Torsdag er dagen

Blogglesingen styres vel av vaner & rutiner. I alle falle er det en dag som utpeker seg: torsdag. I gjennomsnitt på tolv uker (uke 2-13) er det 35 besøkende pr dag. På tordagene ligger antall besøk på 39, mens bunnen finner vi på lørdagene da besøkene er lavere, 28 stykker i snitt. Ikke store forskjellene de fire første ukedagene, men det avsluttes med ei hengekøye i helga - naturlig nok. Siden jeg skrev om dette 5. februar er søylene betydelig utjevnet.

Standardavviket er på sju - 7 - slik at dager over 42 & dager under 28 er kvalifiserte forskjeller. Seks av tolv lørdager ligger under nedre standardavvik, ingen torsdager gjør det. Tirsdager er også gode dager, men jevnere enn tordagene. Antall besøk passerte 3.000 i går. Min første blogg om emnet.

Lillejord descendant réunion

Hans Petter Olsen est né en 1810 comme le plus ancien de la vingtaine d'enfants de Ole Pedersen et sa première épouse Dortea Hansdatter, mère de dix enfants.

Pas de femme - Milda Nilsdatter - a l'autre. Hans a grandi dans Bjøllånes dans Dunderlandsdalen, directement au sud du cercle arctique et Saltfjell.

Le père de chalet, et il y avait peu de possibilités d'avoir leur propre ferme dans Dunderlandsdalen. Beaucoup, donc, a choisi de passer à d'autres endroits où ils ont grandi.
. . . . .
Jeg måtte, bare måtte, ta med denne franske teksten, som nok neppe er god nok for å oversette det norske blogginnlegget, som du finner her.

Framkom ved et fransk søk på google: lenke her.

hilsen Viggen
un bureaucrate culturel

Lillejord Descendent Reunion

Hans Petter Olsen ble født i 1810 som den eldste av de tjue barna til Ole Pedersen & hans første kone Dortea Hansdatter, mor til ti unger. Kone nr to - Milda Nilsdatter - fikk de øvrige. Hans vokste opp på Bjøllånes i Dunderlandsdalen, rett sør for polarsirkelen & Saltfjellet.

Faren var leilending , & det var begrensede muligheter for å få sin egen gard i Dunderlandsdalen. Mange valgte derfor å flytte til andre steder når de vokste opp.

Hans Petter giftet seg 20. juli 1834 med Målfrid Sakariasdatter. Den unge familien flyttet til Beiarn & etablerte seg på Lillejord. Kommunikasjonene mellom Rana i sør & Beiarn i nord har alltid vært gode, det er en overkommerlig tur å gå i mellom på en dag eller to.

Målfrid døde i 1854, det var umulig å drive gard uten ei kjerring. Allerede året etter giftet Hans Petter seg med den 24 år gamle Margrete Nilsdatter. Hans var da 45 år sjøl. Vi finner familien i Folketellinga 1865 med tre hester, 21 kyr & 16 sauer, så de hadde drevet fram en god gard.

Men allerede året etter emigrerer store deler av familien til Amerika. Her tok de etternavnet Lillejord.
. . . . .
Neste år er det 200 år siden Hans Petter Olsen Lillejord ble født. Etterkommere i Norge & Amerika planlegger et slektstreff i Beiarn 27. & 28. juni 2010. Informasjon om slektstreffet er lagt ut på et bloggstedet Lillejord Descendent Reunion. Ettersom det er mange norsk-amerikanere i slekta er bloggen kun på engelsk.

Slik kan det gjøres, bloggen har mange treff, & slektshistorien utvikler seg videre & bredere. Digital slektsforskning på en ny måte.

Alle faktaopplysninger & bildet fra Amerika
rundt 1885 er hentet fra slektstreff-bloggen.

Gallerisjonglering - del 2

Sjokkerende gallerisjonglering skrev jeg om her forleden. For lesere utenfor Bodø, må jeg oppdatere litt om de siste dagers utvikling.

Formannskapet i Bodø vedtok å utsette saken om Bodø kunstforenings elendige økonomi & administrasjon. Politikerne signaliserte samtidig at det var uaktuelt med en økning av støtten i det omfang som kunstforeningen ba om: 2. millioner i 2009 & 1,4 millioner årlig heretter. I 2008 var støtten kr 800.000,-

Torsdag i denne uka gikk styret i Bodø kunstforening ut & foreslo å nedlegge foreninga på årsmøtet i slutten av april. Det ble slått stort opp i media:
Avisa Nordland - Vedtok å legge ned Kunstforeningen
ab24.no - Kunstforeningen legges ned
NRK-Nordland - Håp for kunstforeninga

Nå jobbes det i kulissene for å finne andre & billigere lokaler til dem. Siste ord er nok ikke sagt. Sjølvsagt er det leit at Bodø kunstforening har kjørt seg sjøl i grøfta, men overraskende er det ikke.

Et lyspunkt så langt er at det ser ut til at lokalpolitikerne har skjønt at ei flytting av Adelsteen Normann Galleriet ikke løser andres problemer.

Fortsettelse kommer nok. I mellomtiden kan du lese om galleriet her.

Googling IV

Det googles & søkes over en lav sko, det er utrolig hva folk leter etter, & enda mer utrolig at de får treff på denne lille historiske bloggen min. Nye søkemoteorer som er observert er Yahoo! & Google BETA. Dessuten ligger url-en på min signatur på Slektsforum, samt Facebookprofilen.

Hvilke søkeord er i bruk ? Vil du ha mange treff så anbefaler jeg at du skriver noe om stavkirker: alle stavkirker i norge - Når kom stavkirkene til Norge? - stavkirkekart - stavkirken i norge - stavkirker i norge [både tekst & billedsøk]. Ordet er mye brukt i ulike varianter, til & med denne: mette marit stavkirke.
Ett annet sikkerstikk er: skinndød. Skriv noe om det!

Gledelig er det at nyheten om galleriet på Storjord i Saltdal fenger mange:
adde graddis nokon bu tru - galleri per og kajsa - Galleri Per og Kajsa - Galleri Per og Kajsa på Storjord i Saltdal. Det søkes ikke bare i Norge etter dem, til & med: [http://www.google.co.uk/search?] var i bruk.

Den historiske interessen i Narvik er heldigvis ustoppelig. I tilknytning til malmbyen regner jeg disse søkeordene: gamle narvik - Gamle tog - narvik gamle dager -LKAB historie Narvik - historisk leksikon på nett [billedsøk] - rallar - rallar narvik - rallare i Narvik [billedsøk] - slekt narvik.

Noen personnavn får også treff: flyger anonsen - håvard j nilsen - jan hagenes - mette gunnari & siv lysvold (begge damene flere ganger), samt billedsøk etter: oddmund ljone - R .Nelson maler.

Hanne Vandraas er ei ung historiker det søkes etter, men henne vil jeg nevne i sammenheng med disse søkene: Eidsvollsmenn og Finnmark - eidsvollmenn rakk ikke fram.

Når noen spør hva slags blogg dette er, faller jeg ofte for fristelsen til å benevne den som en historisk blogg. Serien om viktige årstall gir treff på: hva skjedde den 19 - hva skjedde i norge 1991 - hva+skjedde+i+år - historie 1800 - ottars reise - norge i i 1700 - STRILEKRIGEN [billedsøk] - Svolvær 4.mars 1941 - lofotraidet (svært mange) - mars 1941 - trollfjordslaget [både tekst & billedsøk]- viktige årstall.

Hverdagsliv er vel dette: programbladet - programoversikt 1970 [billedsøk] -
Ukeblad Hjemme - donald god gammel årgang [billedsøk].

En del personer er tydelig vis på jakt etter meg: blogg viggo eide - bloggg viggo eide - viggers - viggers eide - viggo eide - viggo eide blogg - tid for rom - tidogrom.
Noen andre skulle vel et helt annet sted: tid og rom reklamebyrå ?

Var dette vel mye på en gang? Jeg har faktisk ikke nevnt alt.

Dessverre & desverre

Dessverre [er det ikke] interessant [å] være kongenital radikal interessert.

Uforståelig ? - javel, det å skrive blogg er også å lete etter ord & uttrykk. Et behov du forsåvidt ikke må skrive blogg for å ha.
Et oppslagsverk er bokmålsordboka, & her finner du hvilke ord folk nå for tiden slår opp stavemåten på:

Tabellene på nettet viser de 300 mest brukte søkeordene i går, siste uke, siste 30 døgn & siste år. Figuren over viser de fem mest søkte ordene siste uke & siste 30 døgn, på det tidspunktet jeg tok ut oversikten (et par dager siden). Når det ikke står x under i ordboka, er det et feilstavet ord, dvs et ord som ikke finnes i bokmålsordboka.

De samme ordene går mye igjen i de fire tidssonene. Fem ord fra fire tidssoner er ikke 20 forskjellige, men seks bokmålsord, sju med feilstavelsen desverre:

dessverre
desverre
interessant
interessert
kongenital
radikal
være

Satt sammen til ei setning blir det den noe klønete formuleringen som blogginnlegget staret med.

kongenital - kongenita'l (av lat. gignere 'føde') medfødt

Ble det mer forståelig nå?

Samer & nordmenn i hver sin verden?

Bjørg Evjen fra Universitet i Tromsø drøftet på fagdagen i historie ved Hibo forholdet mellom samer & nordmenn de siste to hundre år, slik vi kan lese det i kildene. Evjen var nøye med å påpeke at hun så på samer som nordmenn i forhold til likeverdighet, politikk & statsrettig­heter, sjøl om personene tilhørte ulike etnisk grupper.

Men først er det viktig å slå fast at de tidligste samiske folkegruppene nordpå, i alle fall i Nordland, var sjøsamene. Sjøsamene er for lengst integrert & assimilert inn i det norske samfunnet – de er en del av oss nordmenn i dette området på globusen.

Foto fra Nordlandsmuseet.

En innfallsvinkel var giftemålsmønsteret, som hun grupperte i fire trender.

Giftemålsmønster 1
To personer i samme folkegruppe gifter seg med hverandre. Dette er det mest vanlig, sjøl om vi ser en interetnisk økning i giftemål etter 1860.

Giftemålsmønster 2
En person gifter seg til etnisk tilhørighet, dvs en av ektemakene skifter folkegruppe.
Når en person giftet seg utover fjorden var det inn i et norsk samfunn.
Når en person giftet seg innover fjorden var det inn i et samisk samfunn.

Giftemålsmønster 3
En person gifter seg til høgre sosial status, dvs en av ektemakene gifter seg med en rikere person eller en med høgre rang i samfunnet. Vanligvis i Finnmark skjer dette nå ei samejente gifter seg med en norsk mann. Men i Nordland var mønsteret motsatt. Norske kvinner giftet seg oftere med samer enn samiske kvinner giftet seg med nordmenn. Det mente Bjørg Evjen skyltes at mange samiske menn var høgt aktet i sitt lokalsamfunn, pga eiendom, kunnskap eller atferd.

Giftemålsmønster 4
En nomadisk kvinne gifter seg med en nomadisk mann. Livet i reindriftssamfunnet er krevende & dette giftemålsmønsteret er mest vanlig her.

Brudebilde fra 1937 av Olai Kvitfjell & Paula Marie Granefjell.
Hentet fra http://www.stavassdalen.no

. . . . .
I folketellingene ser vi ofte at samer kalles Lapp (Lap) eller Finn (Fin). Kvener er ikke samer, de er finskettet.

Noen ganger brukes i kilder & bygdebøker begrepene same & bumann. Bumannen var fastboende, men han kan også være etnisk same. Bumann er dermed ikke synonymt med nordmann.

Blogg nr 2 om emnet finner du her.