søndag 24. mars 2013

Vurdering av "Tid & rom"

Medlemsbladet Slekt & Data i DIS-Norge har en løpende serie med vurdering av slekstsblogger o.l. I desember 2012 var redaktøren kommet til hærverende blogg.

Omtalen startet med et utdrag av mitt blogginnlegg om
Keiser Wilhelm i Norge.
Deretter skriver redaktør Aina Johnsen Rønning følgende omtale før hun går over i et intervju med meg:
Viggo Eide i DIS-Salten har flere spennende blogger som kan være interessante for slektsforskere. I ”Tid & Rom” er det mest slektsrelevant, men ta en titt også på de andre bloggene hans. Viggo skriver mye & ofte, gjerne om historiske temaer, viktige datoer & historiske bygg. Definitivt en av de mest underholdende av slektsbloggene, & leserne blir oppdatert om den slektshistoriske aktiviteten som pågår i DIS-Salten Slektshistorielag, et av Norges mest aktive lag!
– Hvorfor bestemte du deg for å lage en blogg?
– For 4-5 år siden begynte mange slektsforskere å lage egne blogger som jeg leste med stor interesse. På grunn av familie, jobb & verv syntes jeg det vanskelig å starte en blogg sjøl, & hva i all verden skulle jeg fylle den med? Jeg hadde verken tid eller rom til det. Etter mange oppfordringer fra chattevenner på #slektsprat fant jeg ut å ville prøve mediet, & startet opp 2. januar 2009. 

Men en rein slektsforskningsblogg kunne jeg ikke lage, perspektivet måtte være breiere.  Navnet ga seg sjøl – Tid & rom – dette skulle være en kulturhistorisk tidsreise med vekt på slekts- & lokalhistorie, tidsbilder & stoff om DIS-Salten Slektshistorielag hvor jeg da var leder, sier Viggo Eide.

– Hvor ofte blogger du?
– Det første halvåret blogget jeg hver dag. Etter hvert har mine egne krav til innhold & kvalitet redusert omfanget. Målet er minst ett blogginnlegg i uka. Antall publiserte innlegg er [ved påsketider 2013] 490. Mine mest brukte etiketter er i rekkefølge lokalhistorie, DIS-rommet, tidsreise,bloggrommet & slektshistorie, forteller Eide. 

– Hvor mange besøker bloggen din?
– Antall besøk ligger på ca 1.200 i måneden, noen av disse er gjengangere. Til å begynne med fikk jeg ofte 1 til 2 kommentarer fra medbloggere, men nå går det lenge mellom innspillene. For å øke besøket legger jeg lenke til blogginnleggene på min facebookside. Her sitter kommentarene lettere & folk trykker på ”liker”. Passer det kan jeg legge link til eldre innlegg på andre fb-debatter.  Twitter brukes også til PR. Mest populær er mimreartikler som henspiller til oppvekst på 50- & 60 tallet, men emner som skoleelever søker opp er godt besøkt, t.d. bombingen av Bodø & spionflyet U-2, sier Eide.

– Noen tips til andre bloggere?
– Et innlegg bør ikke være for langt. Når jeg kladder på forhånd er ei A4-side mer enn nok. Blir emnet stort deler jeg det opp i to eller flere blogginnlegg. Alle ytringer skal illustreres med fotos, tegninger, utklipp m.v. Gamle postkort er ypperlig til dette, samt egne fotografier. Noen ganger må jeg spørre andre om å få låne deres bilder. Det har alltid blitt innvilget, uten å måtte betale for det. 

Jeg ønsker å ha en personlig vri på mine kulturhistoriske innlegg, men privat skal det ikke være. Formidling er viktig i all historie & jeg har gjerne mitt eget syn på saken. En del emner gjentas, både fordi de interesserer meg, men også fordi det strukturerer stoffet. Til dømes har jeg mange innlegg om maleren Adelsteen Normann(1848-1918), & jeg har en serie som heter nordnorske årstall. Til opplysning: 1814 var IKKE et slikt årstall. Ett av mine mest leste innlegg er faktisk et i denne årstallserien: Trollfjordslaget - 6. mars 1890

Blogging tar tid, fra en time & oppover. Emnet, faktakontroll, språket, illustrasjoner & originalitet er viktig for meg. Derfor tenker jeg alltid gjenbruk & ombruk når jeg i andre sammenhenger skriver eller jobber med noe. Kan dette brukes på nytt i bloggen med en annen vinkling?  

I flere år laget jeg bokmeldinger over lokalhistoriske bøker for DIS-Salten Slektshistorielag. Til slutt samlet jeg disse omtalene i en sideblogg som heter Årboka.  Når jeg leser ei årbok lager jeg først en generell omtale til Årboka. Hvis et emne i boka er interessant lager jeg et breiere blogginnlegg om emnet & publiserer i Tid & rom. Til dømes om fenomenet ”skinndød” som Saltdalsboka 2008 skrev om. Så krysslenker jeg mellom de to bloggene & håper på mer trafikk.   

Språket skal også være korrekt norsk, lettleste, korte setninger & et lite poeng til slutt. Mine blogginnlegg er alle planlagte & publiseres på fast tidspunkt. Jeg legger dem helst ut klokka 10. Dersom et innlegg legges i begge bloggene skjer det samtidig, av hensyn til faste lesere, sier Eide som gjerne skulle ha vært heltidsblogger, enten for seg selv eller for et museum.

søndag 17. mars 2013

Kvitter på Twitter

Det britiske parlament er delt inn i et underhus & et overhus. Fra gammelt av var underhuset valgt av folket, mens adel av alle avskygninger satt i overhuset.

Innenfor sosiale media ser vi noe av det samme.  Facebook  har ca 2,8 millioner brukere i Norge, mens mikrobloggen Twitter har ca 300.000 profiler. Ikke alle brukere/profiler er aktive. Uansett er fb-bruken formidabel i Norge, 70 % av brukerne er innom ukentlig, mens 8 % av tvitrerne kvitrer hver uke. Statistikk.

Jeg bruker ikke facebook & twitter som en forlengelse av praten rundt middagsbordet eller som en erstatning for samtaler på puben. Gjennom bruk av disse sosiale mediene vil jeg skape aktivitet rundt offentlige gjøremål, dvs organisasjoner jeg er medlem av, mine blogger, turer & arrangementer samt saker som har med kulturminnevern, historie, lokalmiljø & verdier. Jeg skriver aldri om private gjøremål jeg skal delta på, men jeg kan dele slikt i ettertid, innenfor de interesser her nevnt.
2. februar 2012:
Facebook er et vegg-til-vegg-forum med tusen muligheter til utfoldelse, både i form, innhold & lengde. Tekst, blider, kommentarer, spill (sic!) & oppdateringer. 

Twitter er mer et lite glasskap, skjørt & trangt, gjennomsiktig & demokratisk. Lengden er kort. Med 140 tegn må en språkrøkte sine tanker for å få sagt noe. Dette skjerper dessuten budskapet. 
Min første tweet var 6. januar 2012. Pr i dag har jeg kvitret 300 ganger, jeg følger 80 kvitrere, mens 68 følger meg. Alle disse tallene er lave.

August 2012:
Foruten tekst kan en lenke til nettsider & bilder (på andre nettsider), sende meldinger til @andre & bruke #hashtags (søkeord).

Twitters enkle stil & muligheter til utfoldelse appellerer ikke til de store folkemassene, men mer til den akademiske elite & mediaprofiler. Mange diskuterer aktuelle saker, kommenterer TV-programmene - mens de går.  En kan følge de personene en ønsker, men du kan ikke nekte folk å følge deg. De gamle anarkistene ville elsket å kvitre på Twitter.

Bruk av #hashtags i meldingene gjør at du kan se hva andre skriver om TV-programmet #skavlan mens det pågår - & sjølvsagt etterpå. Uten at du følger vedkommende. Klikk på en #hashtag i ei melding, visp så er du der, midt i debatten.

søndag 10. mars 2013

Keiserskipet Hohenzollern & den tyske flaade paa Bergens Rhed

Der Reisekaiser - Wilhelm II av Tyskland - kom til vårt land 23 ganger om sommeren. Postkortet fra Bergens red er sendt til Tyskland, datert 8. oktober 1904Fotoet er tatt samme år. *)   

Bildet er lånt fra Origosonen Jekt & jaktfart - Kystkulturen, som anbefales varmt.  Sveinung Bruno Hansen beskriver på Origo.no båtene slik:
Keiserskipet SMS Hohenzollern  ligger helt til venstre med følgebåten SMS Sleipner. Ut til høyre ligger en torpedobåtflotilje på fire skip, men vi ser bare baugen på en av dem. Av tyske marinefartøy ser vi også SMS Hamburg - en lett krysser bygget i 1903.

Turistdamperne S/Y Victoria Lovice & S/Y Meteor, tilhørte begge Hamburg-Amerikalinjen. "Meteor" ble bygget i 1904, & gitt til Storbrittania som krigsbytte i 1919. "Victoria Lovice" bygget i 1901 var mye på norskekysten & Spitzbergen. Den forliste i 1906 ved Jamaica.

D/S Skreien (JSQC) ex Leonor , ex Fiona, 1869, ble seinere kjøpt av NFDS & senket av tysk ubåt U81 utenfor Lerwick 10. mars 1917. Denne båten ser vi bare mastene flaggprydet & skorstein til, ligger vel til kai . Tilhørte her A/S Vestlanske Dampskibselskab, Bergen.

S/Y Natina er amerikansk, mens en engelk turistdamper (sort skrog ut til høyre) er S/S Midnight Sun eller Miowera
I 1904 brant Ålesund lørdag 23. januar, & gjenoppbygginga til jugendbyen vi kjenner i dag er uløselig knyttet til keiseren. Wilhelm II besøkte den nedbrente sunnmørsbyen i juli samme år.


*) Kan fastslås som sikkert ut fra opplysningene på Origo. Det bekreftes av ei tysk nettside som opplyser om Meteor: "Der Stapellauf fand am 15. März 1904 statt und die Jungfernfahrt von Hamburg nach Norwegen am 3. Juni."

søndag 3. mars 2013

Thorvald Stoltenbergs slektsreise

- Jeg må erkjenne at jeg er litt overrasket, nesten irritert, over at jeg visste så lite om bestefar & dermed min bakgrunn, sier Thorvald Stoltenberg i 2013-sesongens åttende & siste Hvem tror du at du er? Den kjente statsmannen drar på ei lang slektsreise i bestefars fotspor & finner mye nytt som endrer synet på besteforeldrene.

Slektsforskere & historieinteresserte kan i denne episoden merke seg mange generelle tips:

  1. Familiefotos er sjeldent identifiserte med navn. Ta fram penn & gul-lapper & noter ned det de eldste husker, mens det ennå er tid.
  2. Fast etternavn var ikke vanlig i tidligere tider. Prester & adel tok det først i bruk. Borgerskapet fulgte etter & valgte gjerne et fint eller utenlandsk etternavn.
  3. Overformynderiet tok seg av enslige barn fra bemidlede familier & plasserte dem i en fosterfamilie i samme sosiale miljø.
  4. Enhver opplysning må dobbeltsjekkes & støttes av minst to ulike kilder for å være sikker. At en ekspert sier noe er alene ikke godt nok.
  5. Sanitærforholdene ble et stort problem når byenes befolkning økte. Industrialisering & urbanisering ga problemer både med miljø, helse & hygiene.
  6. Ekteskap var en vanlig form for klassereise, særlig pene arbeiderklassejenter kunne foreta en slik statusheving.
Thorvald & lillesøster Ingeborg vokste opp i en kjernefamilie på Frogner. Faren Emil var yrkesoffiser & selger på Freia sjokoladefabrikk. Mora Ingeborg var en begavet pianist. Her bodde også bestemor Gertha & bestefar Thorvald, som dagens Stoltenberg er oppkalt etter. Besteforeldrene ble en erstatningsfamilie under krigen, da far Emil satt fengslet i Tyskland.

Døtrene Camilla & Ninni besøker Thorvald & sammen blar de i gamle album, med foto av mange mennesker han ikke aner hvem er. - Vet du hvem noen av disse er, spør døtrene? Nei, det gjør han ikke. Men mest er han opptatt av besteforeldrene som kom fra svært ulike sosiale miljø. Bestefar kom fra et borgerlig hjem på vestkanten, & Gertha kom fra østkanten. Men ingen av dem fortalte om sin bakgrunn. Stoltenberg vet dette om besterfaren:

"Han ble født i Tønsberg, han vokste opp i Tønsberg. & så dro han ut, han bare reiste ut, da han var 16 år. Så hørte ikke familien noe fra ham før han kom hjem da han var 40."
Hvorfor fortalte ikke bestefaren om sin fortid? Det vil Thorvald vite.

Stoltenberg-navnet
Men først vil han sjekke om noe bestefaren fortalte er sant, nemlig at familien kommer fra en borgerlig slekt i Tyskland. En liten landsby i Schleswig-Holstein som heter Stoltenberg. Thorvald drar til Riksarkivet & møter Anette Walmann som har forsket på Stoltenbergslekta. Hun forteller at den første som tok i bruk navnet Stoltenberg, var Vincent Stoltenberg & levde på 1700-tallet. Thorvalds tipptipptipptippoldefar het først Henriksen & kom fra Tønsberg, men står senere oppført som Stoltenberg.

På Riksarkivet har de gått lenger bakover i slekta, til begynnelsen av 1600-tallet, uten å finne tyske aner. Arkivet mener at Vincent hadde et studieopphold i Tyskland like ved byen Stoltenberg & tok i bruk navnet etter at han kom tilbake, fordi det ga prestisje å ha et utenlandsk stedsnavn som etternavn. Myten om den tyske adelsslekta kan altså ikke dokumenteres. [På nettdebatter er det uenighet vedrørende bruken av navnet – både før Vincent tok det i bruk – & om slektskapet mellom de som kalte seg Stoltenberg.]

Overformynderiet
Anette har funnet ei slektsbok fra 1800-tallet om "Vincent Stoltenbergs descendenter" dvs etterkommere. De finner bestefars far, Thorvalds oldefar som het Jens Roll & var gift med Nicoline Mølbach. De bodde i Kristiania & fikk fire barn.

Jens Roll Stoltenberg var født i 1825 & døde i 1861 av nervefeber. Han etterlot seg fire uforsørgede barn. Thorvald var den yngste, født samme år som hans far døde. Og, bevare meg vel, mora dør seks år senere, sier en sjokkert Stoltenberg. 

Tragedien rammer familien, hva skjedde med de umyndige barna? Anette søker etter de foreldreløse barna i arkivet & finner en protokoll fra overformynderiet i Kristiania. I ”avgangsregnskapet” er ungene overflyttet til Drøbaks overformynderi.

Fosterfaren
Thorvald reiser til Drøbak for å finne ut hvem som tok seg av Thorvald & søsknene. På Frogn bibliotek møter han Ellen Grete Stranger. Her har de overformynderiprotokollen, & her finner de spor etter bestefaren. I protokollen fra Drøbak står Thorvald Heyerdahl Stoltenberg, født 25. august 1861. Den 3. februar 1868 blir herr A. G. Samuelson oppnevnt til "Verge."

Vergen som overtar de foreldreløse barna, er skipsreder, konsul, ordfører & en av Drøbaks mektigste menn. Han er gift & får ti barn i tillegg til de fire fosterungene. Stoltenberg blir bekymret - det kan vel ikke bli så personlig? Et bilde av A. G. Samuelson forsterker bekymringa. Jeg tror han var streng, & jeg synes litt synd på bestefar, sier Thorvald.

Det letter litt når han besøker hjemmet som bestefaren kom til. Lokalhistoriker Torstein Aamodt viser rundt i huset som er bevart slik det var på 1800-tallet.

- Har du lest eller hørt noe om hvordan Samuelson var som person?
- Jeg får inntrykk av at han var en temmelig konservativ herremann.
- Han var blant annet motstander av at jenter skulle få utdanning utover folkeskolen.
- Alt tyder på at han var en bestemt & gammeldags herremann.
Stoltenberg ble ikke beroliget av bildet av mannen som eide huset. Men når han kommer hit & ser hvordan bestefar bodde, gir det mer ro & trygghet. Han blir litt rørt. I Drøbak svinger tydeligvis følelsene …

Bestefaren snakket flytende fransk
Bestefaren bodde 10-12 år i Drøbak, men sporene forsvinner etter 1880. Thorvald har hørt at han dro til Frankrike & kom hjem mange år seinere med agentur i vin & konjakk.

Thorvald mener bestefaren levde mange år i Cognac seg & legger ut på reise i det han tror er bestefarens fotspor. Neste hjelper møter han på rådhuset i Cognac. Her har de ei bok med oversikt over alle som bodde i Cognac i 1886. Kanskje ei lokal folketelling eller ei liste over handelsborgere? Stoltenberg blir rørt når han finner bestefarens navn så mange år etter. Det er helt ufattelig at han gikk her for 130 år siden. Jeg skulle gjerne ha kunnet fortelle ham at nå går Lille-Thorvald & rusler rundt i byen der han bodde.

Men hva gjorde han her? Det er flere spor etter både bestefaren & mange andre nordmenn i Cognac. Thorvald møter Kim Hartmann, etterkommer av en annen nordmann som slo seg opp i konjakk­industrien på 1800-tallet. Thorvalds bestefar ankom allerede i 1880 & Hartmann finner fram gamle fotos fra familiens arkiver, bl.a. av en herreklubb med eventyrlystne skandinaver som kom til Cognac for å prøve lykken. - Det må være ham. Fantastisk.

Kim har også funnet ei gammel liste over ansatte i konjakkhuset Planat: T H Stoltenberg - Thorvald Heyerdahl Stoltenberg - er "Commis négociant." Han representerte selskapet & solgte konjakk til andre land. Bestefaren jobbet i Planat, som i dag er videreført i et av de største konjakkhusene - Camus. Thorvald besøker eieren Jean-Paul Camus for å finne ut mer. Plutselig står Thorvald d.y. midt i arbeidsplassen der Thorvald d.e. virket for nesten 130 år siden. Igjen blir hovedpersonen rørt.

Konjakkhuset har en spesiell historie: det gamle Planat var hoffleverandør for Napoleon 3. Programmet presenterer nå en liten & en stor brøler. Den lille er at keiseren kalles ”konge”, den store opplever vi når Jean-Paul Camus henter ei gammel Planat-flaske fra kjelleren med keiserens kronemerke & sier: Jeg har funnet noe helt spesielt. Ei flaske fra den tiden da din bestefar arbeidet for Planat.

Dette er god TV, men slett historie: Napoleon 3 var keiser fra 1852 til 1870 & døde i eksil i 1873. De to voksne herrer deler konjakken, men den var nok produsert mange, mange år før besterfaren kom til Cognac. Skål.

Vin- & sprithandel i Kristiania

I 1890 kom bestefaren tilbake til Kristiania som vinagent, 29 år gammel. I 2012 kommer Stoltenberg tilbake til Oslo for å finne mer ut hvordan vin- & spritsalget forløp i hovedstaden. Bjørn Godøy møter Thorvald d.y på Stortorget. Her solgte onkelen til Thorvald d.e. tobakk, vin & brennevin. I Skippergata, ikke langt unna, solgte fadderfamilien tobakk, vin & brennevin. Mens i Stortorvet 2 (tidligere Torvet 2) drev oldefar Jens Roll Stoltenberg i samme bransje.

Nesten alle slektningene til Thorvald solgte vin & brennevin, ikke rart han dro til Frankrike & endte opp i konjakkbransjen. Bestefar Thorvald gikk i fotefarene til Jens Roll Stoltenberg, faren han aldri kjente. Men snakket de gamle om det? Nei.

Gikk det godt med bestefarens - & spritagentur i Kristiania? Nei, han fikk det tøffere enn forgjengerne & avholdsbevegelsen var på frammarsj. Pga alkoholforbrukets enorme sosiale problemer kom det i 1894 restriksjoner på salg av brennevin. Vet du hvordan det gikk med bestefar & agenturet ? spør Godøy & viser ei side i ligningsprotokollen fra 1890-tallet:

Stoltenberg, Thorvald Heyerdahl. Agent. Antatt formue kr 0,-
Gertha fra østkanten
Stoltenberg har alltid vært fascinert over at besteforeldrene kom fra så ulik bakgrunn. Thorvald d.e. & Gertha møttes i Kristiania, giftet seg i 1898 & fikk to sønner. Bestemora kom fra kummerlige kår i Lakkegata. Men Gertha fortalte lite om sin arbeiderklassebakgrunn.

Thorvald d.y. oppsøker søster Ingeborg for å friske opp minner om bestemor Gertha. Jeg var litt redd henne, sier han. Bestemora hadde et hissig gemytt, var frittalende & hadde et fargerikt språk & bannet gjerne. Jeg har alltid trodd at bestemor & bestefar møttes i en forretning hvor bestefar skulle kjøpe gardiner. Han ble ekspedert av en meget vakker dame, sier storebror Stoltenberg. Disken var en slags bro mellom borgerskapet & arbeiderklassen.

Thorvald møter deretter historiker Lars Alldén som i ei adressebok finner "Frøken Gertha, Lakkegata 55, annen etasje." I området der Gertha vokste opp, kom det i 1866 en pudrettfabrikk. Her samlet de avfallet fra byens mange dobøtter & lukta var ubeskrivelig. Pudretten gjorde drit til gjødsel, men lukta fikk borgerskapet til å rømme fra østkanten. Akerselva delte snart byen i to, både geografisk & økonomisk,

Ikke langt unna pudretten vokste Gertha opp. Bestefaren, slakter Fischer, dreiv et slakteri her. & i huset bodde 15 personer & mange husdyr. Folk & bodde dyr under samme tak, & slaktingen foregikk ofte rett ved oppholdsrommet. En rapport fra Sundhetskommisjonen beskriver forholdene ved slakteriet.

"Gulvet var gammelt & utett, så jordgulvet i hønsehuset infiseres. Blodvann såes også rennende under slakterbodens gulv. Så skal det innrømmes at forholdene ikke kan være verre enn de er nå."
Bestemora fortalte lite fra sin barndom. Kulturforskjellen mellom bestemoren & bestefarens oppvekst var enorm. Det betyr mye for meg resten av mitt liv.
Men hvordan fant de hverandre? Over disken i gardinforretningen? Thorvald oppsøker historiker Linken Apall-Olsen som kan ha opplysninger om hvor Gertha jobbet. Hovedpersonen er blitt fortalt at hun jobbet hos en Bjerke i Øvre eller Nedre slottsgate.

Historikeren har funnet ut at L. Th. Bjerke var jurist & i sin portefølje betjente han ganske mange folk som drev i vin- & spritbransjen. 18 år gamle Gertha ble ansatt som sekretær hos ham. Her møtte hun sin framtidige mann Thorvald. Nok en gang har familiesagaen vært feil.

Bestemora foretok gjennom ekteskapet en direkte klassereise. Når Stoltenberg sammenligner bestefarens bolig i Pilestredet 13 med slakterihuset på østkanten er det en markert klasseforskjell. Men hun endret ikke holdninger da hun flyttet til et borgerlig vestkantmiljø. Hun var seg sjøl, snakket som før & kunne bli rasende. Bestefaren derimot var mer dempende & sa: "Så, så, Gertha".

Thorvald Stoltenberg gjenkjenner besteforeldrenes gener i sitt eget liv. Fredsmekleren var også ”konfliktsky”. Det er et meget godt verktøy for å løse konflikter, sier han.

Men den politiske bevisstheten må ha kommet fra Gertha. Hennes politiske tanker & reaksjoner var nok medvirkende da han gikk inn i arbeiderbevegelsen i 50- & 60-årene.

- Denne reisen har vært viktig for meg. Jeg forstår mer av min bakgrunn. Hvor jeg kommer fra, & hvem jeg kommer fra, avslutter Thorvald Stoltenberg både sin egen slektsreise & den meget gode andresesongen av Hvem tror du at du er?