Slektsforskerdagen 2015

 

Slektsforskerdagen 2015  arrangeres over hele landet. Lørdag 31. oktober samles slekts- & lokalhistorisk interesserte til felles slektsforskerdag mange steder.

Hvem tror du at du er?
er temaet for årets slektsforskerdag, oppkalt etter NRKs populære TV-serie, der kjendiser får hjelp til å finne sine aner. En av deltagerne i fjor var Halvdan Sivertsen, med fokus på hans tipptippoldefar Carl Johan Gerss. Halvdans forfar var populær blant damene & fikk tre jentebarn med tre forskjellige kvinner. Ei av disse jentebarna - Carloline Kristine - giftet seg til Skjerstad & fikk seks egne barn. Fra henne stammer både Sivertsen & svært mange saltværinger fra. Kanskje gjør du det? Randolv Gryt foredrar i Litteratursalen om Gerss sin etterslekt i Skjerstad.

Bodøs historie
Byen vår fyller 200 år neste vår, men hva vet du & jeg om Bodøs historie? Byhistoren i 4 bind gir svaret, men kortversjonen får du på slektsforskerdagen når bypatrioten Knut Eide gir oss sin Bodøs historie på 30 minutter.

I Stormen bibliotek
I Bodø inviterer DIS-Salten Slektshistorielag til stor markering på Stormen bibliotek fra kl. 10 til 15. Årets arrangement er stort, ca. 30 frivillige står klar til å ta imot mange hundre besøkende. Publikum vil få hjelp i jakten på sine røtter, til å finne sine formødre & –fedre. Det er lett, det er gøy & ikke minst spennende å lete i sin egen fortid, her læres mange knep. Det blir slektstorg, foredrag i Litteratursalen & minikurs i kursrommet.

Slektstorg i 2. etasje
Her får du søkehjelp i slektsforskning, & veiledning i ulike dataprogrammer for å registrere egen slekt. Et ekspertpanel med erfaring fra søking etter slekt i mange kommuner vil hjelpe deg med oppslag i bygdebøker, emigrantprotokoller, internett, digitalarkivet & andre databaser. Dødsboskifter & Mannskapsruller på CD demonstreres & selges. Det blir også salg av annet slektsmateriell, årbøker & lokalhistoriske bøker.

I tillegg til DIS-Salten Slektshistorielag vil hele fem samarbeidsparntere ha egne utstillinger. 

• Arkiv i Nordland
• Nordlandsmuseet
• Tandbergerne
• Anna Karolines Venner 
• Saltstraumen historielag

Foredrag i Litteratursalen
11.00     Slektsforskning på internett - Per-Olav Broback Rasch
12.30     Carl Johan Gerss sin etterslekt i Skjerstad - Randolv Gryt
13.00     Bodøs historie på 30 minutter - Knut Eide

Kurs i kursrommet 2. etasje
10.30     Hvordan lese kirkebøker på internett - Gerd Karin Lysholm

11.30      Slektsprogrammet Brother’s Keeper - Anne Grete Mensen

12.30     Mannskapsrullene 1806-1837 for Nordland på CD - Magne Mæle & Jarl Christensen
13.30     Slektsprogrammet Legacy - Jan Hagenes

Slektsforskerdagen 2013

Slektsforskerdagen 2013 arrangeres over hele landet lørdag 26. oktober. I Bodø samles slekts- & lokalhistorisk interesserte til et stort arrangement på fylkeshuset fra kl 10 til 15. Gratis adgang, kafé, åpent for alle interesserte.

Årets tema er Urbefolkning & etniske minoriteter i Norge. Med dette tenker vi i Nord-Norge særlig på samer & kvener. I andre deler av landet finnes skogfinner, sigøynere (rom), tatere (romani) & jøder. Samer har status som urbefolkning. De andre folkegruppene har offisiell status som nasjonale minoriteter.

Vi vil ha 8 foredrag & kurs knyttet til slektsforskning & årets tema. Et 30-tall frivillige står klar til å ta imot alle besøkende som ønsker å finne sine røtter. Det er lett, det er gøy & ikke minst spennende å lete i sin egen fortid, & knepene lærer du her.

På "Slektstorget" hjelper vi de besøkende til å finne sine røtter – søkehjelp i slektsforskning, ulike dataprogrammer for å registrere egen slekt. Bygdebøker, emigrantprotokoller, internett, digitalarkivet & andre databaser samt dødsboskifter på CD

Vårt ekspertbord dekker mange kommuner. Her får folk god hjelp. PC-er tilgjengelig for publikum. Det blir salg av slektsmateriell, årbøker & lokalhistoriske bøker.

Foredrag:
11.00 Slektsforsking på internett – Viggo Eide
12.00 Urfolk & nasjonale minoriteter i Nordland – Johan Borgos
13.00 Kvenene - fortid & framtid – Terje Aronsen
14.00 Spor - boplasser, offerplasser & hellige steder i det pitesamiske området – Knut Harry Sivertsen 

Kurs:
10.30 Samemanntall, kvener, lapp & finn i kildene – Per-Olav Broback Rasch
11.30 Kort innføring i "Brothers keeper" - Anne Grete Mensen
12.30 Bruk av skanna kyrkjebøker – Per-Olav Broback Rasch
13.30 Kort innføring i ”Legacy” – Jan Hagenes

PR i høstnatta

Siste lørdag i oktober vet jeg hva jeg skal gjøre, hvert eneste år. Slektsforskerdagen 2012 arrangeres i Bodø & 35-40 andre steder i landet vårt. De fleste SFD'er lages av DIS-Norge & lokale DIS-grupper, men mange steder står frittstående historielag bak arrangementet. Men navnet er det samme & datoen er den samme. En positiv smitteeffekt som alle har glede & nytte av.

Slektsforskerdagene gjør ikke seg sjøl. Her må det arbeid til. 

Planlegging
Programmet skal lages, foredrag & kurs skal avtales, medarrangører skal inviteres med, lokaler bestilles osv. Lokalet bestilles faktisk 12 måneder før.

PR
Når forarbeidet  er gjort (stort sett) lages en oppsummering av program & deltakere som seinere blir til medlemsinformasjon & pressemelding. I god tid før dagen ringer jeg til Avisa Nordlands annonseavdeling & bestiller annonsen. Ved å oppgi annonsenummer til fjorårets arrangement - de lagrer alle annonsene i 13 måneder - får jeg den tilsendt på e-post. Endringer påføres & sendes tilbake. I 2012 gjorde jeg det to eller tre ganger før resultatet var ferdig. Årets annonse er en av de peneste i har hatt, synes nå jeg. Den sto på trykk onsdag & fredag.

Media kontaktes for avtale om omtale. I år var det nestleder Anne Grete Mensen i DIS-Salten Slektshistorielag som gjorde det, & fikk med seg utstiller & foredragsholder Sten Isaksen til Avisa Nordland. Oppslaget dekket nesten ei helside & kom onsdag. Veldig godt jobba.

Ettersom årets tema er "gamle brev forteller" var mesteparten av omtalen knyttet til posthistorie. Det er bra for å trekke inn nye, interesserte personer.

En henvendelse til NRK-Nordland medførte ingen radioopptreden, men statskanalen omtalte vår slektsforskerdag flere ganger på fredagen. 

Nytt i fjor var datakurs som startet samtidig som foredragene. Særlig søk i kyrkjebøker var populært.

Nytt i år er at kursene starter en halvtime før foredragene. Per-Olav Broback Rasch starter datakurset kl 10.30 & holder på tre kvarter i kursrommet, mens Torbjørn Seiring starter det første foredraget kl 11.00 i et helt annet rom. Så går det slag i slag med et nytt tilbud hver halve time, foruten et stort & omfangsrikt slektstorg i fylkeshusets kantine. 

Vi gleder oss til dagen i dag & vet at lørdag 26. oktober 2013 gjør vi dette en gang til, noen erfaringer rikere. Hurra for alle frivillige!

Losmedaljen

Forfatteren Svein Skotheim holdt i desember 2011 et underholdende & interessant foredrag for DIS-Salten Slektshistorielag om keiser Wilhelm II av Tyskland & hans 23 norgesreiser med keiseryachten Hohenzolleren. Sju av årene dro keiserfølget til Nord-Norge, hvorav Bodø ble besøkt seks ganger. Saltstraumen, Digermulen, Lyngsalpene & Nordkapp var de mest eksotiske reisemålene.
 Vel 45 personer møtte opp på Bodø bibliotek. Ole Henrik Iversen kunne fortelle at hans oldefar Peder Gundersen på Vollen i Rønvik var kjentmann da keiseren & hans offiserer ei julinatt i 1891 dro opp på Veten hvor de festet & la de første steinene til dagens Keiservarde. 

Ei kvinne hadde med seg en medalje som oldefaren Helmer Andreassen, dampskipslos i Torghatten D/S-selskab, hadde fått fra keiser Wilhelm i 1912. Medaljen lå i ei lita eske, litt mindre enn ei fyrstikkeske & var av edelt metall. Kveldens kåsør, & forfatter av boka Keiser Wilhelm i Norge, hadde aldri sett denne type medaljer under sitt arbeid.

Etter foredraget fikk Skotheim overrakt en artikkel fra boka Røtter i Rødøy om keiserlos Hans Samuel Olsen som under 1. verdenskrig returnerte sine gaver til den tyske ambassaden i Christiania pga norske handelsskip som ble senket av tyske ubåter.

 Foto © David Losvik

Les min omtale av Skotheims bok her.

DIS-frimerker & motivdatostempling

Slektsforskerdagen 2012 går av stabelen lørdag 27. oktober. I år er temaet "Gamle brev forteller" - brev, postkort & postvesen. På SFD'en i Bodø, samt mange andre steder, vil det være et særstempel - motivdatostempel - slik du ser her. 

For å lage en egen vri bestilte jeg to sett personlige frimerker til dagen. 24 frimerker med DIS-Norges logo, dvs tre hefter a 8 stk. Samt et ark a 20 frimerker med et fargepostkort av Bodø fra 1910. Det første med logo på ble mest vellykket, postkortet ble for lite detaljert, sjøl om motivet var flott

Kostnaden ble knapt 15 kr pr A-postfrimerke, det var bare litt dyrere enn portotaksten på kr 9,50. Nå gjelder det lage noen pene konvolutter til minne om høstens flotteste eventyr.

Gravminnefotografering i Saltdal

Foto © DIS-Norge

Saltdal Historielag har fått Saltdal Fotoklubb på lag med å fotografere gravminner i bygda. En liten notis i Avisa Nordland bringer gladnyheten. Idéen er glimrende - noen er god på lokalhistorien, andre er flinke fotografer. Kanskje får vi spennene artikler i neste års Saltdalsbok?

I DIS-Norges Gravminnedatabase er det registret 6.540 gravlagte i Saltdal: 

Saltdal kirkegård har 3.401 gravminner, mens Øvre Saltdal kirkegård har 1.057. 

På krigskirkegården i Botn er det 2.063 serbere, men dette taller varierer sterkt fra kilde til kilde.  

Saltdal kommune skriver at "på den jugoslaviske krigskirkegården er 1.657 jugoslaver begravet, av totalt 2.368 som døde i Norge under krigen 1940-45." Mens Wikipedia setter tallet til 2.569 graver i Botn. Kirkedepartementet skriver i Stortingsproposisjon 81 L (2010-11) at "Krigsgravtjenesten har registrert 28.266 utenlandske falne som er gravlagt i Norge: 12.678 sovjetiske, 11.573 tyske, 2.410 jugoslaviske (...)"

Fotoprosjektet skal nok dokumentere de norske gravminnene som har svakere vern enn krigsgravene. De sistnevnte er beskyttet av internasjonale avtaler.

Pr idag er det bare et minnesmerke over krigens falne i Saltdal med 19 navn. En av dem - Sverre Granlund - har en vei i Bodø oppkalt etter seg.

På søketjenestsen Gravminner i Norge er det nå vel 2,3 millioner gravminner registrert. Av disse snart 1,2 millioner gravminner med bilde.

Nyholmen skanse – 3. mai 2012

200 års jubileet - 20. juni 2010

Nyholmen skanse - fra kystfort i ruiner til levende samlingspunkt er temaet for Ola Sæthers kåseri på Bodø bibliotek torsdag i denne uke. Sæther er pensjonert konservator fra Nordlandsmuseet & har i ei årrekke vært frivillig i arbeidet med å restaurere den gamle festingen. Han er tilsluttet compagniet som med sine tidstypiske uniformer gir liv til skansen som er Bodø kommunes tusenårssted.Skansen på Nyholmen - ved innløpet til Bodø havn - ble bygget i 1810 for å beskytte handel & forsyninger mot angrep fra de engelske krigsskip. Tre år tidligere var dobbeltkonge­dømmet Danmark-Norge trukket inn i Napoleonskrigene på fransk-russisk side, takket være det engelske angrepet på København i september 1807.

Bodø var ennå ikke blitt by & stedet het den gang Hundholmen. På grunn av den engelske blokaden 1807-14 måtte nordlendingene få korn fra Russland, & havna ble en opplagsplass for russisk korn. Kystbefolkningen & nødsåra under blokaden fikk også sin symbolfigur, udødeliggjort i Henrik Ibsens dikt om Terje Vigen.

I denne historia har krigsåra i Nord-Norge kommet noe i bakgrunnen. Kornforsyningene fra Kvitsjøen fikk vital betydning & bidro i stor grad til å berge landsdelen fra hungersnød. Her oppe var det få markante direkte kamphandlinger, bare de engelske angrep på Hasvik & Hammerfest i 1809 & kampen ved Tromsø i 1812.

Skansen-kystfortet på Nyholmen var med sine 12 kanoner & en besetning på inntil 150 mann et forsvarsanlegg å regne med for en angriper. Skansen kom ikke i kamp så lenge krigen varte, de engelske krigsskip holdt seg unna & viste seg ikke i farvannene ved Hundholmen. 

I 1818, fire år etter at krigen var slutt fikk skansen på Nyholmen en liten rolle å spille under en affære med engelske smuglere. Hele denne affæren, som i ettertid er kjent som Bodøsaken, fikk internasjonale ringvirkninger, & førte til varige komplikasjoner i forholdet til Sverige. 

Tor Kirknes - ildsjel

Nyholmen skanse ble endelig nedlagt som kystfort i 1835 & overlatt til ”tidens tand”. 
 
Da arbeidet for å bevare & gjenoppbygge Nyholms skandse ble tatt opp i slutten av 1960-åra framsto anlegget som ruin i utkanten av industriområdet ved Bodø havn. Her på Nyholmen sto også et annet verdifullt kulturminne i forfall, det første innseilingfyret til Bodø fra 1875. I dag er fyrbygningen restaurert, & fra det gjenoppbygde skanseanlegget er det salutt på høytidsdager & under arrangementer.

Vel møtt på torsdag. Ta gjerne med venner & historisk interesserte. Åpent for alle interesserte.

Alle foto © Viggers.

Årsmøte & Skanna kyrkjebøker

Årsmøte 2012 & Skanna kyrkjebøker i DIS-Salten Slektshistorielag - Bodø bibliotek torsdag 8. mars kl 19.30. Årsmøtepapirene ligger på vår hjemmeside. Innkalling til årsmøtet kan lastes ned her. Vi anmoder alle om å ta med seg utskriften til årsmøtet. Dette blir mitt 13. & siste årsmøte som leder i Slektshistorielaget.

Skanna kyrkjebøker  Etter årsmøtet, ca kl 20, vil Gerd Karin Lysholm vise oss hvordan vi finner Digitalarkivet på internett. Her kan du via ”Skanna kyrkjebøker” velge mellom flere tusen kirkebøker. Bare fra Nordland er det 901 digitaliserte kirkebøker.
 

Gerd Karin Lysholm  på SFD 2011 © David Losvik

 Hva kan slektsgranskere bruke disse kildene til?
I kirkeboka har presten notert opplysninger om hvert enkelt menneskes fødsel/dåp, konfirmasjon, vigsel & død/begravelse. Noen kirkebøkene ble ført kronologisk, nærmest som ei dagbok etter hvert som tingene skjedde. Seinere ble det laget egne sider for dåp, konfirmasjon osb. Dette betyr at du ikke finner alle opplysninger om én person samlet på ett & samme sted, men på ulike steder i boka - kanskje også i flere bøker. I perioder ble det også ført klokkerbøker, som er kopier av kirkebøkene. Dersom kirkeboka mangler, må du alltid undersøke om ei klokkerbok kan gjøre nytten.

Gerd Karin Lysholm vil, med utgangspunkt i Nordland fylke, føre oss gjennom denne jungelen & forklare de valg vi kan ta & se på de mange sogn/ prestegjeld/ klokker- & ministerialbøker. Ettersom hun er helgelending vil hun spesielt se på Alstahaug & Brønnøy for å forklare ulike muligheter i tidligere tider.Med utgangspunkt i ei kirkebok forklarer Lysholm ulike valgmuligheter, & viser hvordan ei side for dåp/ ekteskap ser ut, hvordan vi blar i boka, tar utskrift, endrer bildestørrelse & kopierer sidelenke. Alt dette nyttig kunnskap i detektivarbeidet i din egen slekt. Til sist viser hun døme på ei eldre kirkebok med kronologisk oppføring.

Vel møtt på torsdag. Ta gjerne med venner & historisk interesserte. Åpent for alle interesserte

Kulturell helaften – tirsdag 14. februar 2012

Kulturell helaften i DIS-Salten Slektshistorielag – tirsdag 14. februar 2012.

Kåseri om Adelsteen Normanns liv & kunst, samt utstilling av Vebjørn Tandbergs radioer & båndspillere er første del av kulturell helaften  kl 18 på Hålogatun.
Kulturhuset Hålogatun i Bodø inneholder samlinger etter Bodøs to største sønner. Begge ble berømte & internasjonalt kjent i hvert sitt århundre, for hhv malerkunst & radioproduksjon.

Viggers kåserer - med tversover'n

 Landskapsmaleren Eilert Adelsteen Normann ble født i 1848 på Vågøya i Bodø. Han vokste opp i en velstående familie, faren drev et handelshus & var jekteskipper. 20 år gammel brøt han med forventingene & dro til Tyskland der han utdannet seg innen landskapsmaleri. Han var den første fra Nord-Norge som tok slik utdannelse.

Vebjørn Tandberg ble født i Bodø i 1904. Samme år flyttet familien inn i Bodøs vakreste hus – Tandberggården med tårn ved byens torg. Han utdannet seg til elektroingeniør ved NTH i Trondheim & grunnla Tandbergs Radiofabrikk i Oslo i 1933.

I første etasje kåserer jeg om Eilert Adelsteen Normanns liv & kunst kl 18.I andre etasje har Tandbergerne utstilling & viser en forholdsvis komplett serie Sølvsupere. Huldraer & båndopptakere har de også mange av. Det er satt opp et “verksted” med mye verkstedutstyr, & en del komponenter/åpne apparater vil være på plass.


KL 19.30 på Bodø bibliotek står databruk på programmet: Hvordan kan sosiale medier være til nytte for slektsgranskere?

Internett har gjort slektsforskning enklere, & ved hjelp av sosiale medier er det mulig å nå ennå lengre, spesielt i jakten på nålevende slektninger når du planlegger slektstreff & lignende. Facebook, Origo, Twitter & blogger. Alle bruker det, men hva er dette for noe?

 

Foredragsholder Nina Hanssen er nestleder i DIS-Norge, leder av Fagpressens redaktørforening & jobber i LO Media. Hun er en erfaren nettbruker & kan mye om sosiale medier.

En kulturell helaften fra kl 18 til kl 21, men du trenger ikke være med på mer enn det som interesserer deg. Vel møtt alle som kan. Ta gjerne med venner & historisk interesserte. Åpent for alle.

Kvinnerollen i historien - 2. februar 2012

Kvinnerollen i historien - fra Rousseau til Hitler, er temaet for Astri Riddervolds kåseri på Bodø bibliotek torsdag i denne uke.

Astri Riddervold er en av landets absolutt ledende fagfolk på norske mattradisjoner &  matkultur. Hennes magistergradsavhandling i etnologi utkom første gang i 1993 i boka Konservering av mat. Hun har i en årrekke drevet forskning, studier, kurser &  foredrag om våre matkonserveringstradisjoner. Riddervold er både historiker, kjemiker &  etnolog, & med sin uvanlige fagbakgrunn ser hun nye sammenhenger i historiens labyrinter. I arbeid & foredrag synliggjør hun kvinnens sentrale rolle gjennom tusen års norsk historie. I dette kåseriet går hun videre & trekker linjene til den europeiske kvinnehistorien.

Astri Riddervold ble, som den aller første, i 1995 tildelt Ingrid Espelid Hovigs pris for formidling av matkultur. For nøyaktig tre måneder siden ble Riddervold (født 1925) tildelt Norsk Kulturarvs ærespris for 2011 for arbeid med formidling av matkulturen gjennom mange år. Norsk Kulturarv vil også at immaterielle kulturminner skal bevares gjennom bruk, på lik linje med faste kulturminner, bygninger & gjenstander. Norsk mattradisjon er et svært viktig kulturminne & en del av vår nasjonale kulturarv.
 I 1996 ga hun ut den fantastiske, nordnorske historieboka - Innenfor fellesskapet: dagliglivet på gården i indre Salten i gammel tid – hvor hun dokumenterte at kvinnene var navet i familien & gårdens liv. Materialet til boka samlet hun inn i Skjerstad, hvor hun bodde i ei årrekke. Sist hun besøkte DIS-Salten Slektshistorielag – i februar 2010 - kom det over 70 tilhørere, så vårt råd denne gang er at dere kommer kl 19.05 & får en god sitteplass. [På januarmøtet i år måtte folk snu i døra når de kom litt før halv åtte]. Foredraget starter som vanlig kl 19.30.

Arrangementet er felles for DIS-Salten Slektshistorielag & HIFO-Bodø.
- Den norske historiske forening - HIFO - er en organisasjon for norske historikere, & arbeider for norsk historieforskning & historiefagets plass i samfunnet. HIFO har vel 900 medlemmer i Norge.
- DIS-Norge er landets største forening for slektsforskere, med over 9.000 medlemmer. Foreningens formål er å skape et landsomfattende forum for lokal-, slekts- & personhistorie hvor databehandling brukes som hjelpemiddel. 606 personer av disse er i dag tilsluttet DIS-Salten Slektshistorielag.

Bodø bibliotek torsdag 2. februar kl 19.30. Vel møtt alle som kan. Ta gjerne med venner &  historisk interesserte. Åpent for alle interesserte.

PR i vinternatta IV

 

Når det ringer i telefonen … kan det jo være en journalist? Tirsdag ringte journalist Hanna Lisa Skau fra Avisa Nordland om januarmøtet i DIS-Salten Slektshistorielag. Hun stilte spørsmål om torsdagens møte - den forsvunne bygda - samt om framtidige møter. Jeg hadde ikke så mye mer å tilføye om Hernesmøtet enn det jeg hadde sendt ut til medlemmer & media, så hun fikk nummeret til Ivar K. Svendsen på Tverrlandet. Jo, her skulle det lages et oppslag.

5. januar - møtedagen - kom avisa med ei helside om møtet, & et flott intervju med Svendsen. Dessuten et bilde av Kålhusgården på ”Det skjer-siden” litt lenger bak i avisa. Foredragsholderen fortalte på medlemsmøtet at telefonen hans ikke hadde stått i ro denne formiddagen. Telefoner fra fjern & nær med spørsmål & svar, fotos & malerier, historier & folk. Han hadde fått samlet inn masse kulturminner allerede, & mer skulle han få.

I tillegg til e-post til medlemmer, info på hjemmesida til DIS-Salten Slektshistorielag & innlegg på Origo.no, lag jeg ut en link på  fb -gruppa Bodø før & nå. Her er det p.t.  2.700 medlemmer & 1.600 foto utlagt. 

Kanskje kommer det mye folk denne gangen? Oppmøtet kan være variabelt fra gang til gang, men 40 ville det sikkert bli.

Bodø bibliotek stenger kl 19 på torsdager, & da jeg kom fem minutter før stengetid var det møtt opp en god del personer. Mens vi flyttet bokhyller & bord strømmet det på folk. En gjest & kollega på jobben påtok seg å telle folka. Han Frode Ketil meldte etterpå at tallet var 184 personer. 

Så mange besøkende har vi aldri hatt på et medlemsmøte. Under halvparten fikk sitteplass, & folk sto i halvannen time & hørte på et interessant & varmt foredrag om jordbruksbygda i Bodin (Bodø) som måtte vike for flyplass & militær aktivitet.

Språket til Ivar Konrad Svendsen var særs behagelig. Han snakka et typisk landsmål fra Bodin ulikt innerbydialekta i Bodø. Når de besøkende holdt ut, & sto så lenge, tyder alt på et vellykket møte.

Den forsvunne bygda - 5. januar 2012

Den forsvunne Hernesbygda er kveldens tema i DIS-Salten Slektshistorielag på Bodø bibliotek torsdag 5. januar 2012. Den ligger i dag under betong, flyhangarer & luftvernartilleri. Fram til ca 1950 var Hernes i Bodin ei landbruksbygd. Ivar Svendsen i Bodø har dokumentert historien på nettstedet Den forsvunne bygda.

Konrad Ulrik Didriksen (t.v.) fra Løkkegården.

Ivar Konrad Svendsen ble født på Alfheim på Ytre Hernes en høstdag i 1940. For mange av den yngre generasjon er jo dette et ukjent sted, & Svendsen får ofte spørsmål om sitt fødested fra barn & barnebarn.

 - Nå begynner jeg vel å bli blant de siste gjenlevende fra Hernes, & har derfor et oppriktig ønske om at bygda ikke må bli glemt. Nå er vi så heldige av vi har noen fantastiske bygdebøker, & som tar for seg hele historien fra oldtid & opp til vår egen tid. Derfor har jeg lyst til å fortelle litt om bygdas siste leveår, & grunnen til at den forsvant.

Nettstedet Den forsvunne bygda utvides stadig med flere gamle fotos, kart & avisutklipp. På torsdagens møte skal han vise mange bilder & snakke om folk & gårder, båter & skoleunger, krig & ekspropriasjon. Mange bodøværinger har sine røtter fra Hernesbygda som dekket kanskje 1/3 del av Bodøhalvøya.

DIS-Salten Slektshistorielag på Bodø bibliotek torsdag 5. januar kl 19.30. Vel møtt alle som kan. Ta gjerne med venner & historisk interesserte. Åpent for alle interesserte.

PR i vinternatta III

Når det ringer i telefonen … kan det jo være en journalist? Tirsdag ringte journalist Hanna Lisa Skau fra Avisa Nordland om desembermøtet i DIS-Salten Slektshistorielag. Hun var godt forberedt & stilte spørsmål om keiser Wilhelms besøk i Bodø, Keiservarden & den-gang-da. Jeg svarte så godt jeg kunne, & la vekt på at Nordlandsmuseet ikke hadde registrert noen fotos av Wilhelm II i Bodø. Kanskje kunne det finnes noe i private hjem.

Dagen etter kom avisa med ei helside om møtet, & det framgår av teksten at hun også hadde skaffet seg informasjon fra boka på egen hånd. Jeg syntes det ble en god & saklig vinkel. Allerede før lunsj hadde to privatpersoner ringt meg. Her er artikkelen på nett.

Ellinor fra Rønvika opplyste at hennes bestefar Helmer Andreassen var keiserlos på Helgelandskysten. Hjemme hadde hun en medalje som keiseren hadde gitt dampskibslods Andreassen i 1912, samt en skriftlig beretning fra hennes mor om historien. Gull verdt ettersom mora ikke lenger var her.

Bjørn, opprinnelig fra Volden, kunne fortelle at det var hans oldefar Peder Gundersen som kjørte keiser Wilhelm opp til Veten, Fjellet som i daglig taler nå kalles Keiservarden. Vete er et gammelnorsk ord for varde.

Seinere på dagen utvekslet jeg flere e-poster med forfatter Svein Skotheim om torsdagens møte & praktiske åtgjerder. Det skal bli spennende å se hvor mange som møter opp denne desember kvelden på biblioteket. 

. . . . . . . .

Det kom 45 tilhørere som fikk høre på et meget interessant foredrag.

Den glemte skriften - 3. november 2011

Gammeldags skrift er kveldens tema i DIS-Salten Slektshistorielag på Bodø bibliotek førstkommende torsdag. Torbjørn Seiring & Magne Mæle snakker om gotisk skrift & tyding av denne. Både i kirkebøker & skifteprotokoller.  Ikke all gammel skrift er gotisk, men det er nyttig å lære om hvordan de skrev i gamle dager, en god del vanlige bokstaver så helt annerledes ut en hva vi er vant til i dag. Dessuten kommer de inn på gamle mål & tallformer innen vekt & størrelse.

Kirkebøkene var tidligere tiders folkeregistre. Her har presten notert opplysninger om hvert enkelt menneskes fødsel/dåp, konfirmasjon, vigsel & død/begravelse. Kirkebøkene ble ført kronologisk, etter hvert som tingene skjedde. Dette betyr at du ikke finner alle opplysninger om én person samlet på ett & samme sted, men på ulike steder i boken - kanskje også i flere bøker. I perioder ble det også ført klokkerbøker, som er kopier av kirkebøkene. Dersom kirkeboken mangler, må du alltid undersøke om en klokkerbok kan gjøre nytten.

 
Skifteprotokollene inneholder en mengde opplysninger som det er verd å få med seg for oss som søker informasjon om tidligere slektninger. Her finner du en oversikt over alle eiendeler til avdøde, fra utslitte filleryer til "gods & gull", & hvordan disse ble fordelt mellom arvingene

DIS-Salten Slektshistorielag på Bodø bibliotek torsdag 3. november kl 19.30 – MERK TIDEN. Vel møtt alle som kan. Ta gjerne med venner & historisk interesserte. Åpent for alle interesserte. 

Digitalarkivets kurs i gotisk skrift.