Sarithas slektstre for barn

Saritha Kildahl Antonsen er en av våre mange frivillige som deltar på slektsforskerdagen 2009. Hun & samboer Kurre står for ungdomsbordet i år. For et par dager siden kom hun med idèen om å ha noe for ungene som blir med de voksne på den kjeeeedelige slektsforskningsgreia. Små unger.

Dermed laget hun et slektstre som kan fylles ut med navn & fargelegges. En kan også sette på flere navn enn det er satt av sirkler til. Tanter & onkler, søsken & barn, løv & blader, farger & former. En kjempeidè- så får vi se hva det blir av det: Funker det ikke i år kan det fungere neste år. Funker det ikke hos oss gjør det nok hos andre. Vær så god, kopier idèen, last ned tegninga, gjør det dere også.

Ta også en titt på Sarithas første & andre plakat. Saritha, det er jenta si det.

PR før slektsforskerdagen

Slektsforskerdagen 2009 avholdes i morgen. En av mine oppgaver er å skaffe PR før et arrangement. Detaljer om dette er grundig beskrevet under PR i vinternatta. Forut for SFD sendte jeg ut pressemelding til media i Bodø - inklusive NRK Nordland.

Avisa Nordlands dyktige journalist Gull Pedersen ønsket å møte oss til et intervju på forhånd. Med SFD-tema familieminner var det naturlig å foreslå Nordlandsmuseets som møtested.

Etter en hyggelig samtale sist tirsdag om slektsforskerdagen tok vi noen bilder rundt ei vogge i et gammelt kjøkken. Dessuten noen bilder i byutstillinga i 2. etasje. Nordlandsmuseet er absolutt verdt et besøk.

Med på intervjuet var Aasta Karlsen, museumspedagog (& DIS-medlem) som skal hjelpe de besøkene i fotodatabasen til museet. Solveig Lindbach Jensen fra Arkiv i Nordland skal holde foredrag om digitaltfortalt.no.

Torsdag 29. oktober fikk vi se oppslaget, nesten hele forsida på avisdel 2 - næravisa. Mye gratis reklame. I fredagsavisa kommer en annonse med detaljert program. Den er ikke gratis.

Sjekk aldri en god historie ?

Postulatet - sjekk aldri en god historie - er kjent fra media. Kanskje også hos noen slektsgranskere ? I bloggen Tid & rom prøver jeg å verifisere innholdet i det jeg skriver, skaffe korrekte opplysninger & relevante illustrasjoner.

I dag kl 10 la jeg ut en historie - jeg vil kalle det en familiehistorie - i oppfølginga av "Prinsesse Ragnhild" forliset. Jeg hadde èn kilde som sto historiens hovedperson nær, men ikke nært nok. Litt etter kl 15 slettet jeg blogginnlegget. En enda bedre kilde avkreftet historiens kjerne. Så grundig at det ikke var mulig å redde noe av poenget. Det var bare ikke mulig.

Mens innlegget lå ute ble det lest av ca 10 personer. Hva det handlet om ? Det blir mellom oss.

Moralen er å alltid dobbeltsjekke sine opplysninger, dess flere kilder - dess sikrere opplysninger. Søkesetningen "sjekk aldri en god historie" får ca 443 treff på Google. 444 etter at dette er lagt ut.

Slektsforskerdagen 2009 - familieminner

Høstens store arrangement innen slektsforskning arrangeres over hele landet lørdag 31. oktober. I Bodø skjer det på fylkeshuset fra kl 10 til 15. For folk som vil vite hvordan en kan finne opplysninger om sin egen slekt, så er slektsforskerdagen stedet.

Foto fra SFD 2008 - Ekspertbordet med Gunnar Berg t.h. hjelper to besøkende.

I Bodø skal vi demonstrerer slektsprogrammer, søking på internett & holder foredrag m.m. Her står erfarne slektsforskere klar til å hjelpe. De besøkende kan søke etter slekt på internett i kirkebøker, folketellinger & andre databaser. Nordlandsmuseet kommer med base over 150.000 digitale bilder som er søkbare. Her kan en være heldig & finne bestemors hus i Sjøgata eller oldefar på Lofotfiske.

Vi i DIS-Salten Slektshistorielag selger som vanlig læreboka ”Våre røtter”. Nytt i år er boka fra DIS-Norge - ”Lag slektsbok”. Med data fra et slektsforskerprogram, kan en lage en personlig slektsbok – på papir eller på data med tekst, faksimiler & bilder.

Årets tema er Familieminner. Alle har en historie de kan dele med andre. På nettstedet digitaltfortalt.no kan alle legge ut sin egen historie, sitt eget kulturminne. Solveig Lindbach Jensen fra Arkiv i Nordland holder foredrag om dette unike nettsteder. På Digitalt fortalt ligger det nesten tusen personlige fortellinger knyttet til kulturminner fra hele landet. Men din historie mangler.

I aprildagene 1940 deltok den engelske krysseren HMS Effingham i kampene i Nordland. Bodøs krigshistoriker Knut Støre vil fortelle om båtens innsats ved Narvik & dens siste reise fra Harstad til Bodø med en last av soldater & pansrede kjøretøyer. På kvelden den 17. mai 1940 forliser HMS Effingham ved Bliksvær i Bodø. Unike bilder & en spennende historie fra vår nære fortid.

Her er mye for enhver smak, & nybegynnere vil ha spesielt stor nytte av Torbjørn Seirings grundige innføring i slektsgranskning. Jeg håper mange kommer innom for en hyggelig “slektsprat”! Vi har kafè & gratis adgang.

Åpne foredrag:
Kl 12 Kort innføring i slektsgranskning, Torbjørn Seiring
Kl 13 Digitalt fortalt, Solveig Lindbach Jensen
Kl 14 HMS Effinghams forlis ved Bliksvær 1940, Knut Støre

Knut Indergårds første historie

Knut Indergård, 41 år gammel fra Batnfjordsøra, var skipper på frakteskuta ”Batnfjord” av Kristiansund. I oktober 1940 gikk de med 1400 tomkasser fra Trondheim til Harstad for å hente fisk. Tre ganger på den turen hadde ”Prinsesse Ragnhild” tatt dem igjen på nordgående kurs, & den 23. oktober på Landegodefjorden var hurtigruta i ferd med å ta dem igjen for fjerde gang. Indergård hørte et smell, uten å feste seg ved det, men straks etter kom maskinisten springende opp på brua & fortalte at ”hurtigruta var gått”.

Kapteinen så at båten allerede var begynt å synke med framenden, & han så noe som så ut som ei bule eller et hull på styrbord side.

Batnfjord snudde straks med kurs for ”Prinsesse Ragnhild”, & Indergård ga ordre om å gjøre småbåten & tauverk klar. Etter ca seks minutter var de 40 meter fra havaristen, & han slo av maskinen på grunn av mange vrakrester & svømmende mennesker. Skipet holdt seg ennå flytende da Batnfjord kom til , men straks etter reiset akterenden seg opp & skipet sank nå fortere enn det hadde gjort tidligere.

De begynte straks å fiske opp folk ved hjelp av tauendene de satte & skipperen lot Batnfjords småbåt bemanne med to av hans folk - Hans Lie & Oskar Mortensen, begge fra Smøla. Denne var ute seks eller sju turer & fisket opp folk. Da Batnfjord kom til stedet så de i alt tre livbåter fra prinsessa. Den ene lå med kjølen i været, & på velvet red det sju personer, en stund seinere satt det bare tre der. Han kunne ikke redde dem da de hadde nok med å ta hånd om de som lå & svømte. Begge de to andre livbåtene kom fram til Batnfjord. I den ene var de overveiende tyske soldater om bord.

Indregård satte bestmannen – Petter Søholdt - opp i den ene livbåten. Søholdt & noen av mannskapet fra prinsessa tok et par turer & fisket opp folk. Båten var tung å ro, det var mye vann i den. Blant de som ble reddet av dem var Paul Brækhus, kapteinen på D/S Prinsesse Ragnhild.

Alt i alt tok Batnfjord opp ca 140 levende personer, men fem av dem døde før båten kom fram til Bodø.

Hovedkilde: En samling tekst omkring ”Prinsesse Ragnhild” forlis
av Åge Johansen, eget forlag 1998.
Knut Indergårds vitneforklaring under sjøforklaringa 25. oktober 1940.

”Prinsesse Ragnhild”
Knut Indergårds andre historie - kommer .....

Her forliste "Prinsesse Ragnhild" i 1940

Fra fjellet Keiservarden ser vi langt & vidt omkring i Bodø. Søndag 25. oktober tok vi turen opp i klart høstvær. Øya som stikker inn i bildet på venstre side er Landegode. De mørke fjellene til høyre er Kjerringøy (nærmest) & Steigen. Langt i det fjerne den østlige delen av Lofotveggen & Vesterålen.

Hurtigruta Prinsesse Ragnhild gikk ned 23. oktober vest for Mjelde *) kalt Mjeldevika i sjøforklaringa. På fotoet er stedet merket med en rød X. Tilsvarende en markør på kartet til høyre. Vågøya med hvit tekst.

Forlisstedet er usedvanlig langt øst for den normale seilingsleia fra Bodø til Lofoten.

Noen har strødd melis på Landegode i natt.

*) Æ længta ofte utover til Mjelde, ...
heter det en kjent sang av Terje Nilsen.

Prinsesse Ragnhilds forlis.

Birger Hals sin første historie

Typograf Birger Hals, 32 år gammel, var passasjer på ”Prinsesse Ragnhild” da hurtigruta forliste på Landegodefjorden 23. oktober 1940. I sjøforklaringa to dager etter sa han:

- Jeg sto på stormdekket på styrbord side langt akterut da eksplosjonen skjedde. Det hørtes som et fjernt bombedrønn & skipet rystet, men det gikk ikke noe i stykker der jeg sto, Umiddelbart før eksplosjonen syntes jeg å merke et dumpt drønn, det kjentes ut som det kom fra det indre av skipet.

- Min første tanke var at det var en torpedo, men slo tanken vekk. Jeg var stille kanskje ett minutt & så forover båten, uten å se noen merker av eksplosjonen. Det ble imidlertid panikk blant passasjerene, som for det meste var tyske soldater. Jeg klatret deretter utabords opp på båtdekket & fikk tak i et livbelte. Mannskapet var i gang med å låre ut livbåten, men arbeidet ble vanskeliggjort ved at soldatene var så redde, sprang forstyrret fram & tilbake, ropte & skrek & skjøv alle til side for å komme opp i båtene uansett hva mannskapet sa.

- Det var håpløst for meg å komme opp i noen av båtene, så jeg ventet heller rolig ved rekka til forskipet var under vann & ”Prinsesse Ragnhild” begynte å krenge mot styrbord. Da hoppet jeg i sjøen & svømte mot ”Batnfjord” som var kommet til nordfra. Underveis fikk jeg tak i ei dame som lå & ropte om hjelp. Ho fikk henge seg på ryggen min & jeg fikk dratt ho med meg til vi nådde en livbåt. Her ble hun tatt opp, men det var fullt i livbåten, så jeg måtte henge etter i en taustump. Heldigvis kom vi oss alle like etterpå opp på dekket av ”Batnfjord”.

- Det gikk omtrent fem minutter fra eksplosjonen til båten var forsvunnet. Jeg glemmer det aldri, skriver Birger Hals i et brev mange år seinere, dessverre så jeg ting som jeg ikke tør skrive om.

Hovedkilde: En samling tekst omkring ”Prinsesse Ragnhild” forlis
av Åge Johansen, eget forlag 1998.

”Prinsesse Ragnhild”
Knut Indergårds første historie