Årbøker er bra

Mange historielag & kommuner gir ut årbøker hver høst. Jeg har tidligere lest litt i gamle årbøker for å få mer informasjon om spesielle episoder eller personer som en kommer borti under slektsforskningen eller annet lokalhistorisk arbeide.

Historiebøker var fra gammelt av konsentrert om konger & krigere, søringer & storfolk. Etter hvert kom motreaksjonene med arbeiderhistorie, industrireising & de undertryktes saga. Deretter kom kvinnene & fant sin rettmessige plass, skjønt … hvem kokte suppe til gutta på skauen?

Lokalstoff & slektshistorie finner vi lite av i bindsterke norgeshistorier. Da er det viktig at en lokalt bygger identitet & samhold rundt sin egen nære historie. Derfor lesere jeg årbøker fra helt fremmede bygder & kommuner. I fjor startet vi på hjemmesida til DIS-Salten Slektshistorielag å anmelde årbøker, & jeg har nok anmeldt de aller fleste hittil. Vil du lese noen av bokmeldingene finner du de på årbøker.

Hva legger jeg vekt på i min vurdering av årbøker? Det lokale står sentralt, & jeg mener at ei årbok skal være en formidler av historiske karakter & at det må dekke minst 80 % av årboka. Årbøker skal ikke være en lokal Hvem-Hva-Hvor om livet i kommunen det siste halvannet året. Artiklene skal være godt skrevet, godt redigert & godt illustrert. Fargebilder der det er naturlig, ellers sort/hvitt. Opplysninger om forfatter hører også med.

Når jeg leser boka vurderer jeg videre om stoffet har allmenn verdi, også for lesere som ikke sokner til denne kommunen. Beskrivelse av fiske, julebakst eller husmannsliv kan i mange tilfeller si noe om hvordan folk levde i andre sammenlignbare områder. Er det slektshistoriske artikler prøver jeg å trekke dem fram. Videre er kvinneperspektivet, samiske røtter & krigen tema som opptar mange & jeg prøver å framheve slikt.

For å si det som det er: det er mange svært gode årbøker som gis ut i Nordland hver høst.

Denne bloggen illustreres av Saltstraumboka 2008.
Dette er første årbok fra et aktivt historiemiljø i Straumen i Salten – som det het før i tiden. Utgiver er Saltstraumen Museum, et frittstående privat museum som Saltstraumen historielag driver. Boka har 22 lengre & korte artikler & jeg ble raskt imponert over stofftilfanget, skrivemåten & lengden på mange artikler. Går det virkelig an å få et så flott produkt ut i første årgang? Les mer på hjemmesida til DIS-Salten.