søndag 7. september 2014

Mor 100 år

I dag er det 100 år siden mor ble født. Hun levde hele sitt liv i tre nordlandskommuner, Bodin, Narvik & Bodø, men var det vi i dag vil kalle «en ekte bodøværing». Hennes far Nils Mikal Moe var landpostbud & kirketjener opprinnelig fra Alstad i Bodin, hennes mor Arnolda Oline Larsen var pedell & vaskekone, opprinnelig fra Hunstad i Bodin. Aldersforskjellen mellom foreldrene var hele 35 år, det var aldri noe problem i den familien. 

Anne Katrine Moe var nr tre av seks søsken. Familien var småkårsfolk.

Da faren døde i 1923 sto Arnolda igjen med seks unger. En sønn på 13 år & fem jenter i alderen 10 år til halvåret gamle. Arnolda levde i trange kår, pedelljobben på Kirkekretsen skole & tjeneste hos andre folk kunne umulig brødfø den store familien. Etter Nils Mikals begravelse tilbød en onkel & tante i Narvik å fostre opp den eldste jenta – Serine. Serine gråt & ville ikke flytte til malmbyen, så mor sa at hun «godt kunne bo hos onkel Hans i Narvik.» Dermed ble hun i 6-7 år narvikværing fram til konfirmasjonen & avsluttet skolegang. Anne Katrine besøkte mora & søsknene på Bodøgård stort sett bare i sommerferiene.

Min mor hadde gode evner, men fikk lite utdannelse. Etter folkeskola tok hun middelsskola, & hun fortalte oss om da hun var den flinkeste eleven i en klasse, men bare fikk andre beste karakter. Bestevenninna som kom fra en finere narvikfamilie fikk den gjeveste plasseringen.

Vel hjemme i Bodø fikk hun seg ulike kontorjobber. Så lenge barna i familien var ugifte bodde de hjemme med Arnolda. Familien flyttet på et tidspunkt fra skola til kommunehuset i Bodin, ca 200 meter. Her bodde Anne da en ildebrann våren 1941 brant ned både kommunehuset & to leiligheter. Hun var på jobb i byen da brannen startet. Ingen omkom, men de mistet alt de eide.

Da mor var midt i 20-åra ble hun engang spurt om hun ikke skulle få seg en kjæreste og framtidig ektemann. Svaret hennes var at «den eneste hun kunne tenke seg var Olaf Eide», en bygutt hun da bare hadde sett på avstand og ikke kjente personlig. Det skulle snart endre seg.

Mor & far - Olaf Eide – ble kjent & møttes for første gang på Nord-Norge messa i Bodø sommeren 1937. På den tiden hadde ikke far noe fast yrke, men fikk seg jobb i billettluka under messa. En staskar å se til. Etter fire år giftet de seg i oktober 1941. Tidspunket var nok påvirket av brannen på Bodøgård et halvår tidligere. På brudebildet av dem ser mor skikkelig trist ut. Var hun lei seg? Forklaringen er at brudebildene var tatt seint på kvelden. Etter en lang dag var hun sliten & trøtt.

De nygifte flyttet inn på Tusenhjemmet i Prinsensgate 30 i samme leilighet som hennes svigermor. Mor & far fikk Jan i 1943 & Knut i 1948. På to rom bodde tre generasjoner i lag, helt til farmor døde i 1949. Det må ha vært trangt. I 1952 flyttet familien inn i ei ny BBL-leilighet i Fredensborgveien 56. Her kom jeg til verden i 1955, & her bodde far & mor resten av sitt liv. 

Mens Jan & jeg var små var mor yrkesaktiv. Da Knut skulle i barnehage gråt han så mye at mor sluttet i jobben og var hjemmeværende noen år.

Yrkeslivet til mor var stort sett på kontoret til Otto Koch AS - det som på femti- & sekstitallet ble karakterisert som Nord-Norges største varehus. Her var hun ikke den eneste i slekta. Foruten ektemannen som solgte herreklær, jobbet tante Ditta på systua & tante Nelly på kontoret. Begge var mors søstre. De siste yrkesaktive åra var hun på sentralbordet i firmaet, dvs hun var sentralbordet. Her delte hun arbeidsrom med sjefens sekretær, Aase Klette.

