søndag 2. mars 2014

Skrei blir tørrfisk blir lutefisk

Lutefiskens historie

Lofotfisket fra januar til april er verdens viktigste torskefiske. I denne perioden kommer voksen, gyteferdig torsk fra Barentshavet til norskekysten, i særdeleshet områdene Lofoten & Vesterålen. 

Denne torsken kalles skrei & er genetisk en annen art enn kysttorsken. Ordforskere mener at skrei kommer fra det norrøne ordet skrida som betyr å vandre. Lofotfisket har pågått siden steinalderen & er videreført av både norrøne & sjøsamiske bosettere. Lufttørking av skrei er kjent i over 1000 år. Vikingene brukte tørrfisk på sine lange reiser.

Lofotfisket var så viktig at vi finner det nevnt som yrkestittel i folketellingene fra 1865 til 1910, sjøl om folketellinga ikke er tatt opp under lofotfisket.

Beiarn 1865: Ærnærer sig ved Tjærebrænding & ved som Leimand at fare til Lofotfiske.
Tromsø 1885: Lofoth Fiskeri & Ishavsfarten & saa de forsjelige Arbeider som gives her i Byen.
Saltdal 1900: Forretning - leveropkjøber i Lofoten m. m. 
Vefsn 1910: Gaardbrugs & skogbrugsarb. bergverksarb., Lofotfisker som leikar.

Skrei blir tørrfisk
Når skreien tas opp blir den bløgget (slik at blodet renner ut), innvoller & hode fjernet. Deretter bindes to skrei sammen ved sporen ('halen'). Dermed kan skreien henges til tørk på en hjell  Hjell er en konstruksjon av trestokker på en luftig plass. Formen er gjerne som et hustak eller ett flatt tak.

Skreien saltes ikke, men tørkes av luft & vind i en periode av året der det er kaldt, men sjelden minusgrader & insekter er fraværende. Fisken tørker langsomt inn, uten å miste næringsinnhold eller bli angrepet av utøy. Regn som måtte komme fordamper raskt pga vindforholdene. Ei frostnatt eller to i starten er bare av det gode.

Det er disse naturgitte forutsetningene som gjør skreien om til tørrfisk. Den tørka fisken er lett i vekt, ca 25 % av opprinnnelig vekt & enkel å transportere. Ikke minst i katolske land var & er tørrfisk etterspurt av religiøse årsaker, bl.a. fasten. Klimaet i se samme landene stimulerte også handel med tørrfisk.

Kong Eystein
Øystein I Magnusson (1088-1123) var konge i Norge fra 1103. Han kjente godt til tørrfiskens betydning for handel, sjøreiser & mat. Eystein bygde rorbuer, havn & ei kirke i Vågan i Lofoten (i dag ved Kabelvåg). Hensikten var både å bedre forholdet for fiskerne, samt sikre skattlegginga av fiskeriene. Fra sitt kongesete i Bergen var tørrfiskeksporten til bl.a. England allerede da en veletablert handel.

Pietro Querini
Den venetianske adelsmannen som strandet på ei ubebodd øy utenfor Røst 5. januar 1432 regnes som starten på handelsforbindelsene mellom Lofoten/Bergen & Italia. Gjennom middelalderen & nyere tid er Italia det viktigste eksportmarkedet for norsk tørrfisk. Querini gir en skriftlig & positiv beskrivelse av folket som reddet de skibbrudne & omtaler tørrfisken slik:
"Stokkfisken tørker de for sol & vind uten salt, & fordi det er fisk med lite fet væske, blir den hard som ved. Når de vil spise den, banker de den med baksiden av en øks, som gjør den trådaktig lik sener, deretter tilføres smør & krydder for å gi den smak. Det er en handelsvare av uvurderlig betydning på Tysklands hav."

Tørrfisk blir spiselig
De samme menneskene som begynte å tørke skreien visste også hvordan den kunne bli spiselig igjen. Tørrfisk legges i vann i flere dager & får tilbake en konsistens som kan tilberedes til middagsmat. Tørr tørrfisk kan også bankes i mindre snackbiter & tygges for kosens del. Noen liker det.

Tørrfisk blir lutefisk
Lutefisk oppsto kanskje for 500 år siden i forbindelse med en brann i et hus eller naust der fisken fikk kontakt med lut (aske & vann). Luten ga en særegen smak som økte populariteten i norske mattradisjoner. I dag er lutet vann hovedmetoden for å omdanne tørrfisk til lutefisk.
Foto & oppskrift fra www.meny.no

Lutefisk som mat  
I mitt barndomhjem kokte de lutefisken i vann. Det luktet forferdelig & frarådes.
Sjøl begynte jeg å spise lutefisk i en alder av 30, da kokt i steikovn uten vann. Denne metoden anbefales. Det finnes mange oppskrifter på nettet, denne er enkel & riktig god:

Men to viktig ting må du ha med deg:
  1. Kjøp aldri skinn & beinfri lutefisk. Smaken sitter i beinan på fisken. 
  2. Husk å salte i minst en time & hell ut vannet før steiking.
. . . . . . . . . . . . .
Dette er mitt blogginnlegg nr 500 siden starten 2. januar 2009.
Gratulerer med dagen !

søndag 23. februar 2014

Historisk kvitter - historical tweets

Twitter er en mikroblogg der innleggets lengde er maks 140 tegn i hvert kvitter, engelsk; tweets. Skal du lese andres meninger må du enten abonnere på dem, det kalles å følge; follow. Eller du kan søke opp en person eller et ord. For å lette søkingen bruker de som vil diskutere et emne eller lese debatten et #-tegn foran et fellesord. Dette kalles en #hashtag.
Mange TV-programmer annonseres med slike tag'er: #lindmo, #NRKjakten osb. Da kan du multitaske: se fjernsyn & kommentere innholdet i sendingen.

I formidling av historiske hendelser er twitter et glimrende medium. I år markerer vi at det er 200 år siden grunnloven på Eidsvoll & Norges sjølvstendighet. Nå er det mange aktører fra den gang som kvitterer hver eneste dag:



Nå lever jo ikke grev Schmettow, Carsten Anker & Christian Frederik lenger, men de skrev dagbøker, brev & notater. Det er fra disse kilder det slippes ut små bulletiner med hvordan de opplevde mirakelåret 1814, dag for dag, time for time.

Hver profil har en kort beskrivelse av hvem som står bak, & det er ikke bare personer. Eidsvoll 1814 som arrangerer årets festligheter deltar også, dessuten står noen damer på Riksarkivet bak historisk kokekunst - ei kokebok der oppskrifter fra 1814 blir oversatt til vårt moderne kjøkken.







Stortinget 1815 er også med i debatten som Første storting.

Vil du sende en melding kun til en twitrer brukes du adressen med alfakrøll: @CarstenAnker, men obs debatten er ikke anonym, andre kan åpne & lese det dere sier.

Sjekk disse hashtag'ene: #Grl1814 for å lese mer om #grunnlovsjubileet på twitter.

There are also many historical tweet'ers from both Norway and other countries.

søndag 9. februar 2014

Bodø-pop fra 1964 - Else Skagen

Gammelpop er i vinden. På QXL - nettauksjon lå nylig ei singel av bodøjenta Else Skagen ute for salg. Utropsprisen var 175 kroner, men fem timer før budrunden sluttet sist onsdag kveld var budene kommet opp i 850 kroner. Til slutt fikk Magnus9730 tilslaget for 1.700 kroner.
Det er god pris for en lokal artist som stort sett er glemt i dag. Riktignok har det vært en del mimring på fb-sida Bodø før & nå, men for folk flest er hun ukjent.

Dessverre får ikke Else Skagen (f. 1949) gleden av å oppleve denne etterspørselen. Hun gikk ut av tiden 8. oktober 2013, kreften tok henne. Vi fikk vite om Else & hennes liv i en godt skrevet minneord som sto på trykk i Bodø Nu i høst, skrevet av Stian Myhre Eriksen. 

Om Else & denne singelen skriver han bl.a.:
"Else var kun 13 år da hun entret scenen på Håndverkeren i Bodø i 1962 som deltager i en lokal talentkonkurranse. Allerede da var hun utstyrt med en stemmeprakt langt over gjennomsnittet & det var derfor ingen overraskelse at hun gikk videre til finalen i Harstad noen måneder senere. Hun imponerte juryen også der, & dette resulterte i en platekontrakt.
 

I 1964 kom hennes debutsingel ut: ”Hvite perler” & ”Du skulle skamme deg” utgjorde de to sidene av singelen som kom ut på Triola & var produsert av Arne Bendiksen. Han tok ansvar også for Else privat, hun bodde hjemme hos Arne & kona Bjørg mens innspillingene foregikk & diverse lanserings- & PR-virksomhet var i gang. De opprettholdt kontakten hele livet, da Else feiret 50-årsdagen sin i 1999, var den største blomsterhilsenen fra Arne.
Etter at hun kom hjem igjen til Bodø, opptrådte hun mye der, ofte i samarbeid med Asbjørn ”ASA” Krogtoft & hans band 1-2-6."
I desember 2010 gikk ei singel med bodøgruppa Few for 4.100 kroner, les om dette her.

søndag 2. februar 2014

Overlæge Ivar Lund i Bodø 1899-1920

    "I gaar formiddag ved ½ 12 tiden avgik doktor Ivar Lund, Bodø, ved døden. Med sorg & dyp bevægelse vil hans mange venner & patienter her i distriktet, hele Nord-Norge over & videre endda motta denne meddelelse.
    Kan man si det om nogen mand at han hadde bare venner saa kan man sikkert sige det om doktor Lund.
    Som læge & privatmand hadde han en sjelden evne til at vinde tillid & sympati. Hans lune & elskværdighet som privatmand & hans dyktighet & samvittighetsfuld het som læge gjorde dette.
    Det er med vemod man erfarer at den endnu saa livsfriske mand er vandret bort, skjønt døden ikke kom uventet. Det var et gammelt hjerteonde som foraarsaget døden, et onde som allerede tidligere holdt på at overmande ham."      Nordlandsposten 22. september 1920

Ivar Lund var født på Bjarkøy i Troms 18. juni 1856, & kom til Bodø & Bodin kommuner i 1899. Før dette studerte han medisin i Kristiania (Oslo).  I 1882 ble han utdannet lege & begynte i praksis som distriktslege, først i Harstad, seinere i Skjervøy. I 1894 ble han lege ved Helgelands amtssykehus på Søvik i Alstahaug, &
distriktslege i kommunen.

Etter fem år på Helgeland dro Ivar Lund nordover & begynte 15. desember 1899 som distriktslege i Bodø & overlege ved Nordland amtssykehus til 31. desember 1909. Samtidig var han også lege for Bertnes sygekasse fra 1903 til 1912. Da Rønvik sindsygeasyl åpnet i 1902 ble han medlem av kontrollkommisjonen her.


Ved folketellinga 1900 (over) finner vi Ivar Lund bosatt i Storgade 48 i Bodø. Det er adressa til Nordland amtssykehus. Lund er ugift - noe han forble hele sitt liv - men har et hushold bestående av ei husbestyrerinde, enke Johanna Strøm fra Hammarøy. 

Her bor også fru Strøms slektning (fl = familie losjerede) telegrafistinne Elisabeth Strøm på 18 år & skoleelev Anne Sellæg på 14 år. Anna var slekning av doktor Lund.  I tillegg har han to tjenestepiger fra Alstahaug & Stamnes (i dag Sandnessjøen). Kanskje arbeidet de også for han ved amtssykehuset på Søvik? Legekollega Einar Holter bor også i doktor Lunds hushold.

Sett i forhold til det lille antall leger på denne tiden & hans mange oppgaver som både distrikts-, sykehus- & sykekasselege, samt kontrolloppgavene ved asylet i Rønvika, er det forståelig at han hadde hjelp i husholdningen til praktiske gjøremål.

I biografisamlingen Norges læger står det at Ivar Lund reiste mye. I årene 1901, 1903 & 1906 studerte han kirurgi & besøkte flere ganger Hamburg, Kristiania & Stockholm.

Mens han bodde i Bodø var han i åra 1900-13 med i bestyrelsen av den norske læreforening som Nord-Norges representant - det het Tromsø stift den gang. Før Lund kom til byen vår hadde han verv i Skjervøy hvor han var ordfører & i Alstahaug der han satt både i fattigstyret & formannskapet. I 1911 ble han valgt inn Bodø bystyre.


Ved folketellinga 1910 (under) finner vi Ivar Lund på samme sted som ti år tidligere.
 
Husbestyrerinden Johanna Strøm er fortsatt der, samt to tjenestepiker, dog ikke de samme som ti år tidligere.  Dessuten en assistentlege med tittelen 'Amanuensis' - Alf Georg Færden.

Husbestyrerinne var et vanlig kvinneyrke i gamle dager. I 1900 var det 27 slike i Bodø, ti år seinere var tallet 29. I tillegg kommer utallige andre kvinner med husmorlignende titler, både gifte, ugifte & enker. Det var vanlig at ei husbestyrerinne sto i jobben i mange år. Men hvem var egentlig Johanna Strøm? Svaret kommer i et seinere blogginnlegg.

31. desember 2013
Ivar Lund avsluttet sin legegjerning 1. april 1915 & flyttet fra tjenesteboligen på amtssykehuset til Sjøgata 14, ett kvartal nedenfor sykehuset. Her døde han 21. september 1920 & ble gravlagt fire dager seinere på Bodø kirkegård på Hernes. Den flotte obelisken på grava står fortsatt, litt skakk, med kun ett navn inngravert: Ivar Lund.

Ingen steller graven hans. Den populære legen er glemt i byen som oppkalte ei gate etter ham.

Etter sin død ble det kjent at doktor Lund testamenterte 30.000 kroner til forskjellige legater: Understøttelsesforeningen for norske læger, Legat for ubemidlede medicinske studenter ved universitetet, 5.000 kroner til barnehjem for Bodø, 5.000 til legat for Sanitetsforeningen & Bodø filial av Røde kors, & 2000 kroner til hver av herredene Skje
rvøy, Bjarkøy & Alstahaug. Sine bøker skjenket han til Bodø folkebibliotek.

. . . . . . .
Takk til byhistoriker Steinar Aas ved UiN & Henry Kristiansen fra fb-gruppa "Bodø før & nå" for god hjelp med informasjon & avisutklipp.

torsdag 23. januar 2014

Adelsteen Normann & Vebjørn Tandberg på Hålogatun


To bodøværinger oppnådde nasjonal & internasjonal berømmelse & beundring på 1800 & 1900-tallet.

Adelsteen Normann ble født i 1848 på Vågøya i Bodø. Faren drev et handelshus & var jekteskipper, men den unge Adelsteen brøt med  tradisjonene & dro til Tyskland for å bli landskapsmaler. Han var den første fra Nord-Norge som tok slik utdannelse.
For hundre år siden var han verdensberømt, & Normann ble keiser Wilhelm II’s venn & bodde i Düsseldorf & Berlin. Men somrene tilbrakte han i Nord-Norge & på Vestlandet.

Vebjørn Tandberg ble født i 1904 i Bodø. Faren Vebjørn Olsen Tandberg (1873-1934) var manufakturhandler & familien bodde i Tandberggården i Storgata. En vakker bygård med tårn ved Bodøs torg. Huset er avbildet på svært mange foto & postkort fra før bombinga i 1940. Her laget Vebjørn sine første radioapparater. Seinere dro han NTH i Trondhjem & ble elektroingeniør. Før han hadde fylt 30 år grunnla han Tandbergs Radiofabrikk i Oslo. Her bodde han til sin død i 1978. Tandberg skapte radio- & industrihistorie i Norge.

Begge disse berømte bodøambassadørene har fått hver sin store samling på Hålogatun i Bodø. På søndagen kan du besøke den gamle fylkesmannsboligen på Snippen & se på fantastiske malerier & en utrolig spennende samling av gamle tandbergradioer, båndopptakere & høyttalere, samt fjernsynsapparatet & mye, mye mer.

Utstillingene er åpen søndagene 26. januar og 16. februar 2014 fra kl 12 til kl 15.  Kl 13 & 14 er det to foredrag med brødrene Eide.

Viggo Eide er lokalhistoriker & var i mange år aktiv i Adelsteen Normann Stiftelsen. Kl 13 vil han kåsere om Adelsteen Normanns oppvekst, liv & kunst & guide rundt i malerisamlinga i 1. etasje.


Knut Eide er kjent fra bl.a. mandagsquizzen & et utall mimreartikler fra oppveksten i Bodø på 50- & 60-tallet. Kl 14 vil han vise rundt i 2. etasje & fortelle om radiomannen Vebjørn Tandberg som produserte de legendariske radioene Huldra & Sølvsuper, & gjorde båndopptakeren til allemannseie.

Åpent for alle, inngang kr 20, gratis kaffe & kake.

tirsdag 14. januar 2014

Kieltraktaten - 14. januar 1814


I dag er det 200 år siden Kieltraktaten ble undertegnet i den danske havnebyen Kiel. Etter 434 års union mellom Danmark & Norge avsto kong Frederik VI den norske tronen til Sverige. Traktaten - som var en fredsavtale etter en av de mange napoleonskrigene 1800-1815. Hvordan kunne det skje?

1805-1807
I Europa kriget stormaktene, mens landene i Skandinavia var nøytrale de første årene av napoleonskrigene. Sverige kom i krig mot Frankrike fra 1805, mens Danmark-Norge var nøytralt helt til 1807. Dobbeltkongedømmet hadde på den tid den femte største flåta i verden & både Storbritannia & Frankrike ønsket kontroll over skipene.  Det ville ikke kongen. Engelskmennene angrep derfor i september 1807 København med et stort terrorbombardement - kjent som flåteranet. Danmark-Norge erklærte krig mot Storbritannia & ble dermed alliert med Napoleon. 

Sverige forble i allianse med Storbrittania. Russland derimot skiftet side i 1807 & inngikk en avtale med Napoleon om å støtte politikken mot England. Til gjengjeld fikk Tsaren frie hender til ekspansjonspolitikk i vest & sør.

1808
Napoleon krevde at Danmark-Norge & Russland skulle angripe Sverige. Russland angrep Sverige-Finland først & tok raskt herredømmet i Finland. Danmark-Norge angrep Sverige fra sør, men krigshandlingene gikk fort i stå.

1809 
Russland fortsatte etter overvintring i Finland med å angripe Sveariket både rundt Bottniska viken & med flåten lenger sør. Kampene gikk så dårlig for svenskene at kongen ble avsatt i et kupp & erstattet av sin onkel. Det lyktes svenskene å slå tilbake det russiske angrepet i det ukjente Sista slaget i Sävar i august 1809. Fredsavtalen innebar at Finland ble avstått fra Sverige etter over 600 år & innlemmet i Tsarens russiske rike som et Storhertugdømme.

1812
Napoleon gikk til angrep på sin allierte, Russland, & Tsaren kom i over på Storbrittanias side i konflikten. Den svenske kronprins, tidligere fransk general Bernadotte, valgte å gå inn stridighetene mot Napoleon på engelsk & russisk side, mot løfte om å få herredømme over Norge som erstatning for Finland. Det franske felttoget i Russland ble en katastrofe, starten på slutten for den lille korporal.

1813
Napoleon møtte sitt egentlige waterloo i folkeslaget ved Leipzig i oktober. De svenske styrkene gikk inn i kampene andre dag, da utviklingen av slaget var åpenbare: et fransk tap.
Etter Leipzig gikk svenskene raskt nordover & angrep de danske hertugdømmene Slesvig &  Holstein, en kamp som danske tapte. Det måtte forhandles om fred.

1814
Kieltraktaten var innløsningen av avtalen. Sverige skulle overta Norge, men ikke de norske oversjøiske områdene Færøyene, Island & Grønland. Nordmennene i Norge skull ikke lide overlast & opprettholde sine rettigheter vi hadde ved avtaletidspunktet.

2014
Jeg er i Kiel 14. januar på historisk cruise fra Oslo, arrangert av Riksarkivet.

søndag 12. januar 2014

Ivar Lunds vei

Det kom en e-post fra Sven-Erik i Harstad:
«Som Bjarkøyværing driver jeg & skriver sagaen om Ditlev Wibe Lund (1822-1905). Fra Overhalla & senere Nessekonge på Bjarkøy fra 1849 til 1905.
Herunder dukker det opp en opplysning om at hans eldste sønn Ivar Lund (1856-1920) har fått ei gate i Bodø oppkalt etter seg. Som begrunnelse leser jeg på nettet at han var en populær lege i Bodø. Nå har det vel vært mange populære leger i Bodø & jeg lurer på om dere har noe mer om denne populære Bjarkøyværing?
Å få en gate oppkalt etter seg er vel ikke dagligdags kost?»
Vel, jeg prøvde også å google samme mannen. Alt jeg fant var et referat fra en kirkegårdsvandring jeg & Knut Støre hadde i 2007 for DIS-Salten Slektshistorielag. Det var samme nettside Sven-Erik hadde funnet. Kilden for vår opplysning var byhistoriker Axel Coldevin som skriver i Bodø by 1816-1966:
Ivar Lund *)
«Bodø sykehus har hatt en rekke kjente & avholdte leger. Doktor F.O. Carlsen var foruten sykehuslege også distriktslege. Etter ham kom doktor Ivar Lund som inntil 1909 var overlege ved sykehuset & senere en del år (til 1915) utelukkende distriktslege i Bodin. Som sykehuslege ble han etterfulgt av overlege N. Friis.» Coldevin, 1966: side 308 & 556. 
I Bodin bygdebok bind I-2, side 788 står at «fra 1909 (var han) bare distriktslege. I 1915 ble Bodin eget legesdistrikt.»
Ivar Lunds vei ble til etter krigen, tidligere var det boligområder i hele veitraséen, Veistandarden var dårlig i mange år, gata ble kalt ‘Ivar Lunds grøft’ på folkemunne **).

På det gamle bykartet fra 1929 er sykehuset merket med rødt. Det lå midt mellom dagens Sambo 1 / Coop Marked i Storgata & Frelsesarmeens lokaler i Dronningens gate. Les om amtssykehuset her.
Den grønne streken indikerer hvor Ivar Lunds vei ble anlagt etter krigen. Merk at gata ble lagt 'i forlengelsen av det gamle sykehuset'. Noe må det ha vært med den gamle legen som ble hedret med ei egen gate ca 30 år etter at han var død?


 

Andre legeveier i Bodø er:
Professor Schyttes gate - fra DS-kaia via domkirka til Parkveien.
Legeveien - på Reinsletta, her ble distriktslegebolig & kontor i Bodin bygd i 1921.
Nils Friis vei - bak Bodin herredshus, tidligere Rådhusveien i Bodin.
Anton Gisle Johnsons vei - fra Bankgata ved Coop Prix til Jona Lies gate.


*) Takk til professor Steinar Aas for bildet av Ivar Lund
**) Takk til lokalhistoriker Per Henrik Neeraas for opplysningen om "Ivar Lunds grøft"
. . . . . .
Les om doktor Ivar Lunds liv i Bodø i dette blogginnlegget.