Lørdag 19. august 1809 kjempet svenske & russiske styrker det siste slaget på Sveriges jord.
Napoleonskrigene på begynnelsen av 1800-tallet medførte store politiske & geografiske endringer i Europa. Stormaktene skiftet koalisjoner flere ganger, noen ganger mot Napoleons Frankrike - andre ganger med "den lille korporal". Kort fortalt inngikk
Napoleon & den russiske
tsar Aleksander en allianse i 1807 som tvang Sverige til å ta parti, enten med Frankrike eller med England.
Kong Gustav IV Adolf hatet Napoleon så sterkt at de utenrikspolitiske veivalg ble sterkt begrenset. Dermed åpnet det seg en mulighet for Russland som den 21. februar 1808 gikk til angrep på kongeriket Sverige øst for Bottenviken/Østersjøen. I løpet av året ble det vi i dag kaller Finland erobret, & på nyåret fortsatte den russiske framrykningen sørover, helt til Umeå i slutten av mai 1809.
Svenskene valgte i august å sende ei flotilje nordover til
Ratan ved Bottenviken, nord for Umeå & de russiske styrkene. Ved bruket
Sävar slo ca 4.600 svenske soldater leir, før de skulle gå sørover mot Umeå. Russerne fikk imidlertid nyss om troppeansamlingen. De besluttet å gå nordover, & den 19. august møtte 5.500 russiske soldater en betydelig mindre svensk styrke. Likevel hadde svenskene etablert bedre forsvarsverk ved Sävarelva.

Slaget varte ca ti timer fra kl halv sju om morgenen til halv fem på ettermiddagen. Feilaktig informasjon (om russernes framrykning under slaget) til den svenske generalen medførte at han trakk sine styrker ut av Sävar: Dette til tross for at hele fem bataljoner ennå ikke hadde vært i kamp. Svenskene trakk seg ut av en kamparena de kunne ha vunnet.
Russerne som fortsatt fryktet et angrep fra de øvrige svenske styrkene sør for Umeå gikk videre nordover til Piteå neste dag, etter en mindre trefning ved
Ratan som svenskene vant.

Geopolitisk medførte slaget ved Sävar - som russerne vant - at Sverige fikk et bedre forhandlingskort. Ved fredsslutningen ble grensen mellom Sverige & det autonome storhertugdømmet Finland trukket langs
Torneåelven. Tsar Aleksander krevde opprinnelig grensen ved
Kalixelven lenger sør. Dermed ble de store jernmalmfeltene, som ble oppdaget mye seinere, en del av Sverige.
Les mer om bakgrunnen & slaget på
Sävar Sveriges sista slagfält . . . . . . . . . . . . . . . . . .
I dag 19. august 2009 gjenskapes slaget ved
Sävar med ett arrangert tablå.
Flere svenske, finske, et russisk & to norske historiske regimenter deltar. Jeg deltar som statist (kanonmann) på
Nyholms skandses compagnie som for anledningen kjemper på den russiske siden.
наступление - til angrep !