søndag 30. september 2012

Adelsteen på Bertnesdagan

2011 auksjonen, solgt for kr 65.000
Bertnesdagan i Bodø har som alltid en meget besøkt auksjon over antikviteter, bondemøbler, snurrepipperier & ymis anna.

De siste sju åra har et maleri av Adelsteen Normann vært sjølveste rosinen i pølsa, innkjøpt med tanke på auksjonssalg til inntekt for arrangørene - Innstrandens Idrettslag.

Under Bertnesdagan 2011 ble maleriet over solgt for kr 65.000. Minsteprisen var kr 70.000, & auksjonarius Ivar Olsen fikk mannen som ville by femti-tusen-kroner til å strekke seg ytterligere med femten til. Les mer her.

2012 auksjonen, mistepris kr 70.000, usolgt
På årets auksjon i Mørkvedhallen var det siste av sju malerier til salgs. Et uvanlig motiv fra Adelsteen Normanns atelier, et tysk skogslandskap med brune toner - "Tjern".

Skogsbildet hadde også en minstepris på kr 70.000, men høyeste bud ble bare kr 40.000. 

- Uaktuelt! sa auksjonarius Ivar Olsen ifølge avisreferatet. Dermed kommer det kanskje opp på neste års auksjon?

Jeg synes budet var godt, for idrettslaget. Min forhåndsvurdering av prisen var nøyaktig det halve av budet & også dette ville vært et godt salg for Bertnesdagan.

Hvordan fikk Innstrandens Idrettslag tak i disse flotte maleriene? Jeg kjenner historien & her er kortversjonen:

En næringslivmann fra Bodø ønsket å kjøpe Normann-malerier. Landskapsmaleren Adelsteen Normann var trukket fram i lyset de siste 25 åra takket være lokale ildsjeler & kunstfaglige eksperter i Oslo & Tromsø.  Men denne anonyme mannen syntes prisene var veldig høye. Derfor bestemte han seg for å bare by 60 % av prisvurderingen når et Normann-maleri var til salgs. Til sin overraskelse fikk han flere tilslag, sjøl om budet var lavere enn minsteprisen. I sin tid mange hyggelig kjøp, prismessig sett.

En dag fant han ut at han ville selge bildene, & tilbød dem til idrettslaget for samme pris som han hadde gitt, m.a.o. uten fortjenste. Avisa Nordland skrev i 2006:
"De sju Adelsten Normann-bildene som nå er i IILs eie fikk de kjøpe til langt under markedspris av en som ville at laget skulle kjøpe dem nettopp for å kunne tjene penger på dem. Men laget måtte ha hjelp til det.
Den hjelpa fikk de av sin hovedsponsor & dermed var saken på plass & IIL har en kapital bokstavelig talt i banken som de kan tære litt på år for år.
– Vi har hjulpet til med å realisere kjøpet & skal ta på oss oppbevaringen &   framvisningen, så lenge det er bilder igjen" sa banksjefen i Nordlandsbanken.

...Mangeårige ildsjel & tidligere hovedauksjonarius Bjørn Richard Monssen fotografert i 2006 med det første bildet som ble auksjonert.

Dessverre skjedde det i åra etter 2006 et betydelig prisras på klassisk malekunst i Norge. Ikke bare Adelsteen Normann, mange andre kjente kunstnere gikk ned i pris. Uheldigvis for Bertnesdagan satt de som eiere da prisene raste. Sannsynligheten for å sitte igjen med et overskudd etter sju år er liten.

Spørsmålet er heller om det er kjøperne, idrettslaget eller hovedsponsoren som skal dekke tapet. Maleriet "Tjern" er nok mest interessant for Adelsteen Normann Stiftelsen i Bodø, som ønsker å vise bredden i kunsten til maleren.  Øvrige kjøpere er nok mer på jakt etter et vakkert fjordmotiv med himmel & hav, fjorder & fjell, jekter & dampbåt. 

Her i byen har "alle advokatene & halvparten av bedriftseierne" et slikt maleri på kontoret. & på legekontorenes venteværelse kan en også finne vakre landskapsmalerier signert A. Normann.

mandag 17. september 2012

Good night Irene, Good night

Navnet i dødsannonsen virket kjent, jo ”Dokka” var død i sitt 65 år. Dokka var jenta i huset vis-à-vis. Hun var ei vakker ungjente slik de var på midten av 60-tallet. Pene klær, oppsatt hår, sminke & smykker. Litt ”Wenche Myhre” om du forstår. Hun satt gjerne i vinduet sitt i andre etasje, sola skinte inn & hun så ut på livet som gikk forbi i Terneveien. Ikke den viktigste gata her i byen, men den gikk nu mellom de to firmannsboligene som hadde adresse Fredensborgveien 56 & 58. Min familie bodde i det første huset, hennes i det andre. Hun enset neppe meg noe særlig, en åtte år yngre skjitunge.

Dokka var som lita jente et usedvanlig vakkert pikebarn. Kjelenavnet fulgte henne i ungdommen & voksen alder. Hun ble gift & fikk tre barn, men ulykker rammer også de vakre. Tredve år gammel ble hun enke etter ei drukningsulykke i 1977. Samme sommer dro jeg til Bergen for å studere, siden da så jeg aldri mer Dokka.

Døpenavnet hennes var like spesielt som kjælenavnet. Hun het Airin. Airin & Eirin var populære pikenavn på 40- & 50-tallet. Begge er norskifisering av jentenavnet Irene som med engelsk uttale blir ay-riin. Irene ble et populært navn p.g.a. det kjente sangrefrenget:

Irene good night Irene good night
Good night Irene Good night Irene
I'll see you in my dreams
Melodien er amerikansk & ble utgitt i 1886 som Goodnight, Irene av Gussie Lord Davis. Første plateinnspilling kom ut i 1932 med Huddie Ledbetter, en småkriminell eventyrer med musikalske gener. Den mest kjente versjonen laget folkemusikkgruppa The Weavers i 1950, men hundrevis av artister har spilt inn sangen.


Statistisk sentralbyrå opplyser denne frekvensen for h.h.v.  første fornavn & eneste fornavn:
Irene 262 & 6.134
Airin 47 & 24
Eirin 2.623 & 1.994
Erin 92 & 31
Men norske folketellinger kan også brukes til å analysere navnefrekvenser & -moter:

Folketellinga 1801 inneholder kun 1 Irene, ingen av de andre tre variantene.
Folketellinga 1865 inneholder ingen av de fire navnevariantene.
Folketellinga 1875 (som ikke er komplett på nettet) inneholder 3 Irene, alle bosatt i Kristiania!
Folketellinga 1900 inneholder 31 Irene & 1 Eirin.
Folketellinga 1910 inneholder 114 Irene,1 Airin, 1 Airine & 1 Eirin

Vi ser klart at navnet Irene øker i popularitet med sangens utbredelse.

Den mest interessante av de historiske Airin’ene er Airine Bergljot Paasche som i FT 1910 bor Trondheim, men oppgir å være født i Chicago i 1897. Vi gjenfinner henne i emigrantlistene i 1920, når hun 18. september reiser med Bergensfjord til New York. Yrket er kontordame & mellomnavnet er ikke oppgitt, kun Airin. Amerikanskfødte Irene vender hjem.

Gravminnedatabasen til DIS-Norge inneholder 3.152 Irene, 3 Airin & 49 Eirin. Men andre ord: de fleste i Norge som er døpt Airin lever i dag. Men Dokka er død.

 
Good night Airin, Good night

søndag 2. september 2012

Eventyrbrusen fra Bodø

Bodø Aktiebryggeri  1897-2006 laget øl & mineralvann i - byen vårres. Når jeg var liten trodde jeg alle byer hadde eget bryggeri. Da var nåløyet for å være by strengt regulert, var det 48 byer på det meste?  

I 1960 hadde byen hele 12.600 innbyggere, mens herredet rundt - Bodin - var på 9.800. Samla var det et tett, integrert bo- & arbeidsmarked. Befolkningsveksten var sterk etter krigen pga store fødselsoverskudd & tiltakende urbanisering - flukten fra landsbygda. I Bodø var det mange unger.

Da vi vokste opp på 50- & 60-tallet var ikke brus en daglig drikke. Tvert i mot en festdrikk til spesielle anledninger. Lørdag var ingen spesiell anledning, her var det bursdager, konfirmasjoner & store familieselskaper som gjaldt. & tro meg; den gang inntraff slike begivenheter mye hyppigere enn i dag. 

Brusen ble solgt på glassflasker, i halv- & kvartflasker (1/2 & 1/4). Helflasker (1/1) fikk du bare øl på, som likevel ble mest solgt på halvflasker. Ølet het Bodø-Øl & hadde liten anseelse utenfor distriktet. Ei halv ei inneholdt 33 ml, dvs 3,3 dl væske, akkurat som nå.

Vi drakk sjølvsagt bare brus. Men for ei brus! Bryggerimester Olav Rasch & fru Ingrid hadde eksperimentert hjemme på kjøkkenet med ulike smaker & fant fram til Eventyrbrusen. Den var alle barn & mange voksnes favoritt, med sterk rød farge & smak av bringebær med nogot attåt. Ei herlig blanding.

Motivet på etiketten var fra norske eventyr. Fra øverst til nederst gjenkjenner vi Kvitebjørn kong Valemon, Soria Moria slott & De tolv villender.

Da vi gikk i bursdag fikk alle ei 1/4-flaske rødbrus. Hvis familien hadde god råd kunne vi få ei til. Det viktigste med etiketten var det kvite feltet over Bodø Aktiebryggeri. Det var laget slik uten tekst, for her skrev bursdagsbarnets mor navnet på en gjest før hun satte flaska på bordet. Dermed fungerte rødbrusen også som bordkort & alle visste hvilken flaske som var deres. Genialt i all sin enkelthet.

Brusen ble drukket med et sugerør, & gjevest av alt var å beholde korka på flaska & med en spiker slå et hull gjennom korka (den typen du åpner med en øljekk). Da varte brusen mye lengre & sølte lite hvis flaska veltet. Eventyr-Brus, det var drikke, det.