Det britiske parlament er delt inn i et underhus & et overhus. Fra gammelt av var underhuset valgt av folket, mens adel av alle avskygninger satt i overhuset.
Innenfor sosiale media ser vi noe av det samme. Facebook har ca 2,8 millioner brukere i Norge, mens mikrobloggen Twitter har ca 300.000 profiler. Ikke alle brukere/profiler er aktive. Uansett er fb-bruken formidabel i Norge, 70 % av brukerne er innom ukentlig, mens 8 % av tvitrerne kvitrer hver uke. Statistikk.
Jeg bruker ikke facebook & twitter som en forlengelse av praten rundt middagsbordet eller som en erstatning for samtaler på puben. Gjennom bruk av disse sosiale mediene vil jeg skape aktivitet rundt offentlige gjøremål, dvs organisasjoner jeg er medlem av, mine blogger, turer & arrangementer samt saker som har med kulturminnevern, historie, lokalmiljø & verdier. Jeg skriver aldri om private gjøremål jeg skal delta på, men jeg kan dele slikt i ettertid, innenfor de interesser her nevnt.
Twitter er mer et lite glasskap, skjørt & trangt, gjennomsiktig & demokratisk. Lengden er kort. Med 140 tegn må en språkrøkte sine tanker for å få sagt noe. Dette skjerper dessuten budskapet.
August 2012:
Foruten tekst kan en lenke til nettsider & bilder (på andre nettsider), sende meldinger til @andre & bruke #hashtags (søkeord).
Twitters enkle stil & få muligheter til utfoldelse appellerer ikke til de store folkemassene, men mer til den akademiske elite & mediaprofiler. Mange diskuterer aktuelle saker, kommenterer TV-programmene - mens de går. En kan følge de personene en ønsker, men du kan ikke nekte folk å følge deg. De gamle anarkistene ville elsket å kvitre på Twitter.
Bruk av #hashtags i meldingene gjør at du kan se hva andre skriver om TV-programmet #skavlan mens det pågår - & sjølvsagt etterpå. Uten at du følger vedkommende. Klikk på en #hashtag i ei melding, visp så er du der, midt i debatten.
Innenfor sosiale media ser vi noe av det samme. Facebook har ca 2,8 millioner brukere i Norge, mens mikrobloggen Twitter har ca 300.000 profiler. Ikke alle brukere/profiler er aktive. Uansett er fb-bruken formidabel i Norge, 70 % av brukerne er innom ukentlig, mens 8 % av tvitrerne kvitrer hver uke. Statistikk.
Jeg bruker ikke facebook & twitter som en forlengelse av praten rundt middagsbordet eller som en erstatning for samtaler på puben. Gjennom bruk av disse sosiale mediene vil jeg skape aktivitet rundt offentlige gjøremål, dvs organisasjoner jeg er medlem av, mine blogger, turer & arrangementer samt saker som har med kulturminnevern, historie, lokalmiljø & verdier. Jeg skriver aldri om private gjøremål jeg skal delta på, men jeg kan dele slikt i ettertid, innenfor de interesser her nevnt.
2. februar 2012:
Facebook er et vegg-til-vegg-forum med tusen muligheter til utfoldelse, både i form, innhold & lengde. Tekst, blider, kommentarer, spill (sic!) & oppdateringer. Twitter er mer et lite glasskap, skjørt & trangt, gjennomsiktig & demokratisk. Lengden er kort. Med 140 tegn må en språkrøkte sine tanker for å få sagt noe. Dette skjerper dessuten budskapet.
Min første tweet var 6. januar 2012. Pr i dag har jeg kvitret 300 ganger, jeg følger 80 kvitrere, mens 68 følger meg. Alle disse tallene er lave.
August 2012:
Foruten tekst kan en lenke til nettsider & bilder (på andre nettsider), sende meldinger til @andre & bruke #hashtags (søkeord).
Twitters enkle stil & få muligheter til utfoldelse appellerer ikke til de store folkemassene, men mer til den akademiske elite & mediaprofiler. Mange diskuterer aktuelle saker, kommenterer TV-programmene - mens de går. En kan følge de personene en ønsker, men du kan ikke nekte folk å følge deg. De gamle anarkistene ville elsket å kvitre på Twitter.
Bruk av #hashtags i meldingene gjør at du kan se hva andre skriver om TV-programmet #skavlan mens det pågår - & sjølvsagt etterpå. Uten at du følger vedkommende. Klikk på en #hashtag i ei melding, visp så er du der, midt i debatten.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar