Krigsfangeleire i Bodø

Under krigen var det fangeleirer over hele Bodøhalvøya. Fortsatt finner vi restene av herrefolkets utnytting av norsk & utenlandsk arbeidskraft. Bygninger, murer & noen ukjente graver – noe kan vi se, mye er skjult.

Knut Støre, pensjonert jagerflyger, tidligere leder av forsvarets flymuseum, er Bodøs største ekspert på krigshistorie. Både første & andre verdenskrig har etterlatt historiske steder i byen. På bildet til høyre guider han DIS-Salten Slektshistorielag på historisk tur til et knippe leirområder.

På Langstranda, der Widerøe i dag har sitt hovedkvarter, lå en av de største leirene, med tvangsarbeidere fra Ukraina. De arbeidet på ”Frostfilet” verdens største fiskerforedlingsanlegg i sin tid. I 1945 var det hele 1100 fanger her, hvorav 200 kvinner. Mange fanger var sjuke, & kjønnsykdommer var vanlige.

I Skeiddalen ved Bodøelva lå to små leire med til sammen 144 fanger ved krigens slutt. Disse var brutale leire, mange fanger døde av hardt arbeid, lite mat & mye vold. I steinbruddet bak Bodin kirke tok tyskerne ut stein til bl.a. forsvarsanlegget på Arnøyene. Da krigen var slutt drepte fangene noen av sine mest brutale plageånder - de ligger fortsatt i Skeidalen på ukjent sted.

Fra fangeleiren ved Rønvik asyl (nært 4H-gården) skjedde ved to anledninger brutale krigsforbrytelser. Tre fanger ved Forsøksgården & sju fanger i Kleiva ble tvunget til å grave sine egne graver før de ble brutal skutt ned. Henrettelsene ble observert av sivile bodøværinger, også barn så hendelsene fra skola like ved.

Bak Bodin leir, i Tjønndalen, lå ei leir for norske fanger som satte opp staller for det tyske kavaleriet. Her kan du fortsatt gå på betongulvet til leiras kjøkken.

Fangene, som tyskerne drepte, ble gravet opp etter freden i 1945 & samlet utenfor muren til Bodin kirkegård. Der lå de til 1951 da nesten alle sovjetrussiske krigsgravene i Nordnorge ble samlet på Tjøtta i Alstahaug. Aksjonen hadde dekknavnet Operasjon asfalt.