Bodø bombes - 27. mai 1940

I 1940 trodde myndighetene i Bodø at byen skulle bli lite berørt av krig & kamper. De erklærte byen som ”åpen by” dvs at det ikke var forsvarsstyrker eller artilleri her. Behovet for å bombe byen skulle ikke være tilstede for invasjonsstyrkene.

I slutten av mai hadde krigen vart i sju uker. Andre steder som Narvik, Molde & Nybergsund fikk kjenne krigens pisk tidlig & kraftig. Tyskerne var etter hvert kommet inn sør i Nordland & i Bodø var folk vant til å se tyske fly - men de fløy som oftest over. Bare noen få bomber ble sluppet ned over Bodøhalvøya.

Det ble imidlertid alvor i krigføringa da britiske Sunderland fly ble ødelagt på Bodø havn & det ble anlagt flyplass på jordene til Nordland Landbruksskole for britiske jagerfly.

Det første større flyangrep på byen skjedde 20. mai, & Norges Banks bygning, Kinoen med Kafe Fønix & arkitekt Andersens hus i Sandgata, pluss to-tre små bolighus i Breivika, ble rammet av kombinerte spreng- & brannbomber.

”Fra da av ble det sterkt innskrenket arbeidstid i byen de fleste steder & klokelig nok hadde befolkningen tatt dette som et forsvarsel til hva som kunne hende, & de fleste familier evakuerte fra byen eller forlot byområdet så snart de hadde gjort det de måtte gjøre i byen.” Kilde: www.norsknettskole.no

Storangrepet på Bodø kom rundt kl 18 om ettermiddagen den 27. mai. Det var da ca 1.500 mennesker igjen i byen, som før bombingen hadde et folketall på 6.283 personer & 718 hus.

Omlag 30 tyske bombefly kom i to bølger & tømte sine bombelaster tett i tett over byområdet. Sprengbomber av relativt stort format ble spandert på å ødelegge hovedvannledninga & murhusene, mens mindre brannbomber satte den dominerende trebebyggelsen i flammer. De husene som ikke ble truffet, tok fyr av naboeiendommene som etter hvert kom i brann. Brannvesenet rykket nok ut, men brannbilene ble beskutt & ødelagt. Lite kunne gjøres da det viste seg at vanntilførselen stoppet etter ødeleggelsen av hovedvannledningen flere steder i østbyen.

Harald Woje som bodde i Rensåsgata fortalte meg en gang hvordan hans far tok til å rive ned plankegjerdene mellom husan, for at ilden ikke skulle spre seg. Det sparte mange boliger. På den tid var byggeskikken å ha høye tette plankegjerder fra hus til hus.

Infernoet sto på et par timers tid. Da var grovarbeidet gjort. Bodø var et eneste flammehav, & røyken steg i en kjempesøyle rett til værs. Denne maidagen var velsignet med strålende vær, vindstille, klart solskinn & varmt. Neste morgen kom et par fly for å se på resultatet. Flygerne så noen få hus stå igjen inne i Storgata, & fikk satt også dem i brann.

Ødeleggelsene ble spesielt store ettersom hovedvannledninga ble ødelagt - beskjedne mengder vann hadde vært nok til å forhindre mange branner. Under bombingen omkom 15 mennesker, derav to ektepar, & tre engelske soldater. Tapene kunne lett blitt større.

27. mai 1940 er et nordnorsk årstall. Hendelsen var viktig ikke bare for folk i Bodø & Salten, men gjenreisingen medførte en modernisert by som fikk betydning for omlandet rundt – hele Nordland.

Foto: Prinsensgate 9 - skipsmegler Neeraas sin bolig t.v.
Prinsensgate 11 - tilhørende kaptein Normann i SDS t.h.

Les mer her. Klikk på bildet Farlig åpent ... & gå en virtuell vandring i den brente by.

Hvorfor ble bryggeriet spart under bombingen?
Ville tyskeren ha tilgang på øl under krigen?
Svaret finner du i denne bloggen.