søndag 27. mars 2011

Gravminner på Øksnes kirkegård

Lokalhistoriker & slektsforsker Johan Borgos skriver i Leddiken 2010 om gamle gravminner på Øksnes kirkegård på Skogsøya som på 1970-tallet ble ”ryddet bort” – uten at det var behov for å gjenbruke gravstedene på nytt. Festetiden for gravene var gått ut, men slektninger & etterkommere ble ikke varslet. Dermed havnet mange gravminner på havets bunn, mens andre ble slengt i et hjørne av kirkegården. Ei jernplate fra 1883 ble knekt da den ble brukt som kjørebane opp ei trapp for en tohjulstraktor.

Ettersom gravstedene var så gamle fantes det ikke noe kirkegårdskart eller -protokoll som fortalte hvor de hadde stått. Nå var de fjernet fra sin opprinnelig plass. Både jekteskippere, lensmenn, gjestgivere & ordførere. Samt kvinner, menn & barn fra fiskarbondefamilier.
”Ødelagt kirkegårdskunst er ille, men saneringa av kirkegården på Øknes gjorde den også langt fattigere på kulturhistorie & kulturminner. Gravminner er gode ”knagger” for kunnskap om gammel tid & de som levde for lange siden. De forteller også om sammenhenger fra den gang til nå” skriver Johan Borgos.

Saneringen medførte sterke reaksjoner både lokalt & fra Riksantikvaren. Høsten 1984 ble de gjenværende gravminnene satt opp igjen i et planløst minnefelt. Ingen visste lenger hvor de egentlig hadde stått. Familiesammenhenger ble utvisket. Ekteparet Per & Rakel Christophersen i Breistrands gravminner er ikke plassert ved siden av hverandre. Mellom dem står støtta til konkurrenten – væreier Ole Olsen i Tinden.

”Arbeidet må ha blitt gjort uten at noen leste hva som sto på navneplatene” skriver Johan Borgos. Dette & flere andre tabber ga kommunen kun en … plen, kort & godt. Historieløst spør du meg. Etter 40 år er det sanerte området fortsatt ikke blitt tatt i bruk til nye begravelser. Det vil neppe skje i framtida heller. Så lett er det å ødelegge historiens spor.
Alle fotos © Johan Borgos

søndag 20. mars 2011

Utsettelsen

Utsettelsen av  tegneserieskaperen Jean-Pierre Gibrat  er et stykke fransk krigshistorie. Ikke autentisk, men realistisk. Samtidig er det en kjærlighetshistorie mellom de franske ungdommene Julien & Cécile. Tegningene har et tidstypisk preg. Landskap, byrom & inventar gjengis glimrende, personene er troverdige i stil & innhold. Forfatteren skildrer dagligliv i krigstid meget godt. Krig er sjølvsagt våpenkamp & voldshandlinger, men aller mest er krigstiden det som ligger i mellom. En fascinerende strid om å overleve.

Året er 1943. Julien er sendt til arbeidstjeneste i Tyskland, på vei dit flykter han, hjem til landsbyen sin. Dit kommer to stykker Julien. Den ekte, som oppsøker tante Angèle, & den falske, uheldige ”Julien”, dvs en medreisende som ble drept da toget til Tyskland ble bombet. En fremmed er funnet med Juliens lommebok & papirer. Når både franske kollaboratører & den tyske okkupasjonsmakt tror at Julien er død er det bare en ting å gjøre – gjemme seg i skolehusets tomme lærerbolig & vente på freden.


Og ventetiden blir lang. Fra sitt kvistværelse iakttar han på avstand livets gang i landsbyen, bl.a. sin egen begravelse. Ikke minst  iakttar han sin store kjærlighet, den vakre Cécile. Hun tror som alle andre i landsbyen at Julien er død. Bare tanta hans vet at han lever, & hun forsyner ham med mat.

Livets gang innebærer både kafeverten, landsbypresten, franske motstandsfolk, den tyske okkupasjonsmakten & deres franske medløpere, & ikke minst Céciles andre beilere. Det å kunne se alt & intet gjøre bringer han til fortvilelsens avgrunn utover høsten 1943. Slaget ved Stalingrad & den allierte landgangen på Sicilia gir håp om snarlig fred, men kampene trekker ut i tid - vinteren 1944 blir kald.

 
I andre del av boka øker farten & spenningen. Julien må ha mer hjelp & kontakter Cécile. Han er syk så barndomsvenn & lege Paul må se til ham. Dessuten er Julien mer dumdristig på sine nattlige lufteturer. Den nyoppståtte døde blir sett av både vennliginnstilte & av landsbyidioten. Men det alvorligste er at han flere ganger nesten blir oppdaget av militslederen Serge, den nazivennlige fetteren til Cécile.

Krigens gang er langt fra seierrik for Det tredje riket. Dermed blir motstandsbevegelsen dristigere & angriper militsmedlemmer på landsbykafeen, men Serge blir bare såret. Hyppige flydropp fra England gir behov for en trygg lagringsplass. Paul er irritert over Juliens stillestående tilværelse:
 ”Ingen grunn til å klage. Det er en fin hybel i trygg avstand fra krigen. Tenker du aldri på å gjøre noe nyttig?”  
Dermed starter Paul, som er kommunist & med i motstandsbevegelsen, å bære inn kasse på kasse med utstyr, klær, papirer, dynamitt & våpen til Juliens kvistloft. Der ligger det trygt til Paul blir arrestert i en razzia. Dermed kommer andre motstandsfolk & henter utstyret på Juliens kvist. Paul kan sprekke, men hvorfor ble han tatt? Kan de stole på Julien? Det brenner både foran & bak.
Cécile velger å dra til Paris, & Julien vil følge etter. Men mulige venner har ikke sympati med hans krigsinnsats: ”Hva hadde du ventet? Å få medalje? At du dekoreres med dovendyrordenen for at du har ligget & dratt deg på kvisten?”

Omkranset av fiender & kritiske venner går det nesten galt. Julien får tak i noen papirer & setter seg på toget til Paris 5. juni 1944.  For å si det slik – ikke akkurat den beste datoen å sette seg på et tog i et tyskokkupert Frankrike. Utsettelsen av Gibrat er nettopp en utsettelse, men av hva?

onsdag 16. mars 2011

Tandberg & Normann på Hålogatun

Forleden kveld arrangerte Adelsteen Normann Stiftelsen & Foreningen  Tandbergerne møte om Vebjørn Tandberg, hans liv & Tandbergs Radiofabrikk på Hålogatun. Et 30 tall båndspillerer var utstilt i lokalet. På det øverste bildet beundrer Erik Tømte (t.h.) & Oscar Berg (h.t.h.) den interessante samlinga. 

Morsomt for meg var at Radio 8000's gamle loggopptaker var kommet inn til Tandbergernes samling. En slik opptaker  gikk meget sakte for å ta opp mest mulig med minst mulig bruk av bånd. 

Arrangementet tiltrakk seg ca 30 personer hvorav hele fire var kvinner. Første kåseri var av Oscar Berg, historiker, museumskonservator, slektsforsker & nevø av Vebjørn Tandberg om radiomannens røtter

Andre innlegg - etter forfriskningene - var Erik Tømte (foto t.v.) om utviklingen av Tandbergs båndspillere. 

Det tredje & siste innlegg var Viggers omvisning blant Adelsteen Normanns malerier, krydret med slektshistorie, anekdoter, kunstforståelse & lokal tilknytning.

Heldigvis har Bodøs to største internasjonale sønner funnet et felles tilholdssted på Hålogatun i Reinslettveien 1.  

Alle fotos © Willy Woje.

søndag 13. mars 2011

Stafetten går videre ... til Danmark

SOL-vert Mette Gunnari har i mars gitt stafettpinnen på SOL slektsforskning fra NRK1-serien HTDADE? til Kari Thingvolds nettsted Finn din slekt i Danmark. Vel, det er egentlig ei side for danske lenkesamlinger, laget i et bloggformat. Bloggen har kun to innlegg, fra januar & juni 2008. 
Imidlertid er det ei nyttig side med linker til danske ressurser. Bl.a. finner du link til Danmark Radios programmer På sporet af slægten. Lenkene viser vei til kart. Steder en kan få hjelp. Statens arkiver. By- & stadsarkiv. Lokale arkiver. Kilder – hva, hvor & informasjon om kildene. Søkbare & ikke søkbare kilder.  Skannede/avskrevne kilder. Foreninger & bakgrunnstoff.

torsdag 10. mars 2011

Sjøorm & krone

Heimevernet kaller opp to nye fartøyer etter gamle konger. Det preger også avdelingsmerkene. 

To nye fartøyer er under innføring i Heimevernet. Disse er bygget i Polen, & det første av disse, som har fått navnet SHV Olav Tryggvason, ble døpt av Dronning Sonja den 17. desember 2010. Det andre fartøyet skal hete SHV Magnus Lagabøte. Fartøyene inngår i Generalinspektøren for Sjøforsvarets portefølje i hans egenskap som Forsvarets reder. Det er derfor bestemt å gi dem avdelingsmerker utformet som heraldiske våpen etter Sjøforsvarets standard. For å finne våpenfigurer som kan knyttes til fartøyene, er fartøyenes navn brukt som grunnlag, & en har gått til historien for å se hva som kan knyttes til de to kongene.

Idrettskongen. Olav Tryggvason er beskrevet som en stor idrettsmann som løp på årene utenpå skipet mens mennene rodde. Spyd kastet han like bra med begge armer, også samtidig om det var nødvendig. Han eide også det størst langskipet som ble kalt Ormen lange, & den valgte våpenfigur gjenspeiler dette navnet. Våpenfiguren er utformet som en sjøorm i dragestil i sølv.
 
Lovkongen. Magnus Lagabøte er som tilnavnet lyder mest kjent for sin landslov. Et segl bevart fra Frostating viser kongen der han avleverer lovboken. I den andre hånden holder han et septer av en utforming som ikke er kjent i andre avbildninger i Skandinavia. Dette spesielle septeret kan derfor bare knyttes til Magnus Lagabøte. Kongen er avbildet i byster både i Stavanger domkirke & Nidarosdomen, & kronen han bærer, er tidstypisk. Som våpentegn i dette fartøyets avdelingsmerke er septeret & kronen valgt, septeret er i sølv over/gjennom kronen i gull. 
Jan Eide - foto © Viggers

Skjoldflatene i begge våpnene er sorte & gjenspeiler den sorte bakgrunnen i Heimevernets etatsmerke. Våpnene er tegnet av Thorbjørn Bergersen & ble godkjent av forsvarssjefen 20. desember 2010.  
. . . . . . . . .
Heraldikk er vitenskapen om våpenmerker, slektsvåpen, deres sammensetning, farger & figurframstilling. 

 . . . . . . . . .
Teksten er skrevet av Jan Eide - heraldiker i Forsvaret - & hentet fra tidsskriftet F -utgitt av Forsvarets forum på oppdrag frå Forsvarsstaben.

tirsdag 8. mars 2011

Fet tirsdag

Fet tirsdag, feit tirsdag eller fetetirsdag. Dagen faller i år på 8. mars dvs tre uker seinere enn i fjor.

Årsaken til flyttingen av de kristne høgtidene i vårhalvåret finner vi i år 325. På kirkemøtet i Nikea vedtok prester & biskoper at påskedag skulle være første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn, slik den katolske & protestantiske kirke praktiserer i dag.  Beslutningen medfører at også pinse, faste m.m. varierer fra år til år. 

I 2011 starter fasten i morgen 9. mars - også kalt askeonsdag. Fet tirsdag er dagen før fasten, siste sjanse for å gjø seg opp før de magre 40 dagene fram til påskedagen.

P.g.a. vårjevndøgn er siste mulige fetetirsdag 9. mars, men i år altså 8. mars. Dagen i dag er også kvinnedagen, & i norsk tradisjon har nok kjøkken & matlaging vært kvinnenes domene. Fotoet viser vår feittirsdagsmat (sist søndag) med tjukkerter, kjøtt, potet & kålrotstappe.  Herlig godt. Gratulerer med dagen all verdens kvinner.

fredag 4. mars 2011

Lofotraidet - 70 år

Operasjon Claymore - Lofotraidet fant sted for 70 år siden i dag. Det var et viktig nordnorsk årstall. Men det ble en dyr pris å betale for Svolvær.

Krigsraid i Lofoten ga knusende hevn skriver NRK-Nordland. 350 engelske & 52 norske soldater overmannet tyskerne i Svolvær 4. mars 1941. Folk i Svolvær vant friheten i seks timer. Det skulle koste dem dyrt.

Uansett er det en viktig hendelse i norsk okkupasjonshistorie, engelsk krigshistorie & Lofotens lokalhistore. Gratulerer med dagen, likevel.