MK Kjelling i Barentshavet 1952

I Gildeskålboka 28 (utgitt 2008) sto historien om en fantastisk redningsaksjon i Nordishavet 18. juni 1952, da kvalfangeren M/K Kjelling var på fangstfeltet sør-vest for Novaja Semlja. Artikkelen var hentet fra ei anna bok, men i Gildeskål er etterkommerne til båtmannskapet rystet. Denne historien er ”ugjenkjennelig for alle oss som kjenner til fakta” skriver Mona Willumsen i en sjusiders artikkel i 2009-utgaven av Gildeskålboka. På bakgrunn av opplysningene fra eneste gjenlevende av mannskapet, Per Pedersen, forteller de sin historie, som ikke er mindre dramatisk enn forårets versjon. Nødrop fra Barentshavet. Merk datoen på fotoet av båt & mannskap.

73 grader nord 47 grader øst.

På hvalfangst i Barenshavet, 3-4 dagsreiser fra land får Ragnvald Willumsen skutt en hval, men lina slår krøll på seg rundt Ragnvalds fot. Ulykken er ute, & det skjer så fort at ingen andre oppdager det før han ligger på dekket med ”en fot som er slått sønder & sammen”. De får den skadde ned i lugaren & spjelker foten hans, det er intet vakkert syn. Vardø Radio kalles opp med anmodning om et ambulansefly.

Båten får beskjed om å holde seg på feltet sammen med kameratbåtene, men skipperen velger å snu båten mot sør. Når flymannskapet fra Tromsø får vite dette, er MK Kjelling langt fra de andre båtene, uten oppgitt posisjon – ei nål i høystakken i de enorme havområdene. Som ikke det var nok oppstår det brann i motoren pga den harde belastningen de har utsatt den for. Men det går bra, 10 timer etter at ulykken skjedde er ambulanseflyet der.

Sjøen er grov, blir det verre vil ikke Catalinaflyet klare å lette. 400 liter diesel på havet roet ned bølgene såpass at flyet kunne ta av & føre Ragnvald til Kysthospitalet i Tromsø. Her ble han i et halvt år. Foten ble berget, takket være spjelkinga som mannskapet hadde gjort, men den ble aldri fullgod, sjøl om Ragnvald kom tilbake i sjøfiske på et vis.
Sju år seinere – i 1959 – døde Ragnvald Willumsen 56 år gammel.
. . . . . .
Det er flott at slike opplysninger kommer fram, feilaktige påstander som trykkes svart-på-hvitt har en lei tendens til å stå som eneste sannhet i ettertida. Mannskapets historie blir ikke dårligere av de nye opplysningene, tvert i mot slår det oss at sunt vett & godt sjømannskap var utbredt i mange fiskermiljø.

Jeg blogget om fjorårets artikkel her.

Bind 1 av gårdshistoria i Bø lanseres

Det siste av tre bind gårdshistorie for Bø i Vesterålen lanseres på søndag. Det er bind 1 som kommer sist ut, & kommunen presenterer bindet slik:

"Gårdshistoria bind I omfatter om lag halvparten av gamle Vinje fjerding med gårdene fra gnr. 1 Guvåg til gnr. 19 Vinje. I 2007 ble bind III om Malnes utgitt. Bind II, som omhandler resten av Vinje fjerding, med gårdene fra gnr. 21 Litløya til gnr. 40 Skårvågen, kom ut tidlig i 2009. Arbeidet med det nye bygdebokverket startet med «Slektshistorie for Bø», som ble gitt ut i tre bind i 1998. Forfatter av bygdeboka er Arve Elvik, Oddmar Jensen har vært bilderedaktør & Turid Martinussen har vært sekretær."

Bind III kom i 2007 - Malnes
Bind II kom i 2009 - Fra Litløya til Skårvågen : gård 20-40
Bind I kommer altså i år - fra Gudvåg til Vinje : gård 41-73

Let it Roll' George

Musikalsk stoppet jeg nok opp en gang for 25 år siden. Sjøl om jeg har både kjøpt & hørt mye etter den tid ligger sjela nok begravet dypt nede i den gang da.

Ex-Beatles George Harrison (1943-2001) ga ut ei ny samleplate i fjor, vel sju år etter sin død. Her er kun innspillinger gjort etter tiden med 'fab four', men blant de 19 melodiene finnes også tre av Harrisons Beatleslåter i ny innspilling:

• While My Guitar Gently Weeps (Live)
• Something (Live)
• Here Comes The Sun (Live)

I god gammel tapning regner jeg fortsatt disse som favoritter:

• My Sweet Lord
• All Things Must Pass
• Isn't It A Pity

De øvrige låtene er karakteristiske Harrisonballader med synthesizer & stykere:

Got My Mind Set On You, Give Me Love (Give Me Peace On Earth), The Ballad Of Sir Frankie Crisp (Let It Roll), Any Road, This Is Love, All Those Years Ago, Marwa Blues, What Is Life, Rising Sun, When We Was Fab, Blow Away, Cheer Down, I Don't Want To Do It.

Dette er et godt supplement til det første samlealbumet - The best of George Harrison (1976).

Stafetten går videre

Verten for SOL-slektsforskning fortsetter i februar med å framheve gode blogger på nettet. Gjesten denne måned er Petter Stene som er mannen bak PetterS - Slektsblogg.

Petter er en aktiv slektsforsker i DIS-Norge & i tillegg til arkivbesøk, egen slektsforskning & deltakelse på DISchat (#slektsprat) får tid til å lære opp andre slektsgranskere i dataprogrammet Legacy.

Jeg har fulgt bloggen hans siden starten høsten 2008. Han skriver gode, ofte lange innlegg med mening i. I januar 2009 opplevde Petter noe som erfarne slektsgransker sjelden opplever. Han fikk vite at han hadde ei eldre halvsøster som var blitt bortadoptert: Når ord forandrer alt...

PetterS - Slektsblogg er absolutt verdt et besøk - jeg har han i bloggrullen min: Andres rom.

Fetetirsdag

Feittirsdag er siste dag før fasten starter. Det er i dag 16. februar 2010. I morgen er det askeonsdag, 40 dager før påske. I kristen kultur & mange andre religioner skal en ikke spise animalsk mat i fasten. Derfor åt en seg opp dagen før fasten startet.

I fjor blogget jeg om dagen den 24. februar. Da spiste vi kjukkerter & flesk med kokt kålrot (kålrabi). Kona mente at det var feil, & etter en telefonsamtale med min bror måtte vi endre menyen. I år spiste vi med kålrabistappe som tilbehør.

Les litt mer om fetetirsdag på Wikipedia. Store norske leksikon på nett forteller at dagens opprinnelige navn "var fastelavn (norrønt föstulavent, mnty. vastelavent), altså dagen før fasten. Senere kom fastelavn til å betegne alle dagene forut for askeonsdag, inklusive blåmandag."

Spiser du tradisjonsmat?

Fire gode årbøker

Desember & januar er årboktid her i huset. For tredje år på rad anmelder jeg årbøker. Foreløpig har jeg kommet til åtte bøker, de publiseres på DIS-Saltens hjemmeside her.

Ikke alle får gode kritikker, men stort sett gjør årbokredaksjonene et solid faglig arbeid både med innhold & layout. Problemet mange sliter med er mangel på artikkelforfattere, eller skjev geografisk fordeling innad i kommunen. Noen ganger er det tema som dominerer mer enn andre. Over tid retter det seg likevel.

Jeg synes det er positivt at årbøkene har et hovedtema som tas opp i flere artikler. Hele boka bør dog ikke være ensidig, en skal gi et tilbud til mange lesere for å sikre oppslutninga om årboka.

Klikk på bildet av ei årbok, så kommer du rett til bokomtalen. Dette er fire meget gode lokalhistoriske artikkelsamlinger.

Årbøker er bra.

Gammelsalta sei & kjøttlefs

Forhåndsomtale av medlemsmøter har vi god erfaring med. Dog, torsdag 4. mars skjedde det noe uvanlig. En journalist kom på eget initiativ for å dekke møtet. Ser vi bort fra slektforskerdagen tror jeg ikke det har skjedd før hos DIS-Salten Slektshistorielag.

Gull H. Pedersen har aner i Saltdal & kommer fra en historisk interessert familie. Hun kom ikke alene, lokalet var sprengt med over 70 besøkende. Heldigvis brukte ikke Astri Riddervold lerret & moderne teknikk, her var det ordets makt som alene rådde grunnen. De fleste hørte - & så – godt.

Etter foredraget kjørte jeg Riddervold hjem til barnebarnet på Jensvoll i Bodø: Hun var meget fornøyd med et interessert publikum, god respons & ville gjerne besøke oss ved en seinere anledning. Det må vi få til!

To medlemsmøter på ei uke

To medlemsmøter på ei uke er uvanlig. Første uka i februar skjedde dette ved at jeg tilfeldigvis var to dager i Oslo. Tidspunktet klaffet med et medlemsmøte i DIS-Oslo/Akershus på Riksarkivet den 3dje. Dagen etter landet jeg i Bodø vel timen før månedens medlemsmøte i DIS-Salten Slektshistorielag. En fin kombinasjon.

Begge møtene hadde flere fellestrekk. På Riksarkivet snakket Sverre Mørkhagen om norsk emigrasjonshistorie (til Amerika) gjennom hundre år - 1825 til 1975. Foredraget var uten bilder & i vel en time fikk vi en grundig & særs interessant innføring i starten av - & utviklinga av de første tiåra med emigrasjon. Han kom vel fram til ca 1866 i sin orientering.

Igjen fikk jeg bekreftet at det var verre å være fattig i Sør-Norge enn i Nord-Norge. Bl.a. pga odelsrett, husmannsvesen, næringsgrunnlag, befolkningsvekst & religionsforfølgelse. Emigrasjonen nordpå skjøt fart først etter 1890 fortalte Mørkhagen i kaffepausen. Han har et kapittel om det i boka si - Farvel Norge. Antall besøkende i et snøfullt Oslo var ca 50 personer.

Torsdagens DIS-Salten møte var som vanlig godt "annonsert", bl.a. med en kvartside forhåndsomtale i lokalavisa. Medlemmene var oppfordret til å stille i god tid for å få en stol, & da klokka passerte åtte var det vel 70 personer i lokalet. Astri Riddervold har flere bøker & mye forskning bak seg når hun snakket om matkultur gjennom 1000 år, med spesiell fokus på Nord-Norge.

Riddervold fortalte at vi levde i fem kulturer:
Sexkulturen - de naturlige drifter for å videreføre slekta. Fødsels- & dødskulturene - rutiner & riter for inngang & utgang av livet. Dokulturen - det som kommer inn må også ut i organiserte former, samt

Matkulturen - den daglige føde & drikke. Dagens hovedtema som fenget tilhørerne i halvannen time. Uten lerret, bilder eller annen teknologi enn talens makt. Et stort foredrag.
. . . . . . . . .
Tittelen på denne bloggen er kopiert fra lederen i DIS-Norge som jeg hadde en hyggelig ettermiddag med i Oslo.

Villkatter - googling VII

Villkatter - kaller jeg dem - de som tilfeldigvis finner bloggen i jakt på et eller annet søkeord. Som katter flest står villkattene for korte visitter. Kort tid brukte ikke denne besøkende fra Stokke som kom seint en kveld & ble over 40 minutter. Søkeordet var ”Lillejord.slekt” & vedkommende fant forhåpentligvis mye annet interessant stoff.

I alle fall er det mye lokalhistorie som er besøkt denne gang. Velkommen tilbake.

Norske mat- & drikketradisjoner

Februarmøtet i DIS-Salten Slektshistorielag er en lekkerbit på to plan. En av Norges beste kåsører - Astri Riddervold – skal torsdag 4. februar snakke om ”Tradisjonsmat & drikkeskikker i Norge gjennom tidene.” Dette temaet har den 84 år gamle etnologen gode kunnskaper om. Hun er en av landets største eksperter på norske mattradisjoner & matkultur.

Astri Riddervold har i mange år drevet forskning & studier, holdt kurser & foredrag om våre matkonserveringstradisjoner. Hennes unike bakgrunn som både kjemiker & etnolog er uovertruffen i denne sammenheng. Seinest i august 2009 trollbandt hun en stor forsamling på Sjønstådagen om gammelsalta sei i Salten.

I 1995 ble Ingrid Espelid Hovigs pris for formidling av matkultur tildelt Astri Riddervold. Hun var den aller første som mottok denne hedersbevisningen.

Foto: Stephan Neeten, 2009

Året etter, i 1996, utga Fauske & Skjerstad bygdeboknemnd hennes fantastiske kvinnehistoriske bok: Innenfor fellesskapet : dagliglivet på gården i Indre Salten i gammel tid. Vil du vite om dagliglivet i Nordland på 17- & 1800-tallet kommer du ikke utenom denne varme & grundige beskrivelsen av kvinnenes liv, både når mannen var heime, & ikke minst når han var på fisket i månedsvis.

- Har vi en mat- & drikkekultur i Norge? - Ja, i høyeste grad, sier fru Riddervold, & vil fortelle på medlemsmøtet på Bodø bibliotek om nordmenns bordtradisjoner gjennom tusen år - til hverdag, i helg & i høytid, i sorg & til fest, i byene & på landet - & i ulike landsdeler.

Astri Riddervold har skrevet flere artikler & bøker om norske tradisjoner for konservering & behandling av mat.

DIS-Salten Slektshistorielag på Bodø bibliotek torsdag 4. februar kl 20. Alle velkommen, gratis adgang. Begrenset plass. Møt i god tid, dette foredraget trekker mye folk.

Feit tirsdag er også tradisjonsmat.