søndag 10. juni 2012

Bodø barnehjem - barnehageliv 1958-1962

Da jeg var tre år åpnet Bodøs andre barnehage i lokalene til Bodø barnehjem. Barnehjemmet var et ... ja, et hjem for barn. Noen var tatt fra foreldrene av ulike årsaker, andre var nyfødte & skulle adopteres bort. De var alle født utenfor ekteskap. Barnehjemmet holdt til i andre etasje, barnehagen holdt til i første. Noen få unger bodde i andre & gikk i barnehagen i første etasje.

Begge mine foreldre jobbet på Otto Koch AS som var Nord-Norges største varemagasin. Etter noen år med unge jenter som barnepassere fikk jeg plass i barnehagen våren 1958 & ble der til sommeren 1962 da jeg sju år gammel begynte i 1. klasse.

50 år seinere ble jeg invitert på jubileumskaffe om jeg "hadde tid til å komme & kanskje holde en liten tale..." Det hadde jeg & her er talen, rekonstruert etter stikkordene mine på baksiden av invitasjonen:


"Da jeg var tre år begynte jeg her i Parkveien barnehage, som da het noe helt annet. Vi bodde et par km herfra. Det var som regel min tolv år eldre bror Jan som både leverte meg hver morgen & hentet meg etter skoletida. Han gikk på realskola & gymnaset som lå et par kvartaler unna. Jeg trivdes veldig godt i barnehagen, det var en fin tid.

Når vi gikk, gikk Jan veldig fort. Jeg måtte springe ved siden av ham. Tilslutt gikk jeg like fort som han, & da økte han tempoet & jeg måtte springe igjen. Etter fire år gikk jeg også rasende fort.

Hver dag hadde jeg med en ransel, matpakka & ”Mekki” – min ape/teddybjørn som jeg dro på i minst fem år. Den ble helt utslitt, jeg har ikke sett den på mange år.


I barnehagen skulle vi lære alfabetet. Jeg lærte at bokstaven V var veldig langt bak i alfabetet. Garderoben var i kjelleren, her kledde vi på oss når vi skulle ut & leke. Når tantene sa A kunne alle Anders’er & Astrid’er gå ut & leke. Så kunne Bjørn & Bjørg gå ut. Langt om lenge & lenger enn langt kom vi til V. Da var det en eller to unger igjen. Jeg likte dette dårlig. Da ville jeg heller at de skulle bruke første bokstav i etternavnet – E er jo den 5. bokstaven. Men ettersom flere småunger ikke visste etternavnet sitt skjedde dette veldig sjelden.

Bodø var en militærby med mange vernepliktige soldater som måtte gå i uniform, også på fritida. Når militære gikk forbi hang vi over barnehagegjerdet & sang så høyt vi kunne:
Heia militære, med stjerten i været.
Sånn skal det være, med Bodø militæret.
Det likte de ikke & blei sure på oss.

Noen ganger rømte ungene fra barnehagen & stakk ned til byen (dvs sentrum) eller rådhusbassenget. Jeg gjorde det nesten aldri, mens andre unger var mer aktiv på den fronten. Jeg var nok en snill gutt på den tida.

Ei førjulstid kom en mann fra avisa & tok bilde av oss ungene når vi laget julekaker. Det var stor stas. Dagen etter gikk mora mi til avisa & ba om å få sort/hvitt bildet, & det fikk hun. På den tid var det vanlig få avisbildene hvis en spurte pent.

Hjemme har jeg ennå opptaksbrevet fra 1958, men nå vil jeg lese hva som sto på en lapp jeg fikk med hjem i juni 1962 da kongen skulle åpne jernbanen til Bodø …” Den historia kan du lese mer om her.

Det er godt mulig at noe er utelatt fra denne talen. Jeg la vekt på å snakke til ungene som hørte på, for å gi et tidsbilde på hvordan vår barndom var for 50 år siden. Barnehagen fikk en kopi av 1962-brevet, som styrer Rune Johnsen satte stor pris på til deres historiske arkiv.


Fotoet av ungene & tante Aslaug (Andreassen). Jeg er gutt nr 2 fra høyre med mønster på genseren. Mellom meg & tante Aslaug sitter Lars Andreassen (mener jeg), hun var hans ekte tante. Lysluggen t.v. for meg er Lars-Viggo, bak ham ei ukjent jente. Så søstrene Jorun (med fletter) & Sissel Eggen. Jorun, Sissel & Lars ble seinere svært gode venner av meg, de er det fortsatt.

torsdag 7. juni 2012

Nordlandsbanen kommer til Bodø

I dag for 50 år siden åpnet kong Olav Nordlandsbanen fram til Bodø. Jeg husker ingen ting fra denne dagen. Derimot minnes jeg meget vel både jernbanebygginga mellom Bodø & Fauske, samt det aller første toget som kom 1. desember 1961 til Bodø.

Vi hadde hytte i Sagelva ca 35 km øst for Bodø, mot Fauske. Jernbanen ble anlagt mellom riksveien & sjøen, rett nedenfor hytta. På nabotomta ble det reist en toetasjes anleggsbolig – jernbanebrakka – hvor arbeiderne holdt til i anleggsperioden. Strategisk midt mellom Bodø & Fauske.

I 1961 gikk jeg fortsatt i barnehagen i Parkveien. 1. desember kom min far Olaf & hentet meg tidlig på formiddagen. Både far & mor arbeidet hos fa. Otto Koch AS nede i Storgata. Denne kalde fredagen ville han vi skulle se det første toget som kom til Bodø. Ettersom det var et godstog var det ingen passasjerer med toget. Noe stort arrangement var det ikke, men mange folk hadde tatt veien ned & avisa var der & tok bildet over. Jeg syntes det var en stor opplevelse som alltid har stått klart i minnet.

Første passasjertog (t.h.) kom tre måneder seinere, torsdag 1. februar 1962. Også denne dagen var det fullt av folk på jernbanestasjonen, men jeg var ikke der. På den tida av døgnet - litt over kl 22.30 - lå en snart sju år gammel gutt & sov.

Avisene (byen hadde to aviser) tok sine bilder & ei avis *) kom ut med overskrifta «Første persontog til & fra Bodø i dag – neger var med».


Neste jubeldag på stasjonen var torsdag 7. juni 1962. Da kom toget fra Fauske med kongen. Byens befolkning var på stasjonen, fylkesmann, ordfører, politimester & stasjonsmester tok imot Olav V. Her var også militære & sivile myndigheter, bl.a. samferdselsminster (1960-64) Trygve Brattelie.







Folkemengden som tok imot kongetoget var enorm. Stasjonsområdet & gatene rundt var tettpakket med skuelystne. En kort video av togturen kan du se her:


En lengre video som også viser mer av folkelivet 7. juni 1962 finner du her. & været? Det regnet denne junidagen & markeringa av Redningsselskapets dag - Få pænga - få pæng! var den fineste & største noen sinne her i byen.
. . . . . . . . .
*) Noen mener at det var Aftenposten i Oslo som laget oppslaget, andre sier at Nordlandsposten trykket dette på forsida. Men at Aftenposten brukte det i en faksimile på et seinere tidspunkt.

onsdag 6. juni 2012

Hilsen tantene - barnehageliv 1962

Barnas Hus & Bodø Barnehjem var de to eneste barnehagene i Bodø da jeg var i rette alderen. Min bror Jan var 12 år eldre enn meg & gikk på Barnas Hus da han var liten. Min bror Knut skrek seg ut av barnehagen på to-tre dager. Jeg gikk i Bodø Barnehjems barnehage i åra 1958-62. Mer om det i søndagens blogg.

En dag tidlig i juni 1962 kom jeg hjem med en håndskrevet lapp fra "tantene". Lappen (11*13 cm) var pent brettet & adressert til "Fru Eide" med sirlig håndskrift. Her sto å lese:

Barnehagen har fått forespørsel om å være på rådhusplassen den 7. juni når kongen kjører forbi. Vi ber Dem derfor pynte barna & sende med flagg når de kommer i barnehagen den dagen.
Hilsen tantene
Torsdag 7. juni 1962 skulle kong Olav komme til byen & stå for den offisielle åpninga av Nordlandsbanens foreløpige endepunkt. Bygging av jernbanen fra Fauske til Bodø var alle veldig opptatt av, vi gledet oss over togene, lokomotivet, de mange vognene & i morgen kommer kongen - helt sikkert. 

Dessverre husker jeg ikke noe fra 7. juni 1962. Vi sto sikkert & viftet med flaggene, men var ikke nede på jernbanestasjonen. Budskapet fra tantene tok min mor vare på, et hyggelig minne fra lykkelige barnehageår.

På min 50-årsdag fikk jeg denne kopien av et avisbilde tatt omtrent 1961-62. Her sitter vi sammen med tante Aslaug (Andreassen) som jeg var veldig glad i. I dag kaller de dette en samlingstund. Den gang het det eventyrstund eller noe lignende.

Tante Aslaug er 25-26 år på bildet, jeg er ca 6 år, men hvem av ungene er meg? Svaret får du søndag f.k.

Men allerede i morgen blogger jeg om  gutten & toget.

fredag 1. juni 2012

Vensmoen tuberkulosesanatorium

 Vensmoen i Saltdal er landskjent for sin tid som tuberkulosesanatorium & seinere som sentralinstitusjon for HVPU. Tirsdag etter pinse ble jeg med Fauske Slektshistorielag på utflukt med buss til dette historiske anlegget. Slektshistorielagets leder Kjell Bakken tok vel imot de ca 37 deltakerne. Underveis til Vensmoen guidet Knut Saksenvik, leder i Saltdal historielag, oss om steder & hendelser vi ”passerte.”

Vensmoen hadde i sin tid Norges lengste trehus, en helfasade på 260 meter. Anlegget er enormt & ble etablert i 1916 etter langsommelig arbeid for et sanatorium i ”Tromsø stift” dvs Nord-Norge.  Sanatoriet var et samfunn for seg selv med eget snekkerverksted, gartneri, grisehus, stall, bakeri, vaskeri, kjøkken, smie, ishus & boliger for leger & andre ansatte. 


Hovedbygget besto av en sykepaviljong på hver side - en for kvinner & en for menn. Dessuten var det på hver side en stor & en liten liggehall. Den store er revet nå. I 1966 stengte Vensmoen Tuberkulosesanatorium & pasientene ble overført til lungeavdelinga ved sykehuset i Bodø – en epoke var slutt.

Lenge etter nedlegginga begynte Arne Arnesen å jobbe som elektriker ved HVPU-institusjonen, hvor flere i hans familie virket. Han så at det stadig ble kastet materiell fra tuberkulosetiden, & begynte å samle det andre ikke ville ta vare på. Til slutt var samlinga så stor at andre også innså hvor viktig dette arbeidet var. Arnesen fortalte grundig & godt om historien & viste oss rundt bl.a. i et eget museumsrom i kjelleren.
 
Behandlinga den første tida var hvile, sol & frisk luft. Det var viktig å komme seg bort fra byen - til skogen eller fjellet. ”Blåsing” & fjerning av ribbein - slik at lungen holdt seg permanent sammenklappet - var metoder som ble brukt for å behandle pasientene.




I 1947 fikk en effektiv hjelp i kampen mot tuberkulosen. Sykdommen kunne nå kureres med nye medikamenter. Samtidig startet programmet for å hindre smitte: Pirquet & BCG-vaksine ble obligatorisk.


 
Med på turen fra Bodø var Jorun Eggen som hadde bodd på Vensmoen i to perioder i barndommen. Da Arne Arnesen (blå genser) hørte at dr. Eggens datter var der tok Arne fram lungelækjarens gamle fotoapparat som Eggen sjøl hadde gitt til samlinga.

Oppholdet på tuberkulosesanatoriene var ofte lange. De kunne vare fra måneder til år, & mange gikk ut & inn av sanatoriene. Når pasientene var friske nok & ikke trengte å ligge til kuring store deler av dagen, var det viktig å ha noe å sysle med.


Aksel Bikset (kvit kaps) var på 60-tallet sosialsekretær på Vensmoen & sto for fritidstilbudet. Her var det kino en dag i uka & foredrag eller underholdning en annen dag. Vensmoen hadde både bibliotek & ei arbeidsstue. Det var mulig å drive med garnbinding & kurvfletting.
De ansatte skulle ikke tenke på annet enn arbeidet. Garnere stelte hagen, grønnsaker kunne en plukke i kjøkkenhagen. Alt lå til rette for en ting: Kampen mot tuberkolusen.

På hjemveien guidet Kjell Bakken oss om Saltdal, mens John Jensen fortalte mye interessant om gården på Kvernflåget/Kvenflåget.