Forfatter Aspelund i Kristiania 1923

En kveld på DISchat spurte LivO om jeg kjente til en forfatter Aspelund fra Bodø. LivO drev med kilderegistrering i KraFtprosjektet innen DIS-Oslo/Akershus. KraFt er en forkortelse for Kristainia Folketelling (1923). Joda, navnet var kjent som en lokal forfatter, men jeg visste lite om han. En gang svarte jeg kort på en etterlysning på slektsforum etter Forfatteren Alf Aspelund (1888-1937). Heldigvis fikk jeg kopi av folketellinga for Kristiania 1923.

35 år gamle Alf Aspelund bodde 1. december 1923 i Fagerheimsgate 11 på Torshov. I husholdet bodde også to elleve år yngre hushjelper - begge ved navn Marie. Attpåtil var de fra nærliggende kommuner - Orkdal i Sør-Trøndelag & Rindal i Romsdals Amt.

Et raskt søk på Gravminner i Norge fortalte at han lå gravlagt på Bodø kirkegård. Noe bilde av gravminnet var ikke lagt ut. En tur opp på kirkegården viste at gravene til Aspelund & foreldrene Ole Christian Aspelund & Augusta Louise Amdahl var slettet.

Alf Weltzin Aspelund er registrert i Bibsys med fire romaner:
Kunstneren - roman, Kristiania 1908, Aass, 183 sider.
Menig Mac Carter & marskandiser D'Annabassi - en bok fra Shanghai, Kristiania 1919, Aschehoug, 184 s.
Pagoden flytter sig ikke, Kristiania 1921, Aschehoug, 115 s.
Mennesket paa korset, Oslo1926, Aschehoug, 147 s.

Hva vet vi om denne forfatteren? Lite, svært lite. I lokalhistorisk litteratur har jeg funnet han nevnt i et par av artiklene til Marie Bjørnslie i boka Folk & hus i gamle Bodø. Sympatisk omtalt, men litt spesiell. Alle i den boka er forresten spesielle. Alf Aspelund er meg en gåte.

Sjøsamisk bosetting i Sørfjorden

Gamle samiske bosettinger i Bodin er tema for to historiske turer i DIS-Salten Slektshistorielag.

Lørdag kl 10 går turen fra Vatn-Vatnet til Sørfjorden, en sidefjord til Mistfjorden.

Alester Hansen viser oss gamle samiske bosettinger & fine historiske naturopplevelser. Allerede i 1720 tok samen Anders Andersson fra Misvær opp garden i Storvika, inst i Sørfjorden. Her var det samisk bosetting helt til de siste sjøsamene forlot bygda på slutten av 1950-tallet. Søknene Petter (1875-1957) & Kristine Nilsen (1889-1965) ligger i dag på Bodin kirkegård.
Se Bodin bygdebok II-2 Nordstranda, side 135.

Underveis ser vi på merket i Steigtind etter Sabre-flystyrten i 1961. Turen går i lett terreng & tar ca 2 timer hver vei. Det kan være vått enkelte steder. Ta med mat & drikke.

Veibeskrivelse: Ta av fra RV 80 i Hopen til Vatn-Vetnet. Passer begge vatnan & Storøya, kjør opp mot skytefeltet før Heggmoen. Parkering er merket. Møt presis & ta med kaffe & matbit. Alle velkommen, gratis adgang. Værforbehold.

Samerydningsgården i Bagglia.

På befaring i Bagglia

Tirsdag 8. juni kjørte jeg & Alan til Bagglia for å planlegge opplegget for den historiske turen, tidsramma, stier vi skal gå & sted for foredragene. Været var det ingen som klaget på. Vi ble tatt godt imot av 86 år gamle Jon Strand & dagens drivar, sønnen Jon Martin.

Soløyvannet sett fra Bagglia. Alan Hutschinson & Jon Martin Strand i slåttemarka.










Jon Martin, Alan & Jon Strand. Gammelt vegfar i utmarka.

Samerydningsgården i Bagglia

Gamle samiske bosettinger i Bodin er tema for to historiske turer i DIS-Salten Slektshistorielag.

Torsdag kl 18 går turen til Bagglia i Soløymarka.

Bagg Andersson var same & dreiv på 1700-tallet et gårdsbruk rett øst for Kålhus. I kirkeboka for 1782 står det at 21. april ble Bagge Andersson af Hyndstadlien begravlagt i en alder af 116 år. Hyndstadlia var et eldre navn på denne delen av utmarka. Navnet gikk ut av bruk seinere, ettersom Bagglia ble brukt i dagligtalen. Se Bodin bygdebok II-4 Innstranda, side 467.

Bagg tok opp gården rundt 1726 & var en markant person. Gården gikk ut av slekta i 1822. I dag eies den av Jon Martin Strand. Vår historiske guide denne kvelden er Alan Hutchinson - ekspert på de mange samiske bosetningene i Soløymarka. Alan er medforfatter av bind 1 i den nye Bodøhistorien, & av fire bind gårdshistorie fra Saltdal.

Veibeskrivelse: Kjør Soløyvannsveien fra Bertnes forbi Futelva, bueskytterbanen & parker ved den store parkeringsplassen i Arlia. Derfra er det ca 1500 meter å gå til Bagglia, retning Tussvatnet. Skilt viser vei. Møt presis & ta med kaffe & matbit. Alle velkommen, gratis adgang.

Sjøsamisk bosetting i Sørfjorden.

Omkom på Saltfjellet juni 1934

Kirkegårdsvandringen sist torsdag trakk 37 deltakere i kaldt & grått vårvær. Jeg er glad det ikke kom flere, slike arrangementer bør ikke bli for store.

Forhåndsomtale kom også i Avisa Nordland samme dag, se avisutklippet. Samme uke endret avisa disponeringen av stoff & sider. Det ser ut til at omtalene bli mye mindre nå enn de jeg viste til under Pr i vårnatta.

Noen i redaksjonen har nok vært skeptisk til denne historiske turen: De kaller det ... inviterer til samling ... som bokstavelig talt ... & "besøker". Dette er tekst som ikke sto i pressemeldinga.

Etter at orientering & omvisningen var slutt kom det noen spørsmål. Blant annet spurte en mann etter grava til en ung gutt som omkom på Saltfjellet & ble gjenfunnet mange år seinere. *) Han ble funnet i ei elv i Bjellåvassdraget - hvis jeg husker rett. Joda, det ringte ei klokke i hodet. Den graven hadde vi i verneplangruppen merket oss.

- Var det før krigen, spurte jeg, kunne det vært i 1934 ?
- Ja, det kunne det vært sa mannen.

Et raskt oppslag i listene viste at gravminnet på felt E, rad 1, grav 25 hadde teksten "Omkom på Saltfjellet juni 1934". Da var det enkelt å finne gravsteinen til Jakob Hansen, født 26. juli 1913, død i juni 1934 på Saltfjellet.

I en alder av nesten 21 år skulle Jakob gå over fjellet til Rana. Dette var tre år før Saltfjellveien ble åpnet. Sannsynligvis fulgte unggutten den gamle fotruta mellom Beiarn i Salten & Nord-Rana. Her gikk dessuten telefon- & telegraflinja så det var lett å orientere seg i fjellheimen. Men i ei elv fant han sin død. Nå ligger han på Bodin kirkegård sammen med sine foreldre Bernt & Emilie Hansen.
. . . . . .
*) Opplysninger fra en leser 14. september 2014:
"Jakob Hansen som jobbet som kontorist i Bodø, ble funnet året etterpå i 1935, ved Midtistua på Ranasiden av elva Bjøllåga."

Kulturhistorisk vandring på Bodin Kirkegård

DIS-Salten Slektshistorielag arrangerer kulturhistorisk vandring på Bodin kirkegård torsdag 3. juni kl 18

Kirkegårder & gravplasser er som åpne historiebøker. Vår nære fortid er hugget i stein, her kan vi få vite mer om historiske personer, dramatiske hendelser & slektsforhold. Samtidig forteller gravminnene om håndverkerne, steinhuggerne, smedene & arbeidsfolkene som laget støttene, de eldste er nesten 200 år gamle. Bodin kirkegård er byens eldste gravplass, den har vært i bruk siden middelalderen, ja helt siden kristendommen kom til håløygene i nord.

Kirkevergen i Bodø, Riksantikvaren & DIS-Salten Slektshistorielag utarbeider nå en verneplan for gravminnene i Bodø kommune. Hva skal bevares? Hva bør gjenbrukes? Hvilke gravminner kan en trykt slette når festetiden er gått ut? Blant det som bør bevares nevnes:

Historiske gravminner

• Personalhistorisk verdi – kjent person eller menneske som formidler en historie.
  
• Historisk hendelse – t.d. forlis, krigshandling, ulykke, spanskesyka.
• Krigsgraver
• Stedsnavn, stavemåter & yrkestitler.
• Sjeldne personnavn.
• Personer som har gitt navn til ei gate i kommunen .

Unike & særs gamle gravminner

• Utstyr som er unikt, har høg kunstnerisk eller håndverksmessig verdi.
• Sjeldne former, innskrifter eller symboler.
• Alle gravminner eldre enn 1896.
• Samiske gravminner eldre enn 100 år.

Tidstypiske gravminner & felt

• Representativ for ulike perioder.
• Spesielle familiegravsteder.
• Barnegraver.
• Lokalt særpreg i valg av materialer eller teknikker.
• Gjerder & beplantning.

Bodin kirkegård har et spennende visuelt preg med alt fra gamle trekors til store obelisker, relieffer & søyler, naturstein & skulpturer. Under den kulturhistoriske vandringa på Bodin kirkegård skal vi besøke både ridder & prest, kjøpmann & arbeider, gårdbruker & sjøsame. Hver & en, en representant for sin tid.

DIS-Salten Slektshistorielag, oppmøte ved Bodin kirke torsdag 3. juni kl 18. Alle velkommen, gratis adgang.

Anno - årstall

De viktigste årstall i norsk historie var nylig tema i lederbloggen til DIS-Norges leder Torill Johnsen. Hun hentet inspirasjon fra ei anna kvinnelig blogger Eva 2.0. Eva Bratvold spurte folk på Twitter hvilke årstall de regnet som viktige i norsk historie. Ut fra svarene hun fikk laget hun en slags tidslinje av tall & bildestørrelser slik at de samsvarer med hvor mange som har sagt de samme årstallene. Evas flotte illustrasjon ser du her.

Innlegget hos Eva 2.0 medførte ingen kommentarer, men en leser av DIS-lederens ord etterlyste årstallet 1349: "Dette er skrevet av etterkommere av de som overlevde, så da kan man vel synes at Svartedauen ikke var en viktig hendelse." Han fikk støtte av Britt: "Når det gjelder Svartedauen må en vel se på den som viktig for landet vårt siden bortimot 2/3 av Norges befolkning døde, men riktig nok ikke i løpet av ett eksakt år." Jeg er enig med begge, 1349 burde vært med i tidslinja.

Tid & rom har tidligere påpekt at 1814 ikke er et spesielt nordnorsk årstall, sjøl om 1814 utvilsomt er et viktig norsk årstall.