Foruten familien - gubben & tre gutter - var hytta i Sagelva en viktig del av livet hennes. Adkomsten hit ble betydelig lettere etter at far fikk sertifikat & egen bil i 1964. I godt voksen alder måtte også mor ta lappen sjøl. Det grudde hun seg til, men hun klarte det - vel 50 år gammel.

Hennes største interesse var kryssord & konkurranser i aviser & blader. Hun løste, tippet, spilte & deltok. Brev ble postet til lokalavisan, ukeblader & NRK. Da bingoen kom til Bodø på slutten av 60-tallet ble det sosialt i tillegg. Mange premier kom også i hus. Hun hadde gullhår …, sa ho.

Da mor døde i april 1996 hadde hun vært enke i tre & et halvt år. Hun etterlot seg tre barn & seks barnebarn. Jeg bidro med de to siste barnebarna - Kjersti i 1991 & Elling 1994.

søndag 15. juni 2014

Ola Sæther 1934-2014

Ola Sæther er død. Nordlandsmuseets pensjonerte konservator & tidligere bestyrer gikk ut av tiden 7. juni, 80 år gammel.

Ola Sæther var født på Nordmøre & etter studier & arbeid ved Universitetet i Oslo kom han til Bodø som konservator ved museet i 1967. Staben var liten på den tiden. Fylkeskonservator Eivind Thorsvik var også museumsbestyrer. I tillegg til den nytilsatte konservatoren jobbet det en vaktmester på Kjerringøy gamle handelssted & en i Bodø, en museumsassistent & ei kontordame i byen.


Museumsbygningen i Prinsens gate 116 rommet ikke bare museets samlinger. Bodø folkebibliotek holdt til i østfløyen, & i andre etasje huserte Bodø kunstforenings faste galleri. Bygningen var i dårlig forfatning, magasinene fuktige & arbeidsoppgavene enorme.


De gamle husene i Bodøsjøen var da under oppføring, her lå jekta Anne Karoline - uten vern eller skydd, Nyholmen skanse var kun ett minne & tjenestereiser til Kjerringøy skjedde med lokalbåt & overnatting på handelsstedet.


Ola Sæther skrev sjøl en gang at han, med sin «faglige bakgrunn & erfaring var ikke spesielt godt kvalifisert for» å jobbe med nordnorske forhold ved et kulturhistorisk distriktsmuseum. Ola hadde hovedfag i nyere russisk historie, leste & snakket språket, & hadde tre år bak seg ved Universitetets Myntkabinett.


Ola i Beiarn sammen med J. Sivertsen (t.h.)
Sæther etablerte imidlertid raskt et faglig nettverk i Salten & Nordland & samarbeidet bredt & aktivt i det lokal- & kulturhistoriske miljøet. Arbeidet engasjerte, hans yrkesvei i Bodø varte hele 32 år, mye lenger enn han hadde tenkt seg da han ankom byen med hurtigruta - 17. mai 1967.

Arbeidet med gjenstandsamlinga var i nesten alle åra Ola Sæthers faglige ansvar. En omfattende innsamling som ofte overskred museets kapasitet. Ola ble fort en kjenner av nordnorsk historie, fiskeri- & landbrukstradisjoner samt en suveren formidler overfor publikum.


Ola var en glimrende foredragsholder, talte godt med en innlevelse som engasjerte tilhørerne. Mange gode artikler til årbøker & aviser kom fra hans hånd. Nordlandsmuseets virksomhet vokste sterkt i hans tid som ansatt. Både handelsstedet på Kjerringøy & friluftsmuseet i Bodøsjøen er i dag populære tilbud for både innbyggere & tilreisende.


Andre felt som Ola fikk engasjert seg i var krigshistorien for våren 1940 & motstandskampen under krigen. Dessuten forsket han på, & publiserte flere artikler om, nordmenn på Murmankysten & Pomorhandelen. Han foretok studiereiser i den anledning.


Ola Hodne Sæther i Bodø
Nyholmen skanse sto Olas hjerte nært. Allerede året før han kom til Bodø begynte museet å se på mulighetene, men lite skjedde. Han beskrev sjøl «det forhenværende skanseanlegg som trøstesløst» & «de neste 15 åra ble litt av en ørkenvandring». De eneste som holdt saken varm var lokalhistoriker Ole P. Forsgren & journalist Knut Hoff.

Først i 1988 kom det litt fart i skanseprosjektet, etter initiativ fra Ola Sæther & med god hjelp fra mange eksterne støttespillere. Allerede 8. mai 1995 ble den første salutten avfyrt fra den gjenrestaurerte Nyholmen skanse. Samme høst ble Foreningen Nyholms Skanses Kompani etablert der Sæther ble innvalgt som styremedlem.


Ola Sæther trådte ut av Nordlandsmuseets tjeneste våren 1999. Noen år bodde han på et tidligere småbruk på Nord-Arnøy, der han både svingte malerpenselen & holdt noen høner & en hane. Med humoristisk vinkling fortalte han venner & kjente om livet blant to- & firbeinte ute i havgapet.


De siste åra bodde Ola i Bodø. Han kom hit på en flaggdag & han forlot byen på en flaggdag. Det passet godt for en hedersmann som Ola Sæther. Fred med hans minne.

Viggo Eide, styremedlem i museet

tirsdag 29. april 2014

Valg & bededagen i Bodin kirke 29. april 1814

«29de Apriil 1814 Blev en overordentlig Bededag holden & Almuen i Kirken tagen i Eed, at ville hævde Norges Friehed & Selvstændighed»

Notabelmøtet på Eidsvoll 16. februar mellom den danske arveprins Christian Frederik & 21 stormenn samlet seg om flere viktige beslutninger. 

  1. Norge skulle avvise realitetene i Kieltraktaten der Norge ble avstått fra Danmark til Sverige. 
  2. Den danske arveprinsen hadde ikke lenger arverett til Norge, ettersom landet ikke kunne gis til et annet land eller konge, men kun tilbake til det norske folk.
  3. En egen norsk grunnlov skulle lages av en Riksforsamling utpekt av det norske folk gjennom frie valg.
  4. Riksforsamlingen på Eidsvoll skulle også velge ny konge. I mellomtiden skulle Christian Frederik styre landet med tittelen regent.
  5. Valgene i kirker, byer & militærforlegninger skulle starte med en ekstraordinær bededag i landets kirker fredag 25. februar eller så snart som mulig etter den dato. 
Christian Frederik skriver sjøl i sin dagbok at «Folkets utsendinger skal tre sammen på Eidsvoll den 10. april etter å ha avlagt selvstendighetsed & blitt valgt i kirkene»

De første valgene i Nordland Amt skjedde ikke før fredag 29. april 1814 slik det framgår av kirkeboka fra Bodø prestegjeld (i dag Bodin kirke). Her avla menigheten kollektiv sin ed & sa seg villig til å forsvare Norges sjølstendighet.

«Efter at Høytideligheden i Dag i Bodøe Kirke var (av) sluttet, ... skreed Meenigheden til at vælge 2de af Sognets agtværdige Mænd, der skal»
møtes på det stedet amtsmannen (amt = fylke) bestemmer. Her skulle «de øvrige af Amtets Meenigheder udvalgte Mænd» i fellesskap velge «3de af Amtets meest oplyste Mænd, til at
» delta på Riksforsamlingen på Eidsvoll for «paa Nationens Vegne, at bestemme, & antage Kongeriget Norges Regjærings-Form.»


De to av Bodø prestegjelds «agtværdige Mænd» var jekteskipper Eric Blix fra Kapstø & bonde Niels Hansen fra Valle.

søndag 20. april 2014

Thomas Bryns blogg fra 1814

Grunnloven & Riksforsamlingen på Eidsvoll var sentral i norsk historieundervisning gjennom mange år. Dog - hva lærte vi egentlig om det som foregikk i fedrelandet dette året? Ja-jo, vi viste at ingen nordlendinger & finnmarkinger kom til Eidsvoll. Men Eidsvoll, var det bare «17. mai & hurra!»

Oppløpet til 200-årsjubileet er godt planlagt. Fra startskuddet med Kieltraktaten 14. januar har nye media & tradisjonelle aviser, radio & fjernsyn forsynt oss med en foss av gode fortellinger & reportasjer om den spennende odyssen gamle Norrig foretok for 200 år siden. Makalaust, det krever sin mann eller kvinne å følge med på denne historien, mer spennene enn mang en påskerkrim.

Jeg har tidligere henvist til historiske tvittere som kilder til dagferske oppdateringer. I dag vil jeg framheve Thomas Bryns blogg fra 1814 ført i pennen av Thomas Bryns «sønnesønns sønnesønn Knut Bryn som et bidrag til historien om 1814.»
Thomas Bryn var sorenskriver i Østre Råbyggelaget (Aust-Agder) fra 1810 til 1816 & representerte Råbyggelagets amt på Eidsvoll i 1814. Denne bloggen dreier seg om hvordan han opplevde dette historiske året på den private, den embetsmessige & den nasjonale arena.
Christian Frederik, konge i Norge fra 17. mai 1814
Jeg har fulgt med i bloggen, dette er godt laget av Knut Bryn & han har heldigvis både forfarens dagbok & mange andre kilder han bygger på. Thomas Bryns historie viser hvordan hverdagslivet var i 1814. Valgprosessen, en sendrektig sogneprest & en Eidsvollmann som kjente til «den heller usiviliserte skikk å avgjøre tvister med voldsomme nevekamper.» Reisen til Eidsvoll, møtet med Regenten, jo dette har faktisk overføringsverdi til hele landet - også for oss som ikke ble representert på Riksforsamlingen. Anbefales !

 Les Thomas Bryns blogg fra 1814
  
Les Thomas Bryns daglige kvitter

tirsdag 1. april 2014

Busters resepter - II

På qxl.no ligger en av Busters resepter for salg. Et klenodium som jeg omtalte i 2010 her. Denne konvolutten er også et foto (fra 1905) av det gamle Svaneapoteket i Bodø. Adressen til familien var Storgata 4 i følge kirkeboka for 12. desember 1923, da Buster ble døpt Gunnar - samme som sin far. Klikk på bildet så ser du mer av kirkeboka.
Vi ser at det er merket ei stjerne/appendix til navnet hans, & i anmerkningsfeltet er det påført "utmeldt (av statskirka) pr. 2/1-91." Jeg er litt usikker på 9-tallet.

Buster var humanetiker, som flere av hans jevngamle venner var. Jeg var i begravelsen hans - på Folkets hus. 

Gunnar 'Buster' Berg var byens apoteker, slik hans far Gunnar Berg var - i hver sin mannsalder. Da Berg jr passerte sin fars virketid med ei uke ble det omtalt i byens aviser.

tirsdag 25. mars 2014

Sølvsuper helse- & velferdssenter

For noen år siden var Vei- & stedsnavnutvalget i Bodø kommune, hvor jeg er leder, på befaring der noen gater, veier & institusjoner skulle navngis. Det er alltid en fordel å ha sett stedene når navneforslag skal behandles, enten forslagene kommer fra publikum eller vi i utvalget sjøl må finne på alternativene.

Denne vårdagen i 2009 besøkte vi bl.a. ei ubebygd tomt på Hovdejordet, nærmere bestemt Vebjørn Tandbergs vei, litt øst for Herredshuset. Her skulle byens nye sykehjem reises.

- Jeg har et forslag til navn, sa jeg til utvalget; «Sølvsuper».
- Nå tuller du? - kommenterte Hans-Henrik Nordhus fra kulturkontoret.
- Nei, det er seriøst. Sykehjemmet kommer i Vebjørn Tandbergs vei, her er det ikke plass til andre veier. Vi har ingen gater å navngi her for å hedre livsverket til den kjente radio- & båndopptakerprodusenten som trådte sine barnesko i Bodø, der han ble født i 1904.
- Tandberg er, fortsatte jeg, kanskje mest kjent for radiomodellene Huldra & Sølvsuper, men å gi sykehjemmet et kvinnenavn som kanskje også kan misforstås (ei hulder, underjordisk vesen i norsk folketradisjon) er neppe bra. Men her skal det bo eldre personer, supre mennesker med sølv i håret. Det må vel passe bra.
- Dessuten, avsluttet jeg, er det en fordel med et unikt, enkelt & kort navn som er lett å bruke, t.d. når en skal ta taxi til stedet. Sølvsuper er like enkelt & presist som flyplassen & kulturhuset – en trenger ikke presisere adressen nærmere.

