Øksnes for 200 år siden

Slektsforskere finner mye interessant stoff i Leddiken 2010. Johan Borgos leverer sin 40. artikkel til årboka. Han skriver om Øksnes for to hundre år siden. Med utgangspunkt i folketellinga 1801 følger han liv & død i kirkeboka gjennom tolv år – til 1814. Men først:

1600-tallet & store deler av 1700-tallet var dårlige tider. Kriser, skattlegging & den lille istida gjorde sitt. Men utover 1790-tallet ga flere gode år en positiv oppgang i folketallet. Det bodde da folk på alle gårder i Øksnes ”for første gang på to hundre år.” Ved folketellinga 1801 bodde det 957 personer i prestegjeldet. Samme år døde 30 personer mens 28 ble født. Årsaken lå i sviktende fiske & dessuten ødela dårlig vær avlingene. Den tredje foten – Bergenshandelen – sviktet også, ettersom mengden tørrfisk var mindre.

Verre skulle det bli. Den lokale prest Peder Borch Lund studerte ei luftfylt svineblære. Når den utvidet seg (les i dag: lavtrykk) ble det uvær, & han varslet fiskerne. Men morgenen 5. mars 1802 ”æste blæra ut så brått at han ikke rakk å sende bud. Båtene hadde allerede rodd ut, ingen om bord så at noe uvanlig vær var i anmarsj.” Denne gang kom uværet med nordvesten i snøkov & storm, plutselig som kastet ut av en hatt. Den dagen forsvant 26 av soknets gutter & menn. Nesten 3 % folketallet & en betydelig større del av familieforsørgerne. Sjøl om kjerringene var like gode forsørgere som gubbene måtte det to til for å holde en familie samlet. Året sluttet med 54 døde & 27 fødte.
Året 1803 viste et annet trekk: bare 30 døde, men av disse gikk 24 til graven om våren. Et etter hvert kjent krisetegn. Matvarelagrene var tomme etter et elendig fjorår. For lite jord, for få husdyr & sviktende fiske. Folk sulta i hjel i stuene.

Krisa kunne også avleses i 1804, da sank fødselstallet. Folk så pessimistisk på framtida. De neste to åra var bedre.  I 1805 var fødselstallet normalt, men antall døde gikk ned. Året etter var det rekordstort barnekull & 37 fødsler. Dette kunne bare ikke vare. 1807 kjennetegnes med svart hav & svarte avlinger. I tillegg kom Danmark-Norge inn i Napoleonskrigene på fransk side. Den engelske handelsblokaden ble merkbar også i nord pga manglende import til Bergen. Engelske krigsskip angrep dessuten jektefarta, matmangelen ble igjen følbar. Både i 1807 & 1808 ble flere gravlagt enn døpt. I tillegg fôr epedimene over Vesterålen, med unntak av 1809. De neste fire åra ble forferdelig med nød & sult, matmangel & død. Når fiskerne hadde fått et par fisk over ripa måtte de ro til en holme & steike seg litt mat for å få krefter til videre innsats. Det var ikke vits i å avholde skifte etter folk, fordi skiftene som oftest var fallitt.

Situasjonen illustreres godt av presten Arnoldus Schytte Dreyer. I kirka nyttårsnatta 1814 ønska han menigheten et nytt & bedre år velkommen. Så falt han sammen på prekestolen & var død.

Johan Borgos oppsummerer de tolv årene etter folketellinga 1801. Fram til 1814 var folketallet både i Øksnes & resten av Vesterålen redusert med nesten hver fjerde person. Det bodde da bare 734 personer i soknet. Til tross for 298 fødsler i en tolvårsperiode var dødstallene klart større. Folk lærte av krisa, en kunne ikke lenger stole på kun eget fiske & korn fra Bergen. Gårdene dyrket mer jord & fikk større sjølberging, import av korn fra Russland – pomorhandelen – fikk et merkbart oppsving.

Hva med din slekt & din kommune? Denne analysen kan gjerne flere slektsforskere & årbokredaksjoner kopiere. Metoden er genialt enkel, tidsepoken er kort & oversiktlig. Dessuten får en gode tidsbeskrivelser som gir kjøtt-på-beina i slektsforskningen. Kildene legger på nettet, det er bare å gå i gang.

Vil du lese omtalen av hele Leddiken 2010 

finner du den på nettstedet Årboka.

Gravminner på Øksnes kirkegård.