Hvem tror DU at du er? viser i episode 3 & 4 nye vinklinger i slektsforskninga. Etter den litt kjedelige andre episoden slo NRK1 til med en suveren reise i nord & vest. Noe som satte den fjerde episoden, uka etter, litt i skyggen. Men hva kan vi trekke ut som mest interessant for vanlige slektsgranskere, & ikke minst for nybegynnere?
Benedicte Adrians slektsreise
Å snakke med de nålevende viser seg igjen å være den beste start på en familiereise bakover i tid. Benedictes far fra Sandnessjøen hadde i barnas oppvekst fortalt mange spennende historier fra slektas liv. Han døde i 2001, men mora kunne fortelle om både drømmer & håp, forventninger & skuffelser som faren hadde opplevd. Reisen starter i Nordland der bestemora med to sønner bodde under krigen & åra etter. Bestefaren deltok i kampene våren 1940 & ble med til England etter kapitulasjonen i juni. Kontakten mellom familiemedlemmene ble naturlig nok liten. Når fars pappa endelig kommer hjem sommeren 1945 er det en utslitt & sjuk mann som går i land. Han dør samme høst.
I den videre nøstinga, hele fem generasjoner bakover, finner Benedicte mange sterke ”Adrian’er” - Johan Adrian (1815-1889) & sønnen Hans Christian Adrian (1846-1920). Språkmektige, reisende, sjøfolk & ishavsskippere. Kort sagt en ramsalt miljø med opp- & nedturer.
En familiehistorie får hun bekreftet på Polarmuseet i Tromsø. Oldefar Hans Christian Adrian solgte i 1901 ishavskuta si – Gjøa – til Roald Amundsen. Dokumentasjon i form av foto, dokumenter, filmer & bygninger gir en sterk historie. Gripende er det når hun besøker familiens private gravsted på en gård i Balsfjord. Hun blir oppriktig rørt over å se gravsteinene til mennesker hun aldri har møtt – naturlig nok.
Et positivt trekk i denne episoden er at vi får et lite innslag om søk i digitale folketellinger. Vi lærer ikke hvordan en kan søke, men resultatet presenteres på dataen: Her er familien i Balsfjorden i 1865:
I Norge møtes alle bygder i Oslo. Benedictes morfar kom fra Vatsendvik i Ryfylke. Han sleit seg opp fra en liten husmannsplass til å bli ordfører i Sandnes. Denne delen av slekta følges bare to generasjoner bakover. Men vi ser at både materialet & fortellingene er meget interessante også i den nære forhistorien.
Mari Maurstads slektsreise
Mari Maurstad har den fordel at både faren Alfred & halvbroren Toralf var kjendiser i hele sin yrkesaktiv tid innen teater & film. Materialet av dokumenter, bilder, levende film, hus & gjenstander var overveldende. Født i 1957 med en far født i 1896 dekker den nære familiesagaen 104 år - vel tre normale generasjoner. Det var mye stoff å høste av. Dessverre var programmet litt stakkato i stil, det var ingen ro over presentasjonen.
De første 20 minuttene fokuserte på Alfred Maurstad (1896-1967) & Toralf Maurstad (f. 1926). Det mest spennende var Alfreds ”klassereise” fra gården i Nordfjord til by- & teaterliv i Bergen & Oslo, etter hvert ut i den vide verden. Hvor rik gården var fikk jeg ikke med meg, men det var en over gjennomsnittlig samfunnsreise på den tid. Toralf hadde møtt sine besteforeldre & kunne imitere deres talemåte, vesen & historier. Dette kunne vært gitt litt mer plass, her har vi en god sekundærkilde til livet på slutten av 1800-tallet & framover.
En stor bolk i programmet var viet oldefaren på morssida – tannlege Frithjof Andersen som døde brått bare 27 år gammel i november 1900. Var det sjølmord? Eller var det et uhell? Brukte han arsenikk? Døde han stille & rolig eller var det med store smerter? Spørsmålene var mange, men vi ble ikke klokere av granskningen.
På besøk i Det Norske Utvandrersenteret i Stavanger får Mari hjelp av slektsforsker Magne Dag Stensland (1944-2010). De studerer kirkeboka på Digitalarkivets skanna kjerkebøker. Jepp, slik skal det gjøres. Et stort framskritt fra første episode da Bjarne Brøndbo leste kirkebøker på Finnskogen, negative bilder på mikroficher (mikroplater, ikke -film).
Tilslutt dreide mye seg om besteforeldrene på morssida som var kunstnere & tilbrakte flere år i Paris. På 90 år har mye endret seg, men Mari fikk gått i sine aners fotspor. Det mest allmengyldig vi kan trekke ut av det er at nordmenn faktisk reiste mye utenlands i tidligere tider. Det var ikke unikt, men interessant stoff som ble presentert. Kanskje fikk dette for mye plass i programmet.
Mari Maurstad er et produkt av sin tid & et produkt av sine aner. Nå vet hun mer om hva hun ennå ikke kjenner til, det har vi alle til felles.
Benedicte Adrians slektsreise
 |
| Benedicte i Sandnessjøen |
I den videre nøstinga, hele fem generasjoner bakover, finner Benedicte mange sterke ”Adrian’er” - Johan Adrian (1815-1889) & sønnen Hans Christian Adrian (1846-1920). Språkmektige, reisende, sjøfolk & ishavsskippere. Kort sagt en ramsalt miljø med opp- & nedturer.
 |
| Dåpen til Hans Christian i 1846 |
 |
| Gjøa i 1903 |
Et positivt trekk i denne episoden er at vi får et lite innslag om søk i digitale folketellinger. Vi lærer ikke hvordan en kan søke, men resultatet presenteres på dataen: Her er familien i Balsfjorden i 1865:
I Norge møtes alle bygder i Oslo. Benedictes morfar kom fra Vatsendvik i Ryfylke. Han sleit seg opp fra en liten husmannsplass til å bli ordfører i Sandnes. Denne delen av slekta følges bare to generasjoner bakover. Men vi ser at både materialet & fortellingene er meget interessante også i den nære forhistorien.
Mari Maurstads slektsreise
Mari Maurstad har den fordel at både faren Alfred & halvbroren Toralf var kjendiser i hele sin yrkesaktiv tid innen teater & film. Materialet av dokumenter, bilder, levende film, hus & gjenstander var overveldende. Født i 1957 med en far født i 1896 dekker den nære familiesagaen 104 år - vel tre normale generasjoner. Det var mye stoff å høste av. Dessverre var programmet litt stakkato i stil, det var ingen ro over presentasjonen.
De første 20 minuttene fokuserte på Alfred Maurstad (1896-1967) & Toralf Maurstad (f. 1926). Det mest spennende var Alfreds ”klassereise” fra gården i Nordfjord til by- & teaterliv i Bergen & Oslo, etter hvert ut i den vide verden. Hvor rik gården var fikk jeg ikke med meg, men det var en over gjennomsnittlig samfunnsreise på den tid. Toralf hadde møtt sine besteforeldre & kunne imitere deres talemåte, vesen & historier. Dette kunne vært gitt litt mer plass, her har vi en god sekundærkilde til livet på slutten av 1800-tallet & framover.
En stor bolk i programmet var viet oldefaren på morssida – tannlege Frithjof Andersen som døde brått bare 27 år gammel i november 1900. Var det sjølmord? Eller var det et uhell? Brukte han arsenikk? Døde han stille & rolig eller var det med store smerter? Spørsmålene var mange, men vi ble ikke klokere av granskningen.
 |
| Dødsfallet til Frithjof i 1900 |
 |
| Magne Dag & Mari |
Tilslutt dreide mye seg om besteforeldrene på morssida som var kunstnere & tilbrakte flere år i Paris. På 90 år har mye endret seg, men Mari fikk gått i sine aners fotspor. Det mest allmengyldig vi kan trekke ut av det er at nordmenn faktisk reiste mye utenlands i tidligere tider. Det var ikke unikt, men interessant stoff som ble presentert. Kanskje fikk dette for mye plass i programmet.
Mari Maurstad er et produkt av sin tid & et produkt av sine aner. Nå vet hun mer om hva hun ennå ikke kjenner til, det har vi alle til felles.
.jpg)
.jpg)
Benedictes morfar er det flere historier å fortelle om. Blant annet var han en aktiv kooperatør og ble tildelt gullmerket. De såkalte "gullmerkemenn" de var en eksklusiv gruppe som virkelig hadde utrettet noe.
SvarSlett