Slektsforskerdagen 2013

Slektsforskerdagen 2013 arrangeres over hele landet lørdag 26. oktober. I Bodø samles slekts- & lokalhistorisk interesserte til et stort arrangement på fylkeshuset fra kl 10 til 15. Gratis adgang, kafé, åpent for alle interesserte.

Årets tema er Urbefolkning & etniske minoriteter i Norge. Med dette tenker vi i Nord-Norge særlig på samer & kvener. I andre deler av landet finnes skogfinner, sigøynere (rom), tatere (romani) & jøder. Samer har status som urbefolkning. De andre folkegruppene har offisiell status som nasjonale minoriteter.

Vi vil ha 8 foredrag & kurs knyttet til slektsforskning & årets tema. Et 30-tall frivillige står klar til å ta imot alle besøkende som ønsker å finne sine røtter. Det er lett, det er gøy & ikke minst spennende å lete i sin egen fortid, & knepene lærer du her.

På "Slektstorget" hjelper vi de besøkende til å finne sine røtter – søkehjelp i slektsforskning, ulike dataprogrammer for å registrere egen slekt. Bygdebøker, emigrantprotokoller, internett, digitalarkivet & andre databaser samt dødsboskifter på CD

Vårt ekspertbord dekker mange kommuner. Her får folk god hjelp. PC-er tilgjengelig for publikum. Det blir salg av slektsmateriell, årbøker & lokalhistoriske bøker.

Foredrag:
11.00 Slektsforsking på internett – Viggo Eide
12.00 Urfolk & nasjonale minoriteter i Nordland – Johan Borgos
13.00 Kvenene - fortid & framtid – Terje Aronsen
14.00 Spor - boplasser, offerplasser & hellige steder i det pitesamiske området – Knut Harry Sivertsen 

Kurs:
10.30 Samemanntall, kvener, lapp & finn i kildene – Per-Olav Broback Rasch
11.30 Kort innføring i "Brothers keeper" - Anne Grete Mensen
12.30 Bruk av skanna kyrkjebøker – Per-Olav Broback Rasch
13.30 Kort innføring i ”Legacy” – Jan Hagenes

50.000 tidsreisende

Besøkende nr 50.000 kom innom tirsdag formiddag i et søk som fant fram til bloggen om norsk-samiske giftemål.

Ni av mine 465 innlegg  har etiketten samisk, & denne bloggen omhandler
tverrkulturelle ekteskap, slik professor Bjørg Evjen skisserte det i fire ulike typer giftemålsmønstre.

Den besøkende kom fra Alta i Finnmark - et samisk kjerneområde i nord.

Slusk - en arbeiderhistorie

Arbeidermusikalen Slusk ble et hyggelig bekjentskap sist lørdag. Kulturfestivalen Mons Petter i Sulitjelma har i mange år markert gruvebyens historie med musikalen Slusk. Tekster av Bjørn Erik Stemland & musikk av operasanger Ketil Hugaas framført i en fin blanding av profesjonelle & amatører, ei helstøpt forestilling i to akter.

Historien starter med samen Mons Petter som i 1858 finner malmklumper med "gull". Det viser seg å være svovelkis & kopper.  Svovel er ettertraktet i industrien på 1800-tallet, & svenske consul Persson får fart på industrialiseringa. 

I 1891 blir Sulitelma aktiebolag etablert. Handlingen i Slusk foregår rundt århundreskiftet & avsluttes med det berømte møtet på Langvannisen søndag 13. januar 1907 da 1.500 mann tok ett skritt til venstre i protest mot verkets behandling av arbeidsfolket.

Slusk gir tilskuerne en historisk korrekt historie, knyttet til faktiske hendelser & levde personer. I tillegg får vi en varm kjærlighetshistorie mellom kokka Anna-Lovisa fra Norge & gruvearbeider Johan Karlsson fra Värmland i Sverige.

Slusk er som mange musikkspill i utvikling. Jeg så ikke 2009-utgaven, men ut fra fotos ser vi at Mons Petter er mer tydelig samisk i 2012-utgaven, også i klærne.

Årets spill har en ny, vakker sang om & med hun som drømte om å komme vekk, vekk fra heimen, få sitt eget liv & kjøpe seg en ny bluse. For kvinner & menn var gruveanlegget et godt alternativ til overbefolka bygder & garder.

Vakker & god musikken kler tekstene. Komponist Hugaas sjøl dirigerer orkesteret, har fortellerrollen & synger den kraftige avslutningssangen med et håp om en bedre tid.

1. mai 2012 - gratulererer med dagen!

Sjøsamisk bosetting i Sørfjorden

Gamle samiske bosettinger i Bodin er tema for to historiske turer i DIS-Salten Slektshistorielag.

Lørdag kl 10 går turen fra Vatn-Vatnet til Sørfjorden, en sidefjord til Mistfjorden.

Alester Hansen viser oss gamle samiske bosettinger & fine historiske naturopplevelser. Allerede i 1720 tok samen Anders Andersson fra Misvær opp garden i Storvika, inst i Sørfjorden. Her var det samisk bosetting helt til de siste sjøsamene forlot bygda på slutten av 1950-tallet. Søknene Petter (1875-1957) & Kristine Nilsen (1889-1965) ligger i dag på Bodin kirkegård.
Se Bodin bygdebok II-2 Nordstranda, side 135.

Underveis ser vi på merket i Steigtind etter Sabre-flystyrten i 1961. Turen går i lett terreng & tar ca 2 timer hver vei. Det kan være vått enkelte steder. Ta med mat & drikke.

Veibeskrivelse: Ta av fra RV 80 i Hopen til Vatn-Vetnet. Passer begge vatnan & Storøya, kjør opp mot skytefeltet før Heggmoen. Parkering er merket. Møt presis & ta med kaffe & matbit. Alle velkommen, gratis adgang. Værforbehold.

Samerydningsgården i Bagglia.

Samerydningsgården i Bagglia

Gamle samiske bosettinger i Bodin er tema for to historiske turer i DIS-Salten Slektshistorielag.

Torsdag kl 18 går turen til Bagglia i Soløymarka.

Bagg Andersson var same & dreiv på 1700-tallet et gårdsbruk rett øst for Kålhus. I kirkeboka for 1782 står det at 21. april ble Bagge Andersson af Hyndstadlien begravlagt i en alder af 116 år. Hyndstadlia var et eldre navn på denne delen av utmarka. Navnet gikk ut av bruk seinere, ettersom Bagglia ble brukt i dagligtalen. Se Bodin bygdebok II-4 Innstranda, side 467.

Bagg tok opp gården rundt 1726 & var en markant person. Gården gikk ut av slekta i 1822. I dag eies den av Jon Martin Strand. Vår historiske guide denne kvelden er Alan Hutchinson - ekspert på de mange samiske bosetningene i Soløymarka. Alan er medforfatter av bind 1 i den nye Bodøhistorien, & av fire bind gårdshistorie fra Saltdal.

Veibeskrivelse: Kjør Soløyvannsveien fra Bertnes forbi Futelva, bueskytterbanen & parker ved den store parkeringsplassen i Arlia. Derfra er det ca 1500 meter å gå til Bagglia, retning Tussvatnet. Skilt viser vei. Møt presis & ta med kaffe & matbit. Alle velkommen, gratis adgang.

Sjøsamisk bosetting i Sørfjorden.

Bodø flyplass på 1950-tallet

I oppveksten på 60-tallet var vi ungene nesten mer innenfor enn utenfor flyplassgjerdet. Propellfly var like vanlig som jetfly, & ruteflyene var 10-20 % billigere om kveld & natt enn på dagtid. For å spare penger tok folk, gjerne de som skulle betale reisen sjøl, nattflyene. Det ble noen seine kvelder på flyplassen for å treffe storebror Jan under hans mellomlandinger på veg til & fra militære utposter i nord & sør.

Flyplassrestauranten - på postkortet - var elegant. Kvite servietter på kvit duk. Veisviserskiltet Flighttime from Bodø har sin egen historie.

Midnattssolflyet på Bodø Flyplass 1954

"I en periode på 1950-tallet hadde SAS en sein kveldsavgang fra Oslo til Bodø, som ble markedsført som Midnattssolflyet. Det ble gitt garanti for å få se sola, i alle fall over skyene.

Ved åpninga av ruta i 1954, ble åtte år gamle Johan Albert Kalstad sammen med faren Karl, søskenbarnet Kalle, hunden Dilko & en rein hentet inn fra Hamarøy for å oppfylle de reisendes forventninger om det eksotiske Nord-Norge: Samer & midnattssol."

Tekst fra kulturnett.no - Fotografier fra Nord-Norge

Foto: Johnson & Sotberg, Bodø.

Samiske blogger

Noen ganger har jeg hatt samiske blogginnlegg, ikke ofte, men det skjer. Alle har vi litt samisk blod i kroppen, i alle fall de av oss med aner i Nord-Norge. Men jeg regner meg ikke som same, er ikke med i samemanntallet.

Likevel er samiske tema, samisk historie & kultur viktig fordi vår histore er ikke enten norrøn eller samisk - den er et produkt av begge kulturene.

I noen måneder har jeg hatt bloggen The Saami - Samisk - Sámi i bloggrullen Andres rom. Jeg vet ikke hvem som skriver den. Innleggene er lange, rikt illustrert & skrevetpå to språk - engelsk & norsk.

Dette blogginnlegget omhandler samisk slektsforskning & har en bra lenkesamling laaangt nede i bloggen. Ja, hin skriver lange blogger. The Saami er en av de få bloggene med hvit tekst på sort bakgrunn som jeg orker å lese, mest på grunn av det interessante bildematerialet.

Nylig fant jeg fram til bloggen (eller sonen som det også kalles på Origo.no) Samenes Historie. Sonen skrives/ledes av Jan Hansen, men alle origomedlemmer kan slutte seg til sonen & skrive sine egne innlegg. Debattene kan bli ivrige i denne sonen, sjekk sjøl innlegget om

Skjebnen til Lars Klemtsson & hans familie anno 1652.

Sølvsteinen

Fisket samene ? Ottar beretter i 890 at han bodde "nordligst av alle nordmenn". Han sa at han bodde på nordkanten av landet (...) nordenfor var landet øde bortsett fra at finnene her & der holdt til for å drive jakt & for å fiske i sjøen om vinteren.

Med finner mente Ottar samene, de fisket også. Årboka for Evenes - Fimbul nr 27 - beskriver en samisk offerstein ved sjøen. Når samene dro forbi på fisket, æret de steinen med knebøy. Når de var på vei hjemover fra Lofotfisket stoppet de & smurte fiskeblod & lever på Sølvsteinen.

De skal også ha stukket tobakk inn i sprekker & revner. Det var deres takk for det gode fisket de hadde deltatt i .

Sølvsteinen er beskrevet i major Peter Schnitlers grenseeksaminasjonsprotokoller 1742–1745 & av etnograf Just Qvigstad (1853-1957) i skriftet Lappische Opfersteine und heilige Berge in Norwegen, 1926.

Sølvsteinen er et automatisk fredet samisk kulturminne.

Fjellsamer, sjøsamer & gruveindustrien

Samer i Nordland har jeg blogget om under titlene: Samer & nordmenn i hver sin verden?, samt Nordmenn & samer i hver sin verden? Begge som et resultat av en fagdag i historie & et interessant foredrag av Bjørg Evjen.

Noe jeg ikke nevnte tidligere var en del av metodene som forskeren brukte for fastslå etnisitet i et nyindustrialisert samfunn som Sulitjelma. I en ny blogg fra SESAM Senter for samiske studier forteller hun hvordan ble slektsforskning ble tatt aktivt i bruk for å identifisere samene i gruveindustrien.

Bjørg Evjen, professor dr.art, Senter for samiske studier, Universitetet i Tromsø. Foto: UiT.

Fjellsamene deltok lite gruvene, reindrift er ikke forenlig med gruvearbeidet. Slår hun fast & spør:

"Hva med deltakelse i gruvedriften for samer som bodde ved sjøen, de fastboende sjøsamene? For å svare på spørsmålet må for det første sjøsamene kunne identifiseres. Det er ikke like lett som med dem som levde av reindrift. Sjøsamene levde som fiskerbønder, & var ut fra næring vanskelig å registrere som samer, med et levebrød som var likt det ikke-samer hadde. De var dessuten tidlig fornorsket både i språk & klesvei."

Løsningen for forskerne ble å ta utgangspunkt i slektsforskning & koble opplysningene til eldre kilder over sjøfinneskatten & ”blandingen” i folketellingsmaterialet. Dermed kom den sjøsamiske delen av befolkingen fram.

"For å gjøre neste del av forskningsprosessen kort: Resultatet ble at den sjøsamiske andelen av befolkningen i rekrutteringsområdene til gruveindustrien viste seg å være like høy som, & i noen tilfeller faktisk høyere enn tilfellet var for den norske delen av befolkningen.
Sjøsamene deltok i stor grad i oppbyggingen av gruveindustrien i Nord-Norge"

Les hele bloggen på www.forskning.no her.

Foto av sjøsame lånt fra bloggen: http://saamiblog.blogspot.com/

Nordmenn & samer i hver sin verden?

Bjørg Evjen fra Universitet i Tromsø drøftet på fagdagen i historie ved Hibo også samenes rolle i industrialiseringa i Nordland fra slutten av 1800-tallet. Samene var de store mineralfinnere, & mye av gruvdrifta i Norge har startet opp etter et tilfeldig funn av mineraler, slik samen Mons Petter gjorde i Sulis-fjellene.

Når industrialiseringa startet var det flere samer enn nordmenn som deltok i Sulis. Sjøl om de fleste var sjøsamer eller fornorsket. Fornorskinga medførte at færre regnet seg som samer, men når vi går bakover i anerekka finner vi at både oldeforeldre, besteforeldre & foreldre står oppført som samer.

Den norske fiskarbonden var mer bundet til gårdsarbeid utenom sesongfiskeriene, & kunne i begrenset grad reise til industristedene & søke arbeid. Samene sto litt friere her.

Det typiske ekteskapsmønsteret i industrisamfunnet var yrkesendogame ekteskap. Det skjedde ofte at ei kokke & en gruvearbeider giftet seg med hverandre. Men de hadde ofte felles kulturbakgrunn, t.d. kunne begge være av samisk ætt.

Bjørg Evjen stilte opp følgende skjema for industrialisering & giftemålstilbøyelighet:

Sjøsamer – deltok mye i industrialiseringa – giftet seg norsk.
Reindriftsamer – deltok lite i industrialiseringa – giftet seg nomadisk.
Lulesamer – deltok lite i industrialiseringa – giftet seg lusesamisk, gjerne i Sverige.
Kvener – deltok mye i industrialiseringa – giftet seg interetnisk.

Avgjørende faktorer for integreringen var størrelse av befolkning & befolkningstettet. Få samer i tettbefolket norsk miljø ble raskere fornorsket enn mange samer i et etnisk blandet samfunn.
Kontakt med tradisjonsbærere styrket egen etnisk tilhørighet.
Arbeiderbevegelsen svekket egen etnisk tilhørighet, skillet mellom arbeid & kapital viktigere i arbeidskampen.

Konklusjonen til Bjørg Evjen var at samer & nordmenn ikke levde i hver sin verden i Nordland, med unntak av lulesamene.
. . . . . . . . . . .
Det finnes et hierarki blant de samiske gruppene, der reindriftssamene er de gjeveste & sjøsamene de minst ansette. Dess høgre over havet dess gjevere?

Reindriftsamer
Skogsamer
Elvesamer
Sjøsamer

Blogg nr 1 om emnet finner du her.

Samer & nordmenn i hver sin verden?

Bjørg Evjen fra Universitet i Tromsø drøftet på fagdagen i historie ved Hibo forholdet mellom samer & nordmenn de siste to hundre år, slik vi kan lese det i kildene. Evjen var nøye med å påpeke at hun så på samer som nordmenn i forhold til likeverdighet, politikk & statsrettig­heter, sjøl om personene tilhørte ulike etnisk grupper.

Men først er det viktig å slå fast at de tidligste samiske folkegruppene nordpå, i alle fall i Nordland, var sjøsamene. Sjøsamene er for lengst integrert & assimilert inn i det norske samfunnet – de er en del av oss nordmenn i dette området på globusen.

Foto fra Nordlandsmuseet.

En innfallsvinkel var giftemålsmønsteret, som hun grupperte i fire trender.

Giftemålsmønster 1
To personer i samme folkegruppe gifter seg med hverandre. Dette er det mest vanlig, sjøl om vi ser en interetnisk økning i giftemål etter 1860.

Giftemålsmønster 2
En person gifter seg til etnisk tilhørighet, dvs en av ektemakene skifter folkegruppe.
Når en person giftet seg utover fjorden var det inn i et norsk samfunn.
Når en person giftet seg innover fjorden var det inn i et samisk samfunn.

Giftemålsmønster 3
En person gifter seg til høgre sosial status, dvs en av ektemakene gifter seg med en rikere person eller en med høgre rang i samfunnet. Vanligvis i Finnmark skjer dette nå ei samejente gifter seg med en norsk mann. Men i Nordland var mønsteret motsatt. Norske kvinner giftet seg oftere med samer enn samiske kvinner giftet seg med nordmenn. Det mente Bjørg Evjen skyltes at mange samiske menn var høgt aktet i sitt lokalsamfunn, pga eiendom, kunnskap eller atferd.

Giftemålsmønster 4
En nomadisk kvinne gifter seg med en nomadisk mann. Livet i reindriftssamfunnet er krevende & dette giftemålsmønsteret er mest vanlig her.

Brudebilde fra 1937 av Olai Kvitfjell & Paula Marie Granefjell.
Hentet fra http://www.stavassdalen.no

. . . . .
I folketellingene ser vi ofte at samer kalles Lapp (Lap) eller Finn (Fin). Kvener er ikke samer, de er finskettet.

Noen ganger brukes i kilder & bygdebøker begrepene same & bumann. Bumannen var fastboende, men han kan også være etnisk same. Bumann er dermed ikke synonymt med nordmann.

Blogg nr 2 om emnet finner du her.