Utvalget sluttet seg til forslaget, som ble videresendt til formannskapet i Bodø. Men før det kom så langt ble vi kontaktet av påtroppende leder av sykehjemmet – Jorunn Anda Aronsen – & en av hennes medarbeidere. De likte ikke navneforslaget. Et møte ble avtalt i Rådhusets kantine mellom meg, Nordhus & de to lederne. Her fikk vi høre at Sølvsuper var et dårlig navn, fordi brukerne ikke forsto det eller de ikke ville bli assosiert med en gammel radio. Dessuten passet det ikke å bruke i dødsannonsene: «NN døde på Sølvsuper». Her supplerte de med argumenter fra den tiden Mørkved sykehjem het Mørkved omsorgs- & aktivitetssenter (ofte forkortet til MOAS). Da stor det ofte i avisa at «NN døde på MOAS» - dét likte ikke de som jobbet innenfor helse- & omsorgtjenesten.

Avisa Nordland  24. mars 2014
Jeg gjentok argumentene som lå til grunn for utvalgets vedtak, & svarte til deres dødsannonseargumentasjon at «Hvis beboerne synes det er ok å bo på Sølvsuper, så synes de nok også det er ok å på Sølvsuper». Videre oppfordret vi sykehjemmet til å bruke ord & metaforer fra radioverdenen internt når avdelinger skulle navngis. Vi visste i utvalget at sykehjemmet skulle være tett integrert i nærmiljøet & appellere til flere aldersgrupper. Vi foreslo «på bølgelengde» som betegnelse på ungdom/eldre-tiltak. Mellombølge, transistoren, frekvens & mange andre varianter. I løpet av samtalen skiftet stemningen; Anda Aronsen & Co syntes egentlig at dette hørtes spennende ut, fullt i tråd med tankgangen de hadde nedfelt i sine planer.

Da dette & en rekke andre navneforslag ble behandlet av Formannskapet i november 2009 sto det i saksframlegget bl.a.: 


«Sølvsuper helse- & velferdssenter, eventuelt Sølvsuper sykehjem.
Kommunalt sykehjem, Vebjørn Tandbergs vei.
Jorunn Anda Aronnsen, leder av det nye sykehjemmet skriver: 

Forslaget om navn til den nye institusjonen synes vi var en meget god ide – Sølvsuper. Det ga mange flotte muligheter for videre navnevalg internt i institusjonen & radioverdens terminologi gir også muligheten for å benytte de metaforiske virkemidlene.»
 «Sølvsuper helse- & velferdssenter» ble enstemmig vedtatt. 

Så gikk det et par måneder & jeg fikk høre fra rådhusansatte at varaordføreren & kommunikasjonssjefen mente at - Sølvsuper, nei det gikk ikke an! Saken skulle opp i formannskapet på nytt. Slik gikk det heldigvis ikke, hva som stoppet kuppforsøket er meg ukjent.

Uansett, byggingen av sykehjemmet kom i gang, med mange oppslag i media, særlig om økonomi & tjenestetilbudet. Etter kort tid fikk Sølvsuper som begrep et solid feste blant folk flest & er nå allment akseptert som navnet på «Sølvsuper helse- & velferdssenter».


Underveis i planleggingen kom Foreningen Tandbergerne på banen. En god dialog mellom radiosamlerne & sykehjemmet medførte en avtale om samarbeid & utstillinger av radioer, båndopptakerer & mange andre mimreartikler. De fire avdelingene skal hete Lille-, Mellom-, Kort- & Langbølgen. Andre radiobegrep kommer sikkert etter hvert når daglig drift & tjenestilbudet utvikles.

I åpningsuka 24. til 30. mars 2014 er det et omfattende program. Her skal bl.a. bror min snakke om «Vebjørn Tandberg - verdens mest berømte Bodøgutt». Den offisielle åpningen er med helse- & omsorgsminister Bent Høie den 4. april. 


Gratulerer med åpningen, et flott & spennende helse- & velferdssenter, samt et godt & gavnlig navn - Sølvsuper -

tirsdag 4. mars 2014

Dagen før askeonsdag

I dag er dagen før askeonsdag, eller med andre ord feit tirsdag. Fasten starter i morgen, i dag feiter vi oss opp. 

Bildet viser maten vår i år - vi markerte på njunorsk vis med å spise tradisjonsmaten søndagen førut. Søndagen etter ville vært helligbrøde ...

Menyen i år var ertersuppe, potet, kålrabistappe, røkt lettsaltet svineknoke, salt lammekjøtt, reint & salt oksekjøtt & salt svinebog. Alle kjøttvarene var levert av Lundal Nord AS en liten lokal leverandør i Breivik i Salten, dvs tidligere Skjerstad, nå Bodø kommune.

Våre tidligere tradisjonsmåltider er omtalt her: