søndag 19. oktober 2014

Slektsforskerdagen 2014



Slektsforskerdagen 2014 arrangeres over hele landet lørdag 26. oktober. I Bodø samles slekts- & lokalhistorisk interesserte til et stort arrangement på fylkeshuset fra kl 10 til 15. Gratis adgang, kafé, åpent for alle interesserte. 

Årets tema er «Det skjedde i 1814». 200-årsjubileet for grunnloven & Bodø bys 200-årsjubileum i 2016 vil står sentralt. Alan Hutchinsom som skrev byhistoria fram til1816 skal foredra om «Bodø mellom 1800 & 1816». Hvordan var livet her & hvordan fikk Bodø sine kjøpstadsrettigheter?

Hverdagslivet den gang kommer vi nærmere inn på når Jarl Christensen & Magne Mæle orienterer om den nye kilde-CDen om «Mannskapsrrullene 1806-1837 for Nordland».

Nordlendingene kom som kjent ikke fram til Riksforsamlingen på Eidsvoll. Viggo Eide vil snakke om dette & utviklingen i Europa som tilslutt førte Norge i personalunion med Sverige høsten 1814.


Valgprosessen i Nordland ble likevel gjennomført, & Bodin kirke ble to lokale valgmenn utpekt. Odd Willy Hansen fra Saltstraumen Historielag vil snakke om en av dem, «handelsmann Eric Blix fra Kapstø», rett etter Eides foredrag.

Arkiv i Nordland vil ha oppe temautstillingen «§ 100 i 200 år» som omhandler grunnloven trykkefrihetens vilkår.

Vi vil ha 8 foredrag & kurs knyttet til slektsforskning & årets tema. Et 30-tall frivillige står klar til å ta imot alle besøkende som ønsker å finne sine røtter. Det er lett, det er gøy & ikke minst spennende å lete i sin egen fortid, & knepene lærer du her.

På "Slektstorget" hjelper vi de besøkende til å finne sine røtter – søkehjelp i slektsforskning, ulike dataprogrammer for å registrere egen slekt. Bygdebøker, emigrantprotokoller, internett, digitalarkivet & andre databaser samt dødsboskifter på CD

Vårt ekspertbord dekker mange kommuner. Her får folk god hjelp. PC-er tilgjengelig for publikum. Det blir salg av slektsmateriell, årbøker & lokalhistoriske bøker.

Foredrag:
11.00 Slektsforsking på internett – Per-Olav Broback Rasch
12.00 Bodø 1800-1816 – Alan Hutchinson
13.00 Eidsvoll 1814 & nordlendingene – Viggo Eide
+ handelsmann Eiric Blix, Kapstø - valgmann i 1814 – Odd Willy Hansen

Kurs:

10.30 Hvordan lese skanna kirkebøker –
Anne Grete Mensen
11.30 Kort innføring i "Brothers keeper"
Anne Grete Mensen
12.30 Mannskapsrrullene 1806-1837 for Nordland – Jarl Christensen & Magne Mæle
13.30 Kort innføring i ”Legacy” – Jan Hagenes

I tillegg til DIS-Salten Slektshistorielag vil Arkiv i Nordland & Saltstraumen Museum ha stand på slektstorget.

tirsdag 14. oktober 2014

Tale ved minnestøtta over sovjetiske soldater

Foto © Eirik Fiva, internasjonalt kontor Nfk
En delegasjon fra Leningrad fylke besøkte denne uke Nordland fylkeskommune.  Jeg ble bedt om å holde en liten tale, mandag 13. oktober, da gjestene skulle legge ned en krans  ved minnestøtta over sovjetiske soldater utenfor Bodin kirke . 

Her er min tale:

Jeg vil ønske velkommen til guvernør Aleksandr Drozdenko & fylkesordfører Sonja Steen.  Kjære alle norske & russiske venner.

Vi står nå på det historiske sentrum i Bodø. Her har vikinger, prester, lensherrer & amtmenn styrt i over 1200 år. Den gamle Bodin kirke har stått her i snart 800 år.


I mai 1940 ble Bodø by satt i brann av tyske bombefly. Nazistene etablerte under krigen fem krigsfangeleire i vår kommune. Den verste leiren lå bare 500 meter fra oss, på den andre siden av kirka. Mange fanger døde av hardt arbeid, lite mat & mye vold. Her levde 144 fanger ved krigens slutt. 


Mange sovjetiske krigsfanger ble sendt til Norge. Da freden kom i 1945 var det hele 90.000 sovjetiske fanger i landet vårt. 30.000 bare i Nordland fylke. Forholdet mellom krigsfangene & den norske sivilbefolkningen var god. Under krigen ga gjerne bodøværingene mat til fangene, ofte med fare for sitt eget liv. Etter at krigsfangene ble satt fri i mai 1945 takket de sine norske venner. Dette vennskapet har jeg hørt om mange ganger fra flere nordmenn som opplevede dette.


Krigsfangebegravelse © Oscar Bodøgaard

13.700 sovjetiske soldater døde i Norge, & de ble som regel gravlagt der de døde. Sommeren 1945 ble de som døde i Bodø flyttet av sine egne landsmenn til dette feltet. Her reiste de et stort monument med den røde armés stjerne på toppen.
Under den kalde krigen besluttet norske myndigheter å samle alle sovjetiske graver på fem steder i Norge. Den vakre bygda Tjøtta – ved kysten, sør i Nordland fylke – ble stedet for alle falne fra Nord-Norge. Her hviler i dag over 7.500 sovjetiske krigsfanger.

Minnestøtta som står utenfor Bodin kirkegård er reist for at vi ikke skal glemme vår felles historie, & for at vi skal arbeide for fred & vennskap mellom alle folk & land.


Da ber jeg guvernøren & fylkesordføreren om legge ned en krans til minne om de sovjetiske soldatene.
. . . . . . .
Foto © Berit Stensland, Nfk
En tale - som skal tolkes - må formuleres i korte, presise setninger. Opplysningene må være faktabasert, men ikke nødvendigvis 100 % korrekte. Denne talen er derfor ingen sekundærkilde, men en tale som formidler til tilhørerne hvor de er, hva som har skjedd tidligere & hvorfor er det viktig å markere dette med en kransenedleggelse.

I denne teksten er det gjort et par mindre endringer. Til dømes står det «Her har vikinger, prester, lensherrer & amtmenn styrt i over 1200 år». I stedet sa jeg under talen «.... prester, generaler & guvernører ... »

søndag 5. oktober 2014

I. Hersoug – hvem var det?


«Agronomstevne på Nordland landbruksskole 19. august 1961. Bunkersilo fylles» sto det skrevet på baksida av et skannet papirfoto fra landbruksskolas - nå Nordland kultursenters - arkiver. Helt nederst sto det: «Foto: I. Hersoug» eller sto det J. Hersoug?




Personene på bildet lar seg neppe identifisere, men hvem var denne Hersoug – dersom jeg tydet håndskrifta rett? Hvilke lokal- & slektshistoriske opplysninger kunne jeg finne ut om fotografen?

Første steg var å sjekke om det litt ukjente navnet «Hersoug» var et etternavn. www.telefonkatalogen.no ga et par treff, skrifttydingen var altså rett.

Andre steg var knyttet til årstallet 1961. En fotograf som tok bilder for 53 år siden kan være død i dag. DIS-Norge, Slekt & data har den fantastiske databasen Gravminner i Norge med - pr i dag  - ca 2,5 millioner gravlagte, hvorav 1,4 millioner av disse med foto av gravminnet. Navnet navnet «Hersoug» ga 16 treff da jeg søkte over hele landet (Landssøk). Ingen av disse hadde fornavn som begynte på J, men tre gravlagte begynte på I:

Iver (1835-1902)
Iver Annar (1907-1969)
Iver Paul (1911-1996)
Den første Iver var uaktuell pga dødsåret, men min oppmerksomhet ble straks fokusert på den siste – Iver Paul – som var gravlagt på Bodin kirkegård i Bodø, dessuten var det foto av gravstøtta. Gravsteinen fortalte oss at kona Gerda døde allerede i 1966, kun 39 år gammel, mens hans sjøl levde til han var 85 år i 1996. Morsomt var det å se mønetoppene på landbruksskola i bakgrunnen av gravstøtta.
[Når det står Vis til høyre i raden, er det foto av gravminnet.]

Tredje steg var å «google» Iver Hersoug – i ulike varianter: uten & med «hermetegn», navnet pluss ordet «Bodin» eller «landbruk». Ganske raskt dukket det opp en artikkel om en timotei-sort (dvs gras) som var blitt utviklet ved landbruksskola. Her sto det også at
«Gårdsstammen ble godkjent for offentlig avl i 1948 med sortsnavnet Bodin. Nordland landbruksselskap ble ansvarlig for sorten, & fylkesagronom Iver Hersoug organiserte oppformeringen fram til 1980.»
Jeg så også et kjent navn omtalt, nemlig nå avdøde fylkesagronom Knut Moe. Etterfulgte Hersoug Moe, dvs var Hersoug blitt fylkesagronom seinere enn 1961 da bunkersilobildet ble tatt? Da var det bare å ringe en kjenning, Knut Moes sønn Karl Åge Moe, en mann som husker alt & har mange fortellinger om livet i Salten. Karl Åge lærte meg at Hersoug & Moe var fylkesagronomer samtidig for hvert sitt fagfelt. På det meste var det 6-7 fylkesagronomer under landbrukssjefen i Nordland.

Dermed kunne jeg slå fast fotoet fra agronomstevnet på Nordland landbruksskole ble tatt av fylkesagronom Iver Hersoug.
 

[Dette avsnittet er redigert 4. februar 2017]. Iver Hersoug var født i Veldre i Vestfold & ble gift to ganger. Først ekteskap var med Erna Skuterud fra Ås i Akershus & paret fikk to døtre.  Etter skilsmissen giftet Iver Paul Hersoug seg med Gerda Hertzenberg fra Bærum. De hadde ikke felles barn.  Takk for korrigeringer fra Ivers barnebarn Kjersti Olberg. 

Iver Hersoug hadde dessuten kontor på fylkeshuset etter 1965, & brukte i en periode tittelen kontorsjef. 
... Noe også jeg har gjort i 18 år nå, på samme arbeidsplass  …