veistandarden. Riksvei 50 var ikke særlig god på 60-tallet. I dag heter den E6.
Under et besøk hjemme hos oss i Fredensborgveien ville tante Hanna gjerne gi meg noe til minne om henne. Hun hadde derfor med seg to mynter. En gammel norsk 2-krone fra ca 1906, samt den 10-kroners minnemynten som dette året var preget til grunnlovsjubileet - 150 år etter Eidsvollforsamlingen. Jeg ble jo veldig glad & overrasket. Myntene var jo spennende samleobjekter & historiske utgivelser. Riktignok hadde vi tre brødrene fått hver vår 1964-tikrone av våre foreldre allerede, men jeg hadde ikke noe imot å få en til.
Når tante Hanna skulle gi meg myntene & fortelle om bakgrunnen for dem, kom min sju år eldre bror Knut forbi, eller muligens han satt ved siden av oss hele tida. Da han hørte & så hva jeg fikk, sa han:
- En sånn Eidsvoll-tikrone har Viggo allerede fått av mor.
Jeg kunne kaldkvelt ham på stedet! Tante Hanna ble litt skiplet, summet seg & slo raskt fast at da kunne en annen få den ti-kronen. Jeg fikk dermed bare én mynt til minne fra tante Hanna. Sterkt skuffet av både tapet av mynten jeg ikke fikk, men ennu mer av følelsen av nesten ha lurt min tante, ble en positiv opplevelse snudd til et nederlag. P.g.a. en snakkesalig storebror. Jeg tilga ham aldri. Han har ofte snakket om småbrødres uheldige replikker i de verst tenkelige situasjoner. Storebrødre kan være like ille. Et plaster på såret kom på min 50-årsdag, da ga Knut meg en uåpnet rull av de her omtalte minnemyntene fra 1964. Ca 41 år for seint.
lørdag 16. mai 2009
Eidsvoll 1814 & nordlendingene
Den norske grunnloven er verdens nest eldste i fortsatt bruk. Det opplyste Hanne Vandraas på fagdagen i historie ved Hibo. Men hvorfor kom ikke nordlendingene fram til Eidsvoll i tide?
Stormannsmøtet på Eidsvoll i februar 1814 besluttet at hvert kirkesogn skulle velge to representanter til et amstmøte, som igjen skulle velge tre representanter til Riksforsamlinga. Én av de tre skulle komme fra bondestanden.
Kirka skulle organisere sognevalget, & amtsmannen skulle organisere amtsmøtet. Amtmann Elster ble utnevnt til amtsmann i Nordland i 1811, men flyttet ikke nordover før i 1813. Når brevet om valgene kom nordover var biskop Bonsak Krogh på reise, & kirkevalgene ble dermed sterkt forsinket. Amtsmannen ventet på biskopen, & kirka ventet muligens på at mannfolka skulle komme tilbake fra vinterfisket.
19. februar - innkalling til Riksforsamling på Eidsvoll fra 10. april.
8. mars - biskopen fikk brevet (på reise sørpå).
20. mars - amtmannen fikk brevet – en måned etter det var sendt.
10. april til 19. mai - Riksforsamlinga på Eidsvoll.
29. april - det første sognevalget avholdt i Bodø (Bodin kirke).
18. juni - amtmannen fikk beskjed om at Riksforsamlinga var over.
1. juli - det siste sognevalget avholdt i Ofoten.
Christian Frederik (1786-1848) valgt
av søringer til Norsk konge i 1814.
Vandraas har vurdert de ulike grunnene til at nordlendingene uteble fra Eidsvoll. Fravær pga fisket var ikke av betydning. Hovedårsakene er sein postgang, en lite effektiv lokal administrasjon (biskopen på reise & amtmannen avventende), samt hastverk i sentraladministrasjonen. Skulle unionen med Sverige avverges hastet det med formelle vedtak & søke internasjonal støtte. Realpolitiske hensyn tilsa at en ikke kunne forvente – enn si vente – på deltakelse fra hele landet.
Resultatet til slutt ble likevel en union med Sverige, dog med et annet innhold: Grunnlovsrevisjonen i november 1814 etablerte Norge som en egen nasjon i statsfellesskap med et annet land. Ikke et lydrike under Sverige.
Det mest positive for nordlendingene i 1814 var at det overordentlig Storting om høsten utsatte det neste ordentlige Storting fra februar til juli 1815 for nettopp å favne over hele nasjonen. Slik sett var dette en start på en bedre politisk & administrativ integrasjon av Nord- & Sør-Norge.
. . . . .Hvilken reiserute ville nordlendingene valgt til Eidsvoll? Hanne Vandraas antok – & ingen motsa henne – at båt (leilighetsskyss) til Trondheim & landeveien derfra var mest sannsynlig. Litt av en reiserute i mars/april.
Dette er en frittstående fortsettelse av Nordnorske årstall & Eidsvollmennene fra Nord-Norge.
Stormannsmøtet på Eidsvoll i februar 1814 besluttet at hvert kirkesogn skulle velge to representanter til et amstmøte, som igjen skulle velge tre representanter til Riksforsamlinga. Én av de tre skulle komme fra bondestanden.
