Nicolai Cleve Brochs slektsreise

«Jeg husker spesielt godt 90-årsdagen hennes. Hele familien var samlet rundt henne. Hun har fem barn, fem barnebarn & enda flere oldebarn. Det var første gang det virkelig slo meg at alle kommer fra henne. Bak der er det helt mørkt, vi vet ingenting. Jeg tror farmor først & fremst forundres over at hun ble forlatt. Hun aner ingenting om moren. Et mysterium som har fulgt henne hele livet … som hun alltid har forundret seg over. Nå har hun blitt 96 år gammel. Hvis jeg kan hjelpe til med å finne ut hva som skjedde med hennes mor ... Det hadde vært helt utrolig.»

Skuespiller Nicolai Cleve Broch (1975) skal i det tredje «Hvem tror du at du er»-programmet i 2017 hjelpe farmor Tove å finne sine danske røtter: Hvorfor forlot mora henne like etter fødselen? Hun har pikenavnet til mora, men det er alt hun vet. Farmor er ‘mater familias’, 96 år & ei kjærlig, humørfullt & oppegående dame. Fortsatt hjemmeboende i ei lita leilighet. 

 -Jeg har hodet fullt av farmor, sier han til hustru & skuespiller Heidi Gjermundsen Broch. Jeg skal prøve å finne ut hva som skjedde med hennes foreldre. Familien har tidligere forsøkt å finne foreldrene til danskfødte Tove. I fødselsattesten står det at mora bodde i Helsingör & het Ella Eleonora Christensen, født 1899. For mange år siden fant de ut at faren var manufakturhandler Christian Peter Jørgensen. Det eneste de tror de vet, er at han var en slags omreisende selger eller kjøpmann, et tilfeldig bekjentskap som var innom byen hennes. Etter at farmor ble født overlot Ella lille Tove et barnehjem. Nicolais mål er å finne ut hvem Ella var, hvordan hun så ut & litt om livet hennes. Det vil han dele med farmor, hvis de gode hjelperne klarer å finne noe i arkivene. Det hadde vært fantastisk. 

Nicolai starter med å besøke sin «fammo». Hun husker fortatt svært mye av sine første år i Danmark. Tove Broch ble født i København 4. april 1920. Mora forlot henne på fødeklinikken & i 1921 kom hun til barnehjemmet «Gamle minner» i Herning på Jylland. Her vokste hun opp uten å vite noe om sine biologiske foreldre. 

Tove & Marie Nielsen

Barnehjemmets bestyrer Marie Nielssen hadde et godt forhold til alle barna, & en spesiell kjærlighet for Tove. Åtte år gammel ble hun adoptert 1) av Marie, som sa: «… men nå er du min!» Tove hadde et veldig nært forhold til sin adoptivmor, som dessverre døde da hun var ni år. Marie var ei kvinne med stort hjerte. I minneordene etter dødsfallet het det «For barna er tapet stort. De har mistet sin mor, som hun ble kalt». 

Tove følte seg nokså alene. Hun tenkte på sin kjødelige mor. Hver fødselsdag sa Tove til seg sjøl; «hun tenker nok på meg i dag». Lengselen til å få vite hva som skjedde med mora er fortsatt like sterk i hennes høge alder. Tove er ikke bitter, hun håper at mora har hatt et godt liv & giftet seg. -Tenk om jeg har søsken!

Barnebarnet ‘er gira på’ å finne svarene. Nicolai reiser til barnehjemmet i Herning på Jylland hvor farmora vokste opp. Barnehjemmet er nå internatskole, her møter han Sarah Smed fra Forsorgsmuseet. Hun forteller at fasadene er de originale fra 1920-tallet & viser ham inn i rommet hvor farmor bodde sammen med Marie Nielsen. Sarah Smed forteller at Tove fikk en god & trygg start på livet, her på barnehjemmet.

På den tid var det ca 300 barnehjem i Danmark. Barna kom fra fattige kår, mange var født utenfor ekteskap. Indremisjonens barnehjem i Herning var blant de beste. Sarah Smed viser Nicolai et foto tatt rundt 1933. -Det er jo et fantastisk bilde, sier han & gjenkjenner straks Tove. Dessverre er det ikke noen spor på barnehjemmet som leder videre. Smed opplyser at arkivene som knytter seg til barnehjemmet er destruert & brent. Borch blir lei seg & skuffet, men gir seg ikke opp. -Det må være andre steder jeg kan lete.

Nicolai drar til København & treffer genealogen Peter Wodskou Christensen ved Rigsarkivet. Han har mange års erfaring fra gamle arkiver & har funnet noe. Peter forstår godt at familien hadde problemer med å finne Ella. Etter å ha sett i mange kirkebøker fant han tilslutt Ella Eleonora Christine Louise Christensen under «Ægteviede».

«Fammo» ble født i april 1920, & Ella giftet seg 27. mai 1921 i hjemmet, ikke i kirka. Brudgommen var Eiler Werge (1900-1974) & hun tok hans etternavn & ble hetende Ella Werge . -Hvis vi da leter etter Werge, så vil vi kunne finne mer, spør Nicolai & svarer sjøl: -Det har du gjort? 

Genealogen Peter har funnet ei passasjerliste over folk som reiste til Amerika i 1923. Her står, med veldig liten skrift, navnene på fire Werge. Eiler & Ella med to jentebarn - Elise født i januar 1922 & Kirsten født i 1923. Nicolai Cleve Broch blir helt satt ut. Her har farmor vært alene i sine unge år uten å vite at hun har hatt nær familie gjennom hele livet. Han blir veldig nysgjerrig på Ella & hvