søndag 19. oktober 2014

Slektsforskerdagen 2014



Slektsforskerdagen 2014 arrangeres over hele landet lørdag 26. oktober. I Bodø samles slekts- & lokalhistorisk interesserte til et stort arrangement på fylkeshuset fra kl 10 til 15. Gratis adgang, kafé, åpent for alle interesserte. 

Årets tema er «Det skjedde i 1814». 200-årsjubileet for grunnloven & Bodø bys 200-årsjubileum i 2016 vil står sentralt. Alan Hutchinsom som skrev byhistoria fram til1816 skal foredra om «Bodø mellom 1800 & 1816». Hvordan var livet her & hvordan fikk Bodø sine kjøpstadsrettigheter?

Hverdagslivet den gang kommer vi nærmere inn på når Jarl Christensen & Magne Mæle orienterer om den nye kilde-CDen om «Mannskapsrrullene 1806-1837 for Nordland».

Nordlendingene kom som kjent ikke fram til Riksforsamlingen på Eidsvoll. Viggo Eide vil snakke om dette & utviklingen i Europa som tilslutt førte Norge i personalunion med Sverige høsten 1814.


Valgprosessen i Nordland ble likevel gjennomført, & Bodin kirke ble to lokale valgmenn utpekt. Odd Willy Hansen fra Saltstraumen Historielag vil snakke om en av dem, «handelsmann Eric Blix fra Kapstø», rett etter Eides foredrag.

Arkiv i Nordland vil ha oppe temautstillingen «§ 100 i 200 år» som omhandler grunnloven trykkefrihetens vilkår.

Vi vil ha 8 foredrag & kurs knyttet til slektsforskning & årets tema. Et 30-tall frivillige står klar til å ta imot alle besøkende som ønsker å finne sine røtter. Det er lett, det er gøy & ikke minst spennende å lete i sin egen fortid, & knepene lærer du her.

På "Slektstorget" hjelper vi de besøkende til å finne sine røtter – søkehjelp i slektsforskning, ulike dataprogrammer for å registrere egen slekt. Bygdebøker, emigrantprotokoller, internett, digitalarkivet & andre databaser samt dødsboskifter på CD

Vårt ekspertbord dekker mange kommuner. Her får folk god hjelp. PC-er tilgjengelig for publikum. Det blir salg av slektsmateriell, årbøker & lokalhistoriske bøker.

Foredrag:
11.00 Slektsforsking på internett – Per-Olav Broback Rasch
12.00 Bodø 1800-1816 – Alan Hutchinson
13.00 Eidsvoll 1814 & nordlendingene – Viggo Eide
+ handelsmann Eiric Blix, Kapstø - valgmann i 1814 – Odd Willy Hansen

Kurs:

10.30 Hvordan lese skanna kirkebøker– Gerd Karin Lysholm
11.30 Kort innføring i "Brothers keeper" - Anne Grete Mensen
12.30 Mannskapsrrullene 1806-1837 for Nordland – Jarl Christensen & Magne Mæle
13.30 Kort innføring i ”Legacy” – Jan Hagenes

I tillegg til DIS-Salten Slektshistorielag vil Arkiv i Nordland & Saltstraumen Museum ha stand på slektstorget.

tirsdag 14. oktober 2014

Tale ved minnestøtta over sovjetiske soldater

Foto © Eirik Fiva, internasjonalt kontor Nfk
En delegasjon fra Leningrad fylke besøkte denne uke Nordland fylkeskommune.  Jeg ble bedt om å holde en liten tale, mandag 13. oktober, da gjestene skulle legge ned en krans  ved minnestøtta over sovjetiske soldater utenfor Bodin kirke . 

Her er min tale:

Jeg vil ønske velkommen til guvernør Aleksandr Drozdenko & fylkesordfører Sonja Steen.  Kjære alle norske & russiske venner.

Vi står nå på det historiske sentrum i Bodø. Her har vikinger, prester, lensherrer & amtmenn styrt i over 1200 år. Den gamle Bodin kirke har stått her i snart 800 år.


I mai 1940 ble Bodø by satt i brann av tyske bombefly. Nazistene etablerte under krigen fem krigsfangeleire i vår kommune. Den verste leiren lå bare 500 meter fra oss, på den andre siden av kirka. Mange fanger døde av hardt arbeid, lite mat & mye vold. Her levde 144 fanger ved krigens slutt. 


Mange sovjetiske krigsfanger ble sendt til Norge. Da freden kom i 1945 var det hele 90.000 sovjetiske fanger i landet vårt. 30.000 bare i Nordland fylke. Forholdet mellom krigsfangene & den norske sivilbefolkningen var god. Under krigen ga gjerne bodøværingene mat til fangene, ofte med fare for sitt eget liv. Etter at krigsfangene ble satt fri i mai 1945 takket de sine norske venner. Dette vennskapet har jeg hørt om mange ganger fra flere nordmenn som opplevede dette.


Krigsfangebegravelse © Oscar Bodøgaard

13.700 sovjetiske soldater døde i Norge, & de ble som regel gravlagt der de døde. Sommeren 1945 ble de som døde i Bodø flyttet av sine egne landsmenn til dette feltet. Her reiste de et stort monument med den røde armés stjerne på toppen.
Under den kalde krigen besluttet norske myndigheter å samle alle sovjetiske graver på fem steder i Norge. Den vakre bygda Tjøtta – ved kysten, sør i Nordland fylke – ble stedet for alle falne fra Nord-Norge. Her hviler i dag over 7.500 sovjetiske krigsfanger.

Minnestøtta som står utenfor Bodin kirkegård er reist for at vi ikke skal glemme vår felles historie, & for at vi skal arbeide for fred & vennskap mellom alle folk & land.


Da ber jeg guvernøren & fylkesordføreren om legge ned en krans til minne om de sovjetiske soldatene.
. . . . . . .
Foto © Berit Stensland, Nfk
En tale - som skal tolkes - må formuleres i korte, presise setninger. Opplysningene må være faktabasert, men ikke nødvendigvis 100 % korrekte. Denne talen er derfor ingen sekundærkilde, men en tale som formidler til tilhørerne hvor de er, hva som har skjedd tidligere & hvorfor er det viktig å markere dette med en kransenedleggelse.

I denne teksten er det gjort et par mindre endringer. Til dømes står det «Her har vikinger, prester, lensherrer & amtmenn styrt i over 1200 år». I stedet sa jeg under talen «.... prester, generaler & guvernører ... »

søndag 5. oktober 2014

I. Hersoug – hvem var det?


«Agronomstevne på Nordland landbruksskole 19. august 1961. Bunkersilo fylles» sto det skrevet på baksida av et skannet papirfoto fra landbruksskolas - nå Nordland kultursenters - arkiver. Helt nederst sto det: «Foto: I. Hersoug» eller sto det J. Hersoug?




Personene på bildet lar seg neppe identifisere, men hvem var denne Hersoug – dersom jeg tydet håndskrifta rett? Hvilke lokal- & slektshistoriske opplysninger kunne jeg finne ut om fotografen?

Første steg var å sjekke om det litt ukjente navnet «Hersoug» var et etternavn. www.telefonkatalogen.no ga et par treff, skrifttydingen var altså rett.

Andre steg var knyttet til årstallet 1961. En fotograf som tok bilder for 53 år siden kan være død i dag. DIS-Norge, Slekt & data har den fantastiske databasen Gravminner i Norge med - pr i dag  - ca 2,5 millioner gravlagte, hvorav 1,4 millioner av disse med foto av gravminnet. Navnet navnet «Hersoug» ga 16 treff da jeg søkte over hele landet (Landssøk). Ingen av disse hadde fornavn som begynte på J, men tre gravlagte begynte på I:

Iver (1835-1902)
Iver Annar (1907-1969)
Iver Paul (1911-1996)
Den første Iver var uaktuell pga dødsåret, men min oppmerksomhet ble straks fokusert på den siste – Iver Paul – som var gravlagt på Bodin kirkegård i Bodø, dessuten var det foto av gravstøtta. Gravsteinen fortalte oss at kona Gerda døde allerede i 1966, kun 39 år gammel, mens hans sjøl levde til han var 85 år i 1996. Morsomt var det å se mønetoppene på landbruksskola i bakgrunnen av gravstøtta.
[Når det står Vis til høyre i raden, er det foto av gravminnet.]

Tredje steg var å «google» Iver Hersoug – i ulike varianter: uten & med «hermetegn», navnet pluss ordet «Bodin» eller «landbruk». Ganske raskt dukket det opp en artikkel om en timotei-sort (dvs gras) som var blitt utviklet ved landbruksskola. Her sto det også at
«Gårdsstammen ble godkjent for offentlig avl i 1948 med sortsnavnet Bodin. Nordland landbruksselskap ble ansvarlig for sorten, & fylkesagronom Iver Hersoug organiserte oppformeringen fram til 1980.»
Jeg så også et kjent navn omtalt, nemlig nå avdøde fylkesagronom Knut Moe. Etterfulgte Hersoug Moe, dvs var Hersoug blitt fylkesagronom seinere enn 1961 da bunkersilobildet ble tatt? Da var det bare å ringe en kjenning, Knut Moes sønn Karl Åge Moe, en mann som husker alt & har mange fortellinger om livet i Salten. Karl Åge lærte meg at Hersoug & Moe var fylkesagronomer samtidig for hvert sitt fagfelt. På det meste var det 6-7 fylkesagronomer under landbrukssjefen i Nordland.

Dermed kunne jeg slå fast fotoet fra agronomstevnet på Nordland landbruksskole ble tatt av fylkesagronom Iver Hersoug.

Familiært fant jeg relativt enkelt ut at Iver Paul & Gerda Hersoug fikk (minst) ei datter. Seinere giftet Hersoug seg med Erna Skuterud, men det andre ekteskapet hans endte med skilsmisse. Hvordan jeg gikk fram omtales ikke her, opplysningene ligger lett tilgjengelig på nettet. Iver Hersoug hadde dessuten kontor på fylkeshuset etter 1965, & brukte i en periode tittelen kontorsjef. 

... Noe også jeg har gjort i 18 år nå, på samme arbeidsplass  …

søndag 7. september 2014

Mor 100 år

I dag er det 100 år siden mor ble født. Hun levde hele sitt liv i tre nordlandskommuner, Bodin, Narvik & Bodø, men var det vi i dag vil kalle «en ekte bodøværing». Hennes far Nils Mikal Moe var landpostbud & kirketjener opprinnelig fra Alstad i Bodin, hennes mor Arnolda Oline Larsen var pedell & vaskekone, opprinnelig fra Hunstad i Bodin. Aldersforskjellen mellom foreldrene var hele 35 år, det var aldri noe problem i den familien. 

Anne Katrine Moe var nr tre av seks søsken. Familien var småkårsfolk.

Da faren døde i 1923 sto Arnolda igjen med seks unger. En sønn på 13 år & fem jenter i alderen 10 år til halvåret gamle. Arnolda levde i trange kår, pedelljobben på Kirkekretsen skole & tjeneste hos andre folk kunne umulig brødfø den store familien. Etter Nils Mikals begravelse tilbød en onkel & tante i Narvik å fostre opp den eldste jenta – Serine. Serine gråt & ville ikke flytte til malmbyen, så mor sa at hun «godt kunne bo hos onkel Hans i Narvik.» Dermed ble hun i 6-7 år narvikværing fram til konfirmasjonen & avsluttet skolegang. Anne Katrine besøkte mora & søsknene på Bodøgård stort sett bare i sommerferiene.

Min mor hadde gode evner, men fikk lite utdannelse. Etter folkeskola tok hun middelsskola, & hun fortalte oss om da hun var den flinkeste eleven i en klasse, men bare fikk andre beste karakter. Bestevenninna som kom fra en finere narvikfamilie fikk den gjeveste plasseringen.

Vel hjemme i Bodø fikk hun seg ulike kontorjobber. Så lenge barna i familien var ugifte bodde de hjemme med Arnolda. Familien flyttet på et tidspunkt fra skola til kommunehuset i Bodin, ca 200 meter. Her bodde Anne da en ildebrann våren 1941 brant ned både kommunehuset & to leiligheter. Hun var på jobb i byen da brannen startet. Ingen omkom, men de mistet alt de eide.

Da mor var midt i 20-åra ble hun engang spurt om hun ikke skulle få seg en kjæreste og framtidig ektemann. Svaret hennes var at «den eneste hun kunne tenke seg var Olaf Eide», en bygutt hun da bare hadde sett på avstand og ikke kjente personlig. Det skulle snart endre seg.

Mor & far - Olaf Eide – ble kjent & møttes for første gang på Nord-Norge messa i Bodø sommeren 1937. På den tiden hadde ikke far noe fast yrke, men fikk seg jobb i billettluka under messa. En staskar å se til. Etter fire år giftet de seg i oktober 1941. Tidspunket var nok påvirket av brannen på Bodøgård et halvår tidligere. På brudebildet av dem ser mor skikkelig trist ut. Var hun lei seg? Forklaringen er at brudebildene var tatt seint på kvelden. Etter en lang dag var hun sliten & trøtt.

De nygifte flyttet inn på Tusenhjemmet i Prinsensgate 30 i samme leilighet som hennes svigermor. Mor & far fikk Jan i 1943 & Knut i 1948. På to rom bodde tre generasjoner i lag, helt til farmor døde i 1949. Det må ha vært trangt. I 1952 flyttet familien inn i ei ny BBL-leilighet i Fredensborgveien 56. Her kom jeg til verden i 1955, & her bodde far & mor resten av sitt liv. 

Mens Jan & jeg var små var mor yrkesaktiv. Da Knut skulle i barnehage gråt han så mye at mor sluttet i jobben og var hjemmeværende noen år.

Yrkeslivet til mor var stort sett på kontoret til Otto Koch AS - det som på femti- & sekstitallet ble karakterisert som Nord-Norges største varehus. Her var hun ikke den eneste i slekta. Foruten ektemannen som solgte herreklær, jobbet tante Ditta på systua & tante Nelly på kontoret. Begge var mors søstre. De siste yrkesaktive åra var hun på sentralbordet i firmaet, dvs hun var sentralbordet. Her delte hun arbeidsrom med sjefens sekretær, Aase Klette.

Foruten familien - gubben & tre gutter - var hytta i Sagelva en viktig del av livet hennes. Adkomsten hit ble betydelig lettere etter at far fikk sertifikat & egen bil i 1964. I godt voksen alder måtte også mor ta lappen sjøl. Det grudde hun seg til, men hun klarte det - vel 60 år gammel.

Hennes største interesse var kryssord & konkurranser i aviser & blader. Hun løste, tippet, spilte & deltok. Brev ble postet til lokalavisan, ukeblader & NRK. Da bingoen kom til Bodø på slutten av 60-tallet ble det sosialt i tillegg. Mange premier kom også i hus. Hun hadde gullhår …, sa ho.

Da mor døde i april 1996 hadde hun vært enke i tre & et halvt år. Hun etterlot seg tre barn & seks barnebarn. Jeg bidro med de to siste barnebarna - Kjersti i 1991 & Elling 1994.

søndag 15. juni 2014

Ola Sæther 1934-2014

Ola Sæther er død. Nordlandsmuseets pensjonerte konservator & tidligere bestyrer gikk ut av tiden 7. juni, 80 år gammel.

Ola Sæther var født på Nordmøre & etter studier & arbeid ved Universitetet i Oslo kom han til Bodø som konservator ved museet i 1967. Staben var liten på den tiden. Fylkeskonservator Eivind Thorsvik var også museumsbestyrer. I tillegg til den nytilsatte konservatoren jobbet det en vaktmester på Kjerringøy gamle handelssted & en i Bodø, en museumsassistent & ei kontordame i byen.


Museumsbygningen i Prinsens gate 116 rommet ikke bare museets samlinger. Bodø folkebibliotek holdt til i østfløyen, & i andre etasje huserte Bodø kunstforenings faste galleri. Bygningen var i dårlig forfatning, magasinene fuktige & arbeidsoppgavene enorme.