Kirka skulle organisere sognevalget, & amtsmannen skulle organisere amtsmøtet. Amtmann Elster ble utnevnt til amtsmann i Nordland i 1811, men flyttet ikke nordover før i 1813. Når brevet om valgene kom nordover var biskop Bonsak Krogh på reise, & kirkevalgene ble dermed sterkt forsinket. Amtsmannen ventet på biskopen, & kirka ventet muligens på at mannfolka skulle komme tilbake fra vinterfisket.
19. februar - innkalling til Riksforsamling på Eidsvoll fra 10. april.
8. mars - biskopen fikk brevet (på reise sørpå).
20. mars - amtmannen fikk brevet – en måned etter det var sendt.
10. april til 19. mai - Riksforsamlinga på Eidsvoll.
29. april - det første sognevalget avholdt i Bodø (Bodin kirke).
18. juni - amtmannen fikk beskjed om at Riksforsamlinga var over.
1. juli - det siste sognevalget avholdt i Ofoten.
Christian Frederik (1786-1848) valgt
av søringer til Norsk konge i 1814.
Vandraas har vurdert de ulike grunnene til at nordlendingene uteble fra Eidsvoll. Fravær pga fisket var ikke av betydning. Hovedårsakene er sein postgang, en lite effektiv lokal administrasjon (biskopen på reise & amtmannen avventende), samt hastverk i sentraladministrasjonen. Skulle unionen med Sverige avverges hastet det med formelle vedtak & søke internasjonal støtte. Realpolitiske hensyn tilsa at en ikke kunne forvente – enn si vente – på deltakelse fra hele landet.
Resultatet til slutt ble likevel en union med Sverige, dog med et annet innhold: Grunnlovsrevisjonen i november 1814 etablerte Norge som en egen nasjon i statsfellesskap med et annet land. Ikke et lydrike under Sverige.
Det mest positive for nordlendingene i 1814 var at det overordentlig Storting om høsten utsatte det neste ordentlige Storting fra februar til juli 1815 for nettopp å favne over hele nasjonen. Slik sett var dette en start på en bedre politisk & administrativ integrasjon av Nord- & Sør-Norge.
. . . . .Hvilken reiserute ville nordlendingene valgt til Eidsvoll? Hanne Vandraas antok – & ingen motsa henne – at båt (leilighetsskyss) til Trondheim & landeveien derfra var mest sannsynlig. Litt av en reiserute i mars/april.
Dette er en frittstående fortsettelse av Nordnorske årstall & Eidsvollmennene fra Nord-Norge.
fredag 15. mai 2009
Adelsteen Normann - liv & kunst - VI
Gentlemannen fra Vågøya
Sjøl om Adelsteen Normann av økonomiske grunner malte konvensjonelt, hadde han blikk for andre retninger innen billedkunsten. Ikke minst gjennom hans støtte til utenlandsstudier for yngre kolleger som de nordnorske malerne ser man liberalerens praksis. De mest kjente som han hjalp var Ole Juul fra Henningsvær, som var fetter av Adelsteen på hans mors side. & ikke minst Gunnar Berg, maleren fra Svolvær kjent for bl.a. det storslåtte maleriet av Trollfjordslaget.
Det var Edvard Munch som brukte uttrykket Gentlemanen fra Vågøya om Adelsteen Normann.
. . . . . .
Øverst: Edvard Munch- Aften på Karl Johan
Nederst: A. Normann - Unter den Linden
Sjøl om Adelsteen Normann av økonomiske grunner malte konvensjonelt, hadde han blikk for andre retninger innen billedkunsten. Ikke minst gjennom hans støtte til utenlandsstudier for yngre kolleger som de nordnorske malerne ser man liberalerens praksis. De mest kjente som han hjalp var Ole Juul fra Henningsvær, som var fetter av Adelsteen på hans mors side. & ikke minst Gunnar Berg, maleren fra Svolvær kjent for bl.a. det storslåtte maleriet av Trollfjordslaget.
Normann var meget interessert i Edvard Munchs malerkunst. Etter å ha sett Munchs bilder under en gjennomreise i Oslo, sørget Adelsteen for at den kunstnerisk radikale maleren ble invitert til å stille ut i Berliner Kunstverein (hvor Normann var jurymedlem). Edvard Munch første internasjonale & mye omtalte, skandaleprega utstilling i Berlin fant sted høsten 1892. Munch-utstillinga ble stengt etter ei uke, & debattene førte til hans kunstneriske gjennombruddet både i Tyskland & andre europeiske land.
Det var Edvard Munch som brukte uttrykket Gentlemanen fra Vågøya om Adelsteen Normann.
Øverst: Edvard Munch- Aften på Karl Johan
Nederst: A. Normann - Unter den Linden
torsdag 14. mai 2009
Nr 1 av ca 200 - Googling V
I mai måned er grunnlovsfeiringa viktig for de fleste. Mange skoleelever skal jobbe med oppgaver & søker etter informasjon der de er vant til å finne den - på nettet. Her om dagen søkte noen etter ordene "hvordan kom eidsvollmennene" ... fram til Eidsvoll i 1814 ?
En ganske konkret setning. Men hvorfor kom min blogg øverst på resultaltlista: "Resultater 1 - 10 av ca. 200 for hvordan kom eidsvollmennene. (0,04 sekunder)" ?
Min teori er at Google favoriserer egne nettsider. Både www.blogger.com & http:// ... .blogspot.com/ er Googleprodukter, dermed trekkes disse sidene opp i søket.
Det er ikke nytt at bloggene mine om eidsvoll 1814 & nordlendingene blir søkt opp. De siste 45 dagene har jeg registrert disse søkeordene som gir treff i dette temaet:
eidsvoll ***** *
eidsvoll 1814 [billedsøk] ****
Eidsvollmennene ***** *** Txt & bild
Eidsvollmennene 1814
Eidsvollmennene møtes
hanne flørenes vandraas
hanne vandraas **
En ny blogg om eidsvollmennene fra Nordnorge kommer lørdag 16. mai kl 10.
For den 17. mai går vel alle i tog ?
En ganske konkret setning. Men hvorfor kom min blogg øverst på resultaltlista: "Resultater 1 - 10 av ca. 200 for hvordan kom eidsvollmennene. (0,04 sekunder)" ?
Min teori er at Google favoriserer egne nettsider. Både www.blogger.com & http:// ... .blogspot.com/ er Googleprodukter, dermed trekkes disse sidene opp i søket.
Det er ikke nytt at bloggene mine om eidsvoll 1814 & nordlendingene blir søkt opp. De siste 45 dagene har jeg registrert disse søkeordene som gir treff i dette temaet:
eidsvoll ***** *
eidsvoll 1814 [billedsøk] ****
Eidsvollmennene ***** *** Txt & bild
Eidsvollmennene 1814
Eidsvollmennene møtes
hanne flørenes vandraas
hanne vandraas **
En ny blogg om eidsvollmennene fra Nordnorge kommer lørdag 16. mai kl 10.
For den 17. mai går vel alle i tog ?
onsdag 13. mai 2009
- ikke la dem støve ned i skapet
Pludrehanne skriver ikke en interiør & design blogg. Men den ligner litt. Tilfeldigvis falt jeg innom siden, Valnesfjord er heller ikke langt fra Bodø.
I dette innlegget trekker hun fram en ide fra Glamourbibliotekaren som tar til ordet for at en skal "bruk dine fine ting istedet for å la dem støve ned i skapet"-uka. Bibliotekaren foreslår at vi hver dag i ei uke tar i bruk en litt fin, dyr, sjelden gjenstand, i stedet for kun samle i lader & skuffer:
"Derfor tenkte jeg vi kunne ta en liten treningsuke når det gjelder å ta i bruk ting vi synes er for fine til å brukes. Jeg mener ikke at vi skal gå i brudekjole på jobb eller jogge rundt i gjørma i Manolos, men i litt mindre skala - ta frem ting som står & skinner for seg selv i skapet til ingen nytte. Drikk te av ditt fineste servise. Bruk de fine smykkene dine. Knyt det fineste skjerfet rundt halsen. Har du kjøpt det - bruk det. (...)
& utfordringen er: Sånn omtrent én ting hver dag! (...) Du behøver ikke være med hver eneste dag, men prøv et par dager i allefall!"
Dette synes jeg er en god ide, også for oss slektsforskere & hobbyhistorikere. Vi har vel mer enn kirkebokavskrifter & slekta på DVD ? Hva med å sy litt med bestemors hånddrevne symaskin, eller stemple litt med oldefars signet ?
De gamle tingene behøver vel ikke bli en overraskelse for arvingene når de deler boet. La oss bruke dem mere, litt oftere, med andakt & respekt.
I dette innlegget trekker hun fram en ide fra Glamourbibliotekaren som tar til ordet for at en skal "bruk dine fine ting istedet for å la dem støve ned i skapet"-uka. Bibliotekaren foreslår at vi hver dag i ei uke tar i bruk en litt fin, dyr, sjelden gjenstand, i stedet for kun samle i lader & skuffer:
"Derfor tenkte jeg vi kunne ta en liten treningsuke når det gjelder å ta i bruk ting vi synes er for fine til å brukes. Jeg mener ikke at vi skal gå i brudekjole på jobb eller jogge rundt i gjørma i Manolos, men i litt mindre skala - ta frem ting som står & skinner for seg selv i skapet til ingen nytte. Drikk te av ditt fineste servise. Bruk de fine smykkene dine. Knyt det fineste skjerfet rundt halsen. Har du kjøpt det - bruk det. (...)
& utfordringen er: Sånn omtrent én ting hver dag! (...) Du behøver ikke være med hver eneste dag, men prøv et par dager i allefall!"
Dette synes jeg er en god ide, også for oss slektsforskere & hobbyhistorikere. Vi har vel mer enn kirkebokavskrifter & slekta på DVD ? Hva med å sy litt med bestemors hånddrevne symaskin, eller stemple litt med oldefars signet ?
De gamle tingene behøver vel ikke bli en overraskelse for arvingene når de deler boet. La oss bruke dem mere, litt oftere, med andakt & respekt.
tirsdag 12. mai 2009
Nygamle stedsnavn
Vei- & stedsnavnutvalget i Bodø kommune har tre medlemmer & en sekretær fra kulturkontoret. Jeg er leder i utvalget, de andre er Ida Maria Pinnerød & Hans-Jacob Engen, samt saksbehandleren Hans-Henrik Nordhus. Pussig nok har alle de tre andre doble fornavn.
19. mars i år var utvalget på befaring langs den pågående utbygginga av ny riksvei 17 mellom Løding & Godøystraumen (Gøya på lokal dialekt), samt tilstøtende områder langs Riksvei 80.
Statens vegvesen hadde bedt Bodø kommune om en uttalelse, en anbefaling om navn på flere veikryss, bruer & tunneler. Det forelå flere forslag fra Vegvesenet, Lokalutvalget & privatpersoner. Engasjementet var stort. Etter befaringen innhentet Ida Maria Pinnerød faktaopplysninger fra lokale informanter med historiske røtter i området. Vi i utvalget ønsker å ivareta gamle / historiske stedsnavn. Navnegivning gir en unik mulighet til å løfte fram historiske stedsnavn som av ulike årsaker er i ferd med å forsvinne fra folkemunne. Våre forslag ble fremmet for politisk behandling i formannskapet & fikk sin enstemmige tilslutning der.
[Tverrlia på det store bildet.] Informant Julianne Skålbones sier om landskapet slik det var i området da hun var ung:
Vethaugen tunnel
Vethaugen er det navnet som er gitt på kartet, kjent for folk i området som har hatt et forhold til denne. Vethaugen var et vanlig navn i eldre tider, norrøn tid. Her brente de varder på det høyeste punkt i et område. Dette stemmer godt med landskapet. Utgravninger i området viser at det er stor sannsynlighet for at vardebrenning kan ha funnet sted på nettopp dette punktet.
Mølndammen bru
Arbeidsnavn et til vegvesenet var ”Golfstrømmen bru”. Nærmeste referanse på kart var ”Klubben”, men det kan se ut som om det er et stykke unna den nye brua. Informant Sverre Ilstad som er svært godt kjent i området sier at det har vært ei mølle her, & en dam. Utvalget anbefaler forslaget til Sverre Ilstad, Mølndammen bru.
Hvis du vil lese om de øvrige navneforslagene finner du saksframlegget her. Vegvesenet har denne informasjonen om prosjektet.
19. mars i år var utvalget på befaring langs den pågående utbygginga av ny riksvei 17 mellom Løding & Godøystraumen (Gøya på lokal dialekt), samt tilstøtende områder langs Riksvei 80.
Statens vegvesen hadde bedt Bodø kommune om en uttalelse, en anbefaling om navn på flere veikryss, bruer & tunneler. Det forelå flere forslag fra Vegvesenet, Lokalutvalget & privatpersoner. Engasjementet var stort. Etter befaringen innhentet Ida Maria Pinnerød faktaopplysninger fra lokale informanter med historiske røtter i området. Vi i utvalget ønsker å ivareta gamle / historiske stedsnavn. Navnegivning gir en unik mulighet til å løfte fram historiske stedsnavn som av ulike årsaker er i ferd med å forsvinne fra folkemunne. Våre forslag ble fremmet for politisk behandling i formannskapet & fikk sin enstemmige tilslutning der.
Vei- & stedsnavnutvalget anbefalte følgende navn:
Munnarvollen tunnelMunnarvollen tunnel
Vethaugen tunnel
Mølndammen bru
Jon-brua (gangbrua over Rv 17)
Tverlandskrysset (krysset Rv 17 - Rv 80) og
Tverlandsbrua (brua mellom Løding & Vikan) - ikke bygget ennu.
[Tverrlia på det store bildet.] Informant Julianne Skålbones sier om landskapet slik det var i området da hun var ung:
Munnarvollen var en åpen voll, hvor det ikke fantes vegetasjon. De pleide å dra på familieutflukt dit, kokte kakao & barna lekte på Munnarvollen. Kyrne beitet også her. Navnet var et veletablert navn da, som alle da kjente til - men etter hvert som vegetasjonen tok over, kulturlandskapet grodde igjen & folk i minst en generasjon ikke har brukt området; har det falt bort fra "folkemunne".Munnarvollen er et bruksnavn som kommer av gammelt "vollen der dyrene beitet"; & navnet har sin opprinnelse i norrønt munnr (munn) + vollr (voll). Dette stedsnavnet stemmer godt med beliggenheten, & det at dyrene beitet på området.
Vethaugen tunnel
Vethaugen er det navnet som er gitt på kartet, kjent for folk i området som har hatt et forhold til denne. Vethaugen var et vanlig navn i eldre tider, norrøn tid. Her brente de varder på det høyeste punkt i et område. Dette stemmer godt med landskapet. Utgravninger i området viser at det er stor sannsynlighet for at vardebrenning kan ha funnet sted på nettopp dette punktet.
Mølndammen bru
Arbeidsnavn et til vegvesenet var ”Golfstrømmen bru”. Nærmeste referanse på kart var ”Klubben”, men det kan se ut som om det er et stykke unna den nye brua. Informant Sverre Ilstad som er svært godt kjent i området sier at det har vært ei mølle her, & en dam. Utvalget anbefaler forslaget til Sverre Ilstad, Mølndammen bru.
Hvis du vil lese om de øvrige navneforslagene finner du saksframlegget her. Vegvesenet har denne informasjonen om prosjektet.
mandag 11. mai 2009
Er vi alene i bloggeruniverset ?
Å blogge kan være en ensom affære. Mye tid går med, & jeg vet at det er noen som leser dette. Men hvor ofte kommer gjestene tilbake ?
Jeg prøver meg med en liten meningsmåling her, oppe til venstre, så får vi se hva resultat viser over helga.
Jeg prøver meg med en liten meningsmåling her, oppe til venstre, så får vi se hva resultat viser over helga.
lørdag 9. mai 2009
Kulisteinen
Kulisteinen på Kuløya i Smøla er Norges "dåpsattest". På denne steinen står den eldste innskrivningen av navnet Norge. Toppen av steinen er en gang blitt ødelagt. Deler av skrifta er derfor borte.
http://www.kulturnett.no/moreogromsdal/ skriver dette:
Vi besøkte stedet i 2005. Foto av kulisteinen (kopien) & min ekte sønn - Elling Eide. Han er forøvrig yngste sønn av yngste sønn av yngste sønn.
. . . . .
I dag 9. mai 2009 er Elling 14,5 år gammel & konfirmeres humanistisk i nabohuset vårt - Bodø kulturhus.
http://www.kulturnett.no/moreogromsdal/ skriver dette:
"I over 900 år stod Kulisteinen på Smøla, men i 1913 vart han flytta til Vitskapsmuseet i Trondheim & sett opp i hagen der. Ein kopi av steinen står no på Kuløy. Steinen hadde ein kross hogd inn på flatsida, & alle forsto at det var eit gamalt kulturminne, men ingen visste lenger at han også var full av runer. Ikkje før professor Aslak Liestøl ein dag i 1956 plutselig såg at steinen var påskrive frå topp til tå. Dette var ein sensasjon – det finst ikkje maken til denne steinen har i landet. Liestøl var ein velkjent runolog & kom etter kvart fram til ei idealisert tolking av runene, m.a. dette:Når du går i land på Edøya vil du befinne deg på historisk grunn med blant annet gamle Edøy kirke som ble reist på 1100-tallet & gårdsanlegg som var kjent allerede i vikingetiden. Nærheten til havet var like viktig da som nå. Kuløy er ei lita øy nord for Edøy & sør for Smøla.
Tore & Hallvard reiste denne steinen ..
tolv vintre hadde kristendommen vært i Norge
Steinen er det eldste norske kjeldeskriftet som nemner kristendomen i Noreg. No har ny teknologi, mikrokarteringsteknologi, gjort at tolkinga frå 1956 må reviderast på enkelte punkt. Det gjeld ikkje så mange av teikna, men bodskapen blir ein annan: Laseren avslører nemleg at det slett ikkje står «verit» (vært), men «um rétt», som betyr sørge for lov & rett. - Steinen er eit propagandaskrift for kristendomen, slår professor & runolog Jan Ragnar Hagland (NTNU) fast. Innskrifta ber tydeleg preg av angelsaksisk språk & er difor moglegvis laga av ein tospråkleg misjonær. Kulisteinen er datert til år 1034 e.Kr. Men er Kulisteinen lest & tolka ein gong for alle? Nei, meiner Hagland: Målinga som vart lagt på steinen i 1956 er med på å byggje opp steinen, & gir dårlegare kontrastar i kartbildet. (Kjelde: Lisa Olstad, NTNU/Annies gjestekro)."
Vi besøkte stedet i 2005. Foto av kulisteinen (kopien) & min ekte sønn - Elling Eide. Han er forøvrig yngste sønn av yngste sønn av yngste sønn.
. . . . .
I dag 9. mai 2009 er Elling 14,5 år gammel & konfirmeres humanistisk i nabohuset vårt - Bodø kulturhus.
Gratulerer med konfirmasjonsdagen kjære Elling!.
fredag 8. mai 2009
Krigsfangeleire i Bodø
Under krigen var det fangeleirer over hele Bodøhalvøya. Fortsatt finner vi restene av herrefolkets utnytting av norsk & utenlandsk arbeidskraft. Bygninger, murer & noen ukjente graver – noe kan vi se, mye er skjult.
Knut Støre, pensjonert jagerflyger, tidligere leder av forsvarets flymuseum, er Bodøs største ekspert på krigshistorie. Både første & andre verdenskrig har etterlatt historiske steder i byen. På bildet til høyre guider han DIS-Salten Slektshistorielag på historisk tur til et knippe leirområder.
På Langstranda, der Widerøe i dag har sitt hovedkvarter, lå en av de største leirene, med tvangsarbeidere fra Ukraina. De arbeidet på ”Frostfilet” verdens største fiskerforedlingsanlegg i sin tid. I 1945 var det hele 1100 fanger her, hvorav 200 kvinner. Mange fanger var sjuke, & kjønnsykdommer var vanlige.
I Skeiddalen ved Bodøelva lå to små leire med til sammen 144 fanger ved krigens slutt. Disse var brutale leire, mange fanger døde av hardt arbeid, lite mat & mye vold. I steinbruddet bak Bodin kirke tok tyskerne ut stein til bl.a. forsvarsanlegget på Arnøyene. Da krigen var slutt drepte fangene noen av sine mest brutale plageånder - de ligger fortsatt i Skeidalen på ukjent sted.
Fra fangeleiren ved Rønvik asyl (nært 4H-gården) skjedde ved to anledninger brutale krigsforbrytelser. Tre fanger ved Forsøksgården & sju fanger i Kleiva ble tvunget til å grave sine egne graver før de ble brutal skutt ned. Henrettelsene ble observert av sivile bodøværinger, også barn så hendelsene fra skola like ved.
Bak Bodin leir, i Tjønndalen, lå ei leir for norske fanger som satte opp staller for det tyske kavaleriet. Her kan du fortsatt gå på betongulvet til leiras kjøkken.
Fangene, som tyskerne drepte, ble gravet opp etter freden i 1945 & samlet utenfor muren til Bodin kirkegård. Der lå de til 1951 da nesten alle sovjetrussiske krigsgravene i Nordnorge ble samlet på Tjøtta i Alstahaug. Aksjonen hadde dekknavnet Operasjon asfalt.
Knut Støre, pensjonert jagerflyger, tidligere leder av forsvarets flymuseum, er Bodøs største ekspert på krigshistorie. Både første & andre verdenskrig har etterlatt historiske steder i byen. På bildet til høyre guider han DIS-Salten Slektshistorielag på historisk tur til et knippe leirområder.
På Langstranda, der Widerøe i dag har sitt hovedkvarter, lå en av de største leirene, med tvangsarbeidere fra Ukraina. De arbeidet på ”Frostfilet” verdens største fiskerforedlingsanlegg i sin tid. I 1945 var det hele 1100 fanger her, hvorav 200 kvinner. Mange fanger var sjuke, & kjønnsykdommer var vanlige.
I Skeiddalen ved Bodøelva lå to små leire med til sammen 144 fanger ved krigens slutt. Disse var brutale leire, mange fanger døde av hardt arbeid, lite mat & mye vold. I steinbruddet bak Bodin kirke tok tyskerne ut stein til bl.a. forsvarsanlegget på Arnøyene. Da krigen var slutt drepte fangene noen av sine mest brutale plageånder - de ligger fortsatt i Skeidalen på ukjent sted.
Fra fangeleiren ved Rønvik asyl (nært 4H-gården) skjedde ved to anledninger brutale krigsforbrytelser. Tre fanger ved Forsøksgården & sju fanger i Kleiva ble tvunget til å grave sine egne graver før de ble brutal skutt ned. Henrettelsene ble observert av sivile bodøværinger, også barn så hendelsene fra skola like ved.
Bak Bodin leir, i Tjønndalen, lå ei leir for norske fanger som satte opp staller for det tyske kavaleriet. Her kan du fortsatt gå på betongulvet til leiras kjøkken.
Fangene, som tyskerne drepte, ble gravet opp etter freden i 1945 & samlet utenfor muren til Bodin kirkegård. Der lå de til 1951 da nesten alle sovjetrussiske krigsgravene i Nordnorge ble samlet på Tjøtta i Alstahaug. Aksjonen hadde dekknavnet Operasjon asfalt.
torsdag 7. mai 2009
Lenke fra facebook ?
En plass på "fjesboka" - som noen ironisk kaller Facebook - har noen lenket til min blogg om Kvitbjørnulykka 1947. Plutselig detter det inn en rekke besøkende som går rett inn på bloggen av 7. januar her. De fleste går ikke videre.
Men hva er det som står på Fjesboka ? Se det, er det ikke lett å svare på. Å søke bakover fører ikke fram, & søk inne i Facebook gir meg null treff. Det kunne vært interessant å se hva som står der, men jeg klarer det ikke. Gjør du ?
Det er ikke nytt at bloggen om denne flyulykken blir søkt opp. De siste 40 dagene har jeg registrert disse søkeordene, men ingen lenking hit før nå. Nysgjerrig ? Ja!
kvitbjørn sandringham
kvitbjørn ulykken [billedsøk]
kvitbjørnulykka
lødingen kvitbjørn [svensk bilde-google]
Short Sandringham
sandringham-ulykke
flyulykker på evenes
Men hva er det som står på Fjesboka ? Se det, er det ikke lett å svare på. Å søke bakover fører ikke fram, & søk inne i Facebook gir meg null treff. Det kunne vært interessant å se hva som står der, men jeg klarer det ikke. Gjør du ?
Det er ikke nytt at bloggen om denne flyulykken blir søkt opp. De siste 40 dagene har jeg registrert disse søkeordene, men ingen lenking hit før nå. Nysgjerrig ? Ja!
kvitbjørn sandringham
kvitbjørn ulykken [billedsøk]
kvitbjørnulykka
lødingen kvitbjørn [svensk bilde-google]
Short Sandringham
sandringham-ulykke
flyulykker på evenes
onsdag 6. mai 2009
Stafetten går videre
Etter en måned med bloggen Slekt & slikt på SOL Slektsforskning er PR-plassen nå overtatt av Liv Ofsdal som jobber i halv stilling på henholdsvis DIS-Norges kontor i Oslo, på Holmestrand bibliotek & som aktiv slektsforsker. Tilsammen minst halvannet årsverk.
SOL-verten anbefaler i de neste fire ukene at Min digitale verden leses jevnlig. Det har jeg gjort i lang tid & jeg vil anbefale alle DIS-ere, samt øvrige interesserte å ta turen innom.
Liv skriver om varierte temaer & mange av hennes blogginnlegg er usedvanlig godt skrevet. Interessant for mange & en fryd å lese.
Her er et godt døme enhver kan ha stor glede av.
SOL-verten anbefaler i de neste fire ukene at Min digitale verden leses jevnlig. Det har jeg gjort i lang tid & jeg vil anbefale alle DIS-ere, samt øvrige interesserte å ta turen innom.
Liv skriver om varierte temaer & mange av hennes blogginnlegg er usedvanlig godt skrevet. Interessant for mange & en fryd å lese.
Her er et godt døme enhver kan ha stor glede av.
Mine 15 minutter i rampelyset.
tirsdag 5. mai 2009
Per-Olav fikk kulturstipend !
Bodø kommunes kulturstipend for ungdom 2009
På vei inn til et kommunalt møte i veinavnkomitéen, stakk jeg innom kulturrådgiver Tove Veiåker.
- Når blir det offentliggjort hvilke tre som får årets kulturstipender? Under bystyremøtet 20. mai lurte jeg på.
- Nei, sa Tove Veiåker, det offentliggjøres i dag, etter at de heldige utvalgte fikk brev for et par dager siden. Forresten er det fire navn på lista.
- Heter en av dem Per-Olav ?
- Ja, sa Tove Veiåker.
På kommunens hjemmesiden kom denne nyheten i dag:
Ettersom Per-Olav ikke hadde hørt noe i går kveld, sendte jeg straks en SMS til PO & gratulerte han. Dette er vel fortjent. Heldigvis har jeg lest hans søknad om hvorfor han burde få kulturstipend for ungdom, & vil bare slå fast at innsatsen som lokalhistoriker, slektsforsker & arkivdykker er så sterk, at begrepet "aktiv innenfor slektsforskning" er en sterk underdrivelse.
Prisen er på kr 10.000 & PO skal bruke pengene til å reise på arkivbesøk.
Gratulerer Per-Olav - vi er alle stolt av deg !
På vei inn til et kommunalt møte i veinavnkomitéen, stakk jeg innom kulturrådgiver Tove Veiåker.
- Når blir det offentliggjort hvilke tre som får årets kulturstipender? Under bystyremøtet 20. mai lurte jeg på.
- Nei, sa Tove Veiåker, det offentliggjøres i dag, etter at de heldige utvalgte fikk brev for et par dager siden. Forresten er det fire navn på lista.
- Heter en av dem Per-Olav ?
- Ja, sa Tove Veiåker.
På kommunens hjemmesiden kom denne nyheten i dag:
"Bodø Formannskap vedtok i møte 29.april å tildele Bodøs kulturpris for 2009 til Mikael Rönnberg for sin store innsats i Bodøs musikkliv. Kulturstipend for 2009 ble tildelt bandet Kråkesølv, Silja Leifsdottir, Lill-Charlotte Kaspersen & Per-Olav Broback Rasch.
Mikael Rönnberg er en kjent musikkprofil i Bodø, & har i mange år hatt betydning for utvikling av byens musikkliv. Han er meget allsidig & arbeider både som sanger, pianist, arrangør & korleder.
Bandet Kråkesølv består av 4 unge Bodøværinger. De har allerede fått meget god omtale i pressen, hatt flere konserter utenbys. De skriver & synger sanger på Bodø-dialekt, & er alle engasjerte i det lokale musikkmiljøet.
Silja Leifsdottir har tatt kunstutdanning i København & Glasgow, & ønsker nå å etablere seg som kunstner i Norge. Hun har deltatt på flere store utstillinger i London, Glasgow, Edinburgh & København.
Lill-Charlotte Kaspersen holder på med danseutdanning ved Liverpool Institute & Performing Arts.
Per-Olav Broback Rasch er aktiv innenfor slektsforskning, & er medlem av DIS-Norge (Databehandling i Slektsforskning)."
Ettersom Per-Olav ikke hadde hørt noe i går kveld, sendte jeg straks en SMS til PO & gratulerte han. Dette er vel fortjent. Heldigvis har jeg lest hans søknad om hvorfor han burde få kulturstipend for ungdom, & vil bare slå fast at innsatsen som lokalhistoriker, slektsforsker & arkivdykker er så sterk, at begrepet "aktiv innenfor slektsforskning" er en sterk underdrivelse.
Prisen er på kr 10.000 & PO skal bruke pengene til å reise på arkivbesøk.
Gratulerer Per-Olav - vi er alle stolt av deg !
Finlandsflykninger i Beiarn 1940 - del 2
Underveis med å finne illustrasjoner til Taimi & Hëllas historier søkte jeg opp på nettutstillinga til Arkiv i Nordland opplysninger om finlandsflyktningene i Beiarn i 1940. Jeg blogget litt om temaet her.
Olga Vuorinen (f. 1903) & hennes barn sendes til Mozfeldt Rengård i Beiarn, som får kr 40 pr voksen & kr 25 pr barn i måneden for hus & brendsel. Det betyr vel det samme som kost & losji? Vi ser at husfaderen Matti Vuorinen også skulle dit, men var ikke ankommet Salten samtidig med kona & de 9 ungene.
Levd liv - i arkiv.
mandag 4. mai 2009
Kvernes stavkirke på Averøy
Kvernes stavkirke på Averøya er ei søsterkirke, da den ligger ved siden av kirka fra 1892-93. BrittN har på sin slektsblogg gitt en fin omtale av søsterkirkene på Kvernes.
Dette fotoet tok jeg sommeren 2005 da vi besøkte svigers i Sveggen (Sveggesundet - også det på Averøya). Bildet sendte jeg inn til lokalavisa Tidens Krav i Kristiansund, med tittelen Guidene går hjem. De to unge menneskene er guider i stavkirka om sommeren, & her er arbeidsdagen slutt. Sammen med bildet laget jeg en liten tekst på tre-fire linjer. Det er et godt tips når du sender inn fotos til media. Skriv noe rundt bildet, da øker du sjansene til å få bildet inn. Jeg fikk inn ti bilder i Tidens Krav den sommeren.
Dette fotoet tok jeg sommeren 2005 da vi besøkte svigers i Sveggen (Sveggesundet - også det på Averøya). Bildet sendte jeg inn til lokalavisa Tidens Krav i Kristiansund, med tittelen Guidene går hjem. De to unge menneskene er guider i stavkirka om sommeren, & her er arbeidsdagen slutt. Sammen med bildet laget jeg en liten tekst på tre-fire linjer. Det er et godt tips når du sender inn fotos til media. Skriv noe rundt bildet, da øker du sjansene til å få bildet inn. Jeg fikk inn ti bilder i Tidens Krav den sommeren.
lørdag 2. mai 2009
Slektsforum i april
DIS-Norges forum for etterlysninger & debatt - Slektsforum - vokser. Noe jeg skrev om 4. april. Ved utgangen av april var antall brukere 9808.
Linjediagrammet til over viser antall nye brukere på Slektsforum pr måned siden januar 2005. Vi ser at tilstrømmingen er lavere i sommermånedene, & størst oppslutning i første & siste kvartal.
Den gule linja - 2008 - viser en markant oppslutning i siste halvdel av fjoråret, spesielt i desember. Min prognose, som bygger på erfaringstall & en realistisk optimisme, forutsetter 1 % økning pr måned i forhold til året før. Da vil vi i juni passere 10.000 brukere (10.025 ved månedens slutt) & 11.000 i desember (11.034 pr nyttårsaften). Det siste tallet er dog mest usikkert, vi kan godt passere 11.000 først i januar 2010, men neppe seinere.
I april fikk vi 5,8 nye brukere pr dag, dvs 4,5 % økning fra samme måned i fjor. Samlet økning i årets fire første måneder er 9 %, m.a.o. godt over prognosen på 1 %. Den røde linja viser utviklinga i januar-april.
Bildet til venstre viser startsiden til kjøp & salg forumet på Slektsforum, med de ti nyeste innleggene øverst. Her både selges & kjøpes slektslitteratur m.v. Sjekk sjøl på Slektsforum hva som er til salgs, ønskes kjøpt eller gis bort. Når en handel er avsluttes merkes emnet med en hengelås. Det er det moderator som gjør. Da kan det ikke legges inn flere innlegg i den tråden.
fredag 1. mai 2009
Adelsteen Normann - liv & kunst - V
Til Berlin - keiserens venn
I 1887 flytta Adelsteen Normann til Berlin, & ble en sentral person både i det norske miljøet & i kunstnerkretser. Normanns fjordlandskaper fra Norge ble svært populære blant det tyske kunstpublikum, & han ble en personlig venn av keiser Vilhelm II. Foto fra Wikipedia.
Pga. Normanns store produksjon & popularitet ble han av ettertiden betraktet som en reaksjonær & uinteressant maler. Dette syn har endret seg etter 1988.
Impresjonismen satte sine spor i hans senere kunstneriske uttrykk & enkelte bilder er klart påvirket av Edvard Munch.
I 1887 flytta Adelsteen Normann til Berlin, & ble en sentral person både i det norske miljøet & i kunstnerkretser. Normanns fjordlandskaper fra Norge ble svært populære blant det tyske kunstpublikum, & han ble en personlig venn av keiser Vilhelm II. Foto fra Wikipedia.
[Mer om Vilhelm II i en seinere blogg.]
Pga. Normanns store produksjon & popularitet ble han av ettertiden betraktet som en reaksjonær & uinteressant maler. Dette syn har endret seg etter 1988.
Impresjonismen satte sine spor i hans senere kunstneriske uttrykk & enkelte bilder er klart påvirket av Edvard Munch.
Adelsteen Normann - liv & kunst nr V av IX
Dagen i dag er 1. mai. Muligens er det Eilert Adelsteen Normanns fødselsdag i dag, muligens er det i morgen, jfr denne bloggen.
Abonner på:
Innlegg (Atom)