Ulrick Riedl var omreisende handelsmann. Med sine kofferter dro hans rundt & solgte varer. Opprinnelig kom han fra Tjekkoslovakiet, slik jeg blogget om her.
I Norge traff han Hilda Kaspara Nilssen fra Salangen. De ble gift & slo seg ned i Bodø, & kjøpte i 1907 Villa Birkelund i Parkveien.
I Storgata drev han en "altmulig butikk". Her var alle slags varer, unntatt kolonialvarer. Fra gitarstrenger til finerplater. Når dattera Marie Barbara blir døpt i 29. august 1897 (nr 64) står det boghandler i kirkeboka
Riedl var en språkmektig person, kanskje nettopp fordi han var døvstum. I alle fall forsto han meget godt hva andre skrev til ham. Kundene måtte skrive det de skulle ha på en lapp. Riedl leste opp-ned-skrifta flytende, & før kunden hadde fullført setninga sto varene på disken.
Han døde under krigen. Riedl var ikke av jødisk ætt, & hadde det ikke verre enn andre nordmenn under den tyske okkupasjonen. Han døde i 1942 i en alder av 77 år.
Illustrasjonen er et brev fra Ulrick Riedl til Sveits før krigen [1939].
Kilde: Roald Riedl (f. 1938), barnebarn av Ulrick Riedl d.e.
Fra Store norske leksikon henter jeg forklaringen på to av ordene på konvolutten til Riedl:
galanteri, pynt; det å være galant; ridderlighet. galanterivarer, eg. fransk betegnelse for elegante, kostbare gjenstander, gitt som gave for å smigre en person. Betegner nå nærmest nips, små luksusgjenstander el.l.
kortevarer, gammel betegnelse på varer som ikke blir målt eller veid, men solgt stykkevis, dusinvis el.l.: knapper, sakser, kammer & andre småsaker.
tirsdag 23. juni 2009
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar