50 years with "Love Me Do"

I dag for 50 år siden kom den første ekte The Beatles-singelen "Love Me Do" ut i Storbritannia.  Dette var starten på en lang, lang rekke av singler, EP'er, LP'er, CD'er & etterhvert en stor variasjon er formater, herunder også plater med bilder inne vinylen.

Den første utgivelsen var tradisjonell slik de var på den tiden. Parlophone brukte på tidlig 60-tallet en rød etikett med standard opplysninger. Plata hadde ett lite senterhul for platespillere, men en kunne trykke ut den innerste delen & lage et større senterhull. Det siste var viktig pga bruk i jukebokser eller andre automatske skiveskiftere.

Papiromslaget var enkelt & fargerikt. De finnes i flere versjoner & mønster. Her var ingen bilder av artistene.

Når Love Me Do kom til Norge vet jeg ikke, men jeg er ganske sikker på at denne gruppen forandret mitt musikkliv vesentlig våren 1963.

På den aller første Beatles-singelen spiller Ringo Starr trommer, her hører vi ingen tamburiner. Jeg poengterer dette, fordi det finners flere innspilte & utgitte versjoner av denne sangen.

Fra i dag av står 50-årsjubileene i kø, de varer i minst åtte år framover. 

Gratulerer med dagen alle fans!

Adelsteen på Bertnesdagan

2011 auksjonen, solgt for kr 65.000

Bertnesdagan i Bodø har som alltid en meget besøkt auksjon over antikviteter, bondemøbler, snurrepipperier & ymis anna.

De siste sju åra har et maleri av Adelsteen Normann vært sjølveste rosinen i pølsa, innkjøpt med tanke på auksjonssalg til inntekt for arrangørene - Innstrandens Idrettslag.

Under Bertnesdagan 2011 ble maleriet over solgt for kr 65.000. Minsteprisen var kr 70.000, & auksjonarius Ivar Olsen fikk mannen som ville by femti-tusen-kroner til å strekke seg ytterligere med femten til. Les mer her.

2012 auksjonen, mistepris kr 70.000, usolgt

På årets auksjon i Mørkvedhallen var det siste av sju malerier til salgs. Et uvanlig motiv fra Adelsteen Normanns atelier, et tysk skogslandskap med brune toner - "Tjern".

Skogsbildet hadde også en minstepris på kr 70.000, men høyeste bud ble bare kr 40.000. 

- Uaktuelt! sa auksjonarius Ivar Olsen ifølge avisreferatet. Dermed kommer det kanskje opp på neste års auksjon?

Jeg synes budet var godt, for idrettslaget. Min forhåndsvurdering av prisen var nøyaktig det halve av budet & også dette ville vært et godt salg for Bertnesdagan.

Hvordan fikk Innstrandens Idrettslag tak i disse flotte maleriene? Jeg kjenner historien & her er kortversjonen:

En næringslivmann fra Bodø ønsket å kjøpe Normann-malerier. Landskapsmaleren Adelsteen Normann var trukket fram i lyset de siste 25 åra takket være lokale ildsjeler & kunstfaglige eksperter i Oslo & Tromsø.  Men denne anonyme mannen syntes prisene var veldig høye. Derfor bestemte han seg for å bare by 60 % av prisvurderingen når et Normann-maleri var til salgs. Til sin overraskelse fikk han flere tilslag, sjøl om budet var lavere enn minsteprisen. I sin tid mange hyggelig kjøp, prismessig sett.

En dag fant han ut at han ville selge bildene, & tilbød dem til idrettslaget for samme pris som han hadde gitt, m.a.o. uten fortjenste. Avisa Nordland skrev i 2006:

"De sju Adelsten Normann-bildene som nå er i IILs eie fikk de kjøpe til langt under markedspris av en som ville at laget skulle kjøpe dem nettopp for å kunne tjene penger på dem. Men laget måtte ha hjelp til det.

Den hjelpa fikk de av sin hovedsponsor & dermed var saken på plass & IIL har en kapital bokstavelig talt i banken som de kan tære litt på år for år.

– Vi har hjulpet til med å realisere kjøpet & skal ta på oss oppbevaringen &   framvisningen, så lenge det er bilder igjen" sa banksjefen i Nordlandsbanken.

Mangeårige ildsjel & tidligere hovedauksjonarius Bjørn Richard Monssen fotografert i 2006 med det første bildet som ble auksjonert.

Dessverre skjedde det i åra etter 2006 et betydelig prisras på klassisk malekunst i Norge. Ikke bare Adelsteen Normann, mange andre kjente kunstnere gikk ned i pris. Uheldigvis for Bertnesdagan satt de som eiere da prisene raste. Sannsynligheten for å sitte igjen med et overskudd etter sju år er liten.

Spørsmålet er heller om det er kjøperne, idrettslaget eller hovedsponsoren som skal dekke tapet. Maleriet "Tjern" er nok mest interessant for Adelsteen Normann Stiftelsen i Bodø, som ønsker å vise bredden i kunsten til maleren.  Øvrige kjøpere er nok mer på jakt etter et vakkert fjordmotiv med himmel & hav, fjorder & fjell, jekter & dampbåt. 

Her i byen har "alle advokatene & halvparten av bedriftseierne" et slikt maleri på kontoret. & på legekontorenes venteværelse kan en også finne vakre landskapsmalerier signert A. Normann.

Good night Irene, Good night

Navnet i dødsannonsen virket kjent, jo ”Dokka” var død i sitt 65 år. Dokka var jenta i huset vis-à-vis. Hun var ei vakker ungjente slik de var på midten av 60-tallet. Pene klær, oppsatt hår, sminke & smykker. Litt ”Wenche Myhre” om du forstår. Hun satt gjerne i vinduet sitt i andre etasje, sola skinte inn & hun så ut på livet som gikk forbi i Terneveien. Ikke den viktigste gata her i byen, men den gikk nu mellom de to firmannsboligene som hadde adresse Fredensborgveien 56 & 58. Min familie bodde i det første huset, hennes i det andre. Hun enset neppe meg noe særlig, en åtte år yngre skjitunge.

Dokka var som lita jente et usedvanlig vakkert pikebarn. Kjelenavnet fulgte henne i ungdommen & voksen alder. Hun ble gift & fikk tre barn, men ulykker rammer også de vakre. Tredve år gammel ble hun enke etter ei drukningsulykke i 1977. Samme sommer dro jeg til Bergen for å studere, siden da så jeg aldri mer Dokka.

Døpenavnet hennes var like spesielt som kjælenavnet. Hun het Airin. Airin & Eirin var populære pikenavn på 40- & 50-tallet. Begge er norskifisering av jentenavnet Irene som med engelsk uttale blir ay-riin. Irene ble et populært navn p.g.a. det kjente sangrefrenget:

Irene good night Irene good night
Good night Irene Good night Irene
I'll see you in my dreams

Melodien er amerikansk & ble utgitt i 1886 som Goodnight, Irene av Gussie Lord Davis. Første plateinnspilling kom ut i 1932 med Huddie Ledbetter, en småkriminell eventyrer med musikalske gener. Den mest kjente versjonen laget folkemusikkgruppa The Weavers i 1950, men hundrevis av artister har spilt inn sangen.

Statistisk sentralbyrå opplyser denne frekvensen for h.h.v.  første fornavn & eneste fornavn:

Irene 262 & 6.134
Airin 47 & 24
Eirin 2.623 & 1.994
Erin 92 & 31

Men norske folketellinger kan også brukes til å analysere navnefrekvenser & -moter:

Folketellinga 1801 inneholder kun 1 Irene, ingen av de andre tre variantene.
Folketellinga 1865 inneholder ingen av de fire navnevariantene.
Folketellinga 1875 (som ikke er komplett på nettet) inneholder 3 Irene, alle bosatt i Kristiania!
Folketellinga 1900 inneholder 31 Irene & 1 Eirin.
Folketellinga 1910 inneholder 114 Irene,1 Airin, 1 Airine & 1 Eirin

Vi ser klart at navnet Irene øker i popularitet med sangens utbredelse.

Den mest interessante av de historiske Airin’ene er Airine Bergljot Paasche som i FT 1910 bor Trondheim, men oppgir å være født i Chicago i 1897. Vi gjenfinner henne i emigrantlistene i 1920, når hun 18. september reiser med Bergensfjord til New York. Yrket er kontordame & mellomnavnet er ikke oppgitt, kun Airin. Amerikanskfødte Irene vender hjem.

Gravminnedatabasen til DIS-Norge inneholder 3.152 Irene, 3 Airin & 49 Eirin. Men andre ord: de fleste i Norge som er døpt Airin lever i dag. Men Dokka er død.

 
Good night Airin, Good night

Eventyrbrusen fra Bodø

Bodø Aktiebryggeri  1897-2006 laget øl & mineralvann i - byen vårres. Når jeg var liten trodde jeg alle byer hadde eget bryggeri. Da var nåløyet for å være by strengt regulert, var det 48 byer på det meste?  

I 1960 hadde byen hele 12.600 innbyggere, mens herredet rundt - Bodin - var på 9.800. Samla var det et tett, integrert bo- & arbeidsmarked. Befolkningsveksten var sterk etter krigen pga store fødselsoverskudd & tiltakende urbanisering - flukten fra landsbygda. I Bodø var det mange unger.

Da vi vokste opp på 50- & 60-tallet var ikke brus en daglig drikke. Tvert i mot en festdrikk til spesielle anledninger. Lørdag var ingen spesiell anledning, her var det bursdager, konfirmasjoner & store familieselskaper som gjaldt. & tro meg; den gang inntraff slike begivenheter mye hyppigere enn i dag. 

Brusen ble solgt på glassflasker, i halv- & kvartflasker (1/2 & 1/4). Helflasker (1/1) fikk du bare øl på, som likevel ble mest solgt på halvflasker. Ølet het Bodø-Øl & hadde liten anseelse utenfor distriktet. Ei halv ei inneholdt 33 ml, dvs 3,3 dl væske, akkurat som nå.

Vi drakk sjølvsagt bare brus. Men for ei brus! Bryggerimester Olav Rasch & fru Ingrid hadde eksperimentert hjemme på kjøkkenet med ulike smaker & fant fram til Eventyrbrusen. Den var alle barn & mange voksnes favoritt, med sterk rød farge & smak av bringebær med nogot attåt. Ei herlig blanding.

Motivet på etiketten var fra norske eventyr. Fra øverst til nederst gjenkjenner vi Kvitebjørn kong Valemon, Soria Moria slott & De tolv villender.

Da vi gikk i bursdag fikk alle ei 1/4-flaske rødbrus. Hvis familien hadde god råd kunne vi få ei til. Det viktigste med etiketten var det kvite feltet over Bodø Aktiebryggeri. Det var laget slik uten tekst, for her skrev bursdagsbarnets mor navnet på en gjest før hun satte flaska på bordet. Dermed fungerte rødbrusen også som bordkort & alle visste hvilken flaske som var deres. Genialt i all sin enkelthet.

Brusen ble drukket med et sugerør, & gjevest av alt var å beholde korka på flaska & med en spiker slå et hull gjennom korka (den typen du åpner med en øljekk). Da varte brusen mye lengre & sølte lite hvis flaska veltet. Eventyr-Brus, det var drikke, det.

Kringen 1612

26. august 1612 sto slaget ved Kringen – sør for Sel i Gudbrandsdalen. Ettersom Danmark-Norge fortsatt brukte den julianske kalenderen er 400 årsdagen egentlig den 5. september i år. Slaget ved Kringen er kjent fordi bøndene i distriktet stoppet et opptog av skotske leiesoldater som var gått i land i Romsdalen noen dager tidligere.
 

Adolph Tidemands maleri "Sinclairs landing"

Bakgrunnen for slaget finner vi i de langvarige stridighetene mellom de danske & svenske kongene etter 1523, & 1600-tallet var en svært krigersk tid både i Europa & Norden.

Kalmarkrigen 1611-1613 sto om Sverges tilgang til havet i nord, skattlegging av samene & om handelsrettigheter i Øresund. Dette var den tredje av elleve- tolv kriger med Sverige i perioden fram til høsten 1814. Hærene på den tid var en blanding av europeiske leiesoldater & utkommanderte bønder. De siste var lite interessert i å slåss i andre land & rømte hjem så snart de kunne. Da var det noe annet med å forsvare bygda mot inntrengere.
 
Kongene - Christian IV & Gustav II Adolf
Christian IV var dansk-norsk konge fra 1596 til 1648 & iherdig opptatt av å sikre sine landområder. Han var også den danske kongen som besøkte Norge flest ganger, ca 25 til 30 besøk på 52 år.

I Sverige var Gustav II Adolf konge fra høsten 1611, han arvet både Sverige & krigen av forgjengeren Karl IX. Kong Gustav II vervet bl.a. en gruppe nederlandske leiesoldater som angrep Trøndelag & en gruppe skotter som gikk i land i Romsdalen. Nederlenderne gikk nesten uhindret & uten motstand gjennom Stjørdalen & Jemtland (som da var norsk), noe de lokale lederne ble sterkt straffet for i ettertid av kong Christian IV.

Skottene kom rundt 20. august til Romsdalsfjorden & marsjerte rundt Isfjorden til Åndalsnes, gikk opp ”Raumadalen” til Lesja & nedover Gudbrandsdalen. Antallet soldater anslås til ca 350. Målet for skottene var å komme seg raskest mulig til Sverige for å slutte seg til de svenske styrkene. Kalmarkrigen foregikk i all hovedsak i dagens Sør-Sverige. Husk at Skåne var dansk land fra slutten av 900-tallet til 1658.

Landsettingen & marsjen tok så lang tid at fogd, lensmenn & bønder rakk å samle en fylking på nesten 500 personer. Dølene la seg i bakhold ved Kringen. Herfra kjenner vi spesielt godt jenta Prillar-Guri som fra en høyde på andre siden av elva blåste i sitt horn når hovedstyrken av skottene kom til stedet der skottene skulle angripes. Bøndenes list & bakholdsangrep virket. Skottekapteinen George Sinclair ble drept av en skarpskytter & ca 200 skotter omkom under kampene eller druknet i elva. På norsk side skal seks mann ha dødd.

Kringen - Georg Strømdal (1856-1914) fra 1897

”Allesammen blev ihjelskudte & nedhugne undtagen tvende”

 134 skotter ble tatt til fanger etter slaget & ført til en låve på Kvam, litt lenger sør. Dagen etter – den 27. august 1612 – ”begik Bønderne (…) en Blodgjerning, som Dalens Beboere nu med Afsky omtale & ønske var ugjort”. To & to av skottene ble tatt ut av låven & kaldblodig skutt eller knivsukket i hjel. Men ca 18-20 ble spart, deriblant flere offiserer. De gjenlevende skottene ble ført til Akershus slott i Christinia, noen av dem kom også etter hvert tilbake til hjemlandet. Andre skotter slo seg ned i Norge, noen gikk over til et dansk regiment – de var jo leiesoldater som sloss for penger.

De drepte skottene ble hauglagt nært Skottelåven. Låven ble skutt i brann av tyskerne 1940.

Hvorfor begikk gudbrandsdølene denne ugjerningen? & hvorfor forhindret ikke en fogd & to lensmenn dette? Tiden på året, antallet fanger & den lange reisen til Christiania spilte nok inn. Bøndene sto midt i kornhøstingen, & en marsj til Akershus ville ta minst 10 dager hver vei. 134 fanger ville krevd et betydelig antall arbeidsføre menn.
 
Andre brutale hærtokt & massakrer var vel kjent på den tiden, sannsynligvis også hos gudbrandsdølene: ”I 1612 satte Gustav II Adolf i gang et fryktelig hærtog i Skåne. Ikke mindre enn 24 kirkesogn ble plyndret & brent ned.”  Vinteren 1612 hadde de dansk-norske styrkene inntatt Nya Lödöse ved Gøteborg. En tropp på 1000 mann (700 tyske leiesoldater & 300 norske bønder) ble værende i byen mens resten dro videre. I slutten av februar tok svenskene Nya Lödöse tilbake & de 700 leiesoldatene overgav seg mot å få fritt leide, noen skiftet også side i krigen. Men de 300 norske bøndene - som i følge skriftlige kilder hadde søkt tilflukt i en kirke - ble brutalt henrettet.

Uansett ble over 100 skotter massakrert i Gudbrandsdalen, i strid med tidens lov & skikk samt kirkens bud. Ved markeringene ved Kringen i 1962 &  i 2012 kom det forslag om å reise et nytt minnesmerke over de drepte skottene. Skammen bør også markeres & huskes. Det kanskje største enkeltstående brudd på allmenne menneskerettigheter i norsk historie gjennom 900 år - mellom 1030 & 1940?

Les mer om Kringen 1612 på kringen1612.no

Glassverandaen på den gamle landbruksskola

Valkyrien i 1901

Glassverandaen til Ludvig Filip-rommet på Nordland Kultursenter åpnes i dag kl 12, med påfølgende visning av restaureringsarbeidene av maleriene i Ludvig Filip-rommet. Det blir enkelt servering.

"Valkyrien" er en av stasbygningene på den tidligere landbruksskola på Bodin. Glassverandaen er en rekonstruksjon av den originale verandaen som ble bygd i 1898 & revet på 1950-tallet.
 
Glassverandaen er nå igjenreist i all sin prakt. Arbeidene er et samarbeidsprosjekt mellom norske & tyske handverkere i regi av Nordland fylkeskommune. Prosjektet er delvis finansiert gjennom DA-midler.  
 
Bak inngangspartiet til  Valkyrien er det berømte Ludvig Filip-rommet med kanskje de best bevarte rokokkomalerier som finnes i Norge (malt i 1754). Det er planlagt at maleriene skal gjøres mer tilgjengelig for allmennheten. Den nye glassverandaen blir den nye portalen til Ludvig Filip-rommet.
 
Den gamle landbruksskola er nå ført tilbake til slik miljøet var rundt år 1900.

Ludvig Filip-rommet

Ludvig Filip-rommet ligger i Nordland Kultursenter i Bodø, & inneholder veggmalerier fra 1754, malt av Gottfried Ezekiel. Veggmaleriene hang opprinnelig i den gamle prestegården som lå på samme sted, & ble tatt vare på da den gamle måtte rives.

Bodin prestegård ble bygd i 1750 av daværende sogneprest Nikolai Christian Friis. Veggmaleriene ble malt i 1754, & var Ezekiels første arbeide for Friis. Senere dekorerte Ezekiel Bodin Kirke, & flere andre kirker i Nordland.

1892 ble prestegården kjøpt av Nordland amt som skulle starte opp ei landbruksskole her. De gamle prestegårdsbygningene ble ansett som uegnet til det nye formålet, & ble revet. Vegg- & takmalerier fra et av rommene ble tatt vare på etter rivinga, & satt opp i den nye landbruksskolen.

Motivene på tapetene viser villsvin & hjortejakt i et romantisk parklandskap med borgruiner, damer & herrer i europeiske moteklær. I taket er der medaljonger med motiver fra årstidene. Maleriene er unike i norsk sammenheng, tilsvarende finnes ikke her i landet.

Ludvig Filip-rommet ligger i huset til høyre

Rommet har fått navn etter den franske prinsen Louis Philippe av Orleans, som var gjest på prestegården sommeren 1795. Prinsen var da i landflyktighet etter den franske revolusjon, & reiste blant annet rundt i Skandinavia. Prinsen ble konge i Frankrike i 1830.

Ludvig Filip-rommet er en del av Nordlandsmuseets samlinger, & er bare tilgjengelig etter avtale.