DIS-Norges fotoarkiv

I går skrev jeg om fotoserien 1905/2005 fra Sverresborg. Faktisk har jeg også brukt et bilde på lokalbladet Salten Slekt allerede i februar 2006. Dette fotoet er ikke trykt i Slekt & Data.

I kommentarfeltet skrev Torill i går:

"Vi trenger flere bilder til Slekt & Data. Har du noen som kan være interessante, ta kontakt med oss."

Jeg oppfatter "du" som en generell henstilling til alle interesserte, & i særdeleshet DIS-Norges medlemmer om å medvirke til at foreninga får flere & varierte bilder med slekts-& lokalhistoriske tema.

Dette er ei oppfordring jeg gjerne bringer fram igjen. Slektsforskning & historie må ledsages av bilder& illustrasjoner for at det skal fenge flere.

Fotoarkivet til DIS-Norge har i dag 238 fotos. Det er et lite antall for vårt formål. Kanskje burde muligheten til å registrere seg & legge inn bilder bli mer kjent blant medlemmene?

1905 på Trøndelag Folkemuseum

Sommeren 2005 var vi på ferie i Trøndelag. Stiklestad, Levanger, Verdal, Røros & Trondheim. I gamle Nidaros besøkte vi Sverresborg - Trøndelag Folkemuseum. Sverresborg er et kulturhistorisk museum med over 60 antikvariske bygninger fra Trondheim & Trøndelag.
Et amatørteaterlag satt hver dag opp et stykke om livet på en gård nær svenskegrensa i 1905, & der var det slekt på begge sider av kjølen. Dette var en del av hundreårsmarkeringa til museet.

For oss publikum var det deltakende teater. Vi fikk utdelt to ark hver, et sort & ett hvitt. Når skuespillerne kom til bestemte punkter i historien stoppet de opp. Foreslo to mulig veier videre & holdt avstemming blant publikum - store som små. Det alternativet som fikk flest stemmer spilte de videre etter. Det gjentok seg fire-fem ganger. Dermed ble historien ulik fra dag til dag. Skuespillerne fortalt etterpå at folk stemte forskjellig fra gang til gang. Heller ikke de viste hvor det ville ende …

Et annet positivt trekk var at flere roller gikk på omgang mellom dem. En person kunne i løpet av uka eller måneden inneha flere ulike rollefigurer. Det likte de godt.
. . . . . . . . . . .
Forsida av Slekt & data nr 1-2009 har et av mine bilder fra Sverresborg. Dessuten finner du foto i samme serie på side 6 & 8. Slekt & data nr 4-2006 om Broderfolket brakte hele 11 fotos. Kun forsidebildet i nr 1-2009 var ikke brukt før. Serien er på 21 fotos, & bildene er stilt til fri disposisjon for DIS-Norge gjennom fotoarkivet. Denne bloggen illustreres med et foto som ikke har stått i S&D.

Klipp fra avisarkivet

En gang for 15-16 år siden hadde avisa Nordlands Framtid en serie der byens organisasjoner & lag ble presentert av en byjournalist. Dato på utklippet har vi ikke, men det må ha vært i 1993. Medlemstallet var hele 40, de aller fleste fra Bodø kommune. I dag har DIS-Salten Slektshistorielag over 600 medlemmer over hele landet, hvorav 250 bor i
Bodø.

De to som presenterer laget - Aud Davidsen & Torbjørn Seiring - har vært aktive & tillitsvalgte helt siden de var med på det første oppstartsmøtet 1. oktober 1992.

1. januar 1993 gikk Salten Slektshistorielag samlet inn i DIS-Norge som det andre lokallaget i landet. Vi har fortsatt første torsdag i måneden som fast møtedag.

Slektsforum vokser fortsatt

DIS-Norges forum for etterlysninger & debatt - Slektsforum - vokser. Noe jeg skrev om 21. februar. I dag tidlig var antall brukere vel 9648.

Linjediagrammet til høyre viser antall nye brukere på Slektsforum pr måned siden januar 2005. Vi ser at tilstrømmingen er lavere i sommermånedene, & størst oppslutning i første & siste kvartal.

Den gule linja - 2008 - viser en markant oppslutning i siste halvdel av fjoråret, spesielt i desember. Min prognose, som bygger på erfaringstall & en realistisk optimisme, forutsetter 1 % økning pr måned i forhold til året før. Da vil vi i juni passere 10.000 brukere (10.019 ved månedens slutt) & 11.000 i desember (11.026 pr nyttårsaften). Det siste tallet er dog mest usikkert, vi kan godt passere 11.000 først i januar 2010, men neppe seinere.

I mars fikk vi 8,0 nye brukere pr dag, dvs 4 % økning fra samme måned i fjor. Økninga i januar & februar var h. h. v. 18 & 9 %. Den røde linja viser utviklinga i årets første tre måneder.

Bildet til venstre viser startsiden til etterlysningene under Bodø, med de åtte nyeste innleggene øverst, samt en prioritert melding aller øverst. Sjekk sjøl på Slektsforum hva som finnes i ditt område. Kanskje får du tak i nye opplysninger, kanskje kan du hjelpe en annen ? Begge deler er like gøy.

Adelsteen Normann - liv & kunst - I

Barndom & røtter

Eilert Adelsteen Normann ble født den 1. mai 1848 på Vågøya i Bodin (nå en del av Bodø kommune). Foreldrene var gårdbruker & handelsmann Johan Normann Andreassen Kiil (1804-1862) & hans 2. hustru Sofie Marie Dreyer (1815-1894).

Johan Normann var en skippersønn fra Steigen som slo seg opp med handel & fiskefrakting. Han kjøpte handelshuset på Vågøya & ble en driver, en markert personlighet i hele distriktet. Da Johanns første kone døde i 1842 ble boet oppgjort med verdi på 3.229 speciedaler. Da Johan sjøl døde i 1862 ble boet oppgjort med en verdi på 23.507 speciedaler. Omgjort til dagens kroneverdi tilsvarer det ca 5 millioner kroner. En stor sum i datidens samfunn.
. . . . . . . . . . . . . .
Fødselsdatoen - 1. mai - er brukt i mange bøker & artikler om Adelsteen. Men noen steder finner vi også datoen 2. mai. Til & med i samme bok brukes begge datoene. Hva er rett?

Går vi til kirkeboka for Bodø kirke (dagens Bodin kirke) finner vi dette:

5

Nr 54. [Den opgivne Fødsels Datum] 2dre Mai [DaabsDatum] s.d.
[Barnest fulde navn] Eilert Adelsteen ægte[født]
Skipper John Normann og Madam So-
phia Normann födt Dreyer a Waagøen

Forkortelsen s.d. står for " samme dag som nr 50", dvs den 10. september 1848.

Spørsmålet er, har presten slurvet & skrevet feil dato i kirkeboka, eller har biografene tatt feil? Presten skrev uvanlig tydelige navn, & spesielt navnet til Johan Normanns sønn er stort skrevet. Dette var ikke hvemsomhelst unge. Klokkeren skriver også i si bok 2. mai. Her står Adelsteen som nr 18 på høyre side under "Kvindekjøn".
Hva brukte Adelsteen Normann sjøl, hva står på gravsteinen?

Adelsteen Normann - liv & kunst nr I av IX

Nordmenn & samer i hver sin verden?

Bjørg Evjen fra Universitet i Tromsø drøftet på fagdagen i historie ved Hibo også samenes rolle i industrialiseringa i Nordland fra slutten av 1800-tallet. Samene var de store mineralfinnere, & mye av gruvdrifta i Norge har startet opp etter et tilfeldig funn av mineraler, slik samen Mons Petter gjorde i Sulis-fjellene.

Når industrialiseringa startet var det flere samer enn nordmenn som deltok i Sulis. Sjøl om de fleste var sjøsamer eller fornorsket. Fornorskinga medførte at færre regnet seg som samer, men når vi går bakover i anerekka finner vi at både oldeforeldre, besteforeldre & foreldre står oppført som samer.

Den norske fiskarbonden var mer bundet til gårdsarbeid utenom sesongfiskeriene, & kunne i begrenset grad reise til industristedene & søke arbeid. Samene sto litt friere her.

Det typiske ekteskapsmønsteret i industrisamfunnet var yrkesendogame ekteskap. Det skjedde ofte at ei kokke & en gruvearbeider giftet seg med hverandre. Men de hadde ofte felles kulturbakgrunn, t.d. kunne begge være av samisk ætt.

Bjørg Evjen stilte opp følgende skjema for industrialisering & giftemålstilbøyelighet:

Sjøsamer – deltok mye i industrialiseringa – giftet seg norsk.
Reindriftsamer – deltok lite i industrialiseringa – giftet seg nomadisk.
Lulesamer – deltok lite i industrialiseringa – giftet seg lusesamisk, gjerne i Sverige.
Kvener – deltok mye i industrialiseringa – giftet seg interetnisk.

Avgjørende faktorer for integreringen var størrelse av befolkning & befolkningstettet. Få samer i tettbefolket norsk miljø ble raskere fornorsket enn mange samer i et etnisk blandet samfunn.
Kontakt med tradisjonsbærere styrket egen etnisk tilhørighet.
Arbeiderbevegelsen svekket egen etnisk tilhørighet, skillet mellom arbeid & kapital viktigere i arbeidskampen.

Konklusjonen til Bjørg Evjen var at samer & nordmenn ikke levde i hver sin verden i Nordland, med unntak av lulesamene.
. . . . . . . . . . .
Det finnes et hierarki blant de samiske gruppene, der reindriftssamene er de gjeveste & sjøsamene de minst ansette. Dess høgre over havet dess gjevere?

Reindriftsamer
Skogsamer
Elvesamer
Sjøsamer

Blogg nr 1 om emnet finner du her.

Polarsirkelen er flyttet

Da riksvei 50 over Saltfjellet ble bygget i 1929-37 ble det reist ei steinstøtte med globus på, på vestsiden av veien. Samtidig ble polarsirkelen pusset opp på begge sider av veien, så langt øyet rakk se. Den offisielle åpningen skjedde 3. juli 1937. Se min blogg om veiåpningen.

I mai 1940 kom den tyske armèen på vei nordover, de var meget stolt over å passere denne grensen for polare områder. Polarsirkelen ble godt vedlikeholdt av okkupasjonsmakten, & etter 1945 av Forsvarsdepartementet fram til Statens Vegvesen i 1951 overtok ansvaret. I konkurranse med vei- & tunnelbygging ble polarsirkelen gradvis forsømt. Første gang jeg passerte linja var med familiens nykjøpte bil - Vauxhall Viva - i 1964. Da var polarsirkelen sterkt redusert, med mye rust & brudd ettersom utenlandske turister på vei til Nordkapp gjerne ville ta med seg hjem en bit av denne attraksjonen.

I 1991 ble europavei 6 flyttet østover i fjelldalen, & bygd på et høyere nivå i terrenget, sjøl om høyeste punkt ikke lenger var 708 m.o.h., men nå kun 692 m.o.h. Polarsirkelstøtta ble flyttet til det nye Polarsirkelsenteret, mens den gamle polarsirkelen var nå totalt ødelagt.

Ved flyttingen ble polarsirkelstøtta satt opp 200 m lenger sør enn tidligere, så når turistene nå tar bilde av seg sjøl "på polarsirkelen" har de altså ennå ikke krysset grensa. Polarsirkelen er flyttet - sørover !