Foredrag for damer

I løpet av en knapp måned har jeg holdt to foredrag om landskapsmaleren Adelsteen Normann for to forskjellige kvinneforeninger.

8. september snakket jeg på galleriet i Hålogatun for lokallaget av Foreningen for brystkreftopererte. Oppdraget var avtalt i god tid, det møtte ca 20 kvinner. Byen er ikke større enn at jeg kjente flere av dem fra før, på ulike måter.

Det er stemningsfullt å bli guidet i 45 minutter gjennom spisestua, dagligstua & vinterhagen. Krydret med fortellinger om maleren som reiste Fra Bodin til Berlin. Da jeg gikk derfra startet del 2 - vinkurs med ost.

3. oktober snakket jeg på Bodø Hotell for et møte i Inner Wheel. Innlegget var avtalt to-tre dager på forhånd, en annen foredragsholder med et annet tema hadde gitt avbud. Det eneste jeg kunne snakke om på så kort varsel var maleren fra midnatsolens land. Her skulle jeg vise lysbilder fra en PC. Et par timer før foredraget sjekket jeg lokalene, ingen PC der, men videokanonen i taket var på plass.

Med medbrakt bærbar datamaskin, grundig opplest i manuset, forberedt & pyntet møtte jeg ca 20 damer fra flere Inner Wheel klubber i Salten. Lysbildeforedraget mitt inneholder malerier vi ikke har i samlinga på Hålogatun, men hovedstammen i det jeg snakker om blir noenlunde likt det jeg sier på galleriet.

Men hva skjer når bildene kommer opp på skjermen bak meg? Katastrofe, de gjengis ikke korrekt, en farge manger! Vurder sjøl forskjellene, rett farge til venstre:

Etter min mening mangler rødfargen. Når alle farger gjengis som en miks av RGB - rød-grønn-blå vil svært mye bli ødelagt. Lysbildene ble mørke, fargene misvisende & opplevelsen grunnere. Huff!

Årsaken lå sannsynligvis i VGA-hannpluggen. En av pinnene manglet. Fargene i VGA-pluggen er for delt slik: Pin nr 1 rødpinn, pin nr 2 grønnpinn & pin nr 3 er blåpinn. Erfaring fra jobben min viser at når uvørne brukere sette VGA-pluggen feil vei (opp-ned) i en PC & bruker litt makt, vil den ytterste pinnen bli dyttet inn. Dermed blir overføringa ødelagt idet 33 % av fargene forsvinner.

Når foredraget er begynt, tida er knapp & 10 meter kabel er festet til vegg & tak er det ikke mye å gjøre med det.

Ja, jeg varslet dama i resepsjonen etterpå.
Ja, jeg ringte konferanseavdelinga noen dager seinere.
Nei. Han hadde ikke hørt noe fra resepsjonen, &
nei, han hadde aldri vært borti problemstillinga, men
ja, han takket for informasjonen.

Ja, jeg tar med egen videokanon neste gang, i tilfelle rottefelle.

Stafetten går videre

Første mandag i oktober ble stafettpinnen på SOL slektsforskning overlevert fra Henning Andersen til Vidar Øverli. Vel, det var SOL-vert Mette Gunnari som skiftet hvilken blogg som nå skal høste ære & berømmelse i en måned. I oktober blir det altså Vidar Øverlis - Vidars slektsblogg som møter folk på SOL-sidene om slektsforskning.

Vidar publiserte sitt første innlegg 24. november 2007 med temaet Slektsblogger i Norge. Han beskrev ærlig & greitt motivene sine slik:

"De siste ukene har det dukket opp en rekke blogger i Norge. Det er flott, men jeg savner bloggen som dekker mine interesser, så da får jeg skrive den selv. Med tid & stunder så blir det nok litt slektsforskning & genetisk genealogi her. I tillegg så er jeg interessert i den norske utvandringen til New Zealand. Dette er i alle fall en start & så får vi se hva det blir til."

Vidar blogger ikke hver dag. Hittil i år har han laget 25 innlegg. Men, når han blogger er det med høg kvalitet. Spesielt er han interessert i DNA-slektsforskning, Australia & New Zealand. Vidar kjenner til mange engelskspråklige blogger, så det er verdt tiden å sjekke Vidars slektsblogg sjøl om han ikke har lagt ut nye egne innlegg.

I høyre marg for gadgets finner vi disse bloggrullene, med oppdaterte lenker til mer enn 130 ulike slektsblogger:

Norske & Svenske Slektsblogger - ca 45 stk
Norsk-Amerikanske Slektsblogger - 8 stk
Slektspodcaster - 7 stk
NZ/Australske slektsblogger - 10 stk
Amerikanske slektsblogger - ca 41 stk
Genetisk genealogiblogger - 20 stk

195 år med fred

200 år med fred - på svensk jord - er behørig markert hos broderfolket i øst. & det kan de gjenta om fem år i 2014 med 200 år med svensk fred på utenlandsk jord. Sveriges siste krig var tre uker på norsk jord i juli-august 1814.

Likefullt er 1809/2009 ett viktig merkeår fordi Napoleonskrigene endret Europakartet til Norges fordel.

Verken "firehundreårsnatta" under Danmark eller 91 års personalunion med svenskene var noen ulykke her til lands. Vi hadde gode år i fellesskap med de skandinaviske folk i sør & øst. Men utviklingen av en norsk statdannelse med eget lovverk basert på norsk kultur & språk ble egentlig stimulert av de storpolitiske endringene som skyllet over landet.

Vi ville ikke fått en egen grunnlov i 1814 ved fortsatt dobbeltmonarki Norge-Danmark.

Fjellsamer, sjøsamer & gruveindustrien

Samer i Nordland har jeg blogget om under titlene: Samer & nordmenn i hver sin verden?, samt Nordmenn & samer i hver sin verden? Begge som et resultat av en fagdag i historie & et interessant foredrag av Bjørg Evjen.

Noe jeg ikke nevnte tidligere var en del av metodene som forskeren brukte for fastslå etnisitet i et nyindustrialisert samfunn som Sulitjelma. I en ny blogg fra SESAM Senter for samiske studier forteller hun hvordan ble slektsforskning ble tatt aktivt i bruk for å identifisere samene i gruveindustrien.

Bjørg Evjen, professor dr.art, Senter for samiske studier, Universitetet i Tromsø. Foto: UiT.

Fjellsamene deltok lite gruvene, reindrift er ikke forenlig med gruvearbeidet. Slår hun fast & spør:

"Hva med deltakelse i gruvedriften for samer som bodde ved sjøen, de fastboende sjøsamene? For å svare på spørsmålet må for det første sjøsamene kunne identifiseres. Det er ikke like lett som med dem som levde av reindrift. Sjøsamene levde som fiskerbønder, & var ut fra næring vanskelig å registrere som samer, med et levebrød som var likt det ikke-samer hadde. De var dessuten tidlig fornorsket både i språk & klesvei."

Løsningen for forskerne ble å ta utgangspunkt i slektsforskning & koble opplysningene til eldre kilder over sjøfinneskatten & ”blandingen” i folketellingsmaterialet. Dermed kom den sjøsamiske delen av befolkingen fram.

"For å gjøre neste del av forskningsprosessen kort: Resultatet ble at den sjøsamiske andelen av befolkningen i rekrutteringsområdene til gruveindustrien viste seg å være like høy som, & i noen tilfeller faktisk høyere enn tilfellet var for den norske delen av befolkningen.
Sjøsamene deltok i stor grad i oppbyggingen av gruveindustrien i Nord-Norge"

Les hele bloggen på www.forskning.no her.

Foto av sjøsame lånt fra bloggen: http://saamiblog.blogspot.com/

Slektsforum i september - ned 3 %

DIS-Norges forum for etterlysninger & debatt - Slektsforum - fikk i september 139 nye brukere. Dette var seks- 6 - færre enn samme måned i fjor, dvs en nedgang på 3 %. Ved utgangen av september var antall brukere 10.455.

I september fikk vi 4,6 nye brukere pr dag. Samlet økning hittil i år er 8 %, m.a.o. godt over prognosen på 1 %.

Figuren denne gang er en ny vri. Søylene viser antall nye brukere pr måned i 2008 & hittil i 2009. Bare i juli & september var antall nye brukere lavere enn i 2008. Vi ligger godt over fjoråret, & jeg forventer nye 606 brukere for at vi skal nå 11.061 som er ny prognose for nyttårsaften. I fjerde kvartal 2008 fikk vi 600 nye brukere.
. . . . . . .
Jeg slutter aldri å glede meg over den gode responsen vi får fra flittige hjelpere på Slektsforum. Lørdag 3. oktober la jeg inn denne etterlysningen under mappa Bodø, på bakgrunn av en innkommende e-post.

Allerede dagen etter hadde Marit Nyhus, Brumunddal & Hill-Gunn Jensen, Kjerringøy lagt inn tilsammen fire, gode & utfyllende svar. Damene har flere hundre innlegg hver på slektsforum, & er gode hjelpere for alle andre.

Takk jenter !

Mer om PDF-konvertering

Jeg har en arbeidskollega som er flink med data & ikke minst en ivrig leser av Tid & rom. Han har kommet med to innspill, hvorav ett supplerer min første blogg om konvertering til PDF.

"Ved konvertering på den måten jeg anbefaler - legge inn en url (nettadresse) på en fremmed server (datamaskin) & så laste ned den ferdige PDF-fila - må vi regne med at en kopi av fila kan bli liggende igjen der jobben er gjort. M.a.o. får noen innsyn i alt som konverteres til PDF-format."

Ja, det må en regne som sannsynlig at kopier lagres på fremmed sted. Men hva betyr det? Bloggen kan kopieres på mange andre måter, HTML osb. Sikkerheten ligger i antallet kopier som lagres. Det blir nok så mange at min skarve blogg neppe har stor interesse for noen der borte i USA et sted?

Innspill nr to gjelder et nettsted - PDFonFLY.com - som er ganske likt det jeg anbefalte her. En test viser at url-en til nettstedet legger seg i nederste høyre hjørne, & dersom det er tekst under blir denne overskrevet. Lite pent, som dere ser på denne illustrasjonen:

Jeg likte heller ikke måten tekst ble stablet til høyre for bildet som dere ser på den øverste illustrasjonen av Siv Jensen & hvalrossa.

Takk til PHN.

Bror min - ved en av dem

I min familie var vi tre gutter. Jeg er yngste sønn, & har to storebrødre. Mange her i byen vet ikke om den eldste - Jan, han med julebrevene her - som dro i militæret i 1963. Forsåvidt henger han rundt i et uniformert miljø fortsatt.

Til gjengjeld vet mange om den andre bror min, sju år eldre Knut, som våren 1962 gikk på det som vi i dag kaller en audition på gamle Fram Kino. Om et livsløp blir snudd på hodet raskere enn det han ble utsatt for, vil vi kalle det ei ulykke. I alle fall ble han Bodøs første kjendis.

Knut fikk i tre år en uvanlig sommerjobb sørpå. I ettertid kom det utallige brev fra beundrerinner fra hele landet & mye direkte kontakt fra folk i Bodø. Fram til da helt ukjente - for ham - tre- & firmenninger ville gjerne sole seg i glansen.

Ja, det var et styr & bryderi til tider. Sjøl jeg fikk smake popularitetens sødme, & den blir du jaggu fort lei av.

Hvorfor forteller jeg dette her ? Jo, i kveld på NRK1 er bror min en av kommentatorene når programserien Tilbake til 60-tallet er framme ved året 1962. Bror min - Knut - er en forteller, han kan dét. Derfor anbefaler jeg dere å se programmet.

Nå er dere advart, vi snakker ikke mer om dette her.