Ola Sæther 1934-2014

Ola Sæther er død. Nordlandsmuseets pensjonerte konservator & tidligere bestyrer gikk ut av tiden 7. juni, 80 år gammel.

Ola Sæther var født på Nordmøre & etter studier & arbeid ved Universitetet i Oslo kom han til Bodø som konservator ved museet i 1967. Staben var liten på den tiden. Fylkeskonservator Eivind Thorsvik var også museumsbestyrer. I tillegg til den nytilsatte konservatoren jobbet det en vaktmester på Kjerringøy gamle handelssted & en i Bodø, en museumsassistent & ei kontordame i byen.

Museumsbygningen i Prinsens gate 116 rommet ikke bare museets samlinger. Bodø folkebibliotek holdt til i østfløyen, & i andre etasje huserte Bodø kunstforenings faste galleri. Bygningen var i dårlig forfatning, magasinene fuktige & arbeidsoppgavene enorme.

De gamle husene i Bodøsjøen var da under oppføring, her lå jekta Anne Karoline - uten vern eller skydd, Nyholmen skanse var kun ett minne & tjenestereiser til Kjerringøy skjedde med lokalbåt & overnatting på handelsstedet.

Ola Sæther skrev sjøl en gang at han, med sin «faglige bakgrunn & erfaring var ikke spesielt godt kvalifisert for» å jobbe med nordnorske forhold ved et kulturhistorisk distriktsmuseum. Ola hadde hovedfag i nyere russisk historie, leste & snakket språket, & hadde tre år bak seg ved Universitetets Myntkabinett.

Ola i Beiarn sammen med J. Sivertsen (t.h.)

Sæther etablerte imidlertid raskt et faglig nettverk i Salten & Nordland & samarbeidet bredt & aktivt i det lokal- & kulturhistoriske miljøet. Arbeidet engasjerte, hans yrkesvei i Bodø varte hele 32 år, mye lenger enn han hadde tenkt seg da han ankom byen med hurtigruta - 17. mai 1967.

Arbeidet med gjenstandsamlinga var i nesten alle åra Ola Sæthers faglige ansvar. En omfattende innsamling som ofte overskred museets kapasitet. Ola ble fort en kjenner av nordnorsk historie, fiskeri- & landbrukstradisjoner samt en suveren formidler overfor publikum.

Ola var en glimrende foredragsholder, talte godt med en innlevelse som engasjerte tilhørerne. Mange gode artikler til årbøker & aviser kom fra hans hånd. Nordlandsmuseets virksomhet vokste sterkt i hans tid som ansatt. Både handelsstedet på Kjerringøy & friluftsmuseet i Bodøsjøen er i dag populære tilbud for både innbyggere & tilreisende.

Andre felt som Ola fikk engasjert seg i var krigshistorien for våren 1940 & motstandskampen under krigen. Dessuten forsket han på, & publiserte flere artikler om, nordmenn på Murmankysten & Pomorhandelen. Han foretok studiereiser i den anledning.

Ola Hodne Sæther i Bodø

Nyholmen skanse sto Olas hjerte nært. Allerede året før han kom til Bodø begynte museet å se på mulighetene, men lite skjedde. Han beskrev sjøl «det forhenværende skanseanlegg som trøstesløst» & «de neste 15 åra ble litt av en ørkenvandring». De eneste som holdt saken varm var lokalhistoriker Ole P. Forsgren & journalist Knut Hoff.

Først i 1988 kom det litt fart i skanseprosjektet, etter initiativ fra Ola Sæther & med god hjelp fra mange eksterne støttespillere. Allerede 8. mai 1995 ble den første salutten avfyrt fra den gjenrestaurerte Nyholmen skanse. Samme høst ble Foreningen Nyholms Skanses Kompani etablert der Sæther ble innvalgt som styremedlem.

Ola Sæther trådte ut av Nordlandsmuseets tjeneste våren 1999. Noen år bodde han på et tidligere småbruk på Nord-Arnøy, der han både svingte malerpenselen & holdt noen høner & en hane. Med humoristisk vinkling fortalte han venner & kjente om livet blant to- & firbeinte ute i havgapet.

De siste åra bodde Ola i Bodø. Han kom hit på en flaggdag & han forlot byen på en flaggdag. Det passet godt for en hedersmann som Ola Sæther. Fred med hans minne.

Viggo Eide, styremedlem i museet

Glassverandaen på den gamle landbruksskola

Valkyrien i 1901

Glassverandaen til Ludvig Filip-rommet på Nordland Kultursenter åpnes i dag kl 12, med påfølgende visning av restaureringsarbeidene av maleriene i Ludvig Filip-rommet. Det blir enkelt servering.

"Valkyrien" er en av stasbygningene på den tidligere landbruksskola på Bodin. Glassverandaen er en rekonstruksjon av den originale verandaen som ble bygd i 1898 & revet på 1950-tallet.
 
Glassverandaen er nå igjenreist i all sin prakt. Arbeidene er et samarbeidsprosjekt mellom norske & tyske handverkere i regi av Nordland fylkeskommune. Prosjektet er delvis finansiert gjennom DA-midler.  
 
Bak inngangspartiet til  Valkyrien er det berømte Ludvig Filip-rommet med kanskje de best bevarte rokokkomalerier som finnes i Norge (malt i 1754). Det er planlagt at maleriene skal gjøres mer tilgjengelig for allmennheten. Den nye glassverandaen blir den nye portalen til Ludvig Filip-rommet.
 
Den gamle landbruksskola er nå ført tilbake til slik miljøet var rundt år 1900.

Ludvig Filip-rommet

Ludvig Filip-rommet ligger i Nordland Kultursenter i Bodø, & inneholder veggmalerier fra 1754, malt av Gottfried Ezekiel. Veggmaleriene hang opprinnelig i den gamle prestegården som lå på samme sted, & ble tatt vare på da den gamle måtte rives.

Bodin prestegård ble bygd i 1750 av daværende sogneprest Nikolai Christian Friis. Veggmaleriene ble malt i 1754, & var Ezekiels første arbeide for Friis. Senere dekorerte Ezekiel Bodin Kirke, & flere andre kirker i Nordland.

1892 ble prestegården kjøpt av Nordland amt som skulle starte opp ei landbruksskole her. De gamle prestegårdsbygningene ble ansett som uegnet til det nye formålet, & ble revet. Vegg- & takmalerier fra et av rommene ble tatt vare på etter rivinga, & satt opp i den nye landbruksskolen.

Motivene på tapetene viser villsvin & hjortejakt i et romantisk parklandskap med borgruiner, damer & herrer i europeiske moteklær. I taket er der medaljonger med motiver fra årstidene. Maleriene er unike i norsk sammenheng, tilsvarende finnes ikke her i landet.

Ludvig Filip-rommet ligger i huset til høyre

Rommet har fått navn etter den franske prinsen Louis Philippe av Orleans, som var gjest på prestegården sommeren 1795. Prinsen var da i landflyktighet etter den franske revolusjon, & reiste blant annet rundt i Skandinavia. Prinsen ble konge i Frankrike i 1830.

Ludvig Filip-rommet er en del av Nordlandsmuseets samlinger, & er bare tilgjengelig etter avtale.

Minneboken om Bodø

På nettauksjonstedet QXL.no ligger det for salg ei bok jeg har i bokhylla mi. Jeg arvet Minneboken om Bodø av mine foreldre & er ikke interessert i å kjøpe boka, men kanskje noen av leserne mine er interessert?

Sjøl har jeg brukt mi bok ofte for å se både folk (som jeg ikke er i slekt med), hus, gater & butikker. Mange ganger har bildene - sammen med et gammelt bykart - vært nyttig for å identifisere hvor hus & butikker lå før bombingen i 1940.

Det er feil i teksten til ett foto minnes jeg, ellers er det rett. Forfatteren var mangeårig bestyrer & konservator ved Nordlandsmuseet - Eivind Thorsvik 1908-2001. Jeg var i begravelsen hans.

Selgeren beskriver boka nøkternt slik:

Eivind Thorsvik (red.): Minneboken om Bodø. En kavalkade i bilder over Bodø i hverdag & fest fra tippoldefars tid til i dag. Ødegaards Forlag, uten utgivelsesår. – seneste bilde i boken er datert 1952. 106 sider. Inneholder 5 siders tekst (”En liten Bodø-historie”) & ca. 100 sider med bilder fra Bodø – oftest to bilder pr. side med litt tekst til hvert bilde. Originalt grønt dekorert helsjirtingsbind. Navn på første blanke siden. Boken ellers i bra stand. Sendes billigst som smartpost-pakke (115 kr).

Auksjonen finner du her, sluttdato er 7. september 2009 kl 21:30. Jeg kjenner ikke selgeren, men ser at han har flere andre historiske bøker til salgs på qxl.no

Historisk sjanseseilas

Redaktør Jan-Eirik Hanssen er i slekt med meg. Han vet det neppe sjøl, han er firmenning med mine unger. Men han kjenner meg likevel gjennom andre sammenhenger, vi snakkes når vi møtes tilfeldig - vi er ikke i noen faste, felles fora.

Oppslagene i AN-tv & Avisa Nordland 17. & 18. juni fulgte han opp med en meningsytring - apropos - på ledersida. Her gir redaktøren en sterk støtte til et jektefartsmuseum, helst i Bodø.

Det skal han ha, avisa har i alle år, spesielt i artiklene til journalist Torgeir Grubstad, sett de historiske verdiene i jekta Anna Karoline.

Det er velkomment med støtte fra den fjerde statsmakt, men som hr. redaktør skriver: det kommunale sjølstyret prioriterer å jobbe med et kulturhus. Da er det ikke opportunt å bidra til at andre kan jobbe med sitt kulturminneprosjekt - dessverre.

Anna Karoline & jeg på lokal-TV
Gir gjerne bort "Anna Karoline"

Gir gjerne bort "Anna Karoline"

Noen ganger sliter en hardt for å få omtale i media, tilslutt blir det en liten notis på fem linjer. Andre ganger er det media som står på for å lage stoff. Seansen i går på jekta Anna Karoline er et godt døme på hvor bra det kan bli dersom journalistene synes saken er interessant nok.

Jeg blogget i går om sjølve saken & reportasjen på lokal-TV’n til Avisa Nordland: AN tv.

Illustrasjonen i dag er et tosiders oppslag på kultursidene. Jeg synes vi har fått realitetene godt fram, sjøl om journalist Skau snakker for mye om et jektemuseum, & bare én gang nevner jekteFARTmuseum. Dette dreier seg om 500-års norsk fiskeri- & sjøfartshistorie, ikke en enkel båt bygget i 1876.

Apropo TV-innslaget i går så vil jeg nevne et PR-tips:
Intervjueren ville at jeg skulle se på han, & dermed bli filmet i halvprofil. Når enkelte spørsmål var slik at mine svar egentlig ikke var til ham, men til kommunens ledelse, valgte jeg å se rett inn i kamera, for å forsterke alvoret i budskapet.
De fleste spørsmål & svar var klippet bort i TV-innslaget, men journalisten sendte de der jeg så rett inn i kameraet, & jeg er godt nøgd.

Anna Karoline & jeg på lokal-TV

Et resultat av mitt verv i Nordlandsmuseet innebærer også arbeid med å ta vare på den siste originale Nordlandsjekta i landet. Anna Karoline har stått på land i Bodøsjøen friluftsmuseum siden høsten 1959, & vi har i mange perioder jobbet med et vernebygg for jekta. En dag for sju-åtte år siden var en høg tjenestemann i kulturdepartementet & beså jekta.
- Vernebygg? sa han, dere må bygge et stort jektefartsmuseum i sentrum av Bodø! Da vil departementet støtte opp med midler, store summer, 60 %.

Ideen ble fort planene for museet, styret, en egen venneforening - Anna Karolines Venner, & mange andre gode interesser. Men kommunen var lunken. Dette kolliderte med planene om et nytt bibliotek & kulturhus - kulturkvartalet - må vite.

Etter mange lange år & snirklete omveier i politikk & administrasjon sa bystyret i desember 2007 nei til å gi museet ei sentrumsnær tomt til jektefartsmuseet. I stedet "ga de oss" ei tomt som kommunen ikke eier sjøl: vårt eget mueumsområde!

I forrige uke kom det et initiativ i media fra Ballstad i Lofoten. Der ville noen private interessenter bygge et hus til jekta Anna Karoline. Tirsdag ringte Hanna Lisa Skau - journalist i Avis Nordland - til meg. Dermed ble det et innslag i AN-tv samme ettermiddag: Anna Karoline til Lofoten ?

Det tredje innslaget som starter etter fire & ett halvt minutt & varer et par minutter. Papiravisa har en to-siders artikkel på kultursidene i dagens avis.

Fargebilde: Jekta inne i dagens bygg. Sort-hvittbilde: På land før tak & vegger kom opp.

Historisk tur til Løp gård

DIS-Salten Slektshistorielag arrangerer to-tre historiske turer hvert år. I morgen 11. juni skal vi til Løp gård, for omvisning & orientering.

Løp gård ligger like ved Rv 834, 8 km nord for Bodø sentrum. Løp var i hovedsak futgård i perioden fra 1651-1837, men gården er atskillig eldre. Vi vet at Helli Einarsson bodde der i 1521, & han var en meget holden mann i bygda.

Embedsmennene hadde i tillegg til administrativ makt også midler til å holde seg med en viss luksus. I 1762 bodde det i tillegg til futen & familien, huslærer, skrivekar, husjomfru, seks drenger & sju tjenestejenter på Løp. Gården var embetsmannsgård fra 1651 til 1837. Deretter var gården i privat eie.

De to siste beboere var Hanna Krogh-Hansen (d. 1971, 97 år gammel) & Arnolda Krogh-Hansen (d. 1979, 103 år gammel). Arvingene deres overdro gården i 1984 til Bodø kommune & den drives i dag av Nordlandsmuseet.

Det er særlig hovedbygningen som er verdt et besøk. Den er restaurert & utstyrt med originale møbler. Her finner du også en trivelig & særpreget sommerkafé, der du på godværsdager kan få servering i den vakre hagen. I nærområdet til Løp gård er det flere interessante fortidsminner fra jernalderen.

Orienteringa er ved kulturrådgiver Hans-Henrik Nordhus i Bodø kommune. Han var ansvarlig for restaureringa i åra 1987-1992. Nordhus vil snakke om oppussinga, men også om stedets historiske bakgrunn.

Til venstre er forsiden på et hefte kommunen laget for noe år siden om oppussinga & om gårdens historie: Det sistnevnte skrevet av bygdebokforfatter Terje Gudbrandson.

Les mer på:
Nordlandsmuseet

Historien til Løp gård - av Løpsmark skole

Selskabeligheter på Løp hovedgård i gamle dager

Nordnorsk språkbruk

Vi nordlændinga er kjent for å snakke lite, men bruker mye sterke ord i det lille vi sier? I alle fall er det en anerkjent myte at språkbruk nordpå ikke skal straffeforfølges på samme måte som tilsvarende ordbruk på Østlandet - for ikke å si Sørlandet.

Kulturminner er mer enn bygninger. Sang & musikk, folklore & fortellinger, sagn & skrømt - mye er verdt å ta vare på. Nordlandsmuseets avdeling i Meløy har i vår startet med onsdagsforedrag, & først ut var Per Swensen om Nordnorsk bannskap. Konservator Håvard J. Nilsen har lagt ut et forenklet resyme her.

Swensen forteller bl.a. om ei dame fra Træna som fikk seg arbeid i Oslo & flyttet dit. Da hun snakket ble kollegaene hennes skuffet ettersom hun ikke bannet. Det hadde de forventet.

Ja-ja, jeg sier ikke mer. Hilsen en .... .. .. ... !

I edderkoppens nett ?

Ja, jeg innrømmer det. Jeg har googlet mitt eget navn. Flere ganger. Det er ikke kun p.g.a. forfengelighet, mer av hensyn til egen datasikkerhet. Hvilke spor etterlater en person seg på nettet? Ettersom jeg er en ivrig slektsgransker, aktiv i organisasjonslivet, bevisst bruker media lokalt & innehar en offentlig stilling, vet jeg at navnet mitt finnes mange steder der ute.

Hvilket inntrykk får andre av å google meg, & framkommer det noe ufordelaktig - eller enda verre: noe usant om meg? Internett kan sammenlignes med et edderkoppnett. Tråder & linker mellom en rekke sammenhengende & tilfeldige punkter. Blir en tråd kuttet går kommunikasjonen uforstyrret en annen vei. Sitter vi fast i klisteret i det digitale edderkoppnettet & venter på at rovedderkoppene skal komme ?

NRK Brennpunkt har noe de kaller maktbasen. Her, av alle steder er mitt navn nevnt. Viggers & ti andre personer kretser rundt tre styrer/foretak, et frimureri av makt & motmakt, en losje av intriger, fordekt informasjon & manipulasjon?

Se kartet, trykk på linken: Større kart, studér edderkoppenes maktspill.

Til orientering er navnene på en god del av "edderkoppene" nå endret etter kommunevalget i 2007 & siste årsmøte i Nordlandsmuséet. Grunnen til det tette edderkoppnettet ligger i at Nordlandsmuseet har organisert driften i tre styrer, pga kommersiell bygging & drift av et publikumsbygg på Kjerrringøy gamle handelssted. Dermed vil de fleste styremøter ha tre innkallinger, tre sakslister & tre referater, pga aksjeloven & lov om stiftelser. Verre er det ikke!

Skattejakt på museet

Nordlandsmuseet, som jeg fortsatt kaller det, heter for tiden Salten Museum. Det har det gjort siden ca 2003, & jeg kommer til å beholde termen Nordlandsmuseet fordi museet nok kommer til å skifte tilbake til dette navnet i løpet av et par år.

Nu på søndag arrangerte museet aktivitetsdag der publikum ble invitert til å gå på skattejakt i samlingene. Tre aktivitetsark, et for voksne (se vedlagte skann), et for barn med enkle spørsmål & et for barnehagebarn med kun fotos som skulle krysses av når de var funnet. Kaffe, saft & kaker var å få kjøpt i kafeen.
Formidling er noe av det viktigste vi driver med innen museer, lokal- & slektshistorie. Her har Nordlandsmuseet i en årrekke vært et foregangsmuseum, med egen museumspedagog Aasta Karlsen (DIS-medlem) & egen museumsregissør Barbro Laxaa.