Valg & bededagen i Bodin kirke 29. april 1814

«29de Apriil 1814 Blev en overordentlig Bededag holden & Almuen i Kirken tagen i Eed, at ville hævde Norges Friehed & Selvstændighed»

Notabelmøtet på Eidsvoll 16. februar mellom den danske arveprins Christian Frederik & 21 stormenn samlet seg om flere viktige beslutninger. 

1. Norge skulle avvise realitetene i Kieltraktaten der Norge ble avstått fra Danmark til Sverige. 
2. Den danske arveprinsen hadde ikke lenger arverett til Norge, ettersom landet ikke kunne gis til et annet land eller konge, men kun tilbake til det norske folk.
3. En egen norsk grunnlov skulle lages av en Riksforsamling utpekt av det norske folk gjennom frie valg.
4. Riksforsamlingen på Eidsvoll skulle også velge ny konge. I mellomtiden skulle Christian Frederik styre landet med tittelen regent.
5. Valgene i kirker, byer & militærforlegninger skulle starte med en ekstraordinær bededag i landets kirker fredag 25. februar eller så snart som mulig etter den dato. 

Christian Frederik skriver sjøl i sin dagbok at «Folkets utsendinger skal tre sammen på Eidsvoll den 10. april etter å ha avlagt selvstendighetsed & blitt valgt i kirkene»

De første valgene i Nordland Amt skjedde ikke før fredag 29. april 1814 slik det framgår av kirkeboka fra Bodø prestegjeld (i dag Bodin kirke). Her avla menigheten kollektiv sin ed & sa seg villig til å forsvare Norges sjølstendighet.

«Efter at Høytideligheden i Dag i Bodøe Kirke var (av) sluttet, ... skreed Meenigheden til at vælge 2de af Sognets agtværdige Mænd, der skal» møtes på det stedet amtsmannen (amt = fylke) bestemmer. Her skulle «de øvrige af Amtets Meenigheder udvalgte Mænd» i fellesskap velge «3de af Amtets meest oplyste Mænd, til at» delta på Riksforsamlingen på Eidsvoll for «paa Nationens Vegne, at bestemme, & antage Kongeriget Norges Regjærings-Form.»

Så langt, så bra, men ingen fra Nord-Norge deltok på Eidsvoll i 1814. Les mer her.

De to av Bodø prestegjelds «agtværdige Mænd» var jekteskipper Eric Blix fra Kapstø & bonde Niels Hansen fra Valle.

Thomas Bryns blogg fra 1814

Grunnloven & Riksforsamlingen på Eidsvoll var sentral i norsk historieundervisning gjennom mange år. Dog - hva lærte vi egentlig om det som foregikk i fedrelandet dette året? Ja-jo, vi viste at ingen nordlendinger & finnmarkinger kom til Eidsvoll. Men Eidsvoll, var det bare «17. mai & hurra!» ? 

Oppløpet til 200-årsjubileet er godt planlagt. Fra startskuddet med Kieltraktaten 14. januar har nye media & tradisjonelle aviser, radio & fjernsyn forsynt oss med en foss av gode fortellinger & reportasjer om den spennende odyssen gamle Norrig foretok for 200 år siden. Makalaust, det krever sin mann eller kvinne å følge med på denne historien, mer spennene enn mang en påskerkrim.

Jeg har tidligere henvist til historiske tvittere som kilder til dagferske oppdateringer. I dag vil jeg framheve Thomas Bryns blogg fra 1814 -  ført i pennen av Thomas Bryns «sønnesønns sønnesønn Knut Bryn som et bidrag til historien om 1814.»

Thomas Bryn var sorenskriver i Østre Råbyggelaget (Aust-Agder) fra 1810 til 1816 & representerte Råbyggelagets amt på Eidsvoll i 1814. Denne bloggen dreier seg om hvordan han opplevde dette historiske året på den private, den embetsmessige & den nasjonale arena.

Christian Frederik, konge i Norge fra 17. mai 1814

Jeg har fulgt med i bloggen, dette er godt laget av Knut Bryn & han har heldigvis både forfarens dagbok & mange andre kilder han bygger på. Thomas Bryns historie viser hvordan hverdagslivet var i 1814. Valgprosessen, en sendrektig sogneprest & en Eidsvollmann som kjente til «den heller usiviliserte skikk å avgjøre tvister med voldsomme nevekamper.» Reisen til Eidsvoll, møtet med Regenten, jo dette har faktisk overføringsverdi til hele landet - også for oss som ikke ble representert på Riksforsamlingen. Anbefales !

 Les Thomas Bryns blogg fra 1814
  
Les Thomas Bryns daglige kvitter

Busters resepter - II

På qxl.no ligger en av Busters resepter for salg. Et klenodium som jeg omtalte i 2010 her. Denne konvolutten er også et foto (fra 1905) av det gamle Svaneapoteket i Bodø. Adressen til familien var Storgata 4 i følge kirkeboka for 12. desember 1923, da Buster ble døpt Gunnar - samme som sin far. Klikk på bildet så ser du mer av kirkeboka.

Vi ser at det er merket ei stjerne/appendix til navnet hans, & i anmerkningsfeltet er det påført "utmeldt (av statskirka) pr. 2/1-91." Jeg er litt usikker på 9-tallet.

Buster var humanetiker, som flere av hans jevngamle venner var. Jeg var i begravelsen hans - på Folkets hus. 

Gunnar 'Buster' Berg var byens apoteker, slik hans far Gunnar Berg var - i hver sin mannsalder. Da Berg jr passerte sin fars virketid med ei uke ble det omtalt i byens aviser.