søndag 15. juni 2014

Ola Sæther 1934-2014

Ola Sæther er død. Nordlandsmuseets pensjonerte konservator & tidligere bestyrer gikk ut av tiden 7. juni, 80 år gammel.

Ola Sæther var født på Nordmøre & etter studier & arbeid ved Universitetet i Oslo kom han til Bodø som konservator ved museet i 1967. Staben var liten på den tiden. Fylkeskonservator Eivind Thorsvik var også museumsbestyrer. I tillegg til den nytilsatte konservatoren jobbet det en vaktmester på Kjerringøy gamle handelssted & en i Bodø, en museumsassistent & ei kontordame i byen.


Museumsbygningen i Prinsens gate 116 rommet ikke bare museets samlinger. Bodø folkebibliotek holdt til i østfløyen, & i andre etasje huserte Bodø kunstforenings faste galleri. Bygningen var i dårlig forfatning, magasinene fuktige & arbeidsoppgavene enorme.


De gamle husene i Bodøsjøen var da under oppføring, her lå jekta Anne Karoline - uten vern eller skydd, Nyholmen skanse var kun ett minne & tjenestereiser til Kjerringøy skjedde med lokalbåt & overnatting på handelsstedet.


Ola Sæther skrev sjøl en gang at han, med sin «faglige bakgrunn & erfaring var ikke spesielt godt kvalifisert for» å jobbe med nordnorske forhold ved et kulturhistorisk distriktsmuseum. Ola hadde hovedfag i nyere russisk historie, leste & snakket språket, & hadde tre år bak seg ved Universitetets Myntkabinett.


Ola i Beiarn sammen med J. Sivertsen (t.h.)
Sæther etablerte imidlertid raskt et faglig nettverk i Salten & Nordland & samarbeidet bredt & aktivt i det lokal- & kulturhistoriske miljøet. Arbeidet engasjerte, hans yrkesvei i Bodø varte hele 32 år, mye lenger enn han hadde tenkt seg da han ankom byen med hurtigruta - 17. mai 1967.

Arbeidet med gjenstandsamlinga var i nesten alle åra Ola Sæthers faglige ansvar. En omfattende innsamling som ofte overskred museets kapasitet. Ola ble fort en kjenner av nordnorsk historie, fiskeri- & landbrukstradisjoner samt en suveren formidler overfor publikum.


Ola var en glimrende foredragsholder, talte godt med en innlevelse som engasjerte tilhørerne. Mange gode artikler til årbøker & aviser kom fra hans hånd. Nordlandsmuseets virksomhet vokste sterkt i hans tid som ansatt. Både handelsstedet på Kjerringøy & friluftsmuseet i Bodøsjøen er i dag populære tilbud for både innbyggere & tilreisende.


Andre felt som Ola fikk engasjert seg i var krigshistorien for våren 1940 & motstandskampen under krigen. Dessuten forsket han på, & publiserte flere artikler om, nordmenn på Murmankysten & Pomorhandelen. Han foretok studiereiser i den anledning.


Ola Hodne Sæther i Bodø
Nyholmen skanse sto Olas hjerte nært. Allerede året før han kom til Bodø begynte museet å se på mulighetene, men lite skjedde. Han beskrev sjøl «det forhenværende skanseanlegg som trøstesløst» & «de neste 15 åra ble litt av en ørkenvandring». De eneste som holdt saken varm var lokalhistoriker Ole P. Forsgren & journalist Knut Hoff.

Først i 1988 kom det litt fart i skanseprosjektet, etter initiativ fra Ola Sæther & med god hjelp fra mange eksterne støttespillere. Allerede 8. mai 1995 ble den første salutten avfyrt fra den gjenrestaurerte Nyholmen skanse. Samme høst ble Foreningen Nyholms Skanses Kompani etablert der Sæther ble innvalgt som styremedlem.


Ola Sæther trådte ut av Nordlandsmuseets tjeneste våren 1999. Noen år bodde han på et tidligere småbruk på Nord-Arnøy, der han både svingte malerpenselen & holdt noen høner & en hane. Med humoristisk vinkling fortalte han venner & kjente om livet blant to- & firbeinte ute i havgapet.


De siste åra bodde Ola i Bodø. Han kom hit på en flaggdag & han forlot byen på en flaggdag. Det passet godt for en hedersmann som Ola Sæther. Fred med hans minne.

Viggo Eide, styremedlem i museet

tirsdag 29. april 2014

Valg & bededagen i Bodin kirke 29. april 1814

«29de Apriil 1814 Blev en overordentlig Bededag holden & Almuen i Kirken tagen i Eed, at ville hævde Norges Friehed & Selvstændighed»

Notabelmøtet på Eidsvoll 16. februar mellom den danske arveprins Christian Frederik & 21 stormenn samlet seg om flere viktige beslutninger. 

  1. Norge skulle avvise realitetene i Kieltraktaten der Norge ble avstått fra Danmark til Sverige. 
  2. Den danske arveprinsen hadde ikke lenger arverett til Norge, ettersom landet ikke kunne gis til et annet land eller konge, men kun tilbake til det norske folk.
  3. En egen norsk grunnlov skulle lages av en Riksforsamling utpekt av det norske folk gjennom frie valg.
  4. Riksforsamlingen på Eidsvoll skulle også velge ny konge. I mellomtiden skulle Christian Frederik styre landet med tittelen regent.
  5. Valgene i kirker, byer & militærforlegninger skulle starte med en ekstraordinær bededag i landets kirker fredag 25. februar eller så snart som mulig etter den dato. 
Christian Frederik skriver sjøl i sin dagbok at «Folkets utsendinger skal tre sammen på Eidsvoll den 10. april etter å ha avlagt selvstendighetsed & blitt valgt i kirkene»

De første valgene i Nordland Amt skjedde ikke før fredag 29. april 1814 slik det framgår av kirkeboka fra Bodø prestegjeld (i dag Bodin kirke). Her avla menigheten kollektiv sin ed & sa seg villig til å forsvare Norges sjølstendighet.

«Efter at Høytideligheden i Dag i Bodøe Kirke var (av) sluttet, ... skreed Meenigheden til at vælge 2de af Sognets agtværdige Mænd, der skal»
møtes på det stedet amtsmannen (amt = fylke) bestemmer. Her skulle «de øvrige af Amtets Meenigheder udvalgte Mænd» i fellesskap velge «3de af Amtets meest oplyste Mænd, til at
» delta på Riksforsamlingen på Eidsvoll for «paa Nationens Vegne, at bestemme, & antage Kongeriget Norges Regjærings-Form.»


De to av Bodø prestegjelds «agtværdige Mænd» var jekteskipper Eric Blix fra Kapstø & bonde Niels Hansen fra Valle.

søndag 20. april 2014

Thomas Bryns blogg fra 1814

Grunnloven & Riksforsamlingen på Eidsvoll var sentral i norsk historieundervisning gjennom mange år. Dog - hva lærte vi egentlig om det som foregikk i fedrelandet dette året? Ja-jo, vi viste at ingen nordlendinger & finnmarkinger kom til Eidsvoll. Men Eidsvoll, var det bare «17. mai & hurra!»

Oppløpet til 200-årsjubileet er godt planlagt. Fra startskuddet med Kieltraktaten 14. januar har nye media & tradisjonelle aviser, radio & fjernsyn forsynt oss med en foss av gode fortellinger & reportasjer om den spennende odyssen gamle Norrig foretok for 200 år siden. Makalaust, det krever sin mann eller kvinne å følge med på denne historien, mer spennene enn mang en påskerkrim.

Jeg har tidligere henvist til historiske tvittere som kilder til dagferske oppdateringer. I dag vil jeg framheve Thomas Bryns blogg fra 1814 ført i pennen av Thomas Bryns «sønnesønns sønnesønn Knut Bryn som et bidrag til historien om 1814.»
Thomas Bryn var sorenskriver i Østre Råbyggelaget (Aust-Agder) fra 1810 til 1816 & representerte Råbyggelagets amt på Eidsvoll i 1814. Denne bloggen dreier seg om hvordan han opplevde dette historiske året på den private, den embetsmessige & den nasjonale arena.
Christian Frederik, konge i Norge fra 17. mai 1814
Jeg har fulgt med i bloggen, dette er godt laget av Knut Bryn & han har heldigvis både forfarens dagbok & mange andre kilder han bygger på. Thomas Bryns historie viser hvordan hverdagslivet var i 1814. Valgprosessen, en sendrektig sogneprest & en Eidsvollmann som kjente til «den heller usiviliserte skikk å avgjøre tvister med voldsomme nevekamper.» Reisen til Eidsvoll, møtet med Regenten, jo dette har faktisk overføringsverdi til hele landet - også for oss som ikke ble representert på Riksforsamlingen. Anbefales !

 Les Thomas Bryns blogg fra 1814
  
Les Thomas Bryns daglige kvitter

tirsdag 1. april 2014

Busters resepter - II

På qxl.no ligger en av Busters resepter for salg. Et klenodium som jeg omtalte i 2010 her. Denne konvolutten er også et foto (fra 1905) av det gamle Svaneapoteket i Bodø. Adressen til familien var Storgata 4 i følge kirkeboka for 12. desember 1923, da Buster ble døpt Gunnar - samme som sin far. Klikk på bildet så ser du mer av kirkeboka.
Vi ser at det er merket ei stjerne/appendix til navnet hans, & i anmerkningsfeltet er det påført "utmeldt (av statskirka) pr. 2/1-91." Jeg er litt usikker på 9-tallet.

Buster var humanetiker, som flere av hans jevngamle venner var. Jeg var i begravelsen hans - på Folkets hus. 

Gunnar 'Buster' Berg var byens apoteker, slik hans far Gunnar Berg var - i hver sin mannsalder. Da Berg jr passerte sin fars virketid med ei uke ble det omtalt i byens aviser.

tirsdag 25. mars 2014

Sølvsuper helse- & velferdssenter

For noen år siden var Vei- & stedsnavnutvalget i Bodø kommune, hvor jeg er leder, på befaring der noen gater, veier & institusjoner skulle navngis. Det er alltid en fordel å ha sett stedene når navneforslag skal behandles, enten forslagene kommer fra publikum eller vi i utvalget sjøl må finne på alternativene.

Denne vårdagen i 2009 besøkte vi bl.a. ei ubebygd tomt på Hovdejordet, nærmere bestemt Vebjørn Tandbergs vei, litt øst for Herredshuset. Her skulle byens nye sykehjem reises.

- Jeg har et forslag til navn, sa jeg til utvalget; «Sølvsuper».
- Nå tuller du? - kommenterte Hans-Henrik Nordhus fra kulturkontoret.
- Nei, det er seriøst. Sykehjemmet kommer i Vebjørn Tandbergs vei, her er det ikke plass til andre veier. Vi har ingen gater å navngi her for å hedre livsverket til den kjente radio- & båndopptakerprodusenten som trådte sine barnesko i Bodø, der han ble født i 1904.
- Tandberg er, fortsatte jeg, kanskje mest kjent for radiomodellene Huldra & Sølvsuper, men å gi sykehjemmet et kvinnenavn som kanskje også kan misforstås (ei hulder, underjordisk vesen i norsk folketradisjon) er neppe bra. Men her skal det bo eldre personer, supre mennesker med sølv i håret. Det må vel passe bra.
- Dessuten, avsluttet jeg, er det en fordel med et unikt, enkelt & kort navn som er lett å bruke, t.d. når en skal ta taxi til stedet. Sølvsuper er like enkelt & presist som flyplassen & kulturhuset – en trenger ikke presisere adressen nærmere.

Utvalget sluttet seg til forslaget, som ble videresendt til formannskapet i Bodø. Men før det kom så langt ble vi kontaktet av påtroppende leder av sykehjemmet – Jorunn Anda Aronsen – & en av hennes medarbeidere. De likte ikke navneforslaget. Et møte ble avtalt i Rådhusets kantine mellom meg, Nordhus & de to lederne. Her fikk vi høre at Sølvsuper var et dårlig navn, fordi brukerne ikke forsto det eller de ikke ville bli assosiert med en gammel radio. Dessuten passet det ikke å bruke i dødsannonsene: «NN døde på Sølvsuper». Her supplerte de med argumenter fra den tiden Mørkved sykehjem het Mørkved omsorgs- & aktivitetssenter (ofte forkortet til MOAS). Da stor det ofte i avisa at «NN døde på MOAS» - dét likte ikke de som jobbet innenfor helse- & omsorgtjenesten.

Avisa Nordland  24. mars 2014
Jeg gjentok argumentene som lå til grunn for utvalgets vedtak, & svarte til deres dødsannonseargumentasjon at «Hvis beboerne synes det er ok å bo på Sølvsuper, så synes de nok også det er ok å på Sølvsuper». Videre oppfordret vi sykehjemmet til å bruke ord & metaforer fra radioverdenen internt når avdelinger skulle navngis. Vi visste i utvalget at sykehjemmet skulle være tett integrert i nærmiljøet & appellere til flere aldersgrupper. Vi foreslo «på bølgelengde» som betegnelse på ungdom/eldre-tiltak. Mellombølge, transistoren, frekvens & mange andre varianter. I løpet av samtalen skiftet stemningen; Anda Aronsen & Co syntes egentlig at dette hørtes spennende ut, fullt i tråd med tankgangen de hadde nedfelt i sine planer.

Da dette & en rekke andre navneforslag ble behandlet av Formannskapet i november 2009 sto det i saksframlegget bl.a.: 


«Sølvsuper helse- & velferdssenter, eventuelt Sølvsuper sykehjem.
Kommunalt sykehjem, Vebjørn Tandbergs vei.
Jorunn Anda Aronnsen, leder av det nye sykehjemmet skriver: 

Forslaget om navn til den nye institusjonen synes vi var en meget god ide – Sølvsuper. Det ga mange flotte muligheter for videre navnevalg internt i institusjonen & radioverdens terminologi gir også muligheten for å benytte de metaforiske virkemidlene.»
 «Sølvsuper helse- & velferdssenter» ble enstemmig vedtatt. 

Så gikk det et par måneder & jeg fikk høre fra rådhusansatte at varaordføreren & kommunikasjonssjefen mente at - Sølvsuper, nei det gikk ikke an! Saken skulle opp i formannskapet på nytt. Slik gikk det heldigvis ikke, hva som stoppet kuppforsøket er meg ukjent.

Uansett, byggingen av sykehjemmet kom i gang, med mange oppslag i media, særlig om økonomi & tjenestetilbudet. Etter kort tid fikk Sølvsuper som begrep et solid feste blant folk flest & er nå allment akseptert som navnet på «Sølvsuper helse- & velferdssenter».


Underveis i planleggingen kom Foreningen Tandbergerne på banen. En god dialog mellom radiosamlerne & sykehjemmet medførte en avtale om samarbeid & utstillinger av radioer, båndopptakerer & mange andre mimreartikler. De fire avdelingene skal hete Lille-, Mellom-, Kort- & Langbølgen. Andre radiobegrep kommer sikkert etter hvert når daglig drift & tjenestilbudet utvikles.

I åpningsuka 24. til 30. mars 2014 er det et omfattende program. Her skal bl.a. bror min snakke om «Vebjørn Tandberg - verdens mest berømte Bodøgutt». Den offisielle åpningen er med helse- & omsorgsminister Bent Høie den 4. april. 


Gratulerer med åpningen, et flott & spennende helse- & velferdssenter, samt et godt & gavnlig navn - Sølvsuper -

tirsdag 4. mars 2014

Dagen før askeonsdag

I dag er dagen før askeonsdag, eller med andre ord feit tirsdag. Fasten starter i morgen, i dag feiter vi oss opp. 

Bildet viser maten vår i år - vi markerte på njunorsk vis med å spise tradisjonsmaten søndagen førut. Søndagen etter ville vært helligbrøde ...

Menyen i år var ertersuppe, potet, kålrabistappe, røkt lettsaltet svineknoke, salt lammekjøtt, reint & salt oksekjøtt & salt svinebog. Alle kjøttvarene var levert av Lundal Nord AS en liten lokal leverandør i Breivik i Salten, dvs tidligere Skjerstad, nå Bodø kommune.

Våre tidligere tradisjonsmåltider er omtalt her:

søndag 2. mars 2014

Skrei blir tørrfisk blir lutefisk

Lutefiskens historie

Lofotfisket fra januar til april er verdens viktigste torskefiske. I denne perioden kommer voksen, gyteferdig torsk fra Barentshavet til norskekysten, i særdeleshet områdene Lofoten & Vesterålen

Denne torsken kalles skrei & er genetisk en annen art enn kysttorsken. Ordforskere mener at skrei kommer fra det norrøne ordet skrida som betyr å vandre. Lofotfisket har pågått siden steinalderen & er videreført av både norrøne & sjøsamiske bosettere. Lufttørking av skrei er kjent i over 1000 år. Vikingene brukte tørrfisk på sine lange reiser.

Lofotfisket var så viktig at vi finner det nevnt som yrkestittel i folketellingene fra 1865 til 1910, sjøl om folketellinga ikke er tatt opp under lofotfisket.

Beiarn 1865: Ærnærer sig ved Tjærebrænding & ved som Leimand at fare til Lofotfiske.
Tromsø 1885: Lofoth Fiskeri & Ishavsfarten & saa de forsjelige Arbeider som gives her i Byen.
Saltdal 1900: Forretning - leveropkjøber i Lofoten m. m. 
Vefsn 1910: Gaardbrugs & skogbrugsarb. bergverksarb., Lofotfisker som leikar.

Skrei blir tørrfisk
Når skreien tas opp blir den bløgget (slik at blodet renner ut), innvoller & hode fjernet. Deretter bindes to skrei sammen ved sporen ('halen'). Dermed kan skreien henges til tørk på en hjell  Hjell er en konstruksjon av trestokker på en luftig plass. Formen er gjerne som et hustak eller ett flatt tak.

Skreien saltes ikke, men tørkes av luft & vind i en periode av året der det er kaldt, men sjelden minusgrader & insekter er fraværende. Fisken tørker langsomt inn, uten å miste næringsinnhold eller bli angrepet av utøy. Regn som måtte komme fordamper raskt pga vindforholdene. Ei frostnatt eller to i starten er bare av det gode.

Det er disse naturgitte forutsetningene som gjør skreien om til tørrfisk. Den tørka fisken er lett i vekt, ca 25 % av opprinnnelig vekt & enkel å transportere. Ikke minst i katolske land var & er tørrfisk etterspurt av religiøse årsaker, bl.a. fasten. Klimaet i se samme landene stimulerte også handel med tørrfisk.

Kong Eystein
Øystein I Magnusson (1088-1123) var konge i Norge fra 1103. Han kjente godt til tørrfiskens betydning for handel, sjøreiser & mat. Eystein bygde rorbuer, havn & ei kirke i Vågan i Lofoten (i dag ved Kabelvåg). Hensikten var både å bedre forholdet for fiskerne, samt sikre skattlegginga av fiskeriene. Fra sitt kongesete i Bergen var tørrfiskeksporten til bl.a. England allerede da en veletablert handel.

Pietro Querini
Den venetianske adelsmannen som strandet på ei ubebodd øy utenfor Røst 5. januar 1432 regnes som starten på handelsforbindelsene mellom Lofoten/Bergen & Italia. Gjennom middelalderen & nyere tid er Italia det viktigste eksportmarkedet for norsk tørrfisk. Querini gir en skriftlig & positiv beskrivelse av folket som reddet de skibbrudne & omtaler tørrfisken slik:
"Stokkfisken tørker de for sol og vind uten salt, og fordi det er fisk med lite fet væske, blir den hard som ved. Når de vil spise den, banker de den med baksiden av en øks, som gjør den trådaktig lik sener, deretter tilføres smør og krydder for å gi den smak. Det er en handelsvare av uvurderlig betydning på Tysklands hav."

Tørrfisk blir spiselig
De samme menneskene som begynte å tørke skreien visste også hvordan den kunne bli spiselig igjen. Tørrfisk legges i vann i flere dager & får tilbake en konsistens som kan tilberedes til middagsmat. Tørr tørrfisk kan også bankes i mindre snackbiter & tygges for kosens del. Noen liker det.

Tørrfisk blir lutefisk
Lutefisk oppsto kanskje for 500 år siden i forbindelse med en brann i et hus eller naust der fisken fikk kontakt med lut (aske & vann). Luten ga en særegen smak som økte populariteten i norske mattradisjoner. I dag er lutet vann hovedmetoden for å omdanne tørrfisk til lutefisk.
Foto & oppskrift fra www.meny.no

Lutefisk som mat  
I mitt barndomhjem kokte de lutefisken i vann. Det luktet forferdelig & frarådes.
Sjøl begynte jeg å spise lutefisk i en alder av 30, da kokt i steikovn uten vann. Denne metoden anbefales. Det finnes mange oppskrifter på nettet, denne er enkel & riktig god:

Men to viktig ting må du ha med deg:
  1. Kjøp aldri skinn & beinfri lutefisk. Smaken sitter i beinan på fisken. 
  2. Husk å salte i minst en time & hell ut vannet før steiking.
. . . . . . . . . . . . .
Dette er mitt blogginnlegg nr 500 siden starten 2. januar 2009.
Gratulerer med dagen !