10 kr grunnloven 1964

Tante Hanna bodde på Blaker. Ikke mange vet hvor Blaker er, men jeg hadde ei tante, en inngifta onkel & ei søskenbarn der. Hanna møtte mannen i sitt liv i Bodø rett etter krigen, da norske politisoldater kom fra Sverige for å opprettholde ro & orden i gamlelandet. Arvid var fra Blaker, & de slo seg ned der i nærheten av stomperud-land. Hvert år fram til 1968 besøkte tante Hanna, mann & datter Hannas mor - min mormor - i Bodø. Mormor døde det året. Etter den tid ble besøkene mer sporadiske.

Foto lånt fra frimerkehuset.no

Sommeren 1964 må det ha vært, kom Hanna & Co på sitt årlige besøk. De hadde egen privatbil (ikke vanlig på den tiden). Turen tok omtrent et døgn, & det var meget raskt, sett i forhold til veistandarden. Riksvei 50 var ikke særlig god på 60-tallet. I dag heter den E6.

Under et besøk hjemme hos oss i Fredensborgveien ville tante Hanna gjerne gi meg noe til minne om henne. Hun hadde derfor med seg to mynter. En gammel norsk 2-krone fra ca 1906, samt den 10-kroners minnemynten som dette året var preget til grunnlovsjubileet - 150 år etter Eidsvollforsamlingen. Jeg ble jo veldig glad & overrasket. Myntene var jo spennende samleobjekter & historiske utgivelser. Riktignok hadde vi tre brødrene fått hver vår 1964-tikrone av våre foreldre allerede, men jeg hadde ikke noe imot å få en til.

Når tante Hanna skulle gi meg myntene & fortelle om bakgrunnen for dem, kom min sju år eldre bror Knut forbi, eller muligens han satt ved siden av oss hele tida. Da han hørte & så hva jeg fikk, sa han:
- En sånn Eidsvoll-tikrone har Viggo allerede fått av mor.

Jeg kunne kaldkvelt ham på stedet! Tante Hanna ble litt skiplet, summet seg & slo raskt fast at da kunne en annen få den ti-kronen. Jeg fikk dermed bare én mynt til minne fra tante Hanna. Sterkt skuffet av både tapet av mynten jeg ikke fikk, men ennu mer av følelsen av nesten ha lurt min tante, ble en positiv opplevelse snudd til et nederlag. P.g.a. en snakkesalig storebror. Jeg tilga ham aldri. Han har ofte snakket om småbrødres uheldige replikker i de verst tenkelige situasjoner. Storebrødre kan være like ille. Et plaster på såret kom på min 50-årsdag, da ga Knut meg en uåpnet rull av de her omtalte minnemyntene fra 1964. Ca 41 år for seint.