De gamle husene i Bodøsjøen var da under oppføring, her lå jekta Anne Karoline - uten vern eller skydd, Nyholmen skanse var kun ett minne & tjenestereiser til Kjerringøy skjedde med lokalbåt & overnatting på handelsstedet.


Ola Sæther skrev sjøl en gang at han, med sin «faglige bakgrunn & erfaring var ikke spesielt godt kvalifisert for» å jobbe med nordnorske forhold ved et kulturhistorisk distriktsmuseum. Ola hadde hovedfag i nyere russisk historie, leste & snakket språket, & hadde tre år bak seg ved Universitetets Myntkabinett.


Ola i Beiarn sammen med J. Sivertsen (t.h.)
Sæther etablerte imidlertid raskt et faglig nettverk i Salten & Nordland & samarbeidet bredt & aktivt i det lokal- & kulturhistoriske miljøet. Arbeidet engasjerte, hans yrkesvei i Bodø varte hele 32 år, mye lenger enn han hadde tenkt seg da han ankom byen med hurtigruta - 17. mai 1967.

Arbeidet med gjenstandsamlinga var i nesten alle åra Ola Sæthers faglige ansvar. En omfattende innsamling som ofte overskred museets kapasitet. Ola ble fort en kjenner av nordnorsk historie, fiskeri- & landbrukstradisjoner samt en suveren formidler overfor publikum.


Ola var en glimrende foredragsholder, talte godt med en innlevelse som engasjerte tilhørerne. Mange gode artikler til årbøker & aviser kom fra hans hånd. Nordlandsmuseets virksomhet vokste sterkt i hans tid som ansatt. Både handelsstedet på Kjerringøy & friluftsmuseet i Bodøsjøen er i dag populære tilbud for både innbyggere & tilreisende.


Andre felt som Ola fikk engasjert seg i var krigshistorien for våren 1940 & motstandskampen under krigen. Dessuten forsket han på, & publiserte flere artikler om, nordmenn på Murmankysten & Pomorhandelen. Han foretok studiereiser i den anledning.


Ola Hodne Sæther i Bodø
Nyholmen skanse sto Olas hjerte nært. Allerede året før han kom til Bodø begynte museet å se på mulighetene, men lite skjedde. Han beskrev sjøl «det forhenværende skanseanlegg som trøstesløst» & «de neste 15 åra ble litt av en ørkenvandring». De eneste som holdt saken varm var lokalhistoriker Ole P. Forsgren & journalist Knut Hoff.

Først i 1988 kom det litt fart i skanseprosjektet, etter initiativ fra Ola Sæther & med god hjelp fra mange eksterne støttespillere. Allerede 8. mai 1995 ble den første salutten avfyrt fra den gjenrestaurerte Nyholmen skanse. Samme høst ble Foreningen Nyholms Skanses Kompani etablert der Sæther ble innvalgt som styremedlem.


Ola Sæther trådte ut av Nordlandsmuseets tjeneste våren 1999. Noen år bodde han på et tidligere småbruk på Nord-Arnøy, der han både svingte malerpenselen & holdt noen høner & en hane. Med humoristisk vinkling fortalte han venner & kjente om livet blant to- & firbeinte ute i havgapet.


De siste åra bodde Ola i Bodø. Han kom hit på en flaggdag & han forlot byen på en flaggdag. Det passet godt for en hedersmann som Ola Sæther. Fred med hans minne.

Viggo Eide, styremedlem i museet

tirsdag 29. april 2014

Valg & bededagen i Bodin kirke 29. april 1814

«29de Apriil 1814 Blev en overordentlig Bededag holden & Almuen i Kirken tagen i Eed, at ville hævde Norges Friehed & Selvstændighed»

Notabelmøtet på Eidsvoll 16. februar mellom den danske arveprins Christian Frederik & 21 stormenn samlet seg om flere viktige beslutninger. 

  1. Norge skulle avvise realitetene i Kieltraktaten der Norge ble avstått fra Danmark til Sverige. 
  2. Den danske arveprinsen hadde ikke lenger arverett til Norge, ettersom landet ikke kunne gis til et annet land eller konge, men kun tilbake til det norske folk.
  3. En egen norsk grunnlov skulle lages av en Riksforsamling utpekt av det norske folk gjennom frie valg.
  4. Riksforsamlingen på Eidsvoll skulle også velge ny konge. I mellomtiden skulle Christian Frederik styre landet med tittelen regent.
  5. Valgene i kirker, byer & militærforlegninger skulle starte med en ekstraordinær bededag i landets kirker fredag 25. februar eller så snart som mulig etter den dato. 
Christian Frederik skriver sjøl i sin dagbok at «Folkets utsendinger skal tre sammen på Eidsvoll den 10. april etter å ha avlagt selvstendighetsed & blitt valgt i kirkene»

De første valgene i Nordland Amt skjedde ikke før fredag 29. april 1814 slik det framgår av kirkeboka fra Bodø prestegjeld (i dag Bodin kirke). Her avla menigheten kollektiv sin ed & sa seg villig til å forsvare Norges sjølstendighet.

«Efter at Høytideligheden i Dag i Bodøe Kirke var (av) sluttet, ... skreed Meenigheden til at vælge 2de af Sognets agtværdige Mænd, der skal»
møtes på det stedet amtsmannen (amt = fylke) bestemmer. Her skulle «de øvrige af Amtets Meenigheder udvalgte Mænd» i fellesskap velge «3de af Amtets meest oplyste Mænd, til at
» delta på Riksforsamlingen på Eidsvoll for «paa Nationens Vegne, at bestemme, & antage Kongeriget Norges Regjærings-Form.»


De to av Bodø prestegjelds «agtværdige Mænd» var jekteskipper Eric Blix fra Kapstø & bonde Niels Hansen fra Valle.

søndag 20. april 2014

Thomas Bryns blogg fra 1814

Grunnloven & Riksforsamlingen på Eidsvoll var sentral i norsk historieundervisning gjennom mange år. Dog - hva lærte vi egentlig om det som foregikk i fedrelandet dette året? Ja-jo, vi viste at ingen nordlendinger & finnmarkinger kom til Eidsvoll. Men Eidsvoll, var det bare «17. mai & hurra!»

Oppløpet til 200-årsjubileet er godt planlagt. Fra startskuddet med Kieltraktaten 14. januar har nye media & tradisjonelle aviser, radio & fjernsyn forsynt oss med en foss av gode fortellinger & reportasjer om den spennende odyssen gamle Norrig foretok for 200 år siden. Makalaust, det krever sin mann eller kvinne å følge med på denne historien, mer spennene enn mang en påskerkrim.

Jeg har tidligere henvist til historiske tvittere som kilder til dagferske oppdateringer. I dag vil jeg framheve Thomas Bryns blogg fra 1814 ført i pennen av Thomas Bryns «sønnesønns sønnesønn Knut Bryn som et bidrag til historien om 1814.»
Thomas Bryn var sorenskriver i Østre Råbyggelaget (Aust-Agder) fra 1810 til 1816 & representerte Råbyggelagets amt på Eidsvoll i 1814. Denne bloggen dreier seg om hvordan han opplevde dette historiske året på den private, den embetsmessige & den nasjonale arena.
Christian Frederik, konge i Norge fra 17. mai 1814
Jeg har fulgt med i bloggen, dette er godt laget av Knut Bryn & han har heldigvis både forfarens dagbok & mange andre kilder han bygger på. Thomas Bryns historie viser hvordan hverdagslivet var i 1814. Valgprosessen, en sendrektig sogneprest & en Eidsvollmann som kjente til «den heller usiviliserte skikk å avgjøre tvister med voldsomme nevekamper.» Reisen til Eidsvoll, møtet med Regenten, jo dette har faktisk overføringsverdi til hele landet - også for oss som ikke ble representert på Riksforsamlingen. Anbefales !

 Les Thomas Bryns blogg fra 1814
  
Les Thomas Bryns daglige kvitter