Eidsvollmennene fra Nord-Norge

1814 var ikke noe nordnorsk årstall, skrev jeg her, i alle fall ikke på Eidsvoll. Emnet medførte en viss diskusjon på jobben min om:

Hvor ble det av de seks "eidsvollmennene" fra Nord-Norge i 1814?

Kart fra Statens kartverk © - i h.h.t. avtale med DIS-Norge 2003

I Nordland ble første del av den indirekte valgprosessen gjennomført. Det ble avholdt "bededager" i sognekirkene der det

1) ble sverget ed til sjølvstendigheten, &

2) avholdt valg av valgmenn fra hvert sogn.

Dette skjedde over en periode på hele to måneder, fra 29. april til 1. juli (den siste datoen var bededagen i Ofoten). Altså: Det begynte svært seint & tok nesten ufattelig lang tid, men prosessen ble gjennomført overalt. Men så skulle disse valgmennene ha møttes til en amtsforsamling for å velge tre utsendinger til Eidsvoll. Men da amtmannen ble orientert om at Riksforsamlingen var ferdig med sitt arbeid (brev om dette ankom amtmannen i Nordland 18. juni), bestemte han seg for ikke å avholde en slik valgforsamling for amtet, fordi det virket som bortkastet all den stund det ikke lenger var noen Riksforsamling å reise til. Logisk nok - & derfor ble det altså ikke valgt noen eidsvollsmenn fra Nordland. Men dette førte også til at Nordland ikke rakk å være med på valgene til det ekstraordinære stortinget høsten 1814 - Nordlands første representasjon i noen nasjonalforsamling var dermed i det første ordinære stortinget 1815.

I Finnmarkens amt skjedde det litt annerledes: Der ble det også avholdt bededag & valgt valgmenn i sognekirkene i løpet av mai, juni & juli. Disse møttes i Tromsø (del av dette amtet den gangen) 1. august til amtsforsamling der de faktisk valgte tre representanter til Eidsvoll - nesten to & en halv måned etter at forsamlingen var oppløst! Men de rakk ikke å reise avgårde før beskjeden om dette var kommet fram - så noen forgjeves tur var det ingen som la ut på. Det ble da bestemt at de valgte representantene skulle stille på det første ordinære Stortinget (i 1815), & så skjedde. En av dem gjorde visstnok et forsøk på å reise til det ekstraordinære stortinget høsten 1814 også, men skal ha snudd i Bodø da han fikk vite at ingen hadde reist derfra.

Konklusjonen er: ingen representanter fra Nord-Norge, valgprosessen fullført i Finnmark, men ikke i Nordland - & ingen skuffede nordlendinger som dukka opp på Eidsvoll etter at alt var over. Hovedårsaken til at det gikk slik, ser ut til å ha vært den langsommelige postgangen & i det hele tatt de dårlige kommunikasjonene - i tillegg til mennenes lange fravær på fiske.

Kilde: Hanne Flørenes Vandraas: "Enig & tro til Dovre faller? En historisk undersøkelse av de politiske hendelsene i Nordland i 1814-1815".
Masteroppgave, Institutt for arkeologi, konservering & historie, Universitetet i Oslo, høsten 2008, formidlet av Torleif R. Hamre, konservator Eidsvoll 1814.

. . . . . . . .

Dette blogginnlegget bygger på stoff levert av lokalhistoriker Per Henrik Neeraas, Bodø.