Kieltraktaten - 14. januar 1814

I dag er det 200 år siden Kieltraktaten ble undertegnet i den danske havnebyen Kiel. Etter 434 års union mellom Danmark & Norge avsto kong Frederik VI den norske tronen til Sverige. Traktaten - som var en fredsavtale etter en av de mange napoleonskrigene 1800-1815. Hvordan kunne det skje?

1805-1807
I Europa kriget stormaktene, mens landene i Skandinavia var nøytrale de første årene av napoleonskrigene. Sverige kom i krig mot Frankrike fra 1805, mens Danmark-Norge var nøytralt helt til 1807. Dobbeltkongedømmet hadde på den tid den femte største flåta i verden & både Storbritannia & Frankrike ønsket kontroll over skipene.  Det ville ikke kongen. Engelskmennene angrep derfor i september 1807 København med et stort terrorbombardement - kjent som flåteranet. Danmark-Norge erklærte krig mot Storbritannia & ble dermed alliert med Napoleon. 

Sverige forble i allianse med Storbrittania. Russland derimot skiftet side i 1807 & inngikk en avtale med Napoleon om å støtte politikken mot England. Til gjengjeld fikk Tsaren frie hender til ekspansjonspolitikk i vest & sør.

1808
Napoleon krevde at Danmark-Norge & Russland skulle angripe Sverige. Russland angrep Sverige-Finland først & tok raskt herredømmet i Finland. Danmark-Norge angrep Sverige fra sør, men krigshandlingene gikk fort i stå.

1809 
Russland fortsatte etter overvintring i Finland med å angripe Sveariket både rundt Bottniska viken & med flåten lenger sør. Kampene gikk så dårlig for svenskene at kongen ble avsatt i et kupp & erstattet av sin onkel. Det lyktes svenskene å slå tilbake det russiske angrepet i det ukjente Sista slaget i Sävar i august 1809. Fredsavtalen innebar at Finland ble avstått fra Sverige etter over 600 år & innlemmet i Tsarens russiske rike som et Storhertugdømme.

1812
Napoleon gikk til angrep på sin allierte, Russland, & Tsaren kom i over på Storbrittanias side i konflikten. Den svenske kronprins, tidligere fransk general Bernadotte, valgte å gå inn stridighetene mot Napoleon på engelsk & russisk side, mot løfte om å få herredømme over Norge som erstatning for Finland. Det franske felttoget i Russland ble en katastrofe, starten på slutten for den lille korporal.

1813
Napoleon møtte sitt egentlige waterloo i folkeslaget ved Leipzig i oktober. De svenske styrkene gikk inn i kampene andre dag, da utviklingen av slaget var åpenbare: et fransk tap.
Etter Leipzig gikk svenskene raskt nordover & angrep de danske hertugdømmene Slesvig &  Holstein, en kamp som danske tapte. Det måtte forhandles om fred.

1814
Kieltraktaten var innløsningen av avtalen. Sverige skulle overta Norge, men ikke de norske oversjøiske områdene Færøyene, Island & Grønland. Nordmennene i Norge skull ikke lide overlast & opprettholde sine rettigheter vi hadde ved avtaletidspunktet.

2014
Jeg er i Kiel 14. januar på historisk cruise fra Oslo, arrangert av Riksarkivet.

Brödrafolkens väl

Skandinavisk historietime for kungliga

Trettendedag jul 2014, en sjokkerende nyhet; den svenske kongefamilien kommer ikke til grunnlovsjubiléet på Eidsvoll 17. mai 2014. Hvilken utrolig talentløs & historiefattig 'beslut' av kong Carl Gustav. Begrunnelsen er at svenskekongen ikke besøker andre nasjoner på deres nasjonaldag, opplyser 'Kungliga Slottet'.




Norge er ikke en annen nasjon, Norge er brødrefolket i vest, vi skandinaver har en mangetusenårig felles historie. Fra skriftlig tid kjenner vi bl.a. 

• personalunion med Sverige fra 1319 til 1343, 
• union med Danmark fra 1380 til våren 1814, 
• Kalmarunionen mellom Danmark, Norge & Sverige fra 1397 til Sverige gikk ut i 1513 &
• personalunion med Sverige fra høsten 1814 til 1905

1814 er et viktig skandinavisk årstall, av stor historisk betydning for alle tre landene & deres respektive kongehus. I januar 1814 var dette situasjonen:

I Danmark var Frederik VI norsk-dansk konge (1808-1814/1839) uten mannlige tronarvinger. Hans kronprins, nevøen Christian Frederik (kong Christian VIII av Danmark 1839-1848), fordrev tiden i Norge som stattholder.  Etter kongevalget på Eidsvoll 17. mai 1814 var Christian Frederik norsk konge fram til 10. oktober samme år.

Karl Johan

I Sverige var Karl XIII konge (1810-1818) uten mannlige tronarvinger. Han adopterte i 1810 den franske feltmarskalken Jean-Baptiste Bernadotte som ble svensk tronarving under navnet Karl Johan. Etter grunnlovsrevideringen 4. november 1814 ble svenskekongen norsk kong Karl II (14. november 1814 til 1818). I praksis regjerte Karl Johan hele tiden (svensk-norsk konge 1818-1844).


Karl Johan ble aldri populær i Norge, bl.a. pga krigen mot Norge i juli-august 1814. Han startet byggingen av slottet i Christiania & fikk hovedstadens paradegate oppkalt etter seg. 

Oscar II

Den siste svensk-norske kongen Oscar II (1872-1905) var meget populær, oppholdt seg mye i Norge & snakket norsk flytende. Oscar II's valgspråk var broderfolkenes vel. Han var sittende konge da statskuppet 7. juni 1905 innledet slutten på den etterhvert upopulære personalunionen med Sverige.

Danmark, Norge & Sverige er tett sammenvevd i historie & i kongefamilier. Både dronning Margrethe II, kong Harald V & kong Carl XVI Gustav er direkte etterkommere av Karl Johan. Gjennom Olav V's ekteskap med Märta er det danskættede norske kongehuset tett koplet til det svenske. Om vi ikke er brøder & søstre er vi i Skandnavia i alle fall nære allmenninger.

Kongehusets slektstre finner du her, Carl Gustav Bernadotte.

Svenskvennlige grensebeboere i 1814
Eidsvollmennene fra Nord-Norge
Eidsvoll 1814 & nordlendingene

. . . . . . . Epilog 9. januar 2014 . . . . . .

 

Norska grundloven 200 år

I år innefattar firande av nationaldagen i Norge, den 17 maj, också uppmärksammandet av att det är 200 år sedan den norska grundloven antogs. Detta kommer att genomföras som ett särskilt jubileumsarrangemang på kvällen.
Denna kompletterande information om arrangemanget den 17 maj gör att Kungen har beslutat att Han, tillsammans med Drottningen, kommer att närvara vid det särskilda arrangemanget i Eidsvoll med anledning av den norska grundlovens 200-årsjubileum. 

http://www.kungahuset.se

Helena Bergströms släktsresa

Kvinneperspektivet er den røde tråd i programmet med skuespiller Helena Bergström født - 5. februar 1964. Helena har gestaltet  sterke kvinneskjebner & kvinneroller på teater, film & TV. Hun var en av seks portretter i SVT’s første sesong av Vem tror du att du är?  Har sterke kvinner bakover i slekten vært med å forme henne?
Helena Bergström hadde et nært forhold til sin farmor, en ballettdanser som sluttet å danse etter at hun ble gift. Sa farfar nei? 

Farmor Anna-Stina Ackermann døde da Helena var 16-17 år. Bestemoren var født i Flemmingsgatan 79 & levde hele livet på Kungsholmen i Stockholm, hvor hun tilslutt døde knapt 100 meter fra huset der hun ble født. Dette var et arbeiderstrøk. Helena vet at hennes røtter er fra enkle kår.

På Stadsarkivet leder den joviale slektsforsker Ted Rosvall henne inn i kildene. Anna Maria Kristina ble født 3. juli 1910 & var enebarn. Men hvorfor kom det ikke noen søsken? Den første overraskelsen er når hun oppdager at det var mange barn i familiens lille leilighet. Oldeforeldrene var også fosterforeldre for en gutt Åke Gunnar  & ei jente Ellen født 1911 & 1912. Helena blir lett ledet ut på nye spor, slik som ofte skjer i slektsforskningen.

Hva med de kvinnene som ga barna fra seg, hva tenkte & følte de, & hva fikk dem til å gjøre det? Helena drar ned til Stadsarkivets filial i Nyhamnen hvor de har sosialregisterarkivene. Her blir hun nærmest sjokkert når det går fram at oldeforeldrene hadde hele fire fosterbarn mens familien på sju bodde på ett rom & kjøkken.

Rundt 1910 var det hele 40.000 fosterbarn i Sverige. Felles for alle barna var at de var UE – utenomekteskapelig født. De ble forlatt av mødrene, men mødrene betalte sine bidrag på 240-300 kroner pr år pr unge. Interessant nok var det arbeiderklassens gifte mødre tok vare på barn til arbeiderklassens ugifte mødre. Det var helt vanlig at vordende mødre annonserte etter fosterforeldre i tidningarna, allerede før fødselen.

Anna-Stina på balletten

Jakten på ballettfarmor går til Dansmuseet i Stockholm hvor Erik Näslund finner fram nye opplysninger.  Filip - faren til Anna-Stina – var besatt av ballett tok henne tidlig med til Operaballetten. Seks år gammel begynte hun på ballettskolan i 1916, & den lille statisten fikk gjerne 25 øre i betaling for hver forestilling. Farmor ble ansatt som 18 åring med 1.100 kroner i årslønn, mens papirene fra 1933 forteller at hun da hadde 2.300 kroner.  Anna-Stina sluttet i oktober 1934 & fikk en sønn i september 1935. Etter det danset hun ikke mer ballett.

Helena Bergström er rørt til tårer over det hun sjøl kaller et fantastisk detektivarbeid inn i kjenslenes verden.  Farmor danset i nesten 20 år, & fantastisks nok dukker det opp en journalfim (filmavis?) fra 1927 der farmor & flere badenymfer danser rundt en skuespiller på stranden.

Andre hovedbolk i programmet var søken rundt en litt fjernere av farfars slektninger - Signe Larsson – som skal ha stått modell for en skulptur.
Ute på Stocksund møter Helena billedhuggerforsker Nan Krank. Hun kan fortelle at Signe var modell for billedhuggeren Per Hasselberg & var hans største & eneste kjærlighet. Men det var ikke statuen Frosken som familietradisjonen fortalte. Signe Larsson lå (sto ikke) derimot modell for Nøkkerosen – en vakker, erotisk, nesten vulgær & øm kvinneakt. Signe var kun 16 år & hadde er intenst kjærlighetsforhold til Per som resulterte i et barn - Julia -  i 1893. I kirkeboka er mor & far ikke oppgitt, noe som var mulig i Sverige på den tid. Lykken ble dessverre kort, Per dør året etter, 44 år gammel. Det sto i avisa om de sørgende i begravelsen: ”Blant dem en pike med barnevogn”.

Julie ble etter farens død adoptert av Eva Bonnier som var Hasselbergs tidligere forlovede. Signe emigrerte seinere til USA, stiftet familie & døde der.

Men Helena er heldig & møter Bosse Andersson, sønn til fosterbarnet Folke som kjente farmors familie godt. Bosse hadde også gått i husene som unge, fikk mat & omsorg etter skoletida. Han kan vis fram Filips pipe, den gang røyking ikke var skadelig. Folke var glad for at mora hadde gitt ham til så flotte fosterforeldre, men forbannet på faren som lot mora i stikken.

Helena Bergström avslutter programmet med å legge 6-7 rosa roser på kirkegården, dypt fascinert kvinneskjebnene, sidesporene med fosterbarna & modellen som ga fra seg sitt barn. Programmets styrke er den klare profilen - kvinneskjebner - & hovedpersonens oppriktige innlevelse & engasjement. Følelsene var ekte, Helena meget troverdig.
. . . . . .

Vil du lese om hvordan SVT & slektsforskerne gikk fram & hvilke arkiver de benyttet?
Så gick släktforskningen till - steg för steg

Dette er flott service for seerne som i ettertid kan få med seg flere nyttige tips. Men jeg saner her som i alle andre episoder at slektstreet ikke blir lagt ut på nett, dvs linjene mellom holvedpersonen & de mange sporene en følger.

Christer Sjögrens släktsresa

Introen i Vem tror du att du är? presenterer små forsmaker på det som kommer i programmet. Jeg vet ikke om jeg liker at de forgriper fortellingen på den måten?

Christer Sjögren er født 6. april 1950 i Hagfors, Värmland. ”Jag undrar om jag har min musikaliska gener från mina förfäder” spør han, & med rette. Mora Eivor født i 1927 var uekte barn & ble adoptert bort som lita jente. Mormor Anna fra Dalarna ble ikke gift & da barnefaren heller ikke betalte for seg måtte Eivor bli bortadoptert. Men heldigvis beholdt mormora kontakten med dattera, & Christer var ofte hos sin mormor.

En gang i  1973 søkte Christer & mora etter faren  - Einar Norgren født 1902 - i Stadsarkivet. De visste navnet & at han bodde  Stockholm. Kanskje var det noen halvsøsken til mamma i Sverige et sted? Men dette var veldig vondt for mamma Eivor. De stoppet leitinga. Nok et døme på en tabbe de fleste vil angre på seinere, når det er for seint …

Programmet starter foran scenen i folkparken hjemme. Her så Christer svenske band & musikere i sin oppvekst. En arena han sjøl fikk grundig kjennskap til i yrkeslivet. Jakten på de musikalske gener går innom Ivar Sjögren 1911-58 - farfars yngre bror. Ivar var revyartist & sanger i Stockholm hvor han også jobbet for & sammen med den store Karl Gerhard.

Lenke her.

I  SVT’s filmarkiv finner han ingen opptak av Ivar, men i radioarkivet har de noen opptak fra 1950. En god sanger, flink til å imitere kvinnerøster. En egenskap som var gull verdt for en revyartist. Christer sporer opp en tidligere kollega av Ivar. Mai-Britt Thörn deltok i  Karl Gerhards nyttårsrevy i 1952. Mai-Britt jobbet med Ivar i 2 år & overlater til Christer et  klipp- & fotoalbum. Ivar Sjögren hadde diabetes & magesår, han døde 47 år gammel etter en magesåroperasjon.

Brannkyrkagatan 27

Christer Sjögren  følger i Anna Alida Ôstling fotspor til Stockholm. Hit kom hun 19 år gammel. Han vil vite mer om hva som skjedde da hun døde. På Kungliga biblioteket sveiver han gjennom mikrofilmer med gamle aviser. Tydelig overrasket over at disse er nedfotografert. Det visste han ikke.

”Kvinna död i nattbrand” står det i mars 1964. Vel ei uke etter barnebarnets siste besøk hos mormor i Brannkyrkagatan 27 omkommer hun. Sjögren blir sterkt grepet av minnene. Et besøk i leiligheten viser at mye er endret, men lukten i  huset er den samme som for 46 å siden. Han går rundt & forteller om gasskomfyr med polletter, - &  her sto sveivegrammofonen. Besøket i mormors hus ble ikke traumatisk, det var så store endringer der.

Veien videre skjer med hjelp fra Mats Hayen i Stadsarkivet. I lysningsboka for Storkyrkan menighet framgår det at det ble lyst tre ganger for Einar Vilhelm Norgren & Anna Alida Ôstling. Likevel giftet de seg aldri. Hvorfor det?

I kirkeboka står det om Eivor at hun er UE - utenekteskapelig barn - med merknaden trulovningsbarn. Men alt er ikke slik det bør være. Barnevernsnemnda er innkoplet kan slekstsforsker Ted Rosvall fortelle Christer. ”Barnet ventes i oktober”. Rundt 1930 var 10.000 svenske barn i fosterhjem eller barnehjem.

Faren Einar Norgren erkjenner farskapet & trolovelsen & inngår en bidragsavtale på 84 kroner. Men han betalte ikke. Anna Ôstling er tilflyttet hovedstaden, kan ikke bo hos slektninger & har intet hjem eller møbler. Fosterhjem blir resultatet.

Ingrid Kaiser på Sjöhistoriska museet kan fortelle Christer at morfaren var født i Sundsvall & gikk på marinens underoffisersskola. Han ble far til et lite barn - Karl Erik - 28. april 1928, noen måneder etter at Eivor var født. Heller ikke denne kvinnen giftet Einar Norgren seg med, han forlot Stockholm. Allerede i 1930 er han gift med Astrid Holm i Sør-Sverige & får barna Rolf (1930-1997) & Ragnhild, født 1939

Einar Norgren seilte ute, & da krigen brøt ut tilhørte han den halvparten av handelsflåtens som ble sperret ute fra svenske havner. 

Vid tiden för Ragnhilds födelse bröt andra världskriget ut och Einar Norgren, som nu var första styrman på en båt, var ofta till sjöss. Båten blev utspärrad av Skageracksspärren och kunde inte ta sig hem till Sverige. Efter en tid kom rapporter att båten hade torpederats av tyska ubåtar i Engelska kanalen och sjunkit med sin besättning.

Christer Sjögren  & Ragnhild Kemi

Men han kom hjem etter krigen. Da hadde fruen funnet en annen pappa til barna. Einar var nemlig ikke om bord på skipets siste reise. Han hadde fått en blindtarmbestennelse i England & lå på sykehus i London da båten gikk ned! Men kona, som ikke var blitt enke likevel, tok han ikke tilbake. Seinere gifter morfar Einar seg med en ny kvinne. 

Christer Sjögren  får møte Ragnhild Kemi, Einars yngste datter, samt Solveig Lindroth, Einars stedatter. På foto av avdøde onkel Rolf ser alle tre klare likheter med Christer.

Moralen er, som alltid, vent ikke med å spore opp ukjente slektninger. Det kan være sårt underveis, men blod er alltid tykker enn vann. Så også for Christer Sjögren.

- Jag har fått veta mycket mer än jag hade hoppats på. Jag önskar bara att mamma hade fått ta del av det.

Tina Nordströms släktsresa

Egentligt är jag inte intresserad av att titta bakåt – sier Tina Nordström, kjent fra TV-serien Tinas mat. Til tross for oppvekst i en familie som drev vertshus ble kokkeutdanningen tatt pga tilfeldigheter & svake skolekarakterer. Slekt & slikt var hun ikke interessert i. Det forandrer seg fort når hun blir hovedperson i Vem tror du att du är?

Maria Kristina Nordström er født 6. august 1973 i Skåne. Hennes slektsreise starter med å fine ut mer om sin mytiske morfar Jan, en kvinnebedårer fra Skellefteå. Første informant er mormor Gudrun fra Båstad ved Helsingborg. Hun forteller at røttene kommer fra, fra Skelleftehamn i Norrland. ”Vi er jo halvlapper hele gjengen” – sier hun, en i programmet løsrevet påstand.

Tina drar nordover & møter morens fetter Stig som tidvis bodde sammen med Jan. Stig blir tydelig rørt når han tenker tilbake på sin onkel Jan, en mann med stil, hans kvinnehistorier, hurtig biler, sjøfly, affârer, men ikke minst omsorg for andre. Opplysninger som også bekreftes av nabo Anette i Innervik.

I jakten bakover er kvinneperspektivet en viktig del av programmet. 
Emma Lundgren var søndagskolelærer & ei sterk kvinne. Hun ble gift med Karl Nilsson &  fikk seks barn. I tillegg jobbet hun i småskola, som jeg oppfattet som første del av det vi kaller barneskola. Kvinner hadde dårlige arbeidsvilkår. Småskolelærerinner skulle være ugifte & de hadde halv lønn av hva mannlige lærere hadde. Når frøken ble gift hadde hun ikke rett til å jobbe lenger. Hun måtte slutte, maken ble hennes formynder.

Kvinnene i Sverige fikk almen stemmerett i 1919, & kunne delta i sitt første valg i 1921.
Tina avslutter sitt Norrlandsbesøk med å plante blomster på noen familiegravsteder. Det passet fint inn i sammenhengen.

Andre hovedbolk var hennes farfar Thure Nordström, en aktiv bokser som Tina visste overraskende lite om, sjøl om han hadde vært tilstede i Skåne store deler av hennes barn- & ungdom. Opplysninger finner hun på Helsingborgs idrottsmuseum. Thure var en av de beste bokserdommerne i verden. Han dømte under OL både i Roma 1960 &  Moskva 1980. Øynene blir store når hun på et gammelt pressefoto ser at farfaren fikk riksidrettsforbundets gullmedalje av prins Bertil. Det var ukjent for Tina – Hvorfor fikk ikke vi i familien være med? – spør hun høgt.

Ted Rosvall

Programmet slutter med jakten på farfars farfar. På Landsarkivet i Lund finner hun ut at Herman August var født i 1858 i Karlshamn. Morens navn var Emillia & Hermann var et uekte barn. Det er ikke uvant i slektsforskningen, men her er ikke farens navn innskrevet. Hvorfor det?  

I tidligere tider var det straffbart å få barn utenom ekteskap. Mange nyfødte ble derfor drept for at mora ikke skulle komme på tukthus. Den eneveldige kong Gustav III (1746-1792) var på flere områder en humanist. Han innførte ”barnemordsloven” som ga ugifte lov til å føde sine barn anonymt. Loven sto ved lag helt til 1917.

Allerede i 1863 flyttet mor & barn til Stockholm. En strabasiøs reise på den tiden. Hva dro dem så langt? – lurer Tina på.  Slektsforsker Ted Rosvall viser vei. De leser i en husforhørslengd at ”Gossen kaller seg Nordstrøm”. Dèt er altså farens navn. Men de finner mer interessant: Lestskjærer Tuve Svendson Sandberg flyttet inn  husholdet & gifter seg med Emillia. Men det stopper ikke der, Emillia & Tuve har allerede to barn i lag som blir ekte gjennom giftemålet.

Dessuten fikk de i Stockholm ytterligere fire unger. To voksne & sju unger bodde i en knøttliten leilighet, samt leide ut til en ungkar. Det må ha vært trangt. På Stockholms stadsmuseum besøker Tina ei tidstypisk leilighet & ser sjøl hvordan anene kan ha bodd.
En lestskjærer er det samme som en skomaker. Emillia & Tuve ble mange år seinere separert, & hun livnærte seg som filleselger. Emillia Charlotta kom til slutt på aldershjem  -Borgerskapets enkehus - hun hadde vært næringsdrivende. Vi fikk besøke stedet & matsalen samt se et gammelt foto av eldre kvinner som spiste i lag.

S/S Elbe

De fire yngste barna dro alle til USA. Det var svært vanlig på den tid. I 1900 bodde det flere svensker i Chicago enn i Göteborg. Herman dro 25 år gammel til Amerika han med, men kom tilbake etter to år. Erik Gustafson, leder for Sverige-Amerikamuseet forteller at reisen i 1883 tok tre uker med emigrantbåten Elbe. Hvorfor kom han til bake? Trivdes han ikke eller hvordan gikk det med han? En mulig teori er at det korte oppholdet var en del av utdanningen hans. Herman August gikk i  bokbinderlære. Kanskje var oppholdet en del av yrkesutdanningen. Tina velger i alle fall å tenke seg det.

Tinas släktsresa var innholdsrikt & lærte oss mye om kvinnenes livsvilkår. Alt kan ikke nevnes her. Hun skåningen som lo så fælt – Tina Nordström sjarmerte oss gjennom hele programmet.

Liza Marklunds släktsresa

For att veta vem man är, måste man veta sitt ursprung. Dette er utgangspunktet for den svenske krimforfatterens släktsresa i den svenske versjonen av TV-serien Vem tror du att du är? som nå går på NRK1.

Liza Marklund  er fra Norrbotten, helt nord i Sverige, født 9. september 1962 i Pålsmark utenfor Piteå. I Norrbotten har slekta levd i flere generasjoner. Liza sier hun føler seg usvensk, men hun vet at de har vært svensk i flere generasjoner. Liza Marklund snakker naturligvis først med begge foreldrene om hva de vet om deres opphav, slektene de kommer fra & får med seg noen historier & anekdoter. En av disse fortellingene var om forfar Gerhard som gjemte kirkesølvet for russerne i 1809.

Utrolig nok lever farens gamle barnepike fra 1941. Stina Berg i Norrfjärden passet farmors barn, dvs Lizas far. Dessuten kjente hun også til farmors & farfars foreldre! Dermed møter Liza et tidsvitne som kan fortelle om hvordan de var, mennesker født for godt over 100 år siden.

Liza & Brage Lundström © tv1.se

I programmet får vi flere interessante opplysninger. Klokka (tiden) var lokal. De hadde såkalt landstid - klokka var stilt to timer tidligere enn ellers i Sverige. Dermed fikk en utnyttet de lyse morgenene bedre. Sommertid kaller vi det i dag, men det gikk ikke fram om landstiden var hele året.

Faste familienavn ble tidlig tatt i bruk i Nord-Sverige. Fra midten 1700-tallet erstattet geografiske & beskrivende navn de mange Jonsson’er och Andersson’er. Granberg, Sjölund, Stenberg & Marklund fulgte familiene, også etter at de forlot gårdene & flyttet til staden.

Liza Marklund er innom en lang rekke aner, forfedrene Axel & Alfrida, skipper Gerhard Marklund født i 1822 & mange flere. God hjelp har hun i slektsforsker Brage Lundström.

Krimforfatter Marklund oppdager til sin forferdelse at tre slektninger døde på samme dag i 1940. 70 år er så nært i tid at mikrofilmede aviser kan tas i bruk som kilde. Det bringer Sveriges største terrorhandling inn i slektsreisen: Den 3. mars 1940 brant kommunistavisa Norrskensflammans hus i Luleå ned til grunnen. Mange mennesker bodde i leiligheter over avisa. Fem personer omkom i brannen.

Vinterkrigen mellom Sovjet & Finland var så godt som slutt. Mange svensker ønsket vinteren 1939/40 at Sverige skulle gå inn i krigen på finsk side, mens andre – deriblant  Norrskensflamman – var krigsmotstandere. I en opphetet situasjon ble kommunistavisa antent - en mann, to kvinner & to barn ble drept. At brannen var påtent skjønte alle, men da det kom fram at lensmannen - stadsfiskal Ebbe Hallberg - & en journalist i avisa Norrbottenskuririen sto bak ugjerningen ble saken en stor skandale. I dag står det et minnesmerke om hendelsen i Luleå.

En viktig del av Lizas reise er å følge slektens smeder, det var mange av dem, bakover i tiden.

Pitebygens forskerforening viser vei. Mange bergsmenn kom fra Bergslagen for å jobbe i & ved gruvene i Norrbotten. Smeden Nils flyttet nordover for 210 år siden. Bergslagen er et område sentralt i Sør-Sverige med mye gruvedrift, steinbrudd & smelting av malm var viktig helt fra middelalderen til vår tid. Den siste gruven ble nedlagt i 1989.

Håndverkere ble mange ganger rekruttert fra Tyskland, & Liza Marklund finner at i året 1753 flyttet fire familier med til sammen 30 personer fra Sachsen til Sverige. En av disse var Gottfried Viehweg født 1695. Han jobbet for fullt som mestersmed i en alder av 70 år. I bolagets protokoller ser vi at de ansatte tok ut varer fra butikken som lønn. Egne polletter ble også brukt som lokal valuta.

Avslutningsvis i programmet ser vil en mjuk sekvens der Liza prøver seg i smedyrket & smir til en øljekk (flaskekorkåpner). Hard kroppsarbeid for en forfatter, men hun klarer det med glans.

Men før vi kommer så langt får vi den triste & interessante fortellingen om gårdsgutten Anders Jonsson fra Kopparnäs som døde 33 år gammel. I dødsboka fra 1816 står det at han mistet høyre hand før han ble halshugd & steilet for bestillingsmord. En bondesønn hadde leid Anders til å drepe bonden sjøl. De ble avslørt & begge dømt til døden. Steile betyr opprinnelig at kroppen skal henges på en stolpe til skam, skrekk & advarsel. I deres tilfelle skulle ikke kroppene begraves, men overlates til skogens djur. I denne kriminalsaken var det utrolig mange skriftlige kilder. Anders søkte ikke om benådning, han tok sin straff. Hans medsammensvorne søkte derimot til kongen, men Karl 13. af Sverige (1809-1818) - identisk med Karl 2. av Norge (1814-1818) - avslo anmodningen ettersom dommen var i samsvar med rikets lov.

På den tid var det mange offentlige avrettinger i Sverige.  Mellom 1800 & 1865 ble 664 mennesker henrettet. Det tilsvarer en henrettelse pr måned. Sverige avskaffet dødstraffen i 1921.

Jeg synes Liza Marklunds slektsreise var både interessant & nyttig. Hun tar de rette grepene, snakker med nålevende slektninger, leser protokoller, folketellinger & aviser. Hun besøker de stedene slekta har bodd & virket, & lever seg godt inn i tidsånden.

Sverige har mange kilder vi ikke har, bl.a. husförhörslistene. På grunn av landets lange sjølstendighet & et tidlig utviklet byråkrati er mye skriftlig materiale bevart. Det lover godt, både for de neste programmene i serien. & ikke minst for dem med røtter i Sveariket.

Lövångers kyrkstad

I tidligere tider, når folk skulle til kirke & avstandene var store, måtte en ofte overnatte nært kirka. I det nordlige Sverige finner vi flere ’kirkebyer’ – kyrkostader/kyrkstader som svensken sier.

De store sognene, lange avstander & den tids infrastruktur, elver, sjøer, hav, tråkk & stier gjorde reisene både lange & kompliserte. Dermed måtte bønder & samer reise små stuer – ett til to roms hytter – der en kunne overnatte. Den mest kjente er Gammelstads kyrkstad utenfor Luleå, som dessuten står på Unescos verdensarvliste.

Sør i dagens Skellefteå kommune ligger Lövångers kyrkstad. Her ved kysten var det allerede på 1300-tallet ei trekirke, som i løpet av 1500-tallet ble erstattet av dagens steinkirke. Utenfor står et klokketårn fra 1700-tallet. Området rundt kirka var tidlig også en markeds- & handelsplass. Rundt kirka & markedet vokste det etter hvert opp en kyrkstad med stuer & staller. På et kart fra 1642 er byen nevnt.

I dag ligger en ’velregulert by’ her med 117 særpregede stuer & 27 staller. De fleste er dobbeltstuer, to stuer i samme bygning, & stammer fra 1800-tallet. Men det finnes noen eldre fra slutten av 1600 & begynnelsen av 1700-tallet.

Foto © Viggers

Under andre verdenskrig ble finske flyktinger innkvartert i kyrkstadshusene. I dag har 77 av dem blitt omgjort til ’uthyrningsstugor’ - her kan du virkelig bo historisk ei natt eller to.

Kommunevåpenet i tidligere Lövanger kommune.

Talet vid stenen

Pelle Molinselskapet i Sverige arrangerer den 8. juli hvert år ”Talet vid stenen” til minne om Pelle Molins fødselsdag: Det skjer i dikteren & malerens fødested Tjäll i Sollefteå.

I år holdes talen av økologisk gårdbruker Liv Ekerwald fra Ås i Jämtland. Hun er skal tale om mat i et kulturelt & historisk perspektiv. Et tema som denne bloggen har tatt opp her & her & her.

"Pelle Molinsällskapet önskar alla varmt välkomna till Tjäll i Sollefteå den 8. juli k. 19."

Pelle Molinselskapets hjemmeside

Pelle Molinselskapet i Bodø markerer dagen med blomstenedleggelse på dikterens gravsted i Breivika i Bodø. Les også om Pelle Molins dødsdag i regn

195 år med fred

200 år med fred - på svensk jord - er behørig markert hos broderfolket i øst. & det kan de gjenta om fem år i 2014 med 200 år med svensk fred på utenlandsk jord. Sveriges siste krig var tre uker på norsk jord i juli-august 1814.

Likefullt er 1809/2009 ett viktig merkeår fordi Napoleonskrigene endret Europakartet til Norges fordel.

Verken "firehundreårsnatta" under Danmark eller 91 års personalunion med svenskene var noen ulykke her til lands. Vi hadde gode år i fellesskap med de skandinaviske folk i sør & øst. Men utviklingen av en norsk statdannelse med eget lovverk basert på norsk kultur & språk ble egentlig stimulert av de storpolitiske endringene som skyllet over landet.

Vi ville ikke fått en egen grunnlov i 1814 ved fortsatt dobbeltmonarki Norge-Danmark.

Sävar & Ratan

Slaget i Sävar & trefningen i Ratan var slutten på den svensk-russiske krigen, slik jeg blogget om her & her.

Merkesåret 1809 ble et vellykket jubileum for både svensker, finner & russere. Ja nordmenn til.

Fortsatt er mye ukjent om sista slaget. Derfor leter svenske arkeologer fortsatt etter soldatenes levninger - det døde ca 1.000 mann i Sävar & Ratan i august for 200 år siden.

Arkeologene ved Umeå universitet har fundert på hvor det ble av de ca 1.000 soldatene som omkom i august 1809. Under krig var det vanlig å begrave falne soldater på slagmarka. Lokalbefolkningen kunne også samle døde i tilfeldige massegraver. Det hastet med å fjerne likene pga lukt & sykdomsangrep. Bare de øverste offiserene fikk en skikkelig grav.

Høsten 2007 tok en i bruk politihunder i Sävar, i søk etter levninger fra gamle dager. Hundene avmerket to steder. I slutten av august 2009 gjennomførte arkeologene en prøveutgravning etter hundenes markeringer. Men ingen levninger ble funnet der arkeologene satte spaden i jorda. En musketerkule er den eneste som minner om en krig. Derimot ble mye søppel fra tidlig 1900-tall funnet, skriver Västerbottens-Kuriren her.

Foto fra avisa på: www.vk.se

Sista slaget står igen

Onsdagens tablå i Sävar ble besøkt av ca 8.000 publikummere, kongefamilien & vel 300 statister.

Avisa Västerbottens-Kuriren har både TV-innslag fra generalprøven & billedspill fra Sävar:

Generalprøve på "sista slaget".

Billedspel fra Sävar.

Se også denne videoen fra Sveriges Televisjon:

Sävar 1809 - Sveriges siste slagmark

Lørdag 19. august 1809 kjempet svenske & russiske styrker det siste slaget på Sveriges jord.

Napoleonskrigene på begynnelsen av 1800-tallet medførte store politiske & geografiske endringer i Europa. Stormaktene skiftet koalisjoner flere ganger, noen ganger mot Napoleons Frankrike - andre ganger med "den lille korporal". Kort fortalt inngikk Napoleon & den russiske tsar Aleksander en allianse i 1807 som tvang Sverige til å ta parti, enten med Frankrike eller med England.

Kong Gustav IV Adolf hatet Napoleon så sterkt at de utenrikspolitiske veivalg ble sterkt begrenset. Dermed åpnet det seg en mulighet for Russland som den 21. februar 1808 gikk til angrep på kongeriket Sverige øst for Bottenviken/Østersjøen. I løpet av året ble det vi i dag kaller Finland erobret, & på nyåret fortsatte den russiske framrykningen sørover, helt til Umeå i slutten av mai 1809.

Svenskene valgte i august å sende ei flotilje nordover til Ratan ved Bottenviken, nord for Umeå & de russiske styrkene. Ved bruket Sävar slo ca 4.600 svenske soldater leir, før de skulle gå sørover mot Umeå. Russerne fikk imidlertid nyss om troppeansamlingen. De besluttet å gå nordover, & den 19. august møtte 5.500 russiske soldater en betydelig mindre svensk styrke. Likevel hadde svenskene etablert bedre forsvarsverk ved Sävarelva.


Slaget varte ca ti timer fra kl halv sju om morgenen til halv fem på ettermiddagen. Feilaktig informasjon (om russernes framrykning under slaget) til den svenske generalen medførte at han trakk sine styrker ut av Sävar: Dette til tross for at hele fem bataljoner ennå ikke hadde vært i kamp. Svenskene trakk seg ut av en kamparena de kunne ha vunnet.

Russerne som fortsatt fryktet et angrep fra de øvrige svenske styrkene sør for Umeå gikk videre nordover til Piteå neste dag, etter en mindre trefning ved Ratan som svenskene vant.

Geopolitisk medførte slaget ved Sävar - som russerne vant - at Sverige fikk et bedre forhandlingskort. Ved fredsslutningen ble grensen mellom Sverige & det autonome storhertugdømmet Finland trukket langs Torneåelven. Tsar Aleksander krevde opprinnelig grensen ved Kalixelven lenger sør. Dermed ble de store jernmalmfeltene, som ble oppdaget mye seinere, en del av Sverige.

Les mer om bakgrunnen & slaget på Sävar Sveriges sista slagfält
. . . . . . . . . . . . . . . . . .

I dag 19. august 2009 gjenskapes slaget ved Sävar med ett arrangert tablå.
Flere svenske, finske, et russisk & to norske historiske regimenter deltar. Jeg deltar som statist (kanonmann) på Nyholms skandses compagnie som for anledningen kjemper på den russiske siden. наступление - til angrep !