onsdag 5. oktober 2011

DNA i slektsgranskingen - 6. oktober 2011

Slekt eller data - slekt & data? Da DIS-Norge ble stiftet for snart 22 år siden - i januar 1990 - var slektsforskning en veletablert hobby, mens data var lite brukt, i alle fall i privat øyemed.

Data I Slektsforskningen, som forkortelsen DIS står for, var tildels omstridt. Var det da nødvendig når en hadde papir, penn, kartotekkort, ringpermer & mapper?

Utviklinga etterpå viste at DIS var en genial ide. Registreringsarbeidet ble lettere, slektsbøker kunne lages på hjemme-PCen, kilder kunne søkes opp på nettet m.v. Vi fikk Digitalarkivet. Si ordet høgt, smak på det, kjenn på kontradiksjonen digital
& arkiv ... digitalt arkiv, Digitalarkivet. Det vakreste nyordet i 1998. Seinere fikk vi skanna kyrkebøker, jeg har ikke ord, en drøm gikk i oppfyllelse. Men det stopper ikke der. I de seinere åra har gentest av slektsgener skutt fart.

Første gang jeg møtte DNS-analyser i  slektsforskningen var på DIS-Norges landmøte i Oslo i 1998. Det faglige foredraget holdt Tobias Gedde-Dahl jr (litt usikker på navnet). Han var medisiner & forsket på sykdommer som forekom innenfor bestemte slekter, etniske grupper eller ulike geografiske område. I sin medisnske forskningen tok han bruk slektsforsking for å registrere hyppigheten av gener (arveanlegg) eller sett av gener (haplotyper). Eksemplene var gode. Saltdalssjuka kjente jeg til fra før, & han viste kart over Norge med avmerkete arvelige sykdommer, forklarte historiske & menneskelige faktorer. Haplotyper, det var bra! Vi skjønte at dette var banebrytende forskning både innen medisin & genealogi, men at det så raskt skulle bli gjennomførbart for vanlige mennesker trodde vi neppe da.

Gentest & DNA-analyse er kveldens tema i DIS-Salten Slektshistorielag på Bodø bibliotek førstkommende torsdag. Da vil Anne Marit Berge foredra om  DNA-teknologi for å finne ut om slekt & opphav?.

Slektsgranskere bruker historisk metode; vi ser i hva som finnes av skriftlige kilder, gjenstander & historier, for å finne ut mest mulig om våre aner & deres liv. DNA-tester er vitenskapelige, & nærmer seg vårt interessefelt på en helt annen måte.

DNA-tester for slektsforskere:
  • brukes for å finne ut noe om opphav lenge før historiske kilder fins, ut fra antropologi & folkevandringer
  • brukes for å verifisere konkrete linjer i slektstreet
  • forteller vanligvis ikke noe om helse & sykdom
  • testene utføres ved enkel kinnskraping på innsiden av kinnet/munnhulen, eller en spyttprøve (ingen blodprøver)
  • bør kombineres med slektsgransking for å gi best mulige resultater
Y-DNA forteller om vår direkte farslinje, & det viser seg at over 95 % av alle norske menn stammer fra kun fire stamfedre som levde for en del tusen år siden.

mtDNA arves i direkte morslinje, & europeere stammer fra ca ti forskjellige slike stammødre. Disse linjene kan følges bakover i mange tusen år.

Anne Marit Berge er bl a administrator for Norgesprosjektet DNA  & har utarbeidet DIS Norges DNA-sider.
Det blir masse anledning til å stille spørsmål & diskutere.

DIS-Salten Slektshistorielag på Bodø bibliotek torsdag 6. oktober kl 19.30. Vel møtt alle som kan. Ta gjerne med venner & historisk interesserte. Åpent for alle interesserte.
- - - - - - -
Legacy - Vi starter opp igjen med brukergruppemøte for slektsdataprogrammet Legacy. Møtet starter kl 18 torsdag 6. oktober på bibliotekets lesesal. Ta med PC hvis du kan. Møtet varer fram til medlemsmøtet begynner.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar