torsdag 31. desember 2009

С НОВЫМ ГОДОМ И РОЖДЕСТВОМ

På russisk sier en omvendt Godt nytt år & god jul ! fordi nyttårsaften kommer før jul:
S NOVYM GODOM i ROZHDESTVOM.

Teksten på bildet til venstre ønsker:

Denne eventyrlige natta
måtte alle bekymringer forsvinne,
& ro & lys komme inn i huset deres,
fordi det er det som er viktig.

Kalenderen for januar 2010 i Russland viser at den ortodokse jula faller på torsdag 7. januar.

Årsaken skyldes at den ortodokse kirka følger den julianske kalenderen som de vestlige land forlot for flere hundre år siden. Russland (vestlig del) skiftet til den gregorianske kalenderen 14. januar 1918. Den russiske revolusjonen (25. oktober / 7. november 1917) kalles oktoberrevolusjonen fordi den skjedde i oktober etter juliansk kalender.

Om norsk overgang fra juliansk til gregoriansk kalender blogget jeg her.

søndag 27. desember 2009

Jakter på slekta - i Lofotposten

Av & til trykker avisene etterlysninger etter slekt. Noen ganger er det lurt å benytte denne metoden, særlig hvis det søker nært vår egen tid. Eller er på jakt etter nålevende som har kjent den personen du leter etter. I Lofotposten har Helene Kristensen henvendt seg på jakt etter sin farfar, Johan Nilsen, født 1920.

Illustrasjonsfoto fra lofotposten.no

Hun vet mye allerede, hvor han skal ha bodd & foreldrenes navn & alle fire besteforeldrene Informasjonen har hun hentet i bygdebok for Borge & Valberg, men er står det veldig lite om Johan & hans søsken sier hun til avisa den 30. november. "Er det noen som kan hjelpe meg? spør Kristensen."

Dette framkommer som en ny etterlysning, men slik er det ikke. Hjelp har hun fått lenge før det kommer på trykk. Allerede en måned tidligere har DIS-medlemmet Terje Karlsen lagt ut etterlysningen Johan Nilsen, Ostad, 1920-1982Slektsforum. Terje har fått flere svar, deriblant fra Helene. Det er innlegget til Helene Kristiansen som ordrett er blitt til "et intervju" i Lofotposten. Så vi kan jo lure litt, er dette et nytt intervju eller hva? Det positive er dog at slektsforskning nok-1-gang er framme i media.

torsdag 24. desember 2009

En Glædelig Jul & et Godt Nytaar

Jeg vil ønske alle lesere av Tid & rom
en riktig glædelig jul & et godt nyttaar !

Jula er tida for fred, forsoning & familie, for vennskap, ro & glede. Da passer det godt å sitere fra slektsgranskernes julesang, dvs andre vers av Deilig er jorden, i dansk*) & nynorsk**) språkdrakt:

Tider skal komme,
Tider skal henrulle,
Slægt skal følge Slægters Gang —
Aldrig forstummer
Tonen fra Himlen,
Sjælenes glade Pilgrimssang!

Tider skal koma,
tider burt skal kverva,
Ætt skal fylgja ættarrad.
Aldri skal tagna
tonen fraa himlen,
Sjeli sitt glade pilgrimskvad.

Deilig er jorden er opprinnelig en slesvigsk folkemelodi nedtegnet i 1842. Den danske teksten ble laget i 1850 av Bernhard Severin Ingemann. Han skrev den som en protestsang mot den første slesvigske krig 1848-1851 mellom Danmark & Tyskland. Les mer om sangen på Wikipedia her.

*) Bernhard Severin Ingemann (1850)**) Gunnar T. Rysstad (1900)

tirsdag 22. desember 2009

Vintersolverv

Vintersolverv er årets korteste dag & falt i år på 21. desember, helt presis kl 18.47 norsk normaltid, Hvor mørkt er det her i Bodø på årets ’mørkeste dag’ ? Disse to bildene fra det lyseste tidspunktet den 21. desember viser hvordan vi saltværinger har det – midt på dagen. Midt i natta er det forresten svart.

Øverst er Nordlandsmuseet i Prinsensgate 116, til høyre et ikke helt tilfeldig hus i Parkveien 36. Vi har det fint her oppe!

Merket på primstaven var fra gammelt av ei sol. Noen steder står det at en ikke skulle bake på denne dagen, andre steder står det motsatte. Vintersolverv på primstaven var dog 22. desember. Noen år faller den astrologiske solsnudagen på den 22. Neste gang er i 2011 & 2015.

mandag 21. desember 2009

Melkeramper

Riksantikvaren har som en del av Kulturminneåret 2009 fredet noen av dagliglivets kulturminner, slike som vi finner hvor som helst & som en kanskje ikke alltid tenker på som et kulturminne. De røde telefonkioskene var på vei ut da telefon & mobil var blitt allemannseie. I 2007 ble 100 telefonkiosker fredet.

I Kulturminneåret 2009 er 12 objekter fra nær fortid fredet, du kan studere lista her. Nu vil jeg framheve objekt 12, fredningen av sju melkeramper i Selbu i Sør-Trøndelag. I denne vakre trønderbygda har landbruk & selbuvotter stått sentralt. Selbuvotten har fått sitt eget monument i statuegruppen Morsarven. Når er også ei av 'landbrukets transportårer' fredet. Kanskje har de holdt seg så bra disse sju mjølkerampene pga tørt innlandsklima?
Butikk & møteplass
Melkerampene hadde mange funksjoner. Fulle melkespann ble satt på den lokale melkerampa & samlet opp av lastebiler fra meieriet. De samme bilene returnerte også tomme melkespann, sammen med andre leveranser fra meieriet, som kraftfor, ostepakker eller smør i retur for den nysilte melken. Melkerampene hadde også en viktig sosial betydning for bygder & utkantstrøk. De lå sentralt plassert & ble et samlingspunkt for barn, ungdommer & voksne. Her ble det lekt, flørtet & utvekslet nyheter.”
Fra mitt distrikt – Salten – kjenner jeg god til mjølkeramper. Vi i by’n sa forresten melkeramper. De så annerledes enn den avbildete fra Riksantikvaren. Noen var bare en platting på påler, uten vegg eller tak. Nå er det få igjen her. Tankbil & modernisering har gjort sitt. Til glede for bøndene som slipper mye slit, & for forbrukerne som får bedre & billigere produkter. Men du kan ikke møte kjæresten en kveld på tankbilen.

Morsom er illustrasjonen sakset fra Adresseavisa, her er to av dagliglivets kulturminner elegant kombinert i tegner Jan O’s strek.
. . . . . . . . .
Takk til Kubonden for idé & inspirasjon til denne bloggen.

fredag 18. desember 2009

Slektsgransking i Volda

Jeg er blitt student, igjen. Det er en del år siden sist. Ser jeg bort fra kursing i jobbsammenheng, uten oppgaveskriving, evaluering & eksamen, må vi tilbake til 1983. Derimot har jeg sjøl undervist en del, både på Bodø Lærerhøgskole, Høgskola i Bodø & interne kurs på jobb. Det er gøy å undervise, men også godt å studere.

I alle fulle fall ble jeg lett presset av PO til å studere slektsforskning ved Høgskulen i Volda. Jeg hadde jo tenkt på det tidligere, men i høst gjorde jeg spøk til revolver & søkte om plass.

Høgskulen i Volda tilbyr studiet i form av to emne, Slektsgransking I & II, begge på 7,5 studiepoeng, dvs ¼-tidsstudium. Slektsgransking I gis kun i høstsemesteret. Her blir det lagt
”størst vekt på å gje studentane forståing for fagområdet & oversyn over dei mest brukte kjeldene & arbeidsmetodane ein nyttar i slik aktivitet. Dei mest sentrale kjeldene, kyrkjebøkene & folketeljingane, blir grundig behandla. Ein får òg ei kort innføring i gotisk handskrift & ei første innføring i arbeid med originalkjelder i arkiv.”
Pensum besto av en serie artikler & deler av Våre røtter - håndbok i slektsgranskning av Stoa & Sandberg. Studiet var nettbasert & undervisninga ble gitt i form av sju lydfiler - eller forelesninger - som vi lastet ned:
  1. Innledning
  2. Data i slektsgransking
  3. Nærare om kjeldekunnskap
  4. Noen viktige kilder på internett
  5. Kirkebøker: Hva finner i vi kirkebøkene?
  6. Arkivarbeid
  7. Skifter
Studiet er praktisk opplagt. Studentene skal besvare tre praktiske arbeidsoppgaver med til sammen 6-8 delkrav. Vi hadde 7 deloppgaver i høst. Av forståelig grunner kan jeg ikke røpe oppgaveteksten. Jeg antar at mye gjenbrukes neste høst, men for å illustrere hva vi har jobbet med kan jeg nok si dette:
Oppgave 1.
Lage en biografi over en person født i 1863. Biografien skal være et kapittel i ei sleksbok, & en trenger ikke være detaljert på personens foreldre & barn fordi disse får egne kapitler. Ca 2-3 sider langt. Her fikk vi mange linker til kirkebøker, folketellinger & nekrologer.

Oppgave 2.
Sette opp en enkel anetavle etter det såkalte Stradonitz' system i tre generasjoner for en person som døde i 1908. Den eneste opplysningen vi fikk var ei lenke til begravelsen i kirkeboka.

Faksimile av dødsboskifte
Oppgave 3.
Lese et dødsboskifte fra første halvdel av 1700-tallet. Identifisere navn & disse personenes relasjoner til den avdøde. Besvare korte spørsmål knyttet til skiftet.
Oppgavene leverte vi inn elektronisk til godkjenning på fastsatt dato. Deretter fikk vi kommentarer av faglæreren etter første gangs innlevering. Vi leste to andre studentbesvarelser & kommentere disse (oppgave 1). Samt ga hverandre metodiske tips i "Fronter" (oppgave 2 & 3).

På slutten av semesteret ble alle tre oppgavene innlevert til eksamen 14. desember. Arbeidsomfanget i studiet er stort. Sannsynligvis mer enn et ¼-tidsstudium. De fleste studentene var godt voksne, jeg tror alle jobbet meget hardt & samvittighetsfullt. Dette tok så mye tid at andre oppgaver måtte ligge. Dermed oppsto det lakuner, både her & der.

Sjøl begynte jeg med slektsgranskning i 1995. Noe kan jeg jo fra før, men dette studiet var både inspirerende & nyttig. Jeg lære mye nytt, både slektfaglige kunnskaper & databaserte teknikker. Det kan trygt anbefales for andre slektsgranskere & historisk interesserte. Vi har alle mye å lære i Volda.

onsdag 16. desember 2009

13 mann sto opp fra de døde

Stavangerminner er en spalte i Stavanger aftenblad. Her fant jeg artikkelen om 13 skipbrudne menn som kom hjem til familie, koner & barn. Etter mer enn et års fravær & mange måneder etter at de var ansett som forsvunnet i havets mulm & mørke. Inntil det en dag kom et telegram fra Auckland, New Zealand:
«Idag er ankommet hertil de overlevende fra Stavanger-bark «Seladon» som for over 1 aar siden forlod Newcastle for Honolulu». Det sto mer: Etter store strabaser hadde de skipbrudne nådd Sofiaøya & blitt der 10 måneder hos vennligsinnete innfødte. Kapteinen, tømmermannen & en matros var døde, men de andre 13 var i live. De var på vei hjem.
Les den spennende historien her. Det ville vært interessant å vite om noen har slektsforsket på disse sjømennene.

mandag 14. desember 2009

Rune Johansen drar til sjøs

Rune Johansen var en kamerat i min barndoms gater. Han var to år yngre enn meg, hadde rødt hår & trakk litt på en fot. Hvorfor han trakk på foten visste jeg ikke. Det betydde ingen ting annet enn at han var dårlig 'te å spreng’. I forordet til sin siste bok Norske sjøfolk forteller Rune at han har CP. Det overrasket meg. Cerebral parese kjente jeg til fra bybildet. At Rune hadde dette ville jeg aldri skjønt av meg sjøl.

Faren til Rune var fra Steigen & jobbet som styrmann på lokalbåt i Salten. Mora var fra Beiarn. Jeg tror han var enebarn. Likevel hadde de i perioder hushjelp. I vårt strøk var det sjeldent. Her var det mest arbeidsfolk, funksjonærer & militære som bodde.

Rune begynte i Telegrafverket, som konverterte til Televerket. Før Rune sluttet her hadde etaten transformert til Telenor. Men det er som fotograf Rune Johansen er verdensberømt i Norge. Det startet i Bodø fotoklubb med naturbilder, turer til Røst & komplett fotodokumentasjon av alle måsene nord for polarsirkelen. Her var han ikke alene med å dokumentere mås’an. Alle unge fotografer på slutten av 1970-tallet i byen gjorde det samme.

Hans første bok Hiv mannskjiten kom i 2004 & ble ei kultbok, utgitt i flere opplag. Runes sjanger fenget. Seinere ga han ut Så lenge det vara i 2005, I Hemsedal i 2006 & Da æ var i Amerika i 2007. Årets bok heter Norske sjøfolk. En dokumentarisk fotoreise i bilder & tekst langs kysten fra Oslo til Tromsø. Her finner du ramsalte sjømenn & -kvinner i høg alder.
Sjøfolkene han fotograferer plasserer han i eller utenfor deres hus, i deres leilighet, & med autentisk interiør rundt dem. Også her er personene oppstilt, nærmest poserende.

Boka anbefales. Men den må leses i korte bolker, inntrykkene er så sterke.

Rune Johansen var til sjøs to ganger. Første gang hos fotograf Egil Johnson i 1962. Legg merke til symbolikken, styrmannsuniform & telefon, Her er både røtter & framtid fanget i ett. Andre gang var mye seinere. ”Men jeg var redd på havet. Det fant jeg fort ut den korte tiden jeg prøvde meg som sjømann. & så gikk jeg i land.”

Det var bra, for med årets bok har virkelig Rune Johansen gått til sjøs.

lørdag 12. desember 2009

Gravminnefotografering i Bodø

En artikkel i Bergens Tidende kan medføre så mangt. BT laget 20. november en reportasje om DIS-Norges gravminnedatabase & muligheten til å se fotos av 800.000 gravminner på nett: Her kan du finne de døde. En tabloid overskrift jeg ikke har sans for - det er ikke fotos av lik som DIS-Norge publiserer. Aftenposten fulgte opp med samme sak & tittel seinere samme dag. Etterfulgt av NRK Norgesglasset uka etter.

TV2 tok bølgen flere ganger. Først med Nå kan du søke opp de døde - en slags spiritisme ? - 27. november, & fortsatte lørdagen etter med nett- & TV-reportasjen Gravbilder vekker enorm interesse. I tillegg var det en debatt på tv2-nyhetskanalen påfølgende søndag.

Nettdebatten på TV2nyhetene.no viser at ca en fjerdedel av de som kommenterer saken er negativt innstilt - 7 av 29 innlegg. Personvernhensyn, følelse av krenkelse & frykt for grafsing er hovedargumentene mot gravminnebildene på nett. Men de fleste ser verdien av denne type kulturminnevern. Den digitale folkeavstemninga var entydig - avlest i antall søk i databasen - en million søk uka etter avisoppslagene & en ny million søk etter TV2 innslaget. Hele landet var på leit etter slektsopplysninger.

Så egentlig bør vi takke BT & de andre media for at de profilerte DIS-Norge så godt & grundig som dette. I Bodø fulgte vi opp med en e-post til en våken journalist - Hva med å gjøre en lokal variant? Hun fikk navn på gravminnekoordinator Nils M. Nielsen & ekteparet Aud & Svein-Erik Davidsen som har fotografert hele Bodin kirkegård.

Resultatet ble ei helside - førstesida i næravisa til Avisa Nordland. Jeg har tidligere påpekt verdien av PR. I året 2009 fikk DIS-Salten Slektshistorielag tre helsider & en rekke mindre oppslag. Et positivt trekk ved den siste helsida er at ingen lesere har kommet med negative reaksjoner på gravminnefotograferinga. Ikke forbausende, det var en meget saklig artikkel.

De øvrige to helsidene finner du her: PR i sommernatta & PR før slektsforskerdagen.

fredag 11. desember 2009

Stafetten går videre

I desember er bloggrommet på SOL slektsforskning overtatt av Liv Ofsdals blogg: Min digitale verden. Hun er den andre bloggeren som får denne plassen to ganger i år, første gang for Liv var i mai måned.

Liv Ofsdal som jobber i halv stilling på DIS-Norges kontor i Oslo & er privat en aktiv slektsforsker.

Min digitale verden leser jeg fast. Liv skriver om varierte temaer & mange av hennes blogginnlegg er usedvanlig godt skrevet. Interessant for flere & en fryd å lese. Her er et nytt døme enhver kan ha stor glede av.

mandag 7. desember 2009

General Kamenskij - i 1809 & 2009

Nikolaj Michailovitsj Kamenskij (Николай Михайлович Каменский) ble født 27. desember 1776 & døde av en febersykdom 4. mai 1811. Både hans far & bror var russiske generaler. Familien kom fra en gammel polsk adelsslekt som slo seg ned i Russland på 1600-tallet.

Nikolaj ble tidlig oppdratt til en militær karriere, & fikk sin første befalsstilling allerede som 21 åring. To år seinere avanserte han til generalmajor. Kamenskij deltok i general Alexander Suvarovs felttog i Italia & Sveits, samt under første Napoleonskrig. Han utmerket seg spesielt i slaget ved Austerlitz i 1805 & ved Eylau i 1807.

Han var general for de russiske hovedstyrkene under krigen i Finland & Sverige i 1808-09. Kamenskij ble berømt for beleiringen av festningen Sveaborg i Finland. Gjennom vekslende taktikk & ryktespredning fikk han den svenske kommandanten Carl Olof Cronstedt til å kapitulere uten kamp.


Det øverste fotoet tok jeg i august i år under Sista slaget som jeg blogget om her, her & her. General Kamenskij anno 2009 var en sta & egenrådig herre. Han godtok ikke ordrer fra andre enn seg sjøl. Vi norske - som i rekonstruksjonen av slaget deltok på den russiske side - merket godt det russiske artilleriet på høyre flanke. Pang - pang !

lørdag 5. desember 2009

Slektsforum i november - opp 2 %

DIS-Norges forum for etterlysninger & debatt - Slektsforum - fikk i november 213 nye brukere. Dette var fire- 4 - flere enn samme måned i fjor. Ved utgangen av november var antall brukere 10.845.

I november fikk vi 7,1 nye brukere pr dag, dvs 2 % økning fra samme måned i fjor. Samlet økning hittil i år er 4 %, fortsatt over prognosen på 1 %.

Figuren denne gang er en ny vri. Her er nye brukere i fjerde kvartal i åra 2005 - 2009. Vi ligger over fjoråret, & mangler 185 for at vi skal nå 11.030 som er ny prognose for nyttårsaften.

torsdag 3. desember 2009

Rune Johansens historie

Rune Johansen var en kamerat i min barndoms gater. Han var to år yngre enn meg, hadde rødt hår & trakk litt på en fot. Rune er fortsatt en god venn som jeg treffer sjelden. Vi møttes i sommer under Steigen sagaspill. Han var festspillutstiller, med fotoutstilling i allnaustet på Engeløya.
Et nytt vegskilt var kommet opp for anledningen….

Rune viste sjøl de besøkende rundt, fortalte & forklarte historiene bak bildene. Her var han heime, med farsrøtter i Steigen møtte han sitt eget folk. Rune Johansen har skapt sin egen stil, faktisk en særegen sjanger. Store, kvadratiske fotos med motiv fra hverdagslivet. Ofte fra utkant-Norge, men like gjerne fra byen.

Det er personene, interiøret & miljøet han fokuserer på. Han har øye for detaljer, dokumenterer tidsbilder som snart er borte for alltid. Personene han fotograferer plasserer han i eller utenfor deres hus, i deres leilighet, & med autentisk interiør rundt dem. Interiører du aldri finner i blader som Bonytt. Personene er oppstilt, nærmest poserende. Her er ikke dokumentarfotos av liv i fart & bevegelse. Her er foto nærmest slik en før i tiden sto foran fotografen. Men nu ikke i et atelier, her i sitt eget liv.

Jeg spurte Rune om å få ta et bilde av ham. Det ble et Rune-bilde, litt oppstilt i sitt miljø. Jeg likte bildet. Jeg liker Runes fotokunst. Du finner mer av ham her.

tirsdag 1. desember 2009

Gobonen & andre underjordiske

Gobonen & andre underjordiske krefter har spilt en viktig rolle i muntlig folkeminnetradisjoner. De snille vesener som passet, folk & fe, båter & hus, bare vi vanlige mennesker behandlet dem med respekt.

Førstelektor Kjellrun Trohaug ved Høgskola i Bodø har interessert seg for nordnorske folketradisjoner. Hun har bl.a. skrevet om emnet i årboka ”Fimbul 2008” utgitt av Evenes bygdeboknemnd. På desembermøtet i DIS-Salten Slektshistorielag deler hun sin kunnskap med oss.

I tillegg vil Viggo Eide orientere om DIS-Norges gravminnedatabase & debatten i media etter TV2 innslaget sist lørdag. Her vil det bli demonstrert søkemuligheter etter både tekstopplysninger & fotografier av gravstøttene. Mer info her.

DIS-Salten Slektshistorielag har ennå noen eksemplarer av boka ”Lag slektsbok” til salgs på møtet. Den perfekte julegave til slektsforskere som sysler med planene om å lage si eiga slektsbok. Bokas undertittel, ”Papir – multimedia – Internett”, viser at den ikke bare har fokus på tradisjonelle slektsbøker mellom to permer. Boka gir også en innføring i andre presentasjonsformer. Mer info her.

Bodø bibliotek torsdag 3. desember 2009 kl 20. Vi fortsetter tradisjonene & serverer gløgg på julemøtet. Ta gjerne med venner & historisk interesserte. Åpent for alle.