Rune Johansen drar til sjøs

Rune Johansen var en kamerat i min barndoms gater. Han var to år yngre enn meg, hadde rødt hår & trakk litt på en fot. Hvorfor han trakk på foten visste jeg ikke. Det betydde ingen ting annet enn at han var dårlig 'te å spreng’. I forordet til sin siste bok Norske sjøfolk forteller Rune at han har CP. Det overrasket meg. Cerebral parese kjente jeg til fra bybildet. At Rune hadde dette ville jeg aldri skjønt av meg sjøl.

Faren til Rune var fra Steigen & jobbet som styrmann på lokalbåt i Salten. Mora var fra Beiarn. Jeg tror han var enebarn. Likevel hadde de i perioder hushjelp. I vårt strøk var det sjeldent. Her var det mest arbeidsfolk, funksjonærer & militære som bodde.

Rune begynte i Telegrafverket, som konverterte til Televerket. Før Rune sluttet her hadde etaten transformert til Telenor. Men det er som fotograf Rune Johansen er verdensberømt i Norge. Det startet i Bodø fotoklubb med naturbilder, turer til Røst & komplett fotodokumentasjon av alle måsene nord for polarsirkelen. Her var han ikke alene med å dokumentere mås’an. Alle unge fotografer på slutten av 1970-tallet i byen gjorde det samme.

Hans første bok Hiv mannskjiten kom i 2004 & ble ei kultbok, utgitt i flere opplag. Runes sjanger fenget. Seinere ga han ut Så lenge det vara i 2005, I Hemsedal i 2006 & Da æ var i Amerika i 2007. Årets bok heter Norske sjøfolk. En dokumentarisk fotoreise i bilder & tekst langs kysten fra Oslo til Tromsø. Her finner du ramsalte sjømenn & -kvinner i høg alder.
Sjøfolkene han fotograferer plasserer han i eller utenfor deres hus, i deres leilighet, & med autentisk interiør rundt dem. Også her er personene oppstilt, nærmest poserende.

Boka anbefales. Men den må leses i korte bolker, inntrykkene er så sterke.

Rune Johansen var til sjøs to ganger. Første gang hos fotograf Egil Johnson i 1962. Legg merke til symbolikken, styrmannsuniform & telefon, Her er både røtter & framtid fanget i ett. Andre gang var mye seinere. ”Men jeg var redd på havet. Det fant jeg fort ut den korte tiden jeg prøvde meg som sjømann. & så gikk jeg i land.”

Det var bra, for med årets bok har virkelig Rune Johansen gått til sjøs.

Fotos © Rune Johansen, 2009.
Les også: Rune Johansens historie.

Gravminnefotografering i Bodø

En artikkel i Bergens Tidende kan medføre så mangt. BT laget 20. november en reportasje om DIS-Norges gravminnedatabase & muligheten til å se fotos av 800.000 gravminner på nett: Her kan du finne de døde. En tabloid overskrift jeg ikke har sans for - det er ikke fotos av lik som DIS-Norge publiserer. Aftenposten fulgte opp med samme sak & tittel seinere samme dag. Etterfulgt av NRK Norgesglasset uka etter.

TV2 tok bølgen flere ganger. Først med Nå kan du søke opp de døde - en slags spiritisme ? - 27. november, & fortsatte lørdagen etter med nett- & TV-reportasjen Gravbilder vekker enorm interesse. I tillegg var det en debatt på tv2-nyhetskanalen påfølgende søndag.

Nettdebatten på TV2nyhetene.no viser at ca en fjerdedel av de som kommenterer saken er negativt innstilt - 7 av 29 innlegg. Personvernhensyn, følelse av krenkelse & frykt for grafsing er hovedargumentene mot gravminnebildene på nett. Men de fleste ser verdien av denne type kulturminnevern. Den digitale folkeavstemninga var entydig - avlest i antall søk i databasen - en million søk uka etter avisoppslagene & en ny million søk etter TV2 innslaget. Hele landet var på leit etter slektsopplysninger.

Så egentlig bør vi takke BT & de andre media for at de profilerte DIS-Norge så godt & grundig som dette. I Bodø fulgte vi opp med en e-post til en våken journalist - Hva med å gjøre en lokal variant? Hun fikk navn på gravminnekoordinator Nils M. Nielsen & ekteparet Aud & Svein-Erik Davidsen som har fotografert hele Bodin kirkegård.

Resultatet ble ei helside - førstesida i næravisa til Avisa Nordland. Jeg har tidligere påpekt verdien av PR. I året 2009 fikk DIS-Salten Slektshistorielag tre helsider & en rekke mindre oppslag. Et positivt trekk ved den siste helsida er at ingen lesere har kommet med negative reaksjoner på gravminnefotograferinga. Ikke forbausende, det var en meget saklig artikkel.

De øvrige to helsidene finner du her: PR i sommernatta & PR før slektsforskerdagen.

Stafetten går videre

I desember er bloggrommet på SOL slektsforskning overtatt av Liv Ofsdals blogg: Min digitale verden. Hun er den andre bloggeren som får denne plassen to ganger i år, første gang for Liv var i mai måned.

Liv Ofsdal som jobber i halv stilling på DIS-Norges kontor i Oslo & er privat en aktiv slektsforsker.

Min digitale verden leser jeg fast. Liv skriver om varierte temaer & mange av hennes blogginnlegg er usedvanlig godt skrevet. Interessant for flere & en fryd å lese. Her er et nytt døme enhver kan ha stor glede av.

General Kamenskij - i 1809 & 2009

Nikolaj Michailovitsj Kamenskij (Николай Михайлович Каменский) ble født 27. desember 1776 & døde av en febersykdom 4. mai 1811. Både hans far & bror var russiske generaler. Familien kom fra en gammel polsk adelsslekt som slo seg ned i Russland på 1600-tallet.

Nikolaj ble tidlig oppdratt til en militær karriere, & fikk sin første befalsstilling allerede som 21 åring. To år seinere avanserte han til generalmajor. Kamenskij deltok i general Alexander Suvarovs felttog i Italia & Sveits, samt under første Napoleonskrig. Han utmerket seg spesielt i slaget ved Austerlitz i 1805 & ved Eylau i 1807.

Han var general for de russiske hovedstyrkene under krigen i Finland & Sverige i 1808-09. Kamenskij ble berømt for beleiringen av festningen Sveaborg i Finland. Gjennom vekslende taktikk & ryktespredning fikk han den svenske kommandanten Carl Olof Cronstedt til å kapitulere uten kamp.

Den russiske general
Nikolai Michailovitsj Kamenskij,
1776-1811

Det øverste fotoet tok jeg i august i år under Sista slaget som jeg blogget om her, her & her. General Kamenskij anno 2009 var en sta & egenrådig herre. Han godtok ikke ordrer fra andre enn seg sjøl. Vi norske - som i rekonstruksjonen av slaget deltok på den russiske side - merket godt det russiske artilleriet på høyre flanke. Pang - pang !

Slektsforum i november - opp 2 %

DIS-Norges forum for etterlysninger & debatt - Slektsforum - fikk i november 213 nye brukere. Dette var fire- 4 - flere enn samme måned i fjor. Ved utgangen av november var antall brukere 10.845.

I november fikk vi 7,1 nye brukere pr dag, dvs 2 % økning fra samme måned i fjor. Samlet økning hittil i år er 4 %, fortsatt over prognosen på 1 %.

Figuren denne gang er en ny vri. Her er nye brukere i fjerde kvartal i åra 2005 - 2009. Vi ligger over fjoråret, & mangler 185 for at vi skal nå 11.030 som er ny prognose for nyttårsaften.

Rune Johansens historie

Rune Johansen var en kamerat i min barndoms gater. Han var to år yngre enn meg, hadde rødt hår & trakk litt på en fot. Rune er fortsatt en god venn som jeg treffer sjelden. Vi møttes i sommer under Steigen sagaspill. Han var festspillutstiller, med fotoutstilling i allnaustet på Bø på Engeløya.
Et nytt vegskilt var kommet opp for anledningen….

Rune viste sjøl de besøkende rundt, fortalte & forklarte historiene bak bildene. Her var han heime, med farsrøtter i Steigen møtte han sitt eget folk. Rune Johansen har skapt sin egen stil, faktisk en særegen sjanger. Store, kvadratiske fotos med motiv fra hverdagslivet. Ofte fra utkant-Norge, men like gjerne fra byen.

Det er personene, interiøret & miljøet han fokuserer på. Han har øye for detaljer, dokumenterer tidsbilder som snart er borte for alltid. Personene han fotograferer plasserer han i eller utenfor deres hus, i deres leilighet, & med autentisk interiør rundt dem. Interiører du aldri finner i blader som Bonytt. Personene er oppstilt, nærmest poserende. Her er ikke dokumentarfotos av liv i fart & bevegelse. Her er foto nærmest slik en før i tiden sto foran fotografen. Men nu ikke i et atelier, her i sitt eget liv.

Jeg spurte Rune om å få ta et bilde av ham. Det ble et Rune-bilde, litt oppstilt i sitt miljø. Jeg likte bildet. Jeg liker Runes fotokunst. Du finner mer av ham her.

Les også: Rune Johansen drar til sjøs.

Gobonen & andre underjordiske

Gobonen & andre underjordiske krefter har spilt en viktig rolle i muntlig folkeminnetradisjoner. De snille vesener som passet, folk & fe, båter & hus, bare vi vanlige mennesker behandlet dem med respekt.

Førstelektor Kjellrun Trohaug ved Høgskola i Bodø har interessert seg for nordnorske folketradisjoner. Hun har bl.a. skrevet om emnet i årboka ”Fimbul 2008” utgitt av Evenes bygdeboknemnd. På desembermøtet i DIS-Salten Slektshistorielag deler hun sin kunnskap med oss.

I tillegg vil Viggo Eide orientere om DIS-Norges gravminnedatabase & debatten i media etter TV2 innslaget sist lørdag. Her vil det bli demonstrert søkemuligheter etter både tekstopplysninger & fotografier av gravstøttene. Mer info her.

DIS-Salten Slektshistorielag har ennå noen eksemplarer av boka ”Lag slektsbok” til salgs på møtet. Den perfekte julegave til slektsforskere som sysler med planene om å lage si eiga slektsbok. Bokas undertittel, ”Papir – multimedia – Internett”, viser at den ikke bare har fokus på tradisjonelle slektsbøker mellom to permer. Boka gir også en innføring i andre presentasjonsformer. Mer info her.

Bodø bibliotek torsdag 3. desember 2009 kl 20. Vi fortsetter tradisjonene & serverer gløgg på julemøtet. Ta gjerne med venner & historisk interesserte. Åpent for alle.