søndag 7. august 2011

Norgeshistorien for de unge

Norge - Historien om landet vårt er nettopp utgitt av Schibsted forlag. Her har Beate Muri laget en oversikt over de store tidslinjene fra steinalder til dataalder. Målgruppa for boka er barn fra sju år, ungdom & familier. Dette preger sjølsagt fortellinga som beskriver hvordan nordmenn & spesielt barn levde i de ulike tidsepokene.

Jeg leste boka som en oppfriskning av Norgeshistorien. Kunne denne sammenfatningen være nyttig for slektsforskere? Ei slektshistorie blir gjerne mer levende dersom en kan trekke paralleller, sammenligne med hendelser & tidslinjer.

Svaret er både ja & nei. Boka er flott for ungdom med sans for historie & gode historier. De store linjene holdes, vi får presentert utviklinga sett med dagens øye & holdninger. Barns rolle, kvinneperspektiv & minoriteters situasjon kommer greitt fram. 

Årstall er av & til utelatt. Det er forståelig i formidlingsøyemed. Historieskrivning skal ikke være en oppramsing av årstall, men jeg stusser i blant. Hvorfor nevnes Tordenskiolds dødsår 1720, mens Karl XII’s dødsår 1718 ikke nevnes? Slaget i Dynekilen & den norsk-trønderske sjøhelten er spennende lesning, men det var ikke der den svenske kongen sluttet sin saga.

Norge - Historien om landet vårt har dessverre lite nordnorsk innhold. Hanseatene i Bergen omtales uten at jektefart & tørrfisk fra Lofoten nevnes med ett ord. Derimot er en hekseprosess i Finnmark med. Petter Dass er nevnt i en faktaboks, men ikke et ord om hvor han bodde & virket. Avsnittet grunnloven 17. mai 1814 nevner at nordlendingene ikke kom til Eidsvoll. Kapitlet om krigen i 1940-45 nevner bynavnene Tromsø & Narvik, uten at slaget om Narvik omtales. Dog er den sovjetrussiske frigjøringa av Finnmark i 1944 beskrevet.

Det er med andre ord de store, store linjene som presenteres i norgeshistorien for de unge.

Anders Kvåle Rue står for fargerike, detaljerte & levende illustrasjoner. Dette gir boka et helhetlig preg, her er ingen fotos, applikasjoner eller tabeller. Styrken med historieboka er fortellerens stramme oppsett, tross mine innvendinger, & ikke minst de gode tegningene.

Boka er på 155 sider, koster knapt tre hundrelapper & avsluttes med ei kort litteraturliste samt mange nyttig internettadresser. Lurt med tanke på målgruppen.

1 kommentar:

  1. De store, store linjene - av og til er det nettopp det man behøver. Skolebøker er ikke så gode på det, så i så måte kunne dette være en nyttig "støtte". Men at det glipper på nordnorske forhold, det var skuffende. Og hvor vanlig er det ikke?
    For øvrig - takk for kommentar i bloggen min, og beklager så mye at jeg hadde glemt å gi deg svaret selv. Jeg sjekket det den dagen du spurte for å være sikker på at jeg husket rett: Jeg kjøper koke-romkrem på Coopen i Valnesfjord, av samme merke som du nå heldigvis har funnet. Kanskje det blir romkake til helgen?

    SvarSlett