Hellä Kumpulainens historie

Hellä Kumpulainen født 1939 vokste opp hos sin tante & onkel. Mora –Taimi – døde i Bodø i aprildagene 1940, faren falt i kamp mot russiske styrker knapt to år etter. Hellä visste lite om sin mors skjebne. Etter faren hadde hun et par brev fra fronten, detaljene rundt moras død var uklare.

Mange, mange år seinere - i 1978 - fikk hun et brev fra ei eldre kvinne som kunne fortelle nytt. Aino Kola hadde fulgt Helläs mor på flukt gjennom Norge. Hun opplyste at Taimi døde på sykehuset i Bodø, & ble begravet i Norge i april­dagene 1940. Aino hadde vært amme for den lille jenta til Taimi. I flere år hadde amma lurt på hvordan det hadde gått med den lille, men først vel 30 år etter krigen klarte hun å spore opp Hellä som nå het Ruotoistenmæki til etternavn.

Hellä rakk å møte Aino før den gamle døde. Kanskje hadde mora ei grav i landet mot vest? Lite eller ingenting ble gjort for å undersøke nærmere. Hellä hadde sjøl fire barn. Språket var et problem.

Når er det slik at en sak ofte har to parallelle forløp.

I Bodø jobbet sykepleier Åge Johansen med sykehusets historie & samlet gjenstander, papirer & historier til sykehusets 200-års jubileum i 1996. Han hadde jobbet med Taimis historie i ett års tid for å finne ut hvor det ble av Hellä & Martti. Finlands ambassade i Oslo var kontaktet med det var ikke noe ”sentralt register over folk fra de tapte områdene, som for eksempel Petsamo (…) spredt for alle vinder.”

Hellä Kumpulainen Ruotoistenmæki overfor Junkerdalsura i 1996.

I Finland var Tiina-Mari Ruotoistenmæki (datter av Hellä) nyutdannet fysioterapeut, & søkte seg jobb i Norge. Blant flere positive jobbtilbud valgte hun å dra til Engavågen i Meløy, nærmest Bodø – mormorens siste sted, & muligens finne Taimis grav.
Tiina-Mari ringte til folkeregisteret & kirkevergen i Bodø, & sistnevnte fant ganske raskt Taimis grav i protokollen. Ei uke etter besøkte Tiina-Mari sim mormors umerkede grav på Bodø kirkegård.

Meløyavisa skrev om Tiina-Maris historie, & sykepleier Åge Johansen tok kontakt. I løpet av kort tid fant Åge Johansen fram til 14 personer som hadde hatt kontakt med Taimi eller Martti Kumpulainen under oppholdet i Bodø & flukten til Sverige. I samarbeid med media & sykehuset kunne alle møtes på Bodø sykehus 23. september 1996. Sykepleiere, medhjelpere, Tiina-Mari Ruotoistenmæki & Hellä Kumpulainen.

Etter samling, taler & samtaler på sykehuset fikk Hellä se sin mors rom, der hun døde. Deretter la hun ned blomster på moras grav, før den finske familien & arrangørene kjørte fluktruta til Sverige & viste Hellä hvor farene hadde gått med henne i april/mai 1940.

Her slutter Hellä Kumpulainens norske historie.

Taimi Kumpulainens historie finner du her.

Hovedkilde: Historien om Taimi
av Åge Johansen, eget forlag 1998.