Bjørg Evjen fra Universitet i Tromsø drøftet på fagdagen i historie ved Hibo forholdet mellom samer & nordmenn de siste to hundre år, slik vi kan lese det i kildene. Evjen var nøye med å påpeke at hun så på samer som nordmenn i forhold til likeverdighet, politikk & statsrettigheter, sjøl om personene tilhørte ulike etnisk grupper.
Men først er det viktig å slå fast at de tidligste samiske folkegruppene nordpå, i alle fall i Nordland, var sjøsamene. Sjøsamene er for lengst integrert & assimilert inn i det norske samfunnet – de er en del av oss nordmenn i dette området på globusen.
En innfallsvinkel var giftemålsmønsteret, som hun grupperte i fire trender.
Giftemålsmønster 1
To personer i samme folkegruppe gifter seg med hverandre. Dette er det mest vanlig, sjøl om vi ser en interetnisk økning i giftemål etter 1860.
Giftemålsmønster 2
En person gifter seg til etnisk tilhørighet, dvs en av ektemakene skifter folkegruppe.
Når en person giftet seg utover fjorden var det inn i et norsk samfunn.
Når en person giftet seg innover fjorden var det inn i et samisk samfunn.
Giftemålsmønster 3
En person gifter seg til høgre sosial status, dvs en av ektemakene gifter seg med en rikere person eller en med høgre rang i samfunnet. Vanligvis i Finnmark skjer dette nå ei samejente gifter seg med en norsk mann. Men i Nordland var mønsteret motsatt. Norske kvinner giftet seg oftere med samer enn samiske kvinner giftet seg med nordmenn. Det mente Bjørg Evjen skyltes at mange samiske menn var høgt aktet i sitt lokalsamfunn, pga eiendom, kunnskap eller atferd.
Giftemålsmønster 4
En nomadisk kvinne gifter seg med en nomadisk mann. Livet i reindriftssamfunnet er krevende & dette giftemålsmønsteret er mest vanlig her.
Brudebilde fra 1937 av Olai Kvitfjell & Paula Marie Granefjell.
Hentet fra http://www.stavassdalen.no
. . . . .
I folketellingene ser vi ofte at samer kalles Lapp (Lap) eller Finn (Fin). Kvener er ikke samer, de er finskettet.
Noen ganger brukes i kilder & bygdebøker begrepene same & bumann. Bumannen var fastboende, men han kan også være etnisk same. Bumann er dermed ikke synonymt med nordmann.
Men først er det viktig å slå fast at de tidligste samiske folkegruppene nordpå, i alle fall i Nordland, var sjøsamene. Sjøsamene er for lengst integrert & assimilert inn i det norske samfunnet – de er en del av oss nordmenn i dette området på globusen.
Foto fra Nordlandsmuseet.
En innfallsvinkel var giftemålsmønsteret, som hun grupperte i fire trender.
Giftemålsmønster 1
To personer i samme folkegruppe gifter seg med hverandre. Dette er det mest vanlig, sjøl om vi ser en interetnisk økning i giftemål etter 1860.
Giftemålsmønster 2
En person gifter seg til etnisk tilhørighet, dvs en av ektemakene skifter folkegruppe.
Når en person giftet seg utover fjorden var det inn i et norsk samfunn.
Når en person giftet seg innover fjorden var det inn i et samisk samfunn.
Giftemålsmønster 3
En person gifter seg til høgre sosial status, dvs en av ektemakene gifter seg med en rikere person eller en med høgre rang i samfunnet. Vanligvis i Finnmark skjer dette nå ei samejente gifter seg med en norsk mann. Men i Nordland var mønsteret motsatt. Norske kvinner giftet seg oftere med samer enn samiske kvinner giftet seg med nordmenn. Det mente Bjørg Evjen skyltes at mange samiske menn var høgt aktet i sitt lokalsamfunn, pga eiendom, kunnskap eller atferd.
Giftemålsmønster 4
En nomadisk kvinne gifter seg med en nomadisk mann. Livet i reindriftssamfunnet er krevende & dette giftemålsmønsteret er mest vanlig her.
Brudebilde fra 1937 av Olai Kvitfjell & Paula Marie Granefjell.
Hentet fra http://www.stavassdalen.no
. . . . .
I folketellingene ser vi ofte at samer kalles Lapp (Lap) eller Finn (Fin). Kvener er ikke samer, de er finskettet.
Noen ganger brukes i kilder & bygdebøker begrepene same & bumann. Bumannen var fastboende, men han kan også være etnisk same. Bumann er dermed ikke synonymt med nordmann.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar