tirsdag 31. mars 2009

Torsdag er dagen

Blogglesingen styres vel av vaner & rutiner. I alle falle er det en dag som utpeker seg: torsdag. I gjennomsnitt på tolv uker (uke 2-13) er det 35 besøkende pr dag. På tordagene ligger antall besøk på 39, mens bunnen finner vi på lørdagene da besøkene er lavere, 28 stykker i snitt. Ikke store forskjellene de fire første ukedagene, men det avsluttes med ei hengekøye i helga - naturlig nok. Siden jeg skrev om dette 5. februar er søylene betydelig utjevnet.

Standardavviket er på sju - 7 - slik at dager over 42 & dager under 28 er kvalifiserte forskjeller. Seks av tolv lørdager ligger under nedre standardavvik, ingen torsdager gjør det. Tirsdager er også gode dager, men jevnere enn tordagene. Antall besøk passerte 3.000 i går. Min første blogg om emnet.

mandag 30. mars 2009

Lillejord descendant réunion

Hans Petter Olsen est né en 1810 comme le plus ancien de la vingtaine d'enfants de Ole Pedersen et sa première épouse Dortea Hansdatter, mère de dix enfants.

Pas de femme - Milda Nilsdatter - a l'autre. Hans a grandi dans Bjøllånes dans Dunderlandsdalen, directement au sud du cercle arctique et Saltfjell.

Le père de chalet, et il y avait peu de possibilités d'avoir leur propre ferme dans Dunderlandsdalen. Beaucoup, donc, a choisi de passer à d'autres endroits où ils ont grandi.
. . . . .
Jeg måtte, bare måtte, ta med denne franske teksten, som nok neppe er god nok for å oversette det norske blogginnlegget, som du finner her.

Framkom ved et fransk søk på google: lenke her.
hilsen Viggen
un bureaucrate culturel

Lillejord Descendent Reunion

Hans Petter Olsen ble født i 1810 som den eldste av de tjue barna til Ole Pedersen & hans første kone Dortea Hansdatter, mor til ti unger. Kone nr to - Milda Nilsdatter - fikk de øvrige. Hans vokste opp på Bjøllånes i Dunderlandsdalen, rett sør for polarsirkelen & Saltfjellet.

Faren var leilending , & det var begrensede muligheter for å få sin egen gard i Dunderlandsdalen. Mange valgte derfor å flytte til andre steder når de vokste opp.

Hans Petter giftet seg 20. juli 1834 med Målfrid Sakariasdatter. Den unge familien flyttet til Beiarn & etablerte seg på Lillejord. Kommunikasjonene mellom Rana i sør & Beiarn i nord har alltid vært gode, det er en overkommerlig tur å gå i mellom på en dag eller to.

Målfrid døde i 1854, det var umulig å drive gard uten ei kjerring. Allerede året etter giftet Hans Petter seg med den 24 år gamle Margrete Nilsdatter. Hans var da 45 år sjøl. Vi finner familien i Folketellinga 1865 med tre hester, 21 kyr & 16 sauer, så de hadde drevet fram en god gard.

Men allerede året etter emigrerer store deler av familien til Amerika. Her tok de etternavnet Lillejord.
. . . . .
Neste år er det 200 år siden Hans Petter Olsen Lillejord ble født. Etterkommere i Norge & Amerika planlegger et slektstreff i Beiarn 27. & 28. juni 2010. Informasjon om slektstreffet er lagt ut på et bloggstedet Lillejord Descendent Reunion. Ettersom det er mange norsk-amerikanere i slekta er bloggen kun på engelsk.

Slik kan det gjøres, bloggen har mange treff, & slektshistorien utvikler seg videre & bredere. Digital slektsforskning på en ny måte.
Alle faktaopplysninger & bildet fra Amerika
rundt 1885 er hentet fra slektstreff-bloggen.

søndag 29. mars 2009

Gallerisjonglering - del 2

Sjokkerende gallerisjonglering skrev jeg om her forleden. For lesere utenfor Bodø, må jeg oppdatere litt om de siste dagers utvikling.

Formannskapet i Bodø vedtok å utsette saken om Bodø kunstforenings elendige økonomi & administrasjon. Politikerne signaliserte samtidig at det var uaktuelt med en økning av støtten i det omfang som kunstforeningen ba om: 2. millioner i 2009 & 1,4 millioner årlig heretter. I 2008 var støtten kr 800.000,-

Torsdag i denne uka gikk styret i Bodø kunstforening ut & foreslo å nedlegge foreninga på årsmøtet i slutten av april. Det ble slått stort opp i media:
Avisa Nordland - Vedtok å legge ned Kunstforeningen
ab24.no - Kunstforeningen legges ned
NRK-Nordland - Håp for kunstforeninga

Nå jobbes det i kulissene for å finne andre & billigere lokaler til dem. Siste ord er nok ikke sagt. Sjølvsagt er det leit at Bodø kunstforening har kjørt seg sjøl i grøfta, men overraskende er det ikke.

Et lyspunkt så langt er at det ser ut til at lokalpolitikerne har skjønt at ei flytting av Adelsteen Normann Galleriet ikke løser andres problemer.

Fortsettelse kommer nok. I mellomtiden kan du lese om galleriet her.

lørdag 28. mars 2009

Googling IV

Det googles & søkes over en lav sko, det er utrolig hva folk leter etter, & enda mer utrolig at de får treff på denne lille historiske bloggen min. Nye søkemoteorer som er observert er Yahoo! & Google BETA. Dessuten ligger url-en på min signatur på Slektsforum, samt Facebookprofilen.

Hvilke søkeord er i bruk ? Vil du ha mange treff så anbefaler jeg at du skriver noe om stavkirker: alle stavkirker i norge - Når kom stavkirkene til Norge? - stavkirkekart - stavkirken i norge - stavkirker i norge [både tekst & billedsøk]. Ordet er mye brukt i ulike varianter, til & med denne: mette marit stavkirke.
Ett annet sikkerstikk er: skinndød. Skriv noe om det!

Gledelig er det at nyheten om galleriet på Storjord i Saltdal fenger mange:
adde graddis nokon bu tru - galleri per og kajsa - Galleri Per og Kajsa - Galleri Per og Kajsa på Storjord i Saltdal. Det søkes ikke bare i Norge etter dem, til & med: [http://www.google.co.uk/search?] var i bruk.

Den historiske interessen i Narvik er heldigvis ustoppelig. I tilknytning til malmbyen regner jeg disse søkeordene: gamle narvik - Gamle tog - narvik gamle dager -LKAB historie Narvik - historisk leksikon på nett [billedsøk] - rallar - rallar narvik - rallare i Narvik [billedsøk] - slekt narvik.

Noen personnavn får også treff: flyger anonsen - håvard j nilsen - jan hagenes - mette gunnari & siv lysvold (begge damene flere ganger), samt billedsøk etter: oddmund ljone - R .Nelson maler.

Hanne Vandraas er ei ung historiker det søkes etter, men henne vil jeg nevne i sammenheng med disse søkene: Eidsvollsmenn og Finnmark - eidsvollmenn rakk ikke fram.

Når noen spør hva slags blogg dette er, faller jeg ofte for fristelsen til å benevne den som en historisk blogg. Serien om viktige årstall gir treff på: hva skjedde den 19 - hva skjedde i norge 1991 - hva+skjedde+i+år - historie 1800 - ottars reise - norge i i 1700 - STRILEKRIGEN [billedsøk] - Svolvær 4.mars 1941 - lofotraidet (svært mange) - mars 1941 - trollfjordslaget [både tekst & billedsøk]- viktige årstall.

Hverdagsliv er vel dette: programbladet - programoversikt 1970 [billedsøk] -
Ukeblad Hjemme - donald god gammel årgang [billedsøk].

En del personer er tydelig vis på jakt etter meg: blogg viggo eide - bloggg viggo eide - viggers - viggers eide - viggo eide - viggo eide blogg - tid for rom - tidogrom.
Noen andre skulle vel et helt annet sted: tid og rom reklamebyrå ?

Var dette vel mye på en gang? Jeg har faktisk ikke nevnt alt.

fredag 27. mars 2009

Dessverre & desverre

Dessverre [er det ikke] interessant [å] være kongenital radikal interessert.

Uforståelig ? - javel, det å skrive blogg er også å lete etter ord & uttrykk. Et behov du forsåvidt ikke må skrive blogg for å ha.
Et oppslagsverk er bokmålsordboka, & her finner du hvilke ord folk nå for tiden slår opp stavemåten på:

Tabellene på nettet viser de 300 mest brukte søkeordene i går, siste uke, siste 30 døgn & siste år. Figuren over viser de fem mest søkte ordene siste uke & siste 30 døgn, på det tidspunktet jeg tok ut oversikten (et par dager siden). Når det ikke står x under i ordboka, er det et feilstavet ord, dvs et ord som ikke finnes i bokmålsordboka.

De samme ordene går mye igjen i de fire tidssonene. Fem ord fra fire tidssoner er ikke 20 forskjellige, men seks bokmålsord, sju med feilstavelsen desverre:

dessverre
desverre
interessant
interessert
kongenital
radikal
være

Satt sammen til ei setning blir det den noe klønete formuleringen som blogginnlegget staret med.

kongenital - kongenita'l (av lat. gignere 'føde') medfødt

Ble det mer forståelig nå?

torsdag 26. mars 2009

Samer & nordmenn i hver sin verden?

Bjørg Evjen fra Universitet i Tromsø drøftet på fagdagen i historie ved Hibo forholdet mellom samer & nordmenn de siste to hundre år, slik vi kan lese det i kildene. Evjen var nøye med å påpeke at hun så på samer som nordmenn i forhold til likeverdighet, politikk & statsrettig­heter, sjøl om personene tilhørte ulike etnisk grupper.

Men først er det viktig å slå fast at de tidligste samiske folkegruppene nordpå, i alle fall i Nordland, var sjøsamene. Sjøsamene er for lengst integrert & assimilert inn i det norske samfunnet – de er en del av oss nordmenn i dette området på globusen.

Foto fra Nordlandsmuseet.

En innfallsvinkel var giftemålsmønsteret, som hun grupperte i fire trender.

Giftemålsmønster 1
To personer i samme folkegruppe gifter seg med hverandre. Dette er det mest vanlig, sjøl om vi ser en interetnisk økning i giftemål etter 1860.

Giftemålsmønster 2
En person gifter seg til etnisk tilhørighet, dvs en av ektemakene skifter folkegruppe.
Når en person giftet seg utover fjorden var det inn i et norsk samfunn.
Når en person giftet seg innover fjorden var det inn i et samisk samfunn.

Giftemålsmønster 3
En person gifter seg til høgre sosial status, dvs en av ektemakene gifter seg med en rikere person eller en med høgre rang i samfunnet. Vanligvis i Finnmark skjer dette nå ei samejente gifter seg med en norsk mann. Men i Nordland var mønsteret motsatt. Norske kvinner giftet seg oftere med samer enn samiske kvinner giftet seg med nordmenn. Det mente Bjørg Evjen skyltes at mange samiske menn var høgt aktet i sitt lokalsamfunn, pga eiendom, kunnskap eller atferd.

Giftemålsmønster 4
En nomadisk kvinne gifter seg med en nomadisk mann. Livet i reindriftssamfunnet er krevende & dette giftemålsmønsteret er mest vanlig her.

Brudebilde fra 1937 av Olai Kvitfjell & Paula Marie Granefjell.
Hentet fra http://www.stavassdalen.no

. . . . .
I folketellingene ser vi ofte at samer kalles Lapp (Lap) eller Finn (Fin). Kvener er ikke samer, de er finskettet.

Noen ganger brukes i kilder & bygdebøker begrepene same & bumann. Bumannen var fastboende, men han kan også være etnisk same. Bumann er dermed ikke synonymt med nordmann.

onsdag 25. mars 2009

Sjokkerende gallerisjonglering

Oppslaget i Avisa Nordland (18/3) om ”Gallerier i pengekamp” var sjokkerende nytt for de mange som frivillig jobber for å ta vare på bildende kunst i Bodø. Vi – som sitter i styret for Adelsteen Normann Stiftelsen – var totalt uforberedt på saken.

Bodø kommune nedsatte i november ei bredt sammensatt arbeidsgruppe, for å finne utveier på Bodø kunstforenings økonomiske & administrative miserer. Gruppa jobbet i vel to måneder & lanserte bl.a. ei mulig flytting av Adelsteen Normann Galleriet fra Hålogatun til kunstforeningens lokaler i Moloveien. Forslaget ble fremmet uten at gruppa på noe tidspunkt tok kontakt med oss i Stiftelsen & spurte om vårt syn. Videre behandlet kommunens administrasjon forslagene, & spisset formuleringene ytterligere. Her skal det spares penger på Hålogatun for å tømme i kunstforeningas bunnløse økonomiske problemer. Heller ikke Bodø kommune tok kontakt med oss, spurte etter synspunkter eller informerte om hva som var på beddingen.

Vi er mildt sakt fortvilt over å bli holdt utenfor, det er nærmest respektløst overfor Stiftelsens styre, hvor 60 % er valgt av bystyret & 40 % av medlemmene er valgt på årsmøtet.

Adelsteen Normann Stiftelsen har et sjølstendig ansvar, innenfor lov & regelverk, for å ta vare på kunsten vi forvalter. Noen bilder er kommunens eiendom, andre bilder er i privat eie, men hoveddelen av samlingen eier stiftelsen. Samlingen kan ikke flyttes kun ved et kommunalt vedtak.

Bodø kunstforening har mange ganger forsøkt å få tak i Adelsteen Normann-maleriene. Så seint som i 2007 avslo Stiftelsen en invitasjon fra kunstforeninga om ”samlokalisering”. I stedet valgte vi å vende blikket mot et framtidig samarbeide med Galleri Bodøgaard, når deres nybygging finner sted. Hvilken form samarbeidet vil ta er ikke definert. Galleriet på Hålogatun behøver ikke å nedlegges sjøl om Stiftelsen samarbeider med Bodøgaard.

Stiftelsen har siden 1992 mottatt kr 50.000 i årlig kommunal støtte. Siden 2001 har BBL mottatt kr 200.000 i årlig tilskudd for å drifte Hålogatun som selskaps- & møtelokaler. Disse pengene, som i formannskapspapirene kalles ”husleie for AN-samlingen”, er utgifter kommunen har som eier av bygningen Hålogatun. Utgifter som fortsatt må betales av kommunen uansett hva som henger på veggene. I forhold til de krav som kunstforeninga nå stiller til kommunen om økonomisk hjelp synes vi at de kommunale utgiftene til Hålogatun & Stiftelsen er småpenger.
Det framgår av saksframlegget at kunstforeninga må bygge et nytt magasin for å lagre Adelsteen Normann-maleriene. Da skjønner vi ikke argumentasjonen om bedre tilgjengelighet for publikum. Bodø kunstforening har ikke plass til å stille ut vår samling permanent. Det er heller ikke formålet til en kunstforening primært å være historisk galleri, her skal moderne kunst & skiftende utstillinger finne sitt publikum.

Adelsteen Normann Galleriet på Hålogatun har et publikum. Det er mye utleid, så godt som hver uke. & avtaler er gjort flere år fram i tid. Det arrangeres åpne møter, & i fjor holdt Stiftelsen åpent for publikum fem søndager. Hittil i 2009 har vi hatt tre åpne dager. Antall besøkene er godt over 2.000 pr år.

Den kulturelle skolesekken hadde i fjor et undervisningsopplegg over to uker for ca 800 av kommunens femteklassinger, & gjentar det i år (uke 12 & 13) med stor suksess.

Adelsteen Normann-maleriene kler Hålogatun, & Hålogatun passer godt til maleriene. En ”flytting av samlingen” til Bodø kunstforening vil ikke løse deres økonomiske problemer, men det vil definitivt bety slutten på Adelsteen Normann Galleriet.

For styret i Adelsteen Normann Stiftelsen
Viggo Eide, styreleder
Merete Holm, styremedlem
. . . . .
Anne-Grethe Ellingsen viser elevene ei langpipe lik Adelsteen Nordmanns fra et foto av ham. Pipa er lånt fra Oscar Bodøgaard. Foto: Linda Valle Kristiansen. ab24.no

tirsdag 24. mars 2009

Kulturminner i Norge

Spor etter mennesker gjennom 10 000 år er undertittelen på ei praktbok om Kulturminner i Norge. Utgitt på Tun forlag i 2008, med støtte fra Landbruksdepartementet & Riksantikvaren. Her får vi en glimrende oversikt over bakgrunnen & spredningen av fysiske kulturminner i inn- & utmark.

Etter en kort innføring i skogens innvandring etter istida, gis en 40 siders oversikt over menneskeepokene fra eldre steinalder til middelalder & nyere tid. Men dette er ingen historiebok i tradisjonell forstand. Tidsepoken setter kulturminnetypene inn i en tidslinje av mennesker, samfunn & produksjon.

Hoveddelen er 180 sider om Kulturminner i Norge, gruppert i seks hovedtyper:
Bosettinger
Religion
Næringsvirksomhet
Forsvar
Jakt & fangst
Samferdsel

For å vise bredden nevner jeg et stikkord - kulturminnetype - fra hvert av de seks hovedtypene:
Tunanlegg
Skålgroper
Teglproduksjon
Bygdeborger
Ulvestuer
Veimerker

Bokas siste 35 sider omhandler vern & skjøtsel, forvaltning & vern samt lovgivning. I tillegg kommer henvisninger til litteratur, internett samt stikkordsliste. Boka er godt illustrert med tegninger, kart, fotos & tidslinjer. Her kan vi virkelig reise i tid & rom. Det er ikke nødvendig å lese hele boka fortløpende. Hoveddelen kan leses som en emnesamling, eller slås opp som i et leksikon.

mandag 23. mars 2009

Mer om Galleri Per & Kajsa

Galleri Per & Kajsa skal tegnes av et norsk arkitektbyrå. Sist torsdag ble juryens dom kjent, da de tre konkurrerende utkastene ble presentert & vinneren utropt. Jeg blogget 5. mars om det nye galleriet.

Kunstnerne Per Adde & Kajsa Zetterquist var til stede ved presentasjonen, & vel fornøyd med resultatet. Du kan lese om vinneren & konkurransen på nfk.no, an.no & saltenposten.no.

lørdag 21. mars 2009

Teknisk feil

På grunn av problemer med innlogging fra hjemmePCen, kommer det ikke normale blogginnlegg fra meg i dag lørdag eller søndag. Vi får håpe at dette løser seg snart.
. . . . .
Problemet er fortsatt uløst tirsdag formiddag. Sannsynligvis skyldes det en blokkert IP-adresse.
. . . . .
Problemet løste seg sjøl onsdag ettermiddag [25. mars], uten at IP-adressa var blitt endret. Blokkeringa må vel ha blitt opphevet?
Fem dager uten mulighet for å legge til nye inlegg hjemmefra var frustrerende.

fredag 20. mars 2009

Fremmad & aldri glemme

PAX forlag ga i 1974 ut ei norgeshistorie i tegneserieform. Fremmad & aldri glemme gjorde berettiget oppsikt, & som samfunnsengasjert gymnasiast på Bodø reformgymnas tok jeg varmt imot boka. Her var det de undertryktes norgeshistorie, presentert på en moderne & nyskapende måte i form av en tegneserie.

Vel, tegneserie er det bare delvis, det er en tegnet historiebok, laget av seks tegnere & illustratører:
Per Kr. Bakkmoen
Brynjulf Handgaard
Marit Heggenhougen
Arne W. Isachsen
Ingegerd Tveit

Den røde tråd var "pax-dua" i form av ei kråke. Kråka var fortelleren i flere, men ikke i alle epokene. Den store illustrasjonen her viser fyrstikkarbeiderstreiken i Christiania i oktober 1889. Forsiden er utdrag av fortellinga om Strilekrigen i Bergen våren 1765.

Kanskje kan noe fra denne boka brukes til illustrasjoner i slektshistoria du holder på med å skrive? Jeg ser på nettet at den er til salgs i et antikvariat eller to, & så ligger den på mange bibliotek fra Tromsø til Australia.

Mitt mest fornuftige aksjekjøp var forresten ei aksje i Pax forlag til kr 400. Aksjeeier !

torsdag 19. mars 2009

Tre foreldreløse jenter

Nå har jeg anmeldt 14 årbøker fra Nordland. Årbøker er bra skrev jeg om den 4. januar. "Er det slektshistoriske artikler prøver jeg å trekke dem fram."

Sist anmeldt er Den stille fjerding - årbok nr 24 fra Meløy Historielag. Her finner vi ei interessant slektshistorie om tre foreldreløse jenter, laget av DIS-Saltens medlem Liv Eggen. Gjennom godt arkivarbeid & fine illustrasjoner får vi historien om tre små som likevel klarte seg godt i livet, takket være slektas innsats.

Alette Helene, Elen Elisabeth & Olava Nicoline var født i 1855, 1856 & 1858. Faren døde på sjøen i 1860, & mora i september 1861. Liv Eggen forteller om livet deres, på en fin & lun måte. Jeg regner med at vi trykker hele historien i høstens utgave av Salten Slekt.

Årboka fra Meløy er et solid produkt. Meløy historielag lager ei delikat bok, meget flott oppsett av bilder & illustrasjoner. Jeg liker metoden med en kort biografi over hver skribent. Dette er for­billedlig arbeid. Boka er omfattende, hele 144 sider, hvorav kun 14 sider kan kalles sam­tids­stoff & åtte sider er nye bilder fra Halsa i Sørbygda. Med andre ord ei solid tilbake­skue­nde årbok.

Meløy historielags hjemmeside & min bokanmelding på DIS-Salten sidene.

onsdag 18. mars 2009

Krigsrykter i 1941

Kjell Løchens dagboksnotat av 17. mars 1941 sier følgende:
"Der gikk rykter om at eng. landstigning var foretatt i Nord-N., så vi var inne på tanken om evtl. å be om å bli sendt via Nord-Sverige dit, hvis det var noe i ryktene. Senere oplysninger avlivet dem. Men der må absolutt ha vært noe på ferde de dagene."
Ja, noe må vel ligge til grunn for ryktet: Lofotraidet 4. mars 1941 kanskje? Ingen dagboksnotater før 17. mars tyder på at han viste om raidet til engelske & norske styrker fjorten dager tidligere.

quislinger & uslinger

Kjell Løchens dagbok fra krigen har flere blogget om. Jeg har den som Steder i tid & rom nede i venstre kolonne. Herfra kommer du direkte til startsiden & kan velge dato du vil lese. I dagboksnotatet 15. mars dukker pengeenhetene "quislinger & uslinger" opp:
"15. mars fikk vi med oss et midlertidig reisepass m. ordre om å reise til Ørebro & melde oss for politiet dernede. Her er ”Nödfallsviseringen för norske medborgaren Bokförläggaren Kjell Löchen”(...) Til vår skuffelse & ikke lille forbauselse måtte vi betale reisen selv, hvilket gjorde et godt innhugg i den snaue beholdning av penger vi hadde. Vi hadde lykkeligvis fått vekslet våre norske sedler (ikke quislinger & uslinger), men hadde ellers ventet økonomisk å bli tatt hånd om såsnart vi kom til myndighetene. Togreisen gikk gjennem strøk av Sverige hvor utlendinger ikke hadde ”tilträde”, så vi måtte pent holde oss inne i toget. Jeg blev kusket inn igjen øieblikkelig da jeg på en stasjon stakk foten ned på trinnet, & døren blev schmokket i for nesen min.
Erstatningssedlene for 1 & 2 kroner ble på folkemunne under krigen kalt quislinger & uslinger. Men hvilken seddel var quisling'en & hvilken seddel var usling'en? Jo, huskeregelen var enkel. 2-kroneseddelen var quisling'en, fordi det går to stykk uslinger på én quisling.
Det var en enkel layout på sedlene & riksvåpen manglet, sammenlignet med 1- & 2-kronesedlene fra 1917-1925.
Se forøvrig Norges banks nettside om Skillemyntsedler.

tirsdag 17. mars 2009

RHD – Registreringssentralen for Historiske Data

Skriver Norges historie på nytt – står det på forsida av Parat, medlemsbladet for YS-forbundet av samme navn, nr 1-2009.

Den som laget forsidetittelen kan ikke ha lest artikkelen på side 20-25 særlig grundig. Her finnes en flott presentasjon av åtte driftige & dyktige damer med Arbeidsplass: Registreringssentralen for Historiske Data, i Bardufoss i Troms fylke. De ”er ikke alene om å [gjøre dette i Norge], men de er den eneste gruppen som er statlig lønnet”. Interessant opplysning, som jeg nok stiller meg litt tvilende til er 100 % korrekt.

Der kirkebøkene legges på nett heter artikkelen. Jeg forstår det slik at det er transkriberte (dataregistreringer av håndskrift) kirkebøker det jobbes med, ikke utlegging av skanna mikrofilmer slik vi finner det under Digitalarkivets skanna kirkebøker. På seks hele sider presenteres fotos & tekst fra deres arbeidsdag, godt krydret med eksotiske funn fra kirkebøker, rettsprotokoller & lignende. ”Og det nedtegnes bokstavelig. Feil i årstall skal med, feil i skrivemåter, feil i formuleringer, feil i datoer. Dette er dokumentasjon, ikke korrekturlesing.” Ja, det er dette som er kilderegistrering, jfr den feilaktige tittelen på forsida.

For en person som ikke kjenner til gamle kilder, tolkning av tekst eller slektsforskning er det en glimrende artikkel som gir et interessant innsyn i et helt spesielt arbeidsfelt. Blant dømene som trekkes fram er spanskesyken, Kautokeinoopprøret (dødsårsakene til Hætta & Somby), utroskap & øksemord.

Noe av arbeidet er generell avskrift av kirkebøker, andre deler er bestillingsoppdrag fra forskere & historikere som jobbe med bestemte emner. Det står avslutningsvis ”gir du opp letingen på egen hånd, går det an å henvende seg hit for å få assistanse.” Interessant opplysning dét også, tviler litt på journalisten igjen:
- Hva er telefonnummer til & timepris for den hjelpen?

Til slutt en spalte med nyttige nettadresser. Synd at ingen leste korrektur på den. Kunne ikke de åtte damene fått lest artikkelen før trykking? For nybegynnere en interessant artikkel, for slektsforskere en slurvete greie. Synd for alle. Beklager - journalist Kari Gjæver Pedersen & redaktør Ingunn Blauenfeldt Christiansen – dette sto ikke til eksamen.

mandag 16. mars 2009

Folketellinga 1891 for Vardø

Forleden skrev jeg om Vardø, & at året da stedet fikk kjøpstadsrettigheter i 1789 var et viktig nord-norsk årstall.

Folketellinga 1891 er i liten grad lagt ut på nett. På Registreringssentralen for historiske data (RHD) finner du imidlertid 1891-tellinga for Vardø i søkbar stand. Den kommer ikke fram når du leter etter databaser på Digitalarkivet.

Her er også Bergen, Båtsfjord, Hattfjelldal, Lesja, Malvik, Porsgrunn & Storelvdal.

Arkivvverket opplyser på sin hjemmeside:
"Folketeljinga 1891 vart halden 1. januar. Tidlegare hadde prestegjeldet vore teljingsdistrikt, no vart det heradet som tok over denne rolla på landet. Elles var framgangsmåten & ordninga lik tidlegare teljingar. Nye spørsmål var om ektefellane sitt innbyrdes slektskapsforhold, & for den samiske & kvenske befolkninga kva språk dei nytta. For kvart hus i byane måtte ein gje opp talet på værelse. Det vart nytta personsetlar i staden for huslister. Dette gjer teljinga svært omfangsrik."
Wikipedia opplyser dessuten:
"Folketellinga 1891 har en rekke kvaliteter som er ukjente i de eldre tellingene. Bl.a. er opplysningene om yrker mer omfattende enn i tidligere tellinger."
Heldig er de som kan lete i 1891-tellinga.

søndag 15. mars 2009

Nordnorsk språkbruk

Vi nordlændinga er kjent for å snakke lite, men bruker mye sterke ord i det lille vi sier? I alle fall er det en anerkjent myte at språkbruk nordpå ikke skal straffeforfølges på samme måte som tilsvarende ordbruk på Østlandet - for ikke å si Sørlandet.

Kulturminner er mer enn bygninger. Sang & musikk, folklore & fortellinger, sagn & skrømt - mye er verdt å ta vare på. Nordlandsmuseets avdeling i Meløy har i vår startet med onsdagsforedrag, & først ut var Per Swensen om Nordnorsk bannskap. Konservator Håvard J. Nilsen har lagt ut et forenklet resyme her.

Swensen forteller bl.a. om ei dame fra Træna som fikk seg arbeid i Oslo & flyttet dit. Da hun snakket ble kollegaene hennes skuffet ettersom hun ikke bannet. Det hadde de forventet.

Ja-ja, jeg sier ikke mer. Hilsen en .... .. .. ... !

lørdag 14. mars 2009

Googling III

Det googles fortsatt, & folk finner tilfeldigvis fram til denne bloggen. Men alt er ikke bare Google-søk. I tillegg ser jeg at ABC søk (startsiden) er nest mest i bruk, etterfulgt av Kvasir. Dessuten noen sporadiske søk fra ikke fullt så kjente søkemotorer som: Nettkatalogen.no, online.no, AOL Søk.

Nedenfor ser dere i alfabetisk rekkefølge søkeordene som i de siste ukene førte til et besøk hos meg:

advokat schjølberg
bygdebøker på nett evenes
dager til 18 juni
dis-salten slektshistorielag
Dis slektsforum
eidsvoll [bildesøk]
eidsvoll mennene
Feittirsdag
feittirsdagsmat
feittirsdag saltkjøtt
Finland vinterkrigen
flukthula [dette ordet har bare fire treff, & alle var fra meg+min omtale på DIS-Salten sidene]
Fylkesmannsboligen i Bodø
gamle narvik
gamle postkort polarsirkelsenteret
gudbransdal slekt
hanne vandraas
historisk leksikon
hålogatun bodø
Kari Skaare ulykke
lokalhistorie narvik
Lugga
lødingen 1947
magne Mæle
mette gunnari [bildesøk]
narvik historie
Norske malere 1800 tallet Normann
når det ringer i telefonen
ottar fra bjarkøy
Ottar from Hålogaland
page translate
pixresizer
puntum etter kr
siv jensen
siv lysvold
slektsforskning+snippen
soumi
stavkirker i norge
Sånn var luggan laga
tid for rom
tid og rom reklame
tidogrom
tor ødemark
ukebladet familien
vidar willumsen
Viggo Eide
viggo eide blogg

Litt morsomt er det med søkeordet flukthula. Dette ordet har bare fire treff i Google, & alle var fra denne bloggen eller min årbokomtale på DIS-Salten sidene. Flere søk med bruk av stedsnavnet Narvik kom like etter at Ofoten slekts- & historielag avholdt kurs i slektsforskning på nett.

fredag 13. mars 2009

1789 - Vardø får bystatus

Vardø & Hammerfest var de første stedene i Nord-Norge som fikk bystatus. Kong Christian VII signerte den 17. juli 1789 dokumentene & etablerte de første kjøpstadene nordpå.

Vardø betyr ulvøya - ifølge Wikipedia. Kommunen ligger både på fastlandet & på øya, mens byen kun ligger på den 3,7 km² store øya. Før gikk det ferge mellom byen & fastlandet, men siden 1984 har en kunne kjøre i en undersjøisk tunnel under Bussesundet. Jeg har kjørt der, et par-tre ganger.

Siden Vardø ligger i et flerspråklig område heter byen Várggát på nordsamisk & Vuorea på kvensk.

Historisk har Vardø vært et viktig geopolitisk sted i Norge, & er mest kjent for Vardøhus festning, hekseprosesser på 1600-tallet & pomorhandelen.

Vardø er Norges østligste by, & et viktig knutepunkt for all trafikk & handel i nordområdene, Svalbard, Barentshavet, Finland & Russland. Bystatusen i 1789 var en viktig nordnorsk beslutning, et nordnorsk årstall.

Fra kommunens hjemmeside hitsettes:
"Vardøs byvåpen har tilsammen 7 farger. Våpenet som i dag er i orginalform fra 1887, er tegnet av R. Haavin. Borden er i rødt, sølv & mørkeblått. Bunnen er lysblå, med solen i gull, skipene i rødt med gull-seil & en sølvfarget torsk. Kronen er i gull med 5 tårn. Innskripsjonen "Cedant tenebræ soli" er latinsk & betyr Vike må mørket for solen. Dette er også Vardø sitt valgspråk."

torsdag 12. mars 2009

I edderkoppens nett ?

Ja, jeg innrømmer det. Jeg har googlet mitt eget navn. Flere ganger. Det er ikke kun p.g.a. forfengelighet, mer av hensyn til egen datasikkerhet. Hvilke spor etterlater en person seg på nettet? Ettersom jeg er en ivrig slektsgransker, aktiv i organisasjonslivet, bevisst bruker media lokalt & innehar en offentlig stilling, vet jeg at navnet mitt finnes mange steder der ute.

Hvilket inntrykk får andre av å google meg, & framkommer det noe ufordelaktig - eller enda verre: noe usant om meg? Internett kan sammenlignes med et edderkoppnett. Tråder & linker mellom en rekke sammenhengende & tilfeldige punkter. Blir en tråd kuttet går kommunikasjonen uforstyrret en annen vei. Sitter vi fast i klisteret i det digitale edderkoppnettet & venter på at rovedderkoppene skal komme ?

NRK Brennpunkt har noe de kaller maktbasen. Her, av alle steder er mitt navn nevnt. Viggers & ti andre personer kretser rundt tre styrer/foretak, et frimureri av makt & motmakt, en losje av intriger, fordekt informasjon & manipulasjon?

Se kartet, trykk på linken: Større kart, studér edderkoppenes maktspill.

Til orientering er navnene på en god del av "edderkoppene" nå endret etter kommunevalget i 2007 & siste årsmøte i Nordlandsmuséet. Grunnen til det tette edderkoppnettet ligger i at Nordlandsmuseet har organisert driften i tre styrer, pga kommersiell bygging & drift av et publikumsbygg på Kjerrringøy gamle handelssted. Dermed vil de fleste styremøter ha tre innkallinger, tre sakslister & tre referater, pga aksjeloven & lov om stiftelser. Verre er det ikke!

onsdag 11. mars 2009

ScreenHunter

Bilder & skjermdump er vesentlig i en blogg. På jobben fikk jeg tips om et lite hjelpeprogram som heter ScreenHunter. Det bruker jeg på alle tre PC'ene mine, jobb, hjemme & bærbar.

Programikonet er festet fast til startknappen, da er det lett & raskt å starte ScreenHunter når noe skal kopieres. Jeg bruker "Rectangle area" for å markere ønsket område.

I fliken "To" velger jeg å kopiere både til utklippstavla & fil, som plasseres på lett gjenfinnbart sted, hos meg på skrivebordet. Nummereringen foregår automatisk, & etter bruk sletter jeg fila fra skrivebordet. Har brukt både jpeg- & gif-format så langt, hva er egentlig best? Det virker som skjerminnstillingene på PC-en som leser bloggen er viktigere enn filformatet.

Det finnes mange andre slike hjelpeprogrammer. Sikkert noen som er bedre også. Ettersom jeg ikke har hentet programmet ned sjøl vil jeg ikke anbefale noe nettsted å laste det ned fra, men du kan jo søke etter det på nettet. Norsk omtale her.

tirsdag 10. mars 2009

Slaveriet - tur/retur

Reisende har vi alltid vært. Både nordboere & andre. Vi tror gjerne at lange reiser er noe nytt som kom med masseturismen, charterfly & interrail? Eneste forskjellen nå er at flere reiser, sjølve reisetiden er rask, men avstandene var like lange, om ikke lengre dengang da.

Islandske Steinunn Jóhannesdóttir skriver om en lang reise i sin historiske roman Bortføringen som kom på norsk i 2006.

Hun tar utgangspunkt i en faktisk hendelse da tyrkiske & hollandske sjørøvere i 1627 kom til Vestmannaøyene på Island, & tok med seg tre-fire hundre menn, kvinner & barn. De som overlevde den lange reisen ble solgt på slavemarkedet i Alger. Utgangspunktet er skriftlige kilder, håndskrevne brev & navnelister, men historiens drama er gjendiktet.

Vi vet at vikingene røvet med seg mennesker. Men folk fra Norden ble også fanget av sjørøvere & solgt som slaver i Nord-Afrika. Dette pågikk i flere hundre år, men er relativt ukjent i Norge. Over tusen norske sjømenn led denne skjebnen, leser jeg. Bokens hovedperson er Gudridur Simonardóttir. Hun lever ni år i slaveriet før hun blir kjøpt fri. Historien er spennende & jeg anbefaler boka.

At sjøfolk reiste langt er ingen overraskelse. Men at det gikk an å sende brevbud fra Alger i Nord-Afrika til København for å be kongen om hjelp overrasker. & Kristian Kvart sender hjelp i form av personer & penger som kjøper landsmenn fri. De færreste slaver opplevde dét. Slavene lærte seg både språk & skikk i sitt nye land. Tok de imot en annen tro kom det ikke på tale å bli kjøpt fri fra barbariet.

Bokomtale i Aftenposten, her.

mandag 9. mars 2009

Årsmøte & DISchat

Torsdag 5. mars avholdt DIS-Salten slektshistorielag sitt årsmøte. Bildet til høyre er meg & Magne Mæle som rigger opp før årsmøtet. Magne var møteleder under årsmøtet, Gerd Karin Lysholm var referent.

Årsmøtet ble prikkfritt gjennomført. Eva Christensen gikk av som kasserer, men fortsetter likevel som varamedlem. Ny kasserer ble Asbjørn Ove Hunstad. Dessuten gikk Per-Olav Broback Rasch av som kilderegistreringskoordinator, & ble erstattet av Bjørn-Tore Olsen. Eva har vært kasserer i mange år, & Per-Olav skal i militæret i løpet av høsten. Vedder ei kake på at det ikke er noen andre DIS-lag eller historielag som skifter styremedlemmer i Norge (i år) pga førstegangstjenesten.

Hele 42 personer deltok, av disse kom nært halvparten direkte fra det første brukermøte i Legacy-gjengen, dratt i gang av Bjørn-Tore Olsen & Per-Olav Broback Rasch.

Det ble en lang kveld for noen, ettersom jeg - assistert av Bjørn-Tore - demonstrerte DISchat fra grunnen av. Pjirc-programmet først, deretter mest Chatzilla.
I tillegg supplerte Per-Olav, Svein-Erik Davidsen & Rolf B. Holte fra sine steder i lokalet, noe som funket godt. Det virket som interessen blant medlemmene var tilstede, vi får se etterhvert hvor mange som trer inn i sjatteverdenen.

Fotograf er Svein-Erik Davidsen, hentet fra møtereferatet på hjemmesida til DIS-Salten. PR-opplegget i forkant fulgte vanlige rutiner som omtalt her, & slik så det ut på origo.no

søndag 8. mars 2009

Radio 8000 & Rolf-Erik Skog

Sist søndag blogget jeg om Radio 8000. Dagen før hadde Avisa Nordland ei helside i helgebilaget med gamle foto fra nærradiotida. Tilfeldig? Ja, min blogg var skrevet flere dager på forhånd, hele den helga var det slalåm i Tärnaby.

Med tillatelse fra avisa gjengir jeg et par pressebilder, opprinnelig trykket i nå nedlagte Nordlands Framtid.


Fra åpningssendinga lørdag 31. august 1985. Teknisk leder Rolf-Erik Skog foran. Bak fra venstre Espen Strøm, Ole Salomonsen, Viggo Eide & Atle Robertsen.
Foto: Harald Nordbakken

Rolf-Erik Skog var mannen som sto for alt teknisk & formelt arbeid med å få nærradioen i drift. Uten hans innsats ville vi aldri kommet oss på lufta. Dessverre sto det feil navn i den trykte avisa, men jeg har sendt korrigering til journalisten.

Gjennom nærradioen fikk jeg venner for livet, fra miljøer som jeg neppe ville kommet i kontakt med ellers. Rolf-Erik er en av dem.
Dessverre oppdaget jeg også at folk fra miljøer som sto meg nærmere, viste seg å være drittsekker som ikke ville tilpasse seg et fellesskap av tilsynelatende ulike organisasjoner, herunder partier & livssyn. Viktig erfaring på livets veg.

Det var sentralt med lokal musikk i nærradioen. I 1986 fikk vi kjøpt opp et lite arkiv med kun nordnorsk musikk, sponset av Nordlandsbanken . Det omfattet 99 lp-er, 16 singler & 19 kassetter. Med alt fra Rognan damekor til Olaf Bøes trekkspill. Reklamesjef Gunnar Angelsen i banken & jeg viser fram samlinga.
Foto: Frank Ludvigsen

lørdag 7. mars 2009

Besøk i 34 minutter

Noen villkatter blir lengre enn andre. Med dette mener jeg besøkende som tilfeldigvis har kommet innom Tid & rom etter å ha googlet et tilfeldig treff. De fleste er innom ett eller to bloggemner, men den som her kom innom en kveld i 22 -tida besøkte meg i 34 minutter. Vi ser at det var riktig mange emner som ble åpnet & lest.

Hyggelig, velkommen tilbake. :-)

fredag 6. mars 2009

1890 - Trollfjordslaget - 6. mars

Moderniseringen av fiskeriene økte på slutten av 1800-tallet. Nye, større dampbåter med moderne notfiske fordrev etterhvert de tradisjonelle seil- & robåtene - nordlandsbåten, fembøringen, åttringen for å nevne noen. Dampbåter & notbruk var mer effektivt enn juksa & linefiske. Brukskollisjoner & konflikter med fiskarbonden økte. En historisk merkedag er 6. mars 1890.

Under Lofotfisket denne dagen ble den berømte Trollfjorden i Raftsundet blokkert av fire dampbåter som forlangte betaling for å slippe lofotfiskerne inn i den dype fjorden som sto fullpakket av skrei.

Bakgrunnen var at dampbåtene på oppfordring fra fiskerne hadde brutt opp isen natten i forveien, noe rederne ville ha betalt for i form av en del av fangsten. De rundt fem tusen fiskerne som lå i munningen av fjorden aksepterte ikke utestengelsen. De mente at den brøt med allemannsretten på Lofothavet, & etter et håndgemeng fikk fiskerne brutt opp sperringene.

Hendelsen førte til at Stortinget allerede i mars 1891 vedtok lovendringer som bl. a. forbød bruk av not under lofotfisket. For Nord-Norge var Trollfjordslaget en viktig hendelse & et viktig årstall. Et nordnorsk årstall.

Trollfjordslaget er omtalt i forfatteren Johan Bojers roman «Den Siste Viking». Den berømte lofotmaleren Gunnar Berg har skildret «Trollfjordslaget» i et storslått maleri som nå henger i hans galleri i Svolvær.

I dag er Trollfjorden en av Norges største turistattraksjoner.

Vågan kystlag gjenskapte Trollfjordslaget i 1998.

torsdag 5. mars 2009

Galleri Per & Kajsa

Maleri av Per Adde i fylkeshuset.
Foto: Per Henrik Neeraas

I denne uka har de tre arkitektene LPO Arkitekter (Oslo), Tony Fretton Architects td. (London), & Johan Celsing Arkitektkontor AB (Stockholm), levert sine forslag til utforming av et galleri hvor Per Adde & Kajsa Zetterquists kunst & liv skal presenteres. Jeg var vitne & underskrev mottaksprotokollen, etterhvert som sendingene kom til fylkeshuset i Bodø. Protokollføreren er samme mann som står for to av de tre fotografiene her.

I juni skal fylkestinget i Nordland ta stilling til hvordan det skal arbeides videre med prosjektet som er planlagt bygget i tilknytning til Nordland nasjonalparksenter på Storjord i Saltdal kommune.

Nordland nasjonalparksenter.
Fotomontasje Per Henrik Neeraas

Billedkunstnerne Per Adde (f.1926) & Kajsa Zetterquist (f.1936) utvandret fra Sverige på 60-tallet & har siden vært bosatt ved Erik Larsatjønna i Graddis i Saltdal kommune -uten veiforbindelse. Her har de gjennom arene bygd opp et tun med tømmerhus som har vært base & samlingspunkt for en omfattende kunstnerisk virksomhet & et svært aktivt & innflytelsesrikt samfunnsengasjement. Begge har vært sentrale i utformingen av kunstpolitikken & kunstutdanningen i Nord-Norge & har gjennom mange tiår utøvd et stort & viktig arbeid knyttet til kampen for samiske rettigheter & vern av vassdrag & andre naturressurser. Per Adde hadde en særlig rolle i forbindelse med etableringen av nasjonalparken Saltfjellet-Svartisen (1989) & Nordland Nasjonalparksenter på Storjord.

NRK-programmet "Der ingen skulle tru at nokon kunne bu" var om dem 3. februar 2008.
Kajsa Zetterquist & Per Adde.
Foto: Sverre Breivik

onsdag 4. mars 2009

Stafetten går videre

Etter en måned med Tid & romSOL Slektsforskning er PR-plassen i dag overtatt av vår leder i DIS-Norge, Torill Johnsen. Noe som vil medføre mer trafikk til denne interessante bloggen.

SOL-verten anbefaler i de neste fire ukene at lederbloggen på disnorge.no leses hver eneste dag. Det har jeg gjort i lang tid & jeg vil anbefale alle DIS-ere, samt øvrige interesserte å ta turen innom.

1941 - Lofotraidet - 4. mars

Operasjon Claymore var det britiske navnet på det første Lofotraidet 4. mars 1941. Målet var å angripe fire steder i Lofoten - Svolvær, Stamsund, Henningsvær & Brettesnes. Aksjonen var den første av sitt slag under krigen - et raid der en gruppe tar seg inn på okkupert område, setter fienden ut av spill, utfører sabotasje & trekker seg ut med fanger & frivillige.

Flere skip på tilsammen 19.000 tonn ble senket. Det største var fabrikkskipet Hamburg som produserte frossenfilet til den tyske hæren. Hamburg var da verdens mest moderne fabrikkskip.
18 bedrifter ble ødelagt, 213 tyskere & 12 NS-medlemmer ble tatt till fange & ført til England. Med ble også 314 norske som ville slutte seg til utestyrkene i Storbritannia.

Lofotraidet ble sett på som meget vellykket av de allierte & norske styrkene. Den kjente kaptein Martin Linge deltok sammen med flere norske soldater. Likevel kan en spørre om hvilken krigstrussel sivile fabrikker hadde, når de den ene dagen ble bombet av engelske fly & den neste dagen av tyske fly?

Hurtigruteskipet Mira var på sørgående gjennom Tjeldsundet. Den britiske jageren HMS Bedouin avfyrte varselskudd, men da Mira ikke stoppet hurtig nok ble den senket. Det har blitt påstått at det var en tysk offiser som truet styrmannen til ikke å stoppe, men dette er blitt avsannet i ettertid av rormannen på Mira. 7 sivile omkom.

Tyskerene gjennomførte etterpå store represalier mot sivilbefolkningen. Ca 100 personer ble arrestert etter at raidet var avsluttet. Flere hus ble brendt ned.
Propagandamessig var Lofotraidet en viktig aksjon for de allierte, & det medvirket til at store tyske styrer ble låst fast til Norge.

I historisk sammenheng er nok 1941 et nordnorsk årstall. Lofotraidet var en historisk hendelse i Norge & et viktig kapittel i ei mørk historiebok - krigen.

Foto er lånt fra hjemmesida til Lofoten Krigsminnemuseum i Svolvær.

Museet er sannsynligvis Norges mest interessante krigsmuseum av sitt slag. Et besøk der anbefales sterkt. Reiser du med Hurtigruta er museet åpent mens båten ligger ved kai, ca 150 meter å gå.

2002 - en bloggodyssé

I går torsdag passerte bloggen 2.000 besøk. De to månedene siden starten 2. januar har vært en interessant reise i tid & rom. Det mangler ikke på ideer til nye tema. Et ord, en artikkel, en tilfeldig hendelse gir assosiasjoner. Tankene komme i spinn & kilder undersøkes. Bilder skal på plass, noe skannes - andre finner jeg på nett. Da må tillatelse til bruk innhentes. Enn så lenge har alle forespørsler gitt positive svar.

Rom lages, det er gøy. Tid er den kritiske faktor, ikke minst når reisefravær gjør at flere blogginnlegg må legges klar til publisering. Hovedinnleggene publiseres kl 10 på hverdager & kl 11 på lørdag & søndag. Supplerende innlegg kommer når Zareptas krukke renner over ...

tirsdag 3. mars 2009

Gudbrand

Gudbrandsdal slektshistorielag gir ut tidsskriftet Gudbrand fire ganger pr år. Det sendes til de vel 150 medlemmene, & vi i DIS-Salten har en utvekslingsavtale der vi bytter tidsskrifter. De får vårt Salten Slekt, vi får deres utmerkede Gudbrand.

I ti år har jeg fulgt med Gudbrand, & sjøl uten slektsgreiner i denne delen av landet har jeg stor glede av å lese de faglig gode artiklene. En del emner gjenkjenner jeg fra min del av landet, t.d. emigrasjon til Amerika. Annet materiale er meget sterkt knyttet til dal & fjell. Likevel er det interessant stoff.

Tore H. Vigerust er en av bidragsyterne i det skanna heftet til høyre. Hovedartikkelen er skrev av Svein Arnold Bjørndal & omhandler Erik Leikvam i Gausdal nevnt 1610 m.v.

Tidsskriftet har en stram profil, der innlegg & info deles inn i gruppene
Informanten - lagsnytt & bokmeldinger
Studenten - studier innen slektshistorie
Debattanten - spørsmål & svar om slekt & slikt
Gudbrandsdal slektshistorielag har en enkel hjemmeside for de som er interessert i å melde seg inn m.v.

mandag 2. mars 2009

Arkitekten tapte kampen

Gildeskål kirkested er kjent for de to kirkene som ligger ved siden av hverandre. Ei middelalderkirke av stein fra ca 1130 & ei nyere trekirke.

Det finnes flere, men ikke mange steder i landet der to kirker ligger side om side. Søsterkirkene på Gran (Hadeland) er blant de mest kjente.



En gang før 1880 forelå det to sett tegninger av mulige utbygginger som begge foreslo ei delvis riving av steinkirka & innebygging i ei større trekirke. Heldigvis ble dette aldri realisert. Dette ville ødelagt kirka fra 1130 totalt.

På den øverste tegninga ser vi ingen antydning til hvor det er blitt av den gamle steinkirka. De tykke veggene på plantegninga under viser gjenstående deler av middelalderkirka.

Historie som ikke ble til virkelighet er også fascinerende.

Fargefoto fra Wikipedia, tegninger fra Gildeskålboka 28.