

Men allerede året etter emigrerer store deler av familien til Amerika. Her tok de etternavnet Lillejord.
. . . . .
Neste år er det 200 år siden Hans Petter Olsen Lillejord ble født. Etterkommere i Norge & Amerika planlegger et slektstreff i Beiarn 27. & 28. juni 2010. Informasjon om slektstreffet er lagt ut på et bloggstedet Lillejord Descendent Reunion. Ettersom det er mange norsk-amerikanere i slekta er bloggen kun på engelsk.
Per Kr. Bakkmoen
Brynjulf Handgaard
Marit Heggenhougen
Arne W. Isachsen
Ingegerd Tveit
"Der gikk rykter om at eng. landstigning var foretatt i Nord-N., så vi var inne på tanken om evtl. å be om å bli sendt via Nord-Sverige dit, hvis det var noe i ryktene. Senere oplysninger avlivet dem. Men der må absolutt ha vært noe på ferde de dagene."Ja, noe må vel ligge til grunn for ryktet: Lofotraidet 4. mars 1941 kanskje? Ingen dagboksnotater før 17. mars tyder på at han viste om raidet til engelske & norske styrker fjorten dager tidligere.
"15. mars fikk vi med oss et midlertidig reisepass m. ordre om å reise til Ørebro & melde oss for politiet dernede. Her er ”Nödfallsviseringen för norske medborgaren Bokförläggaren Kjell Löchen”(...) Til vår skuffelse & ikke lille forbauselse måtte vi betale reisen selv, hvilket gjorde et godt innhugg i den snaue beholdning av penger vi hadde. Vi hadde lykkeligvis fått vekslet våre norske sedler (ikke quislinger & uslinger), men hadde ellers ventet økonomisk å bli tatt hånd om såsnart vi kom til myndighetene. Togreisen gikk gjennem strøk av Sverige hvor utlendinger ikke hadde ”tilträde”, så vi måtte pent holde oss inne i toget. Jeg blev kusket inn igjen øieblikkelig da jeg på en stasjon stakk foten ned på trinnet, & døren blev schmokket i for nesen min.
"Folketeljinga 1891 vart halden 1. januar. Tidlegare hadde prestegjeldet vore teljingsdistrikt, no vart det heradet som tok over denne rolla på landet. Elles var framgangsmåten & ordninga lik tidlegare teljingar. Nye spørsmål var om ektefellane sitt innbyrdes slektskapsforhold, & for den samiske & kvenske befolkninga kva språk dei nytta. For kvart hus i byane måtte ein gje opp talet på værelse. Det vart nytta personsetlar i staden for huslister. Dette gjer teljinga svært omfangsrik."Wikipedia opplyser dessuten:
"Folketellinga 1891 har en rekke kvaliteter som er ukjente i de eldre tellingene. Bl.a. er opplysningene om yrker mer omfattende enn i tidligere tellinger."Heldig er de som kan lete i 1891-tellinga.
"Vardøs byvåpen har tilsammen 7 farger. Våpenet som i dag er i orginalform fra 1887, er tegnet av R. Haavin. Borden er i rødt, sølv & mørkeblått. Bunnen er lysblå, med solen i gull, skipene i rødt med gull-seil & en sølvfarget torsk. Kronen er i gull med 5 tårn. Innskripsjonen "Cedant tenebræ soli" er latinsk & betyr Vike må mørket for solen. Dette er også Vardø sitt valgspråk."
Bakgrunnen var at dampbåtene på oppfordring fra fiskerne hadde brutt opp isen natten i forveien, noe rederne ville ha betalt for i form av en del av fangsten. De rundt fem tusen fiskerne som lå i munningen av fjorden aksepterte ikke utestengelsen. De mente at den brøt med allemannsretten på Lofothavet, & etter et håndgemeng fikk fiskerne brutt opp sperringene.
Hendelsen førte til at Stortinget allerede i mars 1891 vedtok lovendringer som bl. a. forbød bruk av not under lofotfisket. For Nord-Norge var Trollfjordslaget en viktig hendelse & et viktig årstall. Et nordnorsk årstall.
Trollfjordslaget er omtalt i forfatteren Johan Bojers roman «Den Siste Viking». Den berømte lofotmaleren Gunnar Berg har skildret «Trollfjordslaget» i et storslått maleri som nå henger i hans galleri i Svolvær.Informanten - lagsnytt & bokmeldingerGudbrandsdal slektshistorielag har en enkel hjemmeside for de som er interessert i å melde seg inn m.v.
Studenten - studier innen slektshistorie
Debattanten - spørsmål & svar om slekt & slikt