Mette-Marit, Per-Olav & Bjørn-Tore

Doble fornavn er blitt mer populært. Det suser en nyhet forbi i radio eller på tekst-tv. Jeg husker ikke hvor. Noen kalles opp etter barnelitteratur på 50- & 60-tallet, andre er subtile konstruksjoner som bare skal være annerledes.

Vanligvis velger foreldre navn av kjærlighet til barnet. Noen får til & med to fornavn. De er nok ekstra kjær.

Ida Maria Pinnerød fra Bodø har skrevet hovedoppgave på temaet Doble fornavn, flernavnsskikkens framvekst i Nordland på 1700-tallet. Hennes datamateriale er folketellinga 1801. Her er personer født fra tidlig 1700-tall, faktisk flere som er langt over 100 år gamle. Sjøl om antallet gamle er lite, regnes de fortsatt som representativ for sin epoke.

Funnene er entydige & klare. Doble fornavn ble mer utbredt i løpet av 1700-tallet i Nordland. Navneskikken fulgte jektefarten, sørfra & til handelsstedene langs kysten. Fra handelsstedene bredte den seg utover & kom til sist til innlandsområdene. Overklassen, handelsmenn, embedsmenn & prestefamilier tok skikken først i bruk.

Mange slektsforskere jobber med navn. Men analyserer vi utviklingen over tid? Har vi sett på navneskikkene, endringer, mote & tradisjon? Ikke godt nok. Her har vi uante muligheter til å formidle funnene våre på en måte som kan nå fram til nye grupper & interesser.

Alle blogginnlegg må ha en tittel. Mette-Marit er en oppdiktet litterær skikkelse. Per-Olav & Bjørn-Tore er to gode venner av meg. Du finner bloggene deres i venstre spalte. Besøk dem. Salten Slekt 1/2008 har en artikkel om Ida Maria Pinnerøds arbeide.