Sølvsuper helse- & velferdssenter

For noen år siden var Vei- & stedsnavnutvalget i Bodø kommune, hvor jeg er leder, på befaring der noen gater, veier & institusjoner skulle navngis. Det er alltid en fordel å ha sett stedene når navneforslag skal behandles, enten forslagene kommer fra publikum eller vi i utvalget sjøl må finne på alternativene.

Denne vårdagen i 2009 besøkte vi bl.a. ei ubebygd tomt på Hovdejordet, nærmere bestemt Vebjørn Tandbergs vei, litt øst for Herredshuset. Her skulle byens nye sykehjem reises.

- Jeg har et forslag til navn, sa jeg til utvalget; «Sølvsuper».
- Nå tuller du? - kommenterte Hans-Henrik Nordhus fra kulturkontoret.
- Nei, det er seriøst. Sykehjemmet kommer i Vebjørn Tandbergs vei, her er det ikke plass til andre veier. Vi har ingen gater å navngi her for å hedre livsverket til den kjente radio- & båndopptakerprodusenten som trådte sine barnesko i Bodø, der han ble født i 1904.
- Tandberg er, fortsatte jeg, kanskje mest kjent for radiomodellene Huldra & Sølvsuper, men å gi sykehjemmet et kvinnenavn som kanskje også kan misforstås (ei hulder, underjordisk vesen i norsk folketradisjon) er neppe bra. Men her skal det bo eldre personer, supre mennesker med sølv i håret. Det må vel passe bra.
- Dessuten, avsluttet jeg, er det en fordel med et unikt, enkelt & kort navn som er lett å bruke, t.d. når en skal ta taxi til stedet. Sølvsuper er like enkelt & presist som flyplassen & kulturhuset – en trenger ikke presisere adressen nærmere.

Utvalget sluttet seg til forslaget, som ble videresendt til formannskapet i Bodø. Men før det kom så langt ble vi kontaktet av påtroppende leder av sykehjemmet – Jorunn Anda Aronsen – & en av hennes medarbeidere. De likte ikke navneforslaget. Et møte ble avtalt i Rådhusets kantine mellom meg, Nordhus & de to lederne. Her fikk vi høre at Sølvsuper var et dårlig navn, fordi brukerne ikke forsto det eller de ikke ville bli assosiert med en gammel radio. Dessuten passet det ikke å bruke i dødsannonsene: «NN døde på Sølvsuper». Her supplerte de med argumenter fra den tiden Mørkved sykehjem het Mørkved omsorgs- & aktivitetssenter (ofte forkortet til MOAS). Da stor det ofte i avisa at «NN døde på MOAS» - dét likte ikke de som jobbet innenfor helse- & omsorgtjenesten.

Avisa Nordland  24. mars 2014

Jeg gjentok argumentene som lå til grunn for utvalgets vedtak, & svarte til deres dødsannonseargumentasjon at «Hvis beboerne synes det er ok å bo på Sølvsuper, så synes de nok også det er ok å dø på Sølvsuper». Videre oppfordret vi sykehjemmet til å bruke ord & metaforer fra radioverdenen internt når avdelinger skulle navngis. Vi visste i utvalget at sykehjemmet skulle være tett integrert i nærmiljøet & appellere til flere aldersgrupper. Vi foreslo «på bølgelengde» som betegnelse på ungdom/eldre-tiltak. Mellombølge, transistoren, frekvens & mange andre varianter. I løpet av samtalen skiftet stemningen; Anda Aronsen & Co syntes egentlig at dette hørtes spennende ut, fullt i tråd med tankgangen de hadde nedfelt i sine planer.

Da dette & en rekke andre navneforslag ble behandlet av Formannskapet i november 2009 sto det i saksframlegget bl.a.: 

«Sølvsuper helse- & velferdssenter, eventuelt Sølvsuper sykehjem.
Kommunalt sykehjem, Vebjørn Tandbergs vei.
Jorunn Anda Aronnsen, leder av det nye sykehjemmet skriver: 
Forslaget om navn til den nye institusjonen synes vi var en meget god ide – Sølvsuper. Det ga mange flotte muligheter for videre navnevalg internt i institusjonen & radioverdens terminologi gir også muligheten for å benytte de metaforiske virkemidlene.»
 «Sølvsuper helse- & velferdssenter» ble enstemmig vedtatt. 

Så gikk det et par måneder & jeg fikk høre fra rådhusansatte at varaordføreren & kommunikasjonssjefen mente at - Sølvsuper, nei det gikk ikke an! Saken skulle opp i formannskapet på nytt. Slik gikk det heldigvis ikke, hva som stoppet kuppforsøket er meg ukjent.

Uansett, byggingen av sykehjemmet kom i gang, med mange oppslag i media, særlig om økonomi & tjenestetilbudet. Etter kort tid fikk Sølvsuper som begrep et solid feste blant folk flest & er nå allment akseptert som navnet på «Sølvsuper helse- & velferdssenter».

Underveis i planleggingen kom Foreningen Tandbergerne på banen. En god dialog mellom radiosamlerne & sykehjemmet medførte en avtale om samarbeid & utstillinger av radioer, båndopptakerer & mange andre mimreartikler. De fire avdelingene skal hete Lille-, Mellom-, Kort- & Langbølgen. Andre radiobegrep kommer sikkert etter hvert når daglig drift & tjenestilbudet utvikles.

I åpningsuka 24. til 30. mars 2014 er det et omfattende program. Her skal bl.a. bror min snakke om «Vebjørn Tandberg - verdens mest berømte Bodøgutt». Den offisielle åpningen er med helse- & omsorgsminister Bent Høie den 4. april. 

Gratulerer med åpningen, et flott & spennende helse- & velferdssenter, samt et godt & gavnlig navn - Sølvsuper -

Overlæge Ivar Lund i Bodø 1899-1920

    "I gaar formiddag ved ½ 12 tiden avgik doktor Ivar Lund, Bodø, ved døden. Med sorg & dyp bevægelse vil hans mange venner & patienter her i distriktet, hele Nord-Norge over & videre endda motta denne meddelelse.
    Kan man si det om nogen mand at han hadde bare venner saa kan man sikkert sige det om doktor Lund.
    Som læge & privatmand hadde han en sjelden evne til at vinde tillid & sympati. Hans lune & elskværdighet som privatmand & hans dyktighet & samvittighetsfuld het som læge gjorde dette.
    Det er med vemod man erfarer at den endnu saa livsfriske mand er vandret bort, skjønt døden ikke kom uventet. Det var et gammelt hjerteonde som foraarsaget døden, et onde som allerede tidligere holdt på at overmande ham."      Nordlandsposten 22. september 1920

Ivar Lund var født på Bjarkøy i Troms 18. juni 1856, & kom til Bodø & Bodin kommuner i 1899. Før dette studerte han medisin i Kristiania (Oslo).  I 1882 ble han utdannet lege & begynte i praksis som distriktslege, først i Harstad, seinere i Skjervøy. I 1894 ble han lege ved Helgelands amtssykehus på Søvik i Alstahaug, &
distriktslege i kommunen.

Etter fem år på Helgeland dro Ivar Lund nordover & begynte 15. desember 1899 som distriktslege i Bodø & overlege ved Nordland amtssykehus til 31. desember 1909. Samtidig var han også lege for Bertnes sygekasse fra 1903 til 1912. Da Rønvik sindsygeasyl åpnet i 1902 ble han medlem av kontrollkommisjonen her.

Ved folketellinga 1900 (over) finner vi Ivar Lund bosatt i Storgade 48 i Bodø. Det er adressa til Nordland amtssykehus. Lund er ugift - noe han forble hele sitt liv - men har et hushold bestående av ei husbestyrerinde, enke Johanna Strøm fra Hammarøy. 

Her bor også fru Strøms slektning (fl = familie losjerede) telegrafistinne Elisabeth Strøm på 18 år & skoleelev Anne Sellæg på 14 år. Anna var slekning av doktor Lund.  I tillegg har han to tjenestepiger fra Alstahaug & Stamnes (i dag Sandnessjøen). Kanskje arbeidet de også for han ved amtssykehuset på Søvik? Legekollega Einar Holter bor også i doktor Lunds hushold.

Sett i forhold til det lille antall leger på denne tiden & hans mange oppgaver som både distrikts-, sykehus- & sykekasselege, samt kontrolloppgavene ved asylet i Rønvika, er det forståelig at han hadde hjelp i husholdningen til praktiske gjøremål.

I biografisamlingen Norges læger står det at Ivar Lund reiste mye. I årene 1901, 1903 & 1906 studerte han kirurgi & besøkte flere ganger Hamburg, Kristiania & Stockholm.

Mens han bodde i Bodø var han i åra 1900-13 med i bestyrelsen av den norske læreforening som Nord-Norges representant - det het Tromsø stift den gang. Før Lund kom til byen vår hadde han verv i Skjervøy hvor han var ordfører & i Alstahaug der han satt både i fattigstyret & formannskapet. I 1911 ble han valgt inn Bodø bystyre.

Ved folketellinga 1910 (under) finner vi Ivar Lund på samme sted som ti år tidligere.
 

Husbestyrerinden Johanna Strøm er fortsatt der, samt to tjenestepiker, dog ikke de samme som ti år tidligere.  Dessuten en assistentlege med tittelen 'Amanuensis' - Alf Georg Færden.

Husbestyrerinne var et vanlig kvinneyrke i gamle dager. I 1900 var det 27 slike i Bodø, ti år seinere var tallet 29. I tillegg kommer utallige andre kvinner med husmorlignende titler, både gifte, ugifte & enker. Det var vanlig at ei husbestyrerinne sto i jobben i mange år. Men hvem var egentlig Johanna Strøm? Svaret kommer i et seinere blogginnlegg.

31. desember 2013

Ivar Lund avsluttet sin legegjerning 1. april 1915 & flyttet fra tjenesteboligen på amtssykehuset til Sjøgata 14, ett kvartal nedenfor sykehuset. Her døde han 21. september 1920 & ble gravlagt fire dager seinere på Bodø kirkegård på Hernes. Den flotte obelisken på grava står fortsatt, litt skakk, med kun ett navn inngravert: Ivar Lund.

Ingen steller graven hans. Den populære legen er glemt i byen som oppkalte ei gate etter ham.

Etter sin død ble det kjent at doktor Lund testamenterte 30.000 kroner til forskjellige legater: Understøttelsesforeningen for norske læger, Legat for ubemidlede medicinske studenter ved universitetet, 5.000 kroner til barnehjem for Bodø, 5.000 til legat for Sanitetsforeningen & Bodø filial av Røde kors, & 2000 kroner til hver av herredene Skjervøy, Bjarkøy & Alstahaug. Sine bøker skjenket han til Bodø folkebibliotek.
. . . . . . .
Takk til byhistoriker Steinar Aas ved UiN & Henry Kristiansen fra fb-gruppa "Bodø før & nå" for god hjelp med informasjon & avisutklipp.

Ivar Lunds vei

Det kom en e-post fra Sven-Erik i Harstad:

«Som Bjarkøyværing driver jeg & skriver sagaen om Ditlev Wibe Lund (1822-1905). Fra Overhalla & senere Nessekonge på Bjarkøy fra 1849 til 1905.

Herunder dukker det opp en opplysning om at hans eldste sønn Ivar Lund (1856-1920) har fått ei gate i Bodø oppkalt etter seg. Som begrunnelse leser jeg på nettet at han var en populær lege i Bodø. Nå har det vel vært mange populære leger i Bodø & jeg lurer på om dere har noe mer om denne populære Bjarkøyværing?

Å få en gate oppkalt etter seg er vel ikke dagligdags kost?»

Vel, jeg prøvde også å google samme mannen. Alt jeg fant var et referat fra en kirkegårdsvandring jeg & Knut Støre hadde i 2007 for DIS-Salten Slektshistorielag. Det var samme nettside Sven-Erik hadde funnet. Kilden for vår opplysning var byhistoriker Axel Coldevin som skriver i Bodø by 1816-1966:

Ivar Lund *)

«Bodø sykehus har hatt en rekke kjente & avholdte leger. Doktor F.O. Carlsen var foruten sykehuslege også distriktslege. Etter ham kom doktor Ivar Lund som inntil 1909 var overlege ved sykehuset & senere en del år (til 1915) utelukkende distriktslege i Bodin. Som sykehuslege ble han etterfulgt av overlege N. Friis.» Coldevin, 1966: side 308 & 556. 

I Bodin bygdebok bind I-2, side 788 står at «fra 1909 (var han) bare distriktslege. I 1915 ble Bodin eget legesdistrikt.»

Ivar Lunds vei ble til etter krigen, tidligere var det boligområder i hele veitraséen, Veistandarden var dårlig i mange år, gata ble kalt ‘Ivar Lunds grøft’ på folkemunne **).

På det gamle bykartet fra 1929 er sykehuset merket med rødt. Det lå midt mellom dagens Sambo 1 / Coop Marked i Storgata & Frelsesarmeens lokaler i Dronningens gate. Les om amtssykehuset her.
Den grønne streken indikerer hvor Ivar Lunds vei ble anlagt etter krigen. Merk at gata ble lagt 'i forlengelsen av det gamle sykehuset'. Noe må det ha vært med den gamle legen som ble hedret med ei egen gate ca 30 år etter at han var død?

 

Andre legeveier i Bodø er:
Professor Schyttes gate - fra DS-kaia via domkirka til Parkveien.
Legeveien - på Reinsletta, her ble distriktslegebolig & kontor i Bodin bygd i 1921.
Nils Friis vei - bak Bodin herredshus, tidligere Rådhusveien i Bodin.
Anton Gisle Johnsons vei - fra Bankgata ved Coop Prix til Jona Lies gate.

*) Takk til professor Steinar Aas for bildet av Ivar Lund
**) Takk til lokalhistoriker Per Henrik Neeraas for opplysningen om "Ivar Lunds grøft"
. . . . . .
Les om doktor Ivar Lunds liv i Bodø i dette blogginnlegget.