Sunday, Bloody Sunday

John Lennons LP Some Time in New York City var under innspilling vinteren 1971/72 & sangen om Bloody Sunday ble skrevet like etter hendelsene i Londonderry. Den kom ikke ut på plate før noen måneder etter. Da var Lennon grundig slått (i tid) av exbeatleskollega Paul McCartneys første sang med gruppa Wings: Give Ireland Back to the Irish. 

Paul & Linda McCartneys sang ble skrevet som en reaksjon på hendelsene den blodige søndagen i Londonderry, Nord-Irland 30. januar 1972. Knapt en måned etter 25. februar utga McCartney den første singelen til hans nye band Wings. Den ble straks bannlyst i offisielle media, bl.a. av BBC& Radio Luxembourg.

"From our point of view," sa Paul McCartney, "it was the first time people questioned what we were doing in Ireland. It was so shocking. I wrote 'Give Ireland Back to the Irish', we recorded it and I was promptly 'phoned by the Chairman of EMI, Sir Joseph Lockwood, explaining that they wouldn't release it. He thought it was too inflammatory. I told him that I felt strongly about it and they had to release it. He said, 'Well it'll be banned', and of course it was. I knew 'Give Ireland Back to the Irish' wasn't an easy route, but it just seemed to me to be the time. All of us in Wings felt the same about it. But Henry McCullough's brother who lived in Northern Ireland was beaten up because of it. The thugs found out that Henry was in Wings."

'Give ireland back to the irish' skal være den eneste 'politiske' sangen til Paul McCartney. Teksten er ikke stor poesi. Dynamitten ligger i referenget - et enkelt postulat:

Give ireland back to the irish

Don’t make them have to take it away Give ireland back to the irish Make ireland irish today

Bloody Sunday med John Lennon Bloody Sunday med U2

Utfordring fra Laila & LivO

Jeg fikk en oppfordring, først fra Laila så fra LivO, om å finne det tiende bildet jeg la på bloggen min, samt å lenke til innlegget. En morsom oppgave - det er vel en slags sommerstafett mellom bloggere.

Mitt tiende bilde kom i mitt åttende innlegg. Her blogget jeg om et nylig avholdt medlemsmøte i DIS-Salten Slektshistorielag. 53 kom & hørte på Per-Olav. Dessverre er ikke foredragsholderen med på bildet, men her er mange trofast møtende medlemmer avbildet. Heldigvis har bloggen min flere ganger brukt bilder der PO er med.

Utfordringen skal altså gå videre til tre andre bloggere. Mine valg er Slektsbloggen, Velkommen til Torills hjørne!, samt Pludrehanne.

Tagger fra blogglisten

Hva skriver jeg om i denne bloggen? Joda, sjøl har jeg en viss oversikt over trender & innhold, det dreier seg i hovedsak om ei kulturhistorisk tidsreise med vekt på lokalhistorie & slektsforskning.

Men hvilke ord bruker jeg oftest?Blogglisten.no gir ei tagger-liste for sine registrerte blogger. Til venstre ser vi ord & uttrykk som var mye brukt i slutten av februar. Til høyre leser du dagens oppsummering.

Litt er nytt, det meste er uendret, bortsett fra fontstørrelsen. Dess større bokstaver dess hyppigere brukt.

Sunday, Bloody Sunday

Bloody Sunday kalles dagen da skuddene falt i den nordirske byen Londonderry - 30. januar 1972. Soldater fra den regulære britiske hæren åpnet ild & drepte 13 katolske demonstranter som deltok i en marsj. Fire måneder senere døde ytterligere en mann av skuddskadene han fikk. Hele seks av de 14 personene var bare 17 år gammel, ytterligere fire var under 30 år. I en nylig publisert rapport er årsaksforholdet & hendelsesforløpet gransket. Arbeidet tok tolv år & konklusjonen er entydig: De britiske soldatene hadde ansvaret for katastrofen. Kanskje vil de bli rettsforfulgt 38 år seinere. 

Overgrepet var ikke noen nyhet for de som fulgte med i timen. Mange artister var tidlig ute med et klart politisk engasjement. Best er nok John Lennon & Yoko Ono i sangen Sunday Bloody Sunday fra LP’en Some Time in New York City fra 1972: Well it was sunday bloody sunday When they shot the people there The cries of thirteen martyrs Filled the free derry air Is there any one amongst you Dare to blame it on the kids? På samme LP synger Lennon i The Luck of the Irish: If you had the luck of the Irish You'd be sorry and wish you were dead

Bloody Sunday med Paul McCartney. Bloody Sunday med U2.

Stafetten går videre

Lailas Slekt & slikt fikk hele to måneder på SOL-slektsforskning. Det er ny rekord, før SOL-vert Mette Gunnari denne gangen gir stafettpinna videre til slektsøkestedet RootsWeb.

Det passer i grunnen bra, Laila er en av de beste til å søke opp slekt blant annet ved aktiv bruk av RootsWeb.

Ville Slektsforskerdagen blitt mer "populær" hvis vi i stedet brukte ord som Røtter eller Roots 2010 ?

Natt til 17. juni 1924

DS Haakon Jarl

Natt til 17. juni 1924 på nordgående fra Bodø, kom hurtigruteskipet DS Haakon Jarl ut i tett tåke. Like over midnatt ved Utgrunnsflesa 6 sjømil nord av Landegode kolliderte hun med sørgående hurtigrute DS Kong Harald.

Baugen til Kong Harald skar seg inn i Haakon Jarls akterskip. Bare åtte minutter senere sank Haakon Jarl, & 17 mennesker omkom i tragedien. I rettsaken som fulgte ble begge kapteinene frikjent for uaktsomhet.

Vraket ligger i dag på 25 til 35 meters dyp.

DS Kong Harald ved Torghatten

Forfatter Aspelund i Kristiania 1923

En kveld på DISchat spurte LivO om jeg kjente til en forfatter Aspelund fra Bodø. LivO drev med kilderegistrering i KraFtprosjektet innen DIS-Oslo/Akershus. KraFt er en forkortelse for Kristainia Folketelling (1923). Joda, navnet var kjent som en lokal forfatter, men jeg visste lite om han. En gang svarte jeg kort på en etterlysning på slektsforum etter Forfatteren Alf Aspelund (1888-1937). Heldigvis fikk jeg kopi av folketellinga for Kristiania 1923.

35 år gamle Alf Aspelund bodde 1. december 1923 i Fagerheimsgate 11 på Torshov. I husholdet bodde også to elleve år yngre hushjelper - begge ved navn Marie. Attpåtil var de fra nærliggende kommuner - Orkdal i Sør-Trøndelag & Rindal i Romsdals Amt.

Et raskt søk på Gravminner i Norge fortalte at han lå gravlagt på Bodø kirkegård. Noe bilde av gravminnet var ikke lagt ut. En tur opp på kirkegården viste at gravene til Aspelund & foreldrene Ole Christian Aspelund & Augusta Louise Amdahl var slettet.

Alf Weltzin Aspelund er registrert i Bibsys med fire romaner:
Kunstneren - roman, Kristiania 1908, Aass, 183 sider.
Menig Mac Carter & marskandiser D'Annabassi - en bok fra Shanghai, Kristiania 1919, Aschehoug, 184 s.
Pagoden flytter sig ikke, Kristiania 1921, Aschehoug, 115 s.
Mennesket paa korset, Oslo1926, Aschehoug, 147 s.

Hva vet vi om denne forfatteren? Lite, svært lite. I lokalhistorisk litteratur har jeg funnet han nevnt i et par av artiklene til Marie Bjørnslie i boka Folk & hus i gamle Bodø. Sympatisk omtalt, men litt spesiell. Alle i den boka er forresten spesielle. Alf Aspelund er meg en gåte.