tirsdag 26. april 2011

Rekonstruert påskekake

Mor var yrkeskvinne & husmor. Hun ble født i 1914 & var 3 ½ år yngre enn far. Han kunne også lage mat, men det var hun som styrte kjøkkenet. En av hennes tradisjoner var å lage ei spesiell påskekake. Den laget hun kun én gang pr år. Kakebunnen var lys, med sitronfyll & utenpå var den dekket med sjokolade. Mange ganger pyntet hun med kjøpte - eller hjemmelagde - påskekyllinger av marsipan.

Da mor døde i 1996 fant vi ikke oppskrifta på påskekaka. Påska 2011 prøvde jeg derfor å rekonstruere kaka. Etter søk på nett & i kokebøker valgte jeg denne oppskrifta som ble ganske god, men ikke akkurat like god som originalen var. Tilfeldigvis kom denne bloggen ut på hennes dødsdag 26. april.

Rekonstruert påskekake

Bunn

150 g mykt smør
300 g sukker
3 egg
300 g hvetemel
3 ts bakepulver
ca 3 dl romtemperert vann
1 sitron

Skrubb sitronen.
Rør smør & sukker hvitt.
Rør i eggene – ett om gangen.
Bland & sikt hvetemel & bakepulver. Røres inn i smørkremen vekselvis med vannet.
Finriv skallet av sitronen & bland i røra.
Ha bakepapir i bunnen av en springform. Smør sidene & ha i røra.
Stekes på midterste rille i ovnen ved 180° C i 60 minutter. Legg på et stykke bakepapir siste 10 minutter.
Avkjøles på rist i formen.

Sitronkrem

3 store egg
80 ml friskpresset sitronjuice 

(ca 2 sitroner)
1 ss finraspet sitronskall
150 gr sukker
65 gr usaltet smør (romtemperert)

Tips! Kalde sitroner er lettest å raspe. Rasp sitronen rett før den skal presses. Sil av sitronsaften for å fjerne steiner & fruktkjøtt.

Rasp sitronen & press ut juicen, sett dette til side.
Lag ett vannbad med småkokende vann, i bollen pisker du sammen egg, sukker & juice til det er godt blandet.
Rør konstant mens det småkoker så det ikke dannes snerk, helt til blandingen er tykk som rømme (ca 10 min).
Kutt smøret i biter & legg de i blandingen. Rør til smøret er helt smeltet inn.
Tilsett tilslutt sitronskallraspet.
Dekk til med plastfolie eller sett blandingen i en lufttett boks & la den avkjøle.
Blandingen vil tykne mens den kjøles. Om du ønsker en mildere & lettere krem kan du piske opp 120 ml kremfølte & vende det inn i sitronkremen.

Sjokoladeglasur
1 dl fløte
1 ts lys sirup
2 plater kokesjokolade.

Fløte & sirup has i en kasserolle. Varm opp til kokepunktet. Ta fløten av plata. Ha i kokesjokolade & rør rundt til sjokoladen har smeltet. Hell over kaka med en gang.
- Glasuren blir ekstra blank, smidig & fyldig når vi har med lys sirup.


Oppskrifta er sydd sammen av fire ulike oppskrifter som jeg fant.

mandag 25. april 2011

Stafetten går videre ... til Sverige

Sol-vert Mette Gunnari SOL slektsforskning har i april sendt stafetten videre til Sverige. Svensk-norske Susann Sannefjäll er en aktiv slektsforsker & DISchatbruker som gjerne hjelper nordmenn som trenger bistand til slektsforskning i Sverige. 

fredag 22. april 2011

First we take Manhattan, then we take Berlin

Reiser i rom kan foretas på så mange vis. Høsten 2010 dro jeg & Tove med DIS-Norge til det norske Amerika. Tolv dager i midtvesten med en todagers avslutning i New York. Bildet til høyre en del av Manhattans skyline tatt fra kaia på pir 27 ?

Bildet til venstre er fra Times Square, om kvelden.

Et resyme av turen finnes på sidebloggen DIS-tur-USA. Organiserte reiser har mange fordeler. Deriblant at andre har tenkt, planlagt & avtalt hva som skal skje. Det er bare å nyte reisen - i tid & rom

Den kanadiske poet, artist & komponist Leonard Cohen (f. 1934)  har siden 1988 gitt hele verden klare reiseinstruksjoner:  First we take Manhattan, ... via LP, CD, videoer, YouTube & ikke minst en rekke fantastiske konserter. Reisemålet etter Manhattan måtte jo bli Berlin. Eller som Cohen mer presist uttrykker det: then we take Berlin. 

April 2011 dro kjernefamilien på egen hånd til keiserens gamle hovedstad, Europas smeltedigel & skjebneby - på godt & ondt. I første del av påska bevilget Viggo, Tove, Kjersti & Elling seg et femdagers kulturhistorisk besøk.  Tilfeldigvis heldigvis valgte vi et hotell i Friedrichstraße, nært både severdigheter, transport & spisesteder.

 
Reiser på egen hånd krever sitt, men det gikk lett å finne ut av byen, S-bahn, gater, museer, monumenter & opplevelser. Det gamle Øst-Berlin var hovedstaden i DDR. Her lå sentrum for keiserens & führerens hovedstad. Her ligger nå de mest interessante opplevelsene for den moderne turist. DDR-nostalgi, også kalt Ostalgi, er det mye av. Bilen trabant til venstre er et av de mange symbolene på det gamle Øst-Tyskland.

Leonard Cohen synger ikke om dette, men det passer bra med en video med tyske undertekster - und dann nehmen wir uns Berlin:


They sentenced me to twenty years of boredom
For trying to change the system from within
I'm coming now, I'm coming to reward them
First we take Manhattan, then we take Berlin
I'm guided by a signal in the heavens
I'm guided by this birthmark on my skin
I'm guided by the beauty of our weapons
First we take Manhattan, then we take Berlin


Tekst: Leonard Cohen, første gang utgitt på LP'en I'm Your Man.

søndag 10. april 2011

Norsk adel & Svartedauden

Forfatteren av boka Den norske ridder – Kongens håndgangne menn, Ola Onsrud, er fascinert av middelalderen & omtaler seg selv som frilanser. Dette er en gruppe historieinteresserte som ikke bare leser historie, men også vil prøve ut utrustning & teknikker i praksis. For dette formål har de laget seg tidsriktig utstyr. Hvordan hirdens ulike grupper var utstyrt & hvordan deres stridsutrustning var bygget opp fra innerst til ytterst er også bokas beste del. Teksten er supplert med mange gode illustrasjoner.

At Norge ved hirden hadde en egen norsk adel i høy- & senmiddelalderen, dokumenterer Ola Onsrud godt i sin bok. Han påviser hvordan det norske riddervesen utviklet seg utover 1000-tallet & de to påfølgende århundrene, & plasserer også de særnorske adelstitlene i forhold til riddervesenet ellers i Europa. Påstanden om at norske hirdmenn & væpnere stod over sine europeiske likemenn i rang, er imidlertid ikke dokumentert. Siden adelens titler & embeter ikke ble gjort arvelige i middelalderens Norge, ble landet ingen riktig føydalstat. Dette, samt avskaffelsen av den gamle adelen & utnevning av en ny i 1308, hindret denne norske samfunnsklassen i å bli en like sterk politisk maktfaktor, slik som i andre land. 
Boka forklarer derfor hvorfor den norske adel nærmest kollapser som følge av Svartedauden & de politiske hendelsene i Nord-Europa, før & etter pesten.

I boka antydes det at Folkungene, da de slo Svekerne, & gjorde seg til konger i Sverige, ikke var lært opp av korsriddere, men hadde hjelp & støtte fra Birkebeinerne i Norge.  Denne tese kunne det vært interessant å forfølge.

Boka er dessverre belemret med noen feil. Eksempelvis ble St. Olavs Orden ikke opprettet i 1905 som det står i boka, men av kong Oscar I i 1847. På to motstående sider omtales «The Black Prince». På side 142 deltok han i slaget ved Crécy i 1346 som 16-åring, mens det i rubrikkartikkelen på neste side står at han var 17 år. Dette sammen med andre ordfeil, & feil & tildels manglende tegnsetting gir inntrykk av manglende korrekturlesing.

Heraldikken oppstod i høymiddelalderen & er uløselig knyttet til riddervesenet. Boka inneholder mye interessant heraldikk, i form av segl, skjold & i de gjenskapte våpenfrakkene. Men alt er ikke blitt like riktig. I rekonstruksjonen Håkon 6 Magnusson i rustning til hest vises ekvipasjen fra høyre side. Her skulle Riksløven vært snudd mot venstre, både på hestens skaberakk & på kongens høyre skulder. Slik det er nå har løven ryggen i fartsretningen. I heraldikken heter det at den flykter. Dette er ikke et nymotens påfunn. Hadde forfatteren blant tegningene av segl tatt med Erik II Magnussons ryttersegl, som også viser hest & rytters høyre side, ville vi tydelig kunne se at disse løvene er snudd i fartsretningen. 


Tross slike lyter vil boka være interessant lesning for alle dem som er opptatt av norsk middelalderhistorie. 
. . . . . . . .
Den norske ridder – Kongens håndgangne menn av Ola Onsrud er utgitt på Licentia Forlag, som trykker bøker i små opplag på forfatterens kostnad & risko. Illustrasjoner © bloggen http://olaonsrud.vgb.no/
Omtale ved Jan Eide

onsdag 6. april 2011

Kibergpartisanene i Russland

En lite kjent del av andre verdenskrig tas opp i DIS-Salten Slektshistorielag denne uka. Da kåserer Kira Almendingen Jensen om krigsårene 1940-45. Med tekst, bilder & musikk vil hun fortelle historiene om partisanenes flukt fra tyskerne i Kiberg til Russland & om deres liv i landflyktighet i 5 år.


Fem partisaner i 1941. Bak f.v Kåre Øyen & Ragnvald Mikkelsen.
Foran f.v. Ingolf Eriksen, Håkon Halvari, Ingvald Mikkelsen.

Det bodde en god del kommunister i Kiberg, & tidlig på høsten 1940 valgte flere familier å flykte unna de tyske okkupantene, & tok seg med båt over til Fiskerhalvøya & Sovjetunionen. De fleste kvinnene & barna ble i 1941 sendt videre fra Kolahalvøya til byen Sjadrinsk bak Uralfjellene. Mange av mennene  lot seg verve til tjeneste i den Røde Armé, & fikk opplæringen ved en base utenfor Murmansk. Sammen med både sovjetiske kommandosoldater deltok de i flere raid mot tyske stillinger i Finnmark. Flere  nordmenn ble sendt til Sør-Varanger for å drive etterretningsarbeid før det sovjetiske angrepet høsten 1944.

Partisanene, familiene deres & de andre norske flyktningene kom tilbake til Norge høsten 1945, men opplevde raskt at deres krigsinnsats ikke ble like verdsatt som motstandskampen mot tyskerne i Sør-Norge. Til tross for at de hadde lidd store tap av, fikk de fleste overvåkingspolitiets søkelys rettet mot seg.

Kibergpartisanene fikk sin rettmessige anerkjennelse først da Kong Harald holdt en viktig tale ved partisanbautaen i Kiberg, 3. august 1992:
”Det som vi i dag teoretisk nok kan kalle historiens ironi, har vært en tung daglig bør for mange familier i Finnmark i etterkrigstiden. Det kalde forhold mellom øst & vest fikk større personlige konsekvenser her i fylket enn i andre deler av landet. (…) jeg er redd vi urettmessig kan ha påført enkelte store personlige belastninger i skyggen av den kalde krigen.”
Partisanmuseet i Kiberg (t.v.) kan du få vite mer om kampen partisanene førte, om tapene de led & mistenkeliggjøringen & overvåkingen de ble utsatt for under den kalde krigen. Partisanmuseet har åpent i sommermånedene fra 10-18 & ellers i året etter avtale.

Kira Almendingen Jensen er sjøl en del av historien. Hun er født i 1940 av norske foreldre på Murmankysten.  Kira lå i mammas mage da familien hadde sitt livs mest dramatiske øyeblikk. En septemberkveld i 1940 måtte de flykte fra hjemmet sitt i fiskeværet Kiberg øst i Finnmark. Kiras foreldre var kommunister, & etter flere skremmende episoder med tyskerne valgte de å dra til Fiskerhalvøya på russisk side, til det som den gang var Sovjetsamveldet.
Partisaner under opplæring i Sovjetunionen.
F.v. Sverre Søderstrøm, Borgny Schanke, Oddvar Siblund, Trygve Eriksen & Dagny Siblund.

Alle fotos fra Varangermuseum.no.

Norske Kira tilbrakte de fem første årene av livet i Russland, før hun for første gang fikk norsk jord under føttene. Hun minnes barnehagen - der lærte ungene å opptre med sang, dans & skuespill. Hun husker badeliv, brygger & gapahuk & ikke minst de ansatte som bidro med russiske rytmer på balalaika.
- Jeg er stolt av den russiske bakgrunnen min, sier Kira som fortsatt blir rørt når hun hører russisk musikk & som gjerne heier på russerne hvis norske idrettsutøvere har tapt.

Men også Kira ble berørt av Den kalde krigen. Da hun ble større fortalte hun ikke at navnet Kira var russisk, ofte valgte hun å tie om sin russiske oppvekst. Almendingen Jensen  har nå bodd i Nordland i mange, mange år & er pensjonert lærer fra Bodøskolen.

DIS-Salten Slektshistorielag på Bodø bibliotek torsdag 7. april kl 19.30. Vel møtt alle som kan. Ta gjerne med venner & historisk interesserte. Åpent for alle interesserte.

søndag 3. april 2011

Petters slektsreise

Slektsforskning er gøy! Det er utvilsomst riktig når vi følger TV-serien Hvem tror DU at du er? Typisk norsk fikk Petter Wilhelm Blichfeldt Schjerven i episode 7 fart på tingenes tilstand. Det ble en time utenom det vanlige, også i denne spennende serien. Men hva kan vi trekke ut som mest interessant for vanlige slektsgranskere, & ikke minst for nybegynnere?

Petter Schjervens slektsreise


Petter Wilhelm Blichfelt Schjerven tar utgangspunkt i sin fraskilte farmor. Hun het Eva Blom (1916-1983) & hadde tydelige kunstneriske talenter. Egenskaper som kanskje ikke helt kom til sin rett. Hindret noen henne fra å bli kunstner? Var faren hennes streng & kontrollerende? 

Sammen med sin bror undersøker Petter gamle familiealbum & finner ut at Eva Blom hadde en spennende oppvekst til dels om bord i skuter i utenriksfart. Faren - skipsfører Harald Blom (1882-1960) – tok sin familie med på jobben, reiser jorden rundt, noe fotoalbumet klart viste.
Det var vanlig at kapteinens familie hadde anledning til å bli med båten. Men ikke for de øvrige offiserene. Heldigvis for oss var mange av fotografiene utstyrt med navn på personene.

Ved hjelp av slektsforsker Tore Vigerust (1955-2010) får vi for første gang i serien se hvordan en søker i Digitalarkivet. Søket på fornavn / Harald & etternavn / Blom viser at det bare er to personer i Norge med det navnet i 1900.




Seglet til Smørhatt
I folketellinga finner vi Harald Blom som 18 år gammel soldataspirant ved Underoffisersskolen i Kristiansand. Men i folketellinga 1910 finner vi han ikke. Årsaken er at ”(…) Tellingen skulle omfatte hele landet, dvs. alle bosteder i bygd & by. I tillegg ble sjøfolk om bord i norske & utenlandske fartøyer i norske havner eller i norsk farvann ført opp i egne skipslister.” Med andre ord ble ikke sjøfolk i utenriksfart tatt med i folketellinga – en sær & i ettertid meget uheldig regel. Harald Blom seilte ute i 1910.

Via oldefar Blom reiser Petter vider til tipp-tippoldefar Ole Hartvig Nissen (1815-1874).  En aktiv skolepioner som bl.a. grunnla Hartvig Nissens Skole i Christiania & reformerte norsk skoleverk. Det pussige er at Petter ikke visst at den berømte skolemannen var hans forfar. Hvorfor fortalte ikke familien om det? Likheten med Ole Hartvigs maleri er slående.

Lenger bak i slektstreet fant Petter en interessant trønder Martinus Lind Nissen (1744-1795). 4*tippoldefar til kveldens hovedperson grunnla i 1767 Adresseavisa ”Trondhiems Adresse-Contoirs Efterretninger”.


Petter Schjerven finner mange skriftlige kilder om & av sine aner. Dessuten er han med på alle slags spillopper, fra skoletimer til ridderkamp. Det mest kuriøse i episode 7 er et påstått slektskap til en ridder Smørhatt. Er det derfor Schjerven har på seg en gul kaps hele tiden?
Toralde Sigurdsson Smørhatt døde ca 1403. Han var riksråd & riddertittelen er en slags adelstittel & ikke en benevnelse for verken leiesoldat eller korsfarer.


Dysting
Det blir direkte feil å krydre programmet med en såkalt ridderturnering eller dysting - en konkurranse der to riddere til hest kjempet mot hverandre. Direkte pinlig blir det å se at de rir med motstanderen på venstre side av seg & lansen mellom hestens hode & ridderens kropp. I middelalderen holdt de lansen i høyre hånd & til høyre for hestens hode. Noe bl.a. venstrekjøringen i England er en remisessens av.

Petter Wilhelm Blichfelt Schjerven finner ikke ut av hva som hindret Eva Bloms kunstnerdrømmer, men han får vite mye interessant om kjukkeste slekta!

lørdag 2. april 2011

Facebook - en PR-kanal

Ja, jeg er på facebook. Men det er ingen "dagbook". Jeg har i dag litt under 200 venner som kan inndeles i tre hovedgrupper. 
  1. Slektsforskere & andre historieinteresserte. 
  2. Venner & bekjente fra det virkelig liv. 
  3. Folk som jeg aldri har møtt.
Jeg forteller aldri om dagligdagse hendelser som handleturer, besøk eller følelser. Bruken av dette nettstedet er å skape PR om mine aktiviteter, i første rekke møtevirksomhet. Både i DIS-Salten Slektshistorielag & i Adelsteen Normann Stiftelsen arrangerer jeg åpne møter i Bodø. Forhåndsomtale & linker på fjesboka gjør at flere blir oppmerksom på arrangementene & noen av dem kommer faktisk: ½ til 1 % av facebookleserne. 

Onsdag 30 mars la jeg ut en kort kommentar: "Så lett er det å ødelegge historiens spor." Samt ei lenke til søndagens blogg om Gravminner på Øksnes kirkegård.

Resultatet ble 15 besøk fra facebook samme kveld, med en kommentar fra historiker Svein Fygle allerede etter elleve minutter.   På ett tidspunkt var det 9 personer som leste i bloggen Tid & rom samtidig.
Figuren til venstre har en teller, det er ikke ofte jeg har så mange tidsreisende inne.

Men facebook er en flyktig venn. Andres aktiviteter skyver mitt innlegg nedover listene. Dagen etter kom det bare tre innom denne bloggen fra fjesboka. Takk til alle for at dere kom.

... forresten legger jeg ikke dette blogginnlegget på ..fjesboka   ...