Hellä Kumpulainen født 1939 vokste opp hos sin tante & onkel. Mora
–Taimi – døde i Bodø i aprildagene 1940, faren falt i kamp mot russiske styrker knapt to år etter. Hellä visste lite om sin mors skjebne. Etter faren hadde hun et par brev fra fronten, detaljene rundt moras død var uklare.
![](https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj5jncULL3L6k4s2U0ylcGDZ7vNgJTMv_N8oMrJDiZMfPtiWlk-WikhiGtGqTOU1nKz89Lx8q28uULXy-L7JfxbkVMdvJdzSJYsW6DaFZm9o6-PhhlY0-iKzg04ikFybQ7W6-FKFemrjAM/s200/Taimis+grav.jpg)
Mange, mange år seinere - i 1978 - fikk hun et brev fra ei eldre kvinne som kunne fortelle nytt.
Aino Kola hadde fulgt Helläs mor på flukt gjennom Norge. Hun opplyste at Taimi døde på sykehuset i Bodø, & ble begravet i Norge i aprildagene 1940. Aino hadde vært amme for den lille jenta til Taimi. I flere år hadde amma lurt på hvordan det hadde gått med den lille, men først vel 30 år etter krigen klarte hun å spore opp Hellä som nå het Ruotoistenmæki til etternavn.
Hellä rakk å møte Aino før den gamle døde. Kanskje hadde mora ei grav i landet mot vest? Lite eller ingenting ble gjort for å undersøke nærmere. Hellä hadde sjøl fire barn. Språket var et problem.
Når er det slik at en sak ofte har to parallelle forløp.
I Bodø jobbet
sykepleier Åge Johansen med sykehusets historie & samlet gjenstander, papirer & historier til sykehusets 200-års jubileum i 1996. Han hadde jobbet med Taimis historie i ett års tid for å finne ut hvor det ble av Hellä & Martti. Finlands ambassade i Oslo var kontaktet med det var ikke noe ”sentralt register over folk fra de tapte områdene, som for eksempel Petsamo (…) spredt for alle vinder.”
Hellä Kumpulainen Ruotoistenmæki overfor Junkerdalsura i 1996.
I Finland var
Tiina-Mari Ruotoistenmæki (datter av Hellä) nyutdannet fysioterapeut, & søkte seg jobb i Norge. Blant flere positive jobbtilbud valgte hun å dra til Engavågen i Meløy, nærmest Bodø – mormorens siste sted, & muligens finne Taimis grav.
Tiina-Mari ringte til folkeregisteret & kirkevergen i Bodø, & sistnevnte fant ganske raskt Taimis grav i protokollen. Ei uke etter besøkte Tiina-Mari sim mormors umerkede grav på Bodø kirkegård.
Meløyavisa skrev om Tiina-Maris historie, & sykepleier Åge Johansen tok kontakt. I løpet av kort tid fant Åge Johansen fram til 14 personer som hadde hatt kontakt med Taimi eller Martti Kumpulainen under oppholdet i Bodø & flukten til Sverige. I samarbeid med media & sykehuset kunne alle møtes på Bodø sykehus 23. september 1996. Sykepleiere, medhjelpere, Tiina-Mari Ruotoistenmæki & Hellä Kumpulainen.
Etter samling, taler & samtaler på sykehuset fikk Hellä se sin mors rom, der hun døde. Deretter la hun ned blomster på moras grav, før den finske familien & arrangørene kjørte fluktruta til Sverige & viste Hellä hvor farene hadde gått med henne i april/mai 1940.
Her slutter Hellä Kumpulainens norske historie.
Taimi Kumpulainens historie finner du her.Hovedkilde: Historien om Taimi
av Åge Johansen, eget forlag 1998.