mandag 31. januar 2011

4 x 4

Jeg har fått samme utfordring fra Greta (fredag), LivO (lørdag) & Bjørn-Tore (søndag).

4 ting jeg har gjort i dag, dvs søndag 30. januar:
Gått en søndagstur rundt havna i Bodø med min kjære Tove.
Laget middag til familien. Stekt kveite med bearnesaus, potet  & grønnsaker.
Strekt meg litt på sofaen en knapp halvtime.
Vært på konsert i nabohuset med Nordnorsk Symfoniorkester & Barbara Hendricks. Musikk av Mozart, Grieg & Ole Olsen.


4 ting på min ønskeliste:
Å ta en 11 dagers rundtur med hurtigruta.
Å få mer tid til mine aktiviteter. Hva med et døgn på 30 timer ?
At Nord-Koreas diktatur bryter sammen, & at Korea blir gjenforent.
At alle barn i verden får en god oppvekst.

4 ting jeg liker dårlig:
Egoister & kverulanter – egenskapene finner vi ofte hos samme person.
Snø som brøytes inn i en nymåket innkjørsel.
Kulturbyråkrater & -politikere som har begrenset virkefelt. Savner større innsats for bl.a. bildende kunst & kulturminnevern.
Kald kaffe.

4 personer jeg sender utfordringen videre til:
Eirik Newth

fredag 28. januar 2011

Benedicte & Maris slektsreiser

Hvem tror DU at du er? viser i episode 3 & 4 nye vinklinger i slektsforskninga. Etter den litt kjedelige andre episoden slo NRK1 til med en suveren reise i nord & vest. Noe som satte den fjerde episoden, uka etter, litt i skyggen.  Men hva kan vi trekke ut som mest interessant for vanlige slektsgranskere, & ikke minst for nybegynnere?

Benedicte Adrians slektsreise 



Benedicte i Sandnessjøen
Å snakke med de nålevende viser seg igjen å være den beste start på en familiereise bakover i tid. Benedictes far fra Sandnessjøen hadde i barnas oppvekst fortalt mange spennende historier fra slektas liv. Han døde i 2001, men mora kunne fortelle om både drømmer & håp, forventninger & skuffelser som faren hadde opplevd. Reisen starter i Nordland der bestemora med to sønner bodde under krigen & åra etter. Bestefaren deltok i kampene våren 1940 & ble med til England etter kapitulasjonen i juni. Kontakten mellom familiemedlemmene ble naturlig nok liten. Når fars pappa endelig kommer hjem sommeren 1945 er det en utslitt & sjuk mann som går i land. Han dør samme høst.

I den videre nøstinga, hele fem generasjoner bakover, finner Benedicte mange sterke ”Adrian’er” - Johan Adrian (1815-1889) & sønnen Hans Christian Adrian (1846-1920). Språkmektige, reisende, sjøfolk & ishavsskippere. Kort sagt en ramsalt miljø med opp- & nedturer. 



Dåpen til Hans Christian i 1846


Gjøa i 1903
En familiehistorie får hun bekreftet på Polarmuseet i Tromsø. Oldefar Hans Christian Adrian solgte i 1901 ishavskuta si – Gjøa – til Roald Amundsen. Dokumentasjon i form av foto, dokumenter, filmer & bygninger gir en sterk historie. Gripende er det når hun besøker familiens private gravsted på en gård i Balsfjord. Hun blir oppriktig rørt over å se gravsteinene til mennesker hun aldri har møtt – naturlig nok.

Et positivt trekk i denne episoden er at vi får et lite innslag om søk i digitale folketellinger. Vi lærer ikke hvordan en kan søke, men resultatet presenteres på dataen: Her er familien i Balsfjorden i 1865: 





I Norge møtes alle bygder i Oslo. Benedictes morfar kom fra Vatsendvik i Ryfylke. Han sleit seg opp fra en liten husmannsplass til å bli ordfører i Sandnes. Denne delen av slekta følges bare to generasjoner bakover. Men vi ser at både materialet & fortellingene er meget interessante også i den nære forhistorien.


Mari Maurstads slektsreise


Mari Maurstad har den fordel at både faren Alfred & halvbroren Toralf var kjendiser i hele sin yrkesaktiv tid innen teater & film. Materialet av dokumenter, bilder, levende film, hus & gjenstander var overveldende. Født i 1957 med en far født i 1896 dekker den nære familiesagaen 104 år - vel tre normale generasjoner. Det var mye stoff å høste av. Dessverre var programmet litt stakkato i stil, det var ingen ro over presentasjonen.

De første 20 minuttene fokuserte på Alfred Maurstad (1896-1967) & Toralf Maurstad (f. 1926). Det mest spennende var Alfreds ”klassereise” fra gården i Nordfjord til by- & teaterliv i Bergen & Oslo, etter hvert ut i den vide verden. Hvor rik gården var fikk jeg ikke med meg, men det var en over gjennomsnittlig samfunnsreise på den tid. Toralf hadde møtt sine besteforeldre & kunne imitere deres talemåte, vesen & historier. Dette kunne vært gitt litt mer plass, her har vi en god sekundærkilde til livet på slutten av 1800-tallet & framover.

En stor bolk i programmet var viet oldefaren på morssida – tannlege Frithjof Andersen som døde brått bare 27 år gammel i november 1900. Var det sjølmord? Eller var det et uhell? Brukte han arsenikk? Døde han stille & rolig eller var det med store smerter? Spørsmålene var mange, men vi ble ikke klokere av granskningen.



Dødsfallet til Frithjof i 1900


Magne Dag & Mari
På besøk i Det Norske Utvandrersenteret i Stavanger får Mari hjelp av slektsforsker Magne Dag Stensland (1944-2010). De studerer kirkeboka på Digitalarkivets skanna kjerkebøker. Jepp, slik skal det gjøres. Et stort framskritt fra første episode da Bjarne Brøndbo leste kirkebøker på Finnskogen, negative bilder på mikroficher (mikroplater, ikke -film).

Tilslutt dreide mye seg om besteforeldrene på morssida som var kunstnere & tilbrakte flere år i Paris. På 90 år har  mye endret seg, men Mari fikk gått i sine aners fotspor. Det mest allmengyldig vi kan trekke ut av det er at nordmenn faktisk reiste mye utenlands i tidligere tider. Det var ikke unikt, men interessant stoff som ble presentert. Kanskje fikk dette for mye plass i programmet. 

Mari Maurstad er et produkt av sin tid & et produkt av sine aner. Nå vet hun mer om hva hun ennå ikke kjenner til, det har vi alle til felles.

mandag 24. januar 2011

Bloggbesøk - fem toppsider

Tid & rom publiseres av Blogger.com - Googles gratis bloggverktøy. Siden juli 2010 har tjenesten inkludert et enkelt statistikkprogram. Antall sidevisninger pr måned varierer mellom 1.600 & 2.100. Antall besøk ligger på ca 1.000 pr måned (det tallet kommer fra tellerstatistikken til Webstat.no, en kjøpt tjeneste). Men hva søker folk etter & hvilke sider kommer de til? 

1. plass.  Av 355 blogginnlegg toppes statistikken av Sjekk av IP-adresser. 1,7 % av alle besøk (vel 13.000 siste seks måneder) gikk nettopp hit. Blogginnlegget er verken lokalt, historisk eller slektsforskning, men et blogginnlegg om blogging.  Dette er ikke overraskende, fenomenet er omtalt tidligere her.

2. plass gikk til et lokalhistorisk tema. U2-flyet, på vei til Bodø,  som ble skutt ned over Sovjet 1. mai 1960. 1 % av de tidsreisende kom  hit. Jeg tror at besøkfrekvensen er sterkt påvirket av oppgaveskrivning i skoleverket. Søkene kommer puljevis. Andre mye besøkte sider med lokalt tilsnitt er bombinga av Bodø i mai 1940 & en guidet tur på Bodin kirkegård.

3. plass. Hurra for Saritha! Hennes slektstre for barn har alltid vært populært. Nå på tredje plass etter mange måneder på andreplassen. Jeg forventer at hun erobrer den tilbake ganske raskt. Googler du "slektstre" & velger bilder kommer hennes tre opp (sammen med flere) på første side av vel 3.140 treff.

4. plass innehar en nykommer. Bjarne & Christians slektsreiser fra "Hvem tror du at du er?" tar for seg de første to episodene. Her må jeg takke Torill Johnsen som fra sin lederblogg i DIS-Norge sendte mange lesere hit. Dessuten kom det flere besøkende fra facebook.

5. plass.  Min gamle barndomsvenn fra gata kom like før jul med ei ny fotobok. Det medførte mye googling av Rune Johansen som jeg har blogget om to ganger: Rune Johansens historie & Rune Johansen drar til sjøs.

Summa summarium, av fem på topp kommer tre blogger fra 2009, én fra 2010 & én fra i år. Gjenbruk  er bra.

torsdag 20. januar 2011

Viserektor Pussaaris kirkegårder

Arto Paasilinna skriver i romanen Kollektivt selvmord om en gruppe finner som har bokas tittel som formål. Det starter med at to menn – direktør Rellonen & oberst Kemppainen - møtes tilfeldig en høyløe i samme forskrekkelige ærend. De blir etter hvert enig om å samle likesinnede for en velorganisert, felles utgang.  I løpet av boka vokser flokken til nærmere sekshundre kandidater. Men i realiteten dreier det seg om en mindre gruppe som lett får plass i en moderne turbuss.
 
Denne turbussen med sindige & avsindige finner reiser på en eventyrlig, underfundig & ikke minst morsom reise gjennom deler av Skandinavia, & uten å røpe for mye, deler av Europa. Boka må bare leses.

Kollektivmedlem nr tre er ei kvinne. Viserektor Helena Pussaari fra Toijala har en egen fascinerende interesse for kirkegårder. De har ingen stor plass i handlinga, men faller naturlig inn i fortellinga.

”Da bilen med Kemppainen ved rattet passerte kirken i Lampis, ba viserektor Pussaari ham om å stanse bilen. Hun ville ut.
 - Jeg er opptatt av kirkegårder, forklarte hun for obersten. – De er så vidunderlig beroligende” sier viserektor Pussaari på side 42, mens vi på side 53 leser:
”På turen til Helsingfors fikk viserektoren utforske kirkegårdene i Janakkala & Tusby. Begge fikk positiv omtale.”
Underveis går det opp for kollektivistene at noen kandidater forlater jammerdalen på egen hånd & alene. Slikt går da ikke an!
”Lankinen ville gjerne vise dem den gamle gravlunden i byen, der kona hans var stedt til hvile. Viserektor Pussaari la ned en krans på Emmi Lankinens grav. Kransen var egentlig ment for Jari Kosunen.
- Til minne om en foregangsmann. Vi følger deg, leste obersten høyt fra båndet med den monotone offisersstemmen sin.  (…) Da de dro videre, var stemningen preget av sjokket. De hadde kommet for seint.” (side 118 f).
Jari Kosunens begravelse rekker de fram til før ferden fortsetter til Europa ende, i første omgang Nordkapplatået. Hva gruppen skulle der kan enhver tenke seg. Det mest positive ved Norgesoppholdet er at ”Viserektor Pussaari fikk anledning til å utforske et par norske kirkegårder.” (side 167).  De var neppe så interessante som gravlunden i Sveits:
”Heller ikke i den lille alpelandsbyen var det tilstrekkelig med overnattingsplasser for hele den finske forsamlingen, så de bestemte seg for å slå leir igjen. Bak kirkegården i Münster fant de en liten eng som var såpass jevn at teltet kunne stå der.
Viserektor Pussaari & oberst  Kemppainen tok seg en tur på kirkegården. Den lå i en bratt skråning med en fortryllende & storslagen utsikt over Rhônedalen. Kirkegården var full av Bachere, både Josef, Maria, Adolf, Frida & Ottmar Bacher… De kunne knapt bo annet enn Bachere i landsbyen. Etter gravene å dømme.
Viserektor Pussaari syntes det var et idyllisk sted. På en slik liten kirkegård ville hun gjerne bli begravet. Mon tro om sveitserne var villig til å stikke unna en hel turistgruppe på gravlunden sin?” (side 211).
Ønsket blir på ingen måte imøtekommet. Tvert i mot finner de lokal myndigheter i kantonen ut av finnenes forehavende & nedlegger veto mot dette djevelske verk. ”Dessuten var kollektvt selvmord forbudt etter sveitisk lov.” (side 214). Den eneste som trekker sitt siste pust i frisk alpeluft er en beruset finne som ved et uhell faller utfor et stup:
”Etter en stund fant de den ulykkelige. Det var fastlandskaptein Mikko Heikkinen. Død som en ankerstein. Ryggen var brukket, men vinflaska han holdt i handa, hadde som ved et under kommet fra hendelsen uten varige men. Miraklenes tid var ikke forbi.”
Les boka om Kollektivt selvmord. Fornøyelig lesning. Den er til & med filmatisert. Miraklenes tid er ikke forbi.

torsdag 13. januar 2011

Bjarne & Christians slektsreiser

NRK-serien ”Hvem tror DU at du er?” har vist to programmer. Som forventet var de veldig forskjellig. Men hva kan vi trekke ut som mest interessant for vanlige slektsgranskere, & ikke minst for nybegynnere?

Bjarne Brøndbos slektsreise

DDE-vokalist & trivelig nordtrønder var i sitt ess nå han dro rundt på kaffebesøk i slekta &  fikk vite mye av den muntlige tradisjonen som er i ferd med å forsvinne i vår digitale tid. Første bud for slektsforskere er å snakke med de eldre i familien. De skriftlige kildene forsvinner ikke, digitalarkiver finnes også der i morgen, men gammeltante …? En dag dør den levende kilden. Vedkommendes harddisk lar seg ikke rekonstruere, vi må alltid starte med de nålevende.

Illustrasjonsfoto
Mest rørende var historien om onkel Sverre. Mormorens første unge & halvbror til de andre søsknene. Mormora måtte forlate sønnen som treåring, han vokste opp hos sin farmor & farfar. En gripende historie som ikke er unik, mange vil finne slike historier i sin egen slekt. Godt å få vite at gutten hadde hatt en god oppvekst hos besteforeldrene.

En annen interessant historie var om Bjarnes farfar som bl.a. bygde fløtedammer til tømmerfløtingen. Til & med Bjarnes far hadde vært med på det. Men aldri hadde faren tatt Brøndboguttene med på søndagstur for å se på byggverkene. Forbausende, historiene & slektas opplevelser ligger utenfor dørstokken, men de hadde ikke vist dette til neste generasjon.

Bjarne Brøndbos aner var stort sett småkårsfolk, arbeidere & skogfinner. Det er all grunn til å være stolt over sitt opphav. Uten forkleinelse for trondhjemskjøpmenn & flensborgere.

Programmet ble fulgt av over 817.000 seere, & timen det ble sendt gikk antall søk i digitalarkivet ned med 50 %.

Christians Ringnes slektsreise

Ringnes slekt var godt dokumentert innad i familien fra før. En jovial Christian var i sitt ess når vi ble presentert for hans tidligere & nåværende riker. Christians Ringnes er en mesen som tenker like mye på hva han kan gjøre for samfunnet, som hva han kan tjene på samfunnet.


Museumsrom på Ringnes gård
Likevel manglet programmet den nerven som nye oppdagelser kan gi hovedpersonen. Mest interessant for vanlige slektsgranskere var nok at det eksisterte dokumenter fra 1400-tallet fra ei bondeslekt. Det var mange bønder i Ringnesætta. Dessuten la jeg merke til at en eller to herrer giftet seg med kvinner fra lavere klasser. Det var godt å se.

Ellers vil jeg framheve odelssønn Amund Ringnes som ga odelen til broren Ellef fordi sistnevnte hadde flere etterkommere. & ikke minst Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne som to ganger ble støtt ut i det ytterste mørke.



Feil Bredo
Programmet inneholder på slutten en feil da de viser et maleri av professor i rettsvitenskap Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne (1851-1930). Professoren er ikke identisk med den Bredo som ble kastet ut av Stortinget i 1824.

Programmet ble fulgt av 860.000 seere, men denne gang gikk antall søk i digitalarkivet ned med kun 5 %.


Omtale av program 3 & 4

onsdag 12. januar 2011

Stafetten går videre ... til New Zealand

SOL-vert Mette Gunnari har i januar gitt stafettpinnen på SOL slektsforskning fra lederbloggen i DIS-Norge til ei samleside for slektsblogger i & om New Zealand & Australia. Her finner du i skrivende stund lenker til 44 blogger som kan være av interesse for slektsgranskere.

Førti-fire & førti-fire, fru Blom. En rask sjekk viser at flere av url’ene ikke fungerer. Andre har ikke vært oppdatert på flere år. Men sjølvsagt, hvis du er på jakt etter konkrete person kan du være heldig her.

For lesere som vi ha generell informasjon om slektsgranskning i New Zealand & Australia anbefaler jeg heller Vidar Øverlis liste over slektsblogger ”down under” han har 17 blogger på lista, hvorav elleve er oppdatert de siste to ukene.

søndag 9. januar 2011

PR i vinternatta - II

Digitaliserte folketellinger er populære. Ikke minst etter starten av TV-serien "Hvem tror du at du er?"  2.  januar 2011.

Torsdagens medlemsmøte i DIS-Salten Slektshistorielag trakk hele 64 tilhørere hvorav minst ti personer var der for første gang. Oppmøtet var over all forventning, & må i tillegg til NRK-serien krediteres journalist Gull Pedersen i Avisa Nordland.

PR-opplegget før medlemsmøtene har jeg beskrevet for to år siden i PR i vinternatta. Samme mal ble stort sett fulgt også denne gang. 

Denne gang ringte - i tillegg - journalisten dagen før møtet & ba om et intervju med fotografering. Straks. Vi avtalte et møte på biblioteket en time seinere. Deretter ringte jeg til Arkiv i Nordland hvor DIS-medlem Rolf B. Holte jobber. Rolf skulle også komme til biblioteket & ta med en håndskrevet protokoll over folketellinga 1900 i Bodin. Se min blogg om Uddrag af folketællingen i Bodin sognekald.

Intervjuet gikk grett, journalisten hadde forberedt seg godt, til & med kontaktet leder Torill Johnsen i DIS-Norge på forhånd. Tilslutt tok hun et antall fotos av meg ved PC'en & Rolf med protokollen. Se det store avisutklippet.
- Ja, det kommer nok mange folk på møtet, sa Gull Pedersen. 
- Jeg har allerede lagt møtet inn som hovedoppslag under "det skjer" i morgen. Så det blir kanskje to oppslag i avisa.

Flott, tenkte jeg. Synd at vi har så dårlig møtelokale. Neste dag - torsdag 6. - kom av avisa med to oppslag. Under "det skjer" er et foto fra 2008 i forkant av slektsforskerdagen. Se det lille avisutklippet. Men to bilder der både Rolf & jeg er med ...   Det var i overkant av personlig promotering. Det viktigste var likevel at mange viste om møtet & at lokalet ble fullt. Så får andre vurdere om innholdet sto til forventningene. PR'en i forkant skal vi ikke klage på, den var meget omfattende.

onsdag 5. januar 2011

Norske folketellinger fra 1769 til 1910

Bodø - ca 1910
Manntall & folketellinger er kveldens tema i DIS-Salten Slektshistorielag på Bodø bibliotek torsdag 6. januar kl 20. Denne gang skal undertegnede snakke om den nylig publiserte 1910-folketellinga som ble lagt ut på digitalarkivet.no i desember.  Dessuten vil jeg orientere om tidligere folketellinger & manntall i Norge, helt tilbake til 1666.

"Hvem tror DU at du er?" Hvordan kan jeg finne mine røtter? Hvor bodde våre oldeforeldre? En av mange metoder for å finne slekta på nettet er bruk av digitaliserte folketellinger.  Ei folketelling kan sammenlignes med et fotografi. En bestemt dag, ett bestemt år telles ”alle i Norge”. Tellinga blir et vindu inn i fortiden. Vi møter ektepar & enslige, med eller uten barn, andre familiemedlemmer & tilfeldige gjester. ”Fotoet” forteller hvem som er der i dag, men sier ikke noe om tvillingene som blir født neste sommer. Fotoet kan fortelle at noen allerede er død, oldemor er oppført som enke. Opplysningene sier noe om hvordan de levde. Hvor mange rom bodde tolv mennesker på, hvor stor var gården eller leiligheta, var de fattig eller rik, var de innfødte eller tilflytta, hvem var i hustjeneste eller gardsgutt osb.

Husliste for Polhøgda - FT 1910
Digitale folketellinger er et nyttig verktøy for alle slektsforskere, spesielt for nybegynnere. Gjennom avskrift er det mulig å søke opp navn & steder, uten å kunne lese gammeldags skrift. Dog er det ikke problemfritt å søke etter slekt. Skrivemåter & navneendringer, usikre årstall & alder, feilkildene er mange. Tips & råd om hvordan gå fram kan være godt å ta med seg til din egen slektsjakt.

DIS-Salten Slektshistorielag
på Bodø bibliotek torsdag 6. januar kl 20. Vel møtt alle som kan. Ta gjerne med venner & historisk interesserte. Åpent for alle interesserte. 


Lærbøker om slektsforskning selges, kr 250 for medlemmer, kr 300 for andre.

mandag 3. januar 2011

To år & 24.000 tidsreisende

2. januar for to år siden åpnet jeg denne kulturhistoriske bloggen med vekt på lokalhistorie, slektsforskning & tidsreiser.  3. januar 2011 kl 16 kom besøk nr 24.000. I dette tilfellet en leser fra Ålesund som googlet kirkebøker.kjerringøy.  Stavet slik - med punktum mellom ordene.

Vel nok har jeg skrevet om både kirkebøker & om Kjerringøy, men ikke om kirkebøkene fra Kjerringøy. I dag er denne halvøya en del av Bodø kommune. Tidligere  (før 1887) var Kjerringøy en del av Folden herred & i åra 1906-1964 egen kommune.

24.000 tidsreiser på 24 måneder er gir et hyggelig snitt som er lett å regne ut. Jeg vil takke mine faste lesere & bloggvenner som lenker til Tid & rom. Men ikke minst vil jeg takke de som tilfeldigvis kommer innom & finner noe av interesse.  Vi nordlendinger er gjestfrie;  
Kom inn, sitt ned .. vil du ha en kopp kaffe ?

lørdag 1. januar 2011

Godt nyttår 2011

Godt nyttår eller godt nytt år?  
Totusen-&-elleve eller tjue-elleve?

Meningene er delte, jeg sier i alle fall tjue-elleve privat & skriver årstallet med fire siffer: 2011. Tidligere var det vanlig å bare bruke de to siste tallene i året, til dømes i datoen 22/4-55. Ingen tvilte på at en mente årstallet 1955. Siden år 2000 har jeg konsekvent skrevet årstallet med fire siffer.

Det var en del diskusjoner om dette for ti år siden, & det var var en tilsvarende debatt for 110 år siden også.  Uansett hva leserne sier eller skriver ønsker jeg dere alle et 

Godt nytt år i 2011.