fredag 23. desember 2011

God jul & godt nytt år - på 300 språk

Jeg ønsker alle lesere av Tid & rom en riktig gledileg jól & farsælt komandi ár. Hvis du vil sende din julehilsen til utenlandske venner på deres eget språk finnes det ei nettside som lister opp denne frasen på 300 ulike språk. Overraskende mange språk bruker ordet jul - ikke bare de nordiske.

Alle nordiske språk
Dansk     Glædelig jul & godt nytår God jul
Norsk     God jul & godt nytt år
Svensk   God jul och (ett) gott nytt år 
Islandsk Gledileg jól & farsælt komandi ár - Gladur jól
Færøsk   Gledilig jól & eydnurikt nyggjár

Andre germanske språk
Scots             A blithe Yuil(tide) an a guid New Year
NordFrisisk Frööligen jul an en fröölig neijuar 
 
Finn ditt språkønske på denne danske siden til julemanden.

Julegata i Bodø på 1930-tallet ?. Tandberggården med tårn i Storgata & byens torg nedenfor.

torsdag 22. desember 2011

Michael & Adelsteen

Når det ringer i telefonen … kan det jo være en VG-journalist? Tirsdag ringte journalist Espen Arnold Hansen fra VG. Han hadde et par spørsmål om maleren Eilert Adelsteen Normann & et maleri som nettopp var solgt i USA. Visstnok hadde popkongen Michael Jackson eid dette & hatt det på veggen sin før han døde i 2009. Kjente jeg eller Adelsteen Normann Stiftelsen til maleriet? 

- Nei, svarte jeg, & jeg var heller ikke forbauset over at et mann som Michael Jackson gjerne ville ha klassisk malerkunst på veggen sin. Sjøl om jeg ikke forbandt sangeren med denne type kunst.

VG hadde funnet ut om maleriet via et oppslag i Washington Post:

Furniture & other items from Michael Jackson’s final home sold at auction for nearly $1 million, the Associated Press reports. More than 500 of the late King of Pop’s possessions were for sale, from original works of art to napkin rings & a tissue box cover. (...)
The only items to fetch more money than the armoire where paintings by Adelsteen Normann ($46,875), Carl Johan Neumann ($40,625), Maurice Utrillo ($34,375) & Henri Emilien Rousseau ($23,750).

"Fishing Village," oil on canvas. Signed lower left "A. Normann." PROVENANCE Lot 299, "Internationella Vårauktion 512," Bukowski's, Stockholm, May 26, 1999. 40 1/2 by 61 inches (sight); 59 1/2 by 80 inches
Journalist Hansen skulle sende link til siden i den amerikanske avisa, men det drøyde litt så i mellomtiden fant jeg fram til auksjonskatalogen sjøl & fikk se bildet. Deretter fulgte en halvtimes samtale som i begrenset grad er gjengitt i avisa. Sånn er det bare.

Dagen etter (21. desember) hadde VG et oppslag på hele side 40 om saken, hvor det blant annet står:

”– Den personen som har kjøpt dette maleriet har gjort et godt kjøp, fastslår Viggo Eide, styreleder i Adelsten Normann Stiftelsen. (…) Viggo Eide forteller at det flere av Normanns malerier befinner seg i USA. Michael Jackson har hatt et typisk Normann-maleri på veggen.
– Det er et godt bilde. Vi har et nesten identisk bilde i vår samling, hvor motivet er hentet fra Brettesnes utenfor Svolvær. I fjordmaleriene til Normann finnes det alltid et dampskip & ei gammel seilskute, en stor & liten båt. Han var opptatt av det maritime & det moderne, konkluderer Viggo Eide.”

Tidlig sammen ettermiddag ringte den lokale stasjonen NRK-Nordland & ville filme maleriet i Bodø. Jeg dro etter arbeidstid med videojournalist Øystein Nygård til Hålogatun. Her ble det filming av både maleriet & meg, dessuten en liten innføring i den tids malerkunst. Totalt brukte vi en knapp time på transport & opptak. Ettermiddagssendingen samme dag sendte ca ett minutt fra Hålogatun rundt kl 18.50. Sånn er det bare.

onsdag 14. desember 2011

Nordlending var første mann på Sydpolen

14. desember 1911 regner vi som datoen da Roald Amundsens sydpolekspedisjon nådde Sydpolen. Begge deler er feil, både datoen & det absolutte polpunktet.
 
Festmiddag i Framheims stue. Rundt bordet sitter Olav Bjaaland, Sverre Hassel, Oscar Wisting, Helmer Hanssen, Roald Amundsen, Hjalmar Johansen, Jørgen Stubberud & Kristian Prestrud. Framheim ved Hvalbukta, Antarktis, 1911. Kolorert glassdias.
Fotograf: ukjent / eier: Nasjonalbiblioteket, bldsa_NPRA0644

14. desember 1911 etablerte sydpolekspedisjonen leiren Polheim nært der de mente at polpunktet var. Ettersom alle lengdegrader samles i et punkt valgte Amundsen å beregne stedet ut fra breddegrad & solhøyde. Redskapet var en sekstant, da teodolitten de hadde planlagt å bruke var blitt ødelagt. I desember er det midnattssol i Antarktisk, så de hadde ei sol å sikte etter, det var lyst hele dagen & natta. 

Helmer Hanssen
I fire dager krysset de fram & tilbake over polområdet for å sirkle inn sjølve polen. Roald Amundsen visste at det ville bli vanskelig å finne den eksakte sydpolen. Polheim mente han lå ca 9 km fra Sydpolen. 17. desember mente de at de kun var 2,4 km fra målet, & to menn ble sendt ut for å innsnevre området ytterligere. 18. desember sa Amundsen seg fornøyd & etterlot to brev i Polheim. Ett til Kong Haakon & ett til Robert Falcon Scott, engelskmannen som også prøvde å komme først til sydpolen.

Robert Scotts sydpolekspedisjon kom til Polheim en måned etter at Amundsens dro. Britene fant ut at Amundsen hadde ikke hadde funnet polpunktet & lokaliserte sitt eget polpunkt hvor de heiste Union Jack. Scotts polpunkt ble lagt ennå lenger unna Sydpolen enn Amundsens.


Beregninger i ettertid har vist at Amundsen bommet med 760 meter på Sydpolen. En imponerende bragd i sin tid & med det utstyret som var tilgjengelig. Imidlertid viste det seg også at nordlendingen Helmer Hanssen (1870-1956) under peiletoktene 17. desember bare var 60 meter fra Sydpolen.

Helmer Hanssen var født i 1870 i Bjørnskinn på Andøya, helt nord i Nordland.

"12 år gammel dro han på fiske i Lofoten & Finnmark. I 1894-97 var han på ishavsfangst etter bottlenose, kvitfisk & sel. Hanssen tok styrmannssertifikat i 1897 & var styrmann på D/S "Laura" som førte engelskmannen Pearson til Novja Zemlja samme år. I 1898 var han skipper på selfangeren "Elida". Fra 1898 -1902 var han i langfart. I 1915 tok han skibsførersertifikat.
Hanssen var Amundsens trofaste følgesvenn gjennom 18 år & tre ekspedisjoner."
Helmer Hanssen førte det ledende hundespannet frem til Sydpolen & han er nr to fra venstre på det berømte bildet av fire mann ved teltet: 

Her ser vi fra venstre: Roald Amundsen, Helmer Hanssen, Sverre Hassel & Oscar Wisting på Sydpolen på avreisedagen 18. desember. Olav Bjaaland tok fotografiet.

I et NRK-opptak fra skoleradioen i 1936 forteller Helmer Hanssen til en ung intervjuer bl.a.:
”Klærne var gjort ut av reinskinn, akkurat som en eskimo. Vi brukte kamikker (skinnstrømper) & skistøvler på beina. Ja, også ski, det var sne & sprekker overalt, & med ski på beina datt vi ikke ned i isen. Vi brukte 120 dager fram & tilbake fra Framheim til Polheim. På Sydpolen sang vi ikke Ja vi elsker, den gjemte vi til vi kom hjem til Norge. Men vi tok en stubb av Fridtjofs saga. Det var stort å være fremme, å ha nådd målet, men størst av alt var gleden av å vende om & gå tilbake” (til båten Fram).
Roald Amundsen var en stor polfarer, men et lite menneske. Han beit seg ut med de fleste & behandlet sine folk til dels dårlig. Mest kjent er nok den tarvelige & usle behandlingen av Hjalmar Johansen på Framheim i 1911 & under hjemreisen på Tasmania i 1912. 

Slik gikk det også med Helmer Hanssen under Maudekspedisjonen 1918-20 gjennom Nordøstpassasjen. Amundsen ga Hanssen fyken i Nome, Alaska i 1920, & første mann på Sydpolen måtte ”gå fjæra hjem”.

Helmer Hanssen døde i 1956 & er begravd i Tromsø, & hvis du søker etter ordet polarfarer i Gravminner i Norge/Landssøk får du ett treff & kan se bildet av gravstøtta. Ved Bjørnskinn kirke står en minnebauta over Helmer Hanssen, men dødsåret er her feilaktig oppgitt til 1957. Shame on You!

I dag 14. desember 2011 kl. 1730 vil Arktisk Forening i Tromsø hedre Hanssen med et minnesmerke i Tromsø. En bronseskulptur i helfigur & ½ størrelse av Helmer Hansen med slede & hundespann på Sydpolen vil bli montert på en granittsokkel utenfor Polstjerna ved Polaria. Skultøren er Per Ung.

søndag 11. desember 2011

Panorama af Bodø

En spennende e-postutveksling med en nordmann i USA om Adelsteen Normann gjorde at jeg fikk et foto av et maleri & noen spørsmål om dette. Maleriet kan jeg dessverre ikke vise her. Eieren mente at motivet var fra Svolvær, men det var ikke riktig. Vi vet at Normann & Gunnar Berg var i lag i Bodø i 1892 & malte, & Adelsteen har sikkert mange andre somre besøkt hjembyen. Maleriet i USA har motiv fra Bodø - byen & kirka sett fra øst (Rønvikfjæra) mot vest & Sandhornet i horisonten.

På leit etter gode fotografier stoppet jeg ved dette utbrettskort i farger fra Louise Engens forlag. Kortet er postgått i 1900, men fotoet er fra 1894. Les om Den fremsynte fotografen - Louise Engen (1873-1947) her.

En annen postkortforlegger het Ulrick Riedl, men han var ikke fotograf. Det håndkolorerte utbrettskortet nedenfor er fra samme tidsepoke & kan i teorien også være fra Louises fotoapparat.  Les om Riedl på denne bloggen her & her.

Ulrick Riedl Bodø Forlag V.  4811.

lørdag 10. desember 2011

USAs swingende sørstater



Vi som elsket Amerika, skrev Jens Bjørneboe. I 1970 kom essaysamlingen med samme navn. Jeg leste den i 1973-74. Tittelen har en dobbeltbunn. Bjørneboes generasjon & miljø var konservative USA-tilbedere som fikk kalde føtter i den kalde krigens skygger, Vietnam & CIA-aksjoner. "... som elsket ... " - de elsket ikke lenger, var kjærligheten omgjort til hat?

Min generasjon var ikke blendet av Uncle Sam, Marshall-hjelpen & tyggegummi. Tvert i mot - USA var ikke det forgjettede land. Napalm, bananrepublikker & raseopptøyer, nei takk.

Synet har endret seg. I november var jeg på min tredje reise til USA.  1989 & 2010 var de to første. Årets reise var en temareise med buss i sørstatene, & temaet var slaver & borgerkrig, musikk & borgerrettigheter. For å dele opplevelsene med ungene hjemme laget jeg en reiseblogg. Vil du ta del i denne kulturhistoriske reisen i tid & ROM så klikker du på bildet & går videre fra  USAs swingende sørstater.

torsdag 1. desember 2011

PR i vinternatta III

Når det ringer i telefonen … kan det jo være en journalist? Tirsdag ringte journalist Hanna Lisa Skau fra Avisa Nordland om desembermøtet i DIS-Salten Slektshistorielag. Hun var godt forberedt & stilte spørsmål om keiser Wilhelms besøk i Bodø, Keiservarden & den-gang-da. Jeg svarte så godt jeg kunne, & la vekt på at Nordlandsmuseet ikke hadde registrert noen fotos av Wilhelm II i Bodø. Kanskje kunne det finnes noe i private hjem.

Dagen etter kom avisa med ei helside om møtet, & det framgår av teksten at hun også hadde skaffet seg informasjon fra boka på egen hånd. Jeg syntes det ble en god & saklig vinkel. Allerede før lunsj hadde to privatpersoner ringt meg. Her er artikkelen på nett.

Ellinor fra Rønvika opplyste at hennes bestefar Helmer Andreassen var keiserlos på Helgelandskysten. Hjemme hadde hun en medalje som keiseren hadde gitt dampskibslods Andreassen i 1912, samt en skriftlig beretning fra hennes mor om historien. Gull verdt ettersom mora ikke lenger var her.

Bjørn, opprinnelig fra Volden, kunne fortelle at det var hans oldefar Peder Gundersen som kjørte keiser Wilhelm opp til Veten, Fjellet som i daglig taler nå kalles Keiservarden. Vete er et gammelnorsk ord for varde.

Seinere på dagen utvekslet jeg flere e-poster med forfatter Svein Skotheim om torsdagens møte & praktiske åtgjerder. Det skal bli spennende å se hvor mange som møter opp denne desember kvelden på biblioteket. 
. . . . . . . .
Det kom 45 tilhørere som fikk høre på et meget interessant foredrag.