Eidsvoll 1814 & nordlendingene

Den norske grunnloven er verdens nest eldste i fortsatt bruk. Det opplyste Hanne Vandraas på fagdagen i historie ved Hibo. Men hvorfor kom ikke nordlendingene fram til Eidsvoll i tide?

Stormannsmøtet på Eidsvoll i februar 1814 besluttet at hvert kirkesogn skulle velge to representanter til et amstmøte, som igjen skulle velge tre representanter til Riksforsamlinga. Én av de tre skulle komme fra bondestanden.

Kirka skulle organisere sognevalget, & amtsmannen skulle organisere amtsmøtet. Amtmann Elster ble utnevnt til amtsmann i Nordland i 1811, men flyttet ikke nordover før i 1813. Når brevet om valgene kom nordover var biskop Bonsak Krogh på reise, & kirkevalgene ble dermed sterkt forsinket. Amtsmannen ventet på biskopen, & kirka ventet muligens på at mannfolka skulle komme tilbake fra vinterfisket.

19. februar - innkalling til Riksforsamling på Eidsvoll fra 10. april.
8. mars - biskopen fikk brevet (på reise sørpå).
20. mars - amtmannen fikk brevet – en måned etter det var sendt.
10. april til 19. mai - Riksforsamlinga på Eidsvoll.
29. april - det første sognevalget avholdt i Bodø (Bodin kirke).
18. juni - amtmannen fikk beskjed om at Riksforsamlinga var over.
1. juli - det siste sognevalget avholdt i Ofoten.

Christian Frederik (1786-1848) valgt
av søringer til Norsk konge i 1814.

Vandraas har vurdert de ulike grunnene til at nordlendingene uteble fra Eidsvoll. Fravær pga fisket var ikke av betydning. Hovedårsakene er sein postgang, en lite effektiv lokal administrasjon (biskopen på reise & amtmannen avventende), samt hastverk i sentraladministrasjonen. Skulle unionen med Sverige avverges hastet det med formelle vedtak & søke internasjonal støtte. Realpolitiske hensyn tilsa at en ikke kunne forvente – enn si vente – på deltakelse fra hele landet.

Resultatet til slutt ble likevel en union med Sverige, dog med et annet innhold: Grunnlovs­revisjonen i november 1814 etablerte Norge som en egen nasjon i statsfellesskap med et annet land. Ikke et lydrike under Sverige.

Det mest positive for nordlendingene i 1814 var at det overordentlig Storting om høsten utsatte det neste ordentlige Storting fra februar til juli 1815 for nettopp å favne over hele nasjonen. Slik sett var dette en start på en bedre politisk & administrativ integrasjon av Nord- & Sør-Norge.
. . . . .Hvilken reiserute ville nordlendingene valgt til Eidsvoll? Hanne Vandraas antok – & ingen motsa henne – at båt (leilighetsskyss) til Trondheim & landeveien derfra var mest sannsynlig. Litt av en reiserute i mars/april.

Dette er en frittstående fortsettelse av Nordnorske årstall & Eidsvollmennene fra Nord-Norge.