Bodø 1939 & 2012

Bodø ble bombet 27. mai 1940. Da byen ble gjenoppbygd under norske arkitekter i BSR - Brente Steders Regulering – ble gateløp, kvartaler & eiendommer flyttet, fjernet & omregulert. Når vi ser på gamle fotos, går i gatan, snakker med lokalhistorisk interesserte & tenker tilbake vil en ofte lure på: Hvor sto nå dette huset, hvor lå torget, Kirkegata som ble regulert bort – hvilke av dagens hus gikk den igjennom?

 

I samarbeid med lokalhistoriker Per Henrik Neeraas har jeg fått laget dette kartet. Jeg hadde ideen, han gjorde jobben. Det øverste kartet viser Bodø 1939 lagt oppå Bodø 2012. Viktige hus som overlevde krigen utgjør koordinatene, bl.a. sykehuset, museet & tollboden, samt en rekke privathus i randsonen til bykjernen. Kartet er bare 99 % presis. 1939-kartet er litt for lite i forhold til 2012-kartet. Likevel gir det god informasjon om endringene som kom etter 1945.

De reine 1939- & 2012-kartene tas med for å hjelpe til i tolkingen. God jakt på forhistorien!

Etterhvert vil jeg beskrive hvor Tandberggården lå. Hvor gikk Kirkegata? Byens torg før & nå. Eventuelle spørsmål & synspunkter kan legges i kommentarfeltet.

Årsmøte & Skanna kyrkjebøker

Årsmøte 2012 & Skanna kyrkjebøker i DIS-Salten Slektshistorielag - Bodø bibliotek torsdag 8. mars kl 19.30. Årsmøtepapirene ligger på vår hjemmeside. Innkalling til årsmøtet kan lastes ned her. Vi anmoder alle om å ta med seg utskriften til årsmøtet. Dette blir mitt 13. & siste årsmøte som leder i Slektshistorielaget.

Skanna kyrkjebøker  Etter årsmøtet, ca kl 20, vil Gerd Karin Lysholm vise oss hvordan vi finner Digitalarkivet på internett. Her kan du via ”Skanna kyrkjebøker” velge mellom flere tusen kirkebøker. Bare fra Nordland er det 901 digitaliserte kirkebøker.
 

Gerd Karin Lysholm  på SFD 2011 © David Losvik

 Hva kan slektsgranskere bruke disse kildene til?
I kirkeboka har presten notert opplysninger om hvert enkelt menneskes fødsel/dåp, konfirmasjon, vigsel & død/begravelse. Noen kirkebøkene ble ført kronologisk, nærmest som ei dagbok etter hvert som tingene skjedde. Seinere ble det laget egne sider for dåp, konfirmasjon osb. Dette betyr at du ikke finner alle opplysninger om én person samlet på ett & samme sted, men på ulike steder i boka - kanskje også i flere bøker. I perioder ble det også ført klokkerbøker, som er kopier av kirkebøkene. Dersom kirkeboka mangler, må du alltid undersøke om ei klokkerbok kan gjøre nytten.

Gerd Karin Lysholm vil, med utgangspunkt i Nordland fylke, føre oss gjennom denne jungelen & forklare de valg vi kan ta & se på de mange sogn/ prestegjeld/ klokker- & ministerialbøker. Ettersom hun er helgelending vil hun spesielt se på Alstahaug & Brønnøy for å forklare ulike muligheter i tidligere tider.Med utgangspunkt i ei kirkebok forklarer Lysholm ulike valgmuligheter, & viser hvordan ei side for dåp/ ekteskap ser ut, hvordan vi blar i boka, tar utskrift, endrer bildestørrelse & kopierer sidelenke. Alt dette nyttig kunnskap i detektivarbeidet i din egen slekt. Til sist viser hun døme på ei eldre kirkebok med kronologisk oppføring.

Vel møtt på torsdag. Ta gjerne med venner & historisk interesserte. Åpent for alle interesserte

Familiebilde i Bodø 1894

Når det ringer i telefonen, kan det være noe ... interessant. Midt i en fredagsvask for noen tid tilbake fikk jeg Jan Anker Skurdal på telefonen. Han hadde noen lokal- & slektshistoriske spørsmål som jeg svarte på etter fattig evne. Ettersom Skurdal hadde et familiefotografi med navn på flere personer ba jeg om å få en kopi, & det fikk jeg:

Her kommer bildet av mine oldeforeldre, Lorentz Peter Nilssen & Marie Louise, født Wexelsen samt deres 9 barn. Ingen av barna er født i Bodø, men jeg tror bildet er tatt like etter de kom til Bodin Landbruksskole i 1893 eller 1894. 

Jeg har mange flere bilder av familien bl.a. fra mormor Gudrun giftet seg i Bodin kirke 27. juli 1902 som viser 26 personer der jeg vet navnene på mange. 

Har også et dobbeltportrett av Fridhtjov Anderssen & hans kone Aagot som var min grandtante, & ett av mine spørsmål er om de hadde noen barn, siden jeg er på leting etter alle mine tremenninger.

Landet under jorden

Amerikansk uncle Scrooge - med gode farger

Siste utgave av kulturmagasinet Donald Duck & Co har historien om onkel Skrue & Landet under jorden trykket i eget hefte.

Denne eventyrlige Carl Barks-historien fra 1956 er en morsom reise i rom, ca seks kilometer under Andeby hvor Skrue, Donald & nevøene finner levende vesener med en lei tendens til å lage jordskjelv.

Vi som vokste opp i forrige århundre med Donald & den gode tegneren, seinere anerkjent som - ikke Walt Disney, men Carl Barks elsket å lese slike eventyr. Ukas historie er rein fiksjon, med de klassiske rollefigurene, den griske milliardær, den naive Donald & de glupe nevøer. Det går riktig dårlig for dem i den fascinerende underjordiske verdenen, men som vanlig ender det godt til slutt. Vi sitter igjen med et smil om munnen; nå vet vi egentlig hvordan jordskjelv oppstår.

Historien om historien er også interessant. Barks laget en 32 siders historie, men postale regler (!)  i USA medførte at en måtte reduserte dette til en 27 sider. Den norske 2012-utgaven er på 29 sider. Til venstre i sort hvitt noen sensurerte bilder av skummel type.

Forsida på den norske utgaven er dessverre ikke tegnet av Barks, men av Don Rosa. Vel anvendte 45 kroner.

Tirsdag før faste

Feit tirsdag er i dag, den 21. februar & dagen er siste dag før fasten i den kristne kalenderen.
I år som tidligere har vi spist tradisjonsmaten en passende dag før sjølve dagen. Denne gang med suppe/kraft & erter i egen dyptallerken, som sammen med kjøtt, pølse, potet & kålrotstappe innbyr til et virkelig herremåltid.

I kirkeåret er fastetiden fra Askeonsdag til lørdag før påske. Askeonsdag er onsdagen etter Fastelavnssøndag & navnet stammer fra uttrykket ”i sekk & aske” - et kjent utrykk som symboliserer lidelse & sorg.  I Det nye testamentet står det at Jesus fastet i ørkenen i førti dager før han begynte å virke blant folket. Kirkens fastetid varer også i 40 dager.
Imidlertid er det hele 45 dager fra Askeonsdag til Påskeaften, men kirka regner ikke  med søndagene i fastetiden.

Vår faste starter altså i morgen 22. februar 2012, derfor skal vi fete oss opp siste dag før fasten, fetetirsdag. 

Mange religioner & kulturer har faste. Muslimene - følger en kalender som er elleve dager kortere enn den gregorianske - har i 2012 fastetid  fra & med lørdag 21. juli til & med søndag 19. august. Muslimenes faste heter Ramadan & varer i kun 30 dager. Neste år starter Ramadan onsdag 10. juli.

Et klassebilde fra 1957

Fra fb-gruppa BODØ før & nå låner jeg John Erik Pettersens klassebilde fra 1. klasse ved Bodø folkeskole 1956/57. Det er ikke min klasse, jeg var kanskje 2 år da bildet ble tatt våren 1957 ?  Bodø folkeskole heter i dag Bankgata ungdomsskole. 

Klassebildet er interessant av flere grunner: klærne, gutter & jenter i samme klasse, samt en i dag kjent bodøværing. 

Lærer Vedis Niska Hektonen har på seg ei nydelig fanakofte & svært mange har strikkajakker, ullgensere & alminnelige slitesterke hjemmelaga klær. Gensere som hverdagsplagg forsvant ut av skolene på slutten av århundret. Her har de en naturlig plass. Vi ser også at ungene har pyntet seg: Kvite skjorter under ulla, & hele tre tversoversløyfer.

Fredskullene fra 1946 & utover var store. Det var mange unger i 1949-årgangen. I Bodø by var det vanlig med reine gutte- & jenteklasser, men dette året var det også en blandingsklasse: 1. fellesklasse som er avbildet her. De øvrige het 1. gutte a, b, osv, 1. jente a, b, osv.

En av guttene er Halvdan Sivertsen, oppvokst i et katolsk hjem i Svenskebyen. Han er i dag en kjent artist & entertainer. Norges mest kjente bodøværing, enda han er født i Tromsø. Gitar fikk han først som fjortenåring, omtrent samtidig som bildet fra 1963, nå i en rein gutteklasse. Læreren heter Ragnar Søbak (1927-1996).

Kan du gjenkjenne Halvdan Sivertsen på de to klassebildene?

Kulturell helaften – tirsdag 14. februar 2012

Kulturell helaften i DIS-Salten Slektshistorielag – tirsdag 14. februar 2012.

Kåseri om Adelsteen Normanns liv & kunst, samt utstilling av Vebjørn Tandbergs radioer & båndspillere er første del av kulturell helaften  kl 18 på Hålogatun.
Kulturhuset Hålogatun i Bodø inneholder samlinger etter Bodøs to største sønner. Begge ble berømte & internasjonalt kjent i hvert sitt århundre, for hhv malerkunst & radioproduksjon.

Viggers kåserer - med tversover'n

 Landskapsmaleren Eilert Adelsteen Normann ble født i 1848 på Vågøya i Bodø. Han vokste opp i en velstående familie, faren drev et handelshus & var jekteskipper. 20 år gammel brøt han med forventingene & dro til Tyskland der han utdannet seg innen landskapsmaleri. Han var den første fra Nord-Norge som tok slik utdannelse.

Vebjørn Tandberg ble født i Bodø i 1904. Samme år flyttet familien inn i Bodøs vakreste hus – Tandberggården med tårn ved byens torg. Han utdannet seg til elektroingeniør ved NTH i Trondheim & grunnla Tandbergs Radiofabrikk i Oslo i 1933.

I første etasje kåserer jeg om Eilert Adelsteen Normanns liv & kunst kl 18.I andre etasje har Tandbergerne utstilling & viser en forholdsvis komplett serie Sølvsupere. Huldraer & båndopptakere har de også mange av. Det er satt opp et “verksted” med mye verkstedutstyr, & en del komponenter/åpne apparater vil være på plass.


KL 19.30 på Bodø bibliotek står databruk på programmet: Hvordan kan sosiale medier være til nytte for slektsgranskere?

Internett har gjort slektsforskning enklere, & ved hjelp av sosiale medier er det mulig å nå ennå lengre, spesielt i jakten på nålevende slektninger når du planlegger slektstreff & lignende. Facebook, Origo, Twitter & blogger. Alle bruker det, men hva er dette for noe?

 

Foredragsholder Nina Hanssen er nestleder i DIS-Norge, leder av Fagpressens redaktørforening & jobber i LO Media. Hun er en erfaren nettbruker & kan mye om sosiale medier.

En kulturell helaften fra kl 18 til kl 21, men du trenger ikke være med på mer enn det som interesserer deg. Vel møtt alle som kan. Ta gjerne med venner & historisk interesserte. Åpent for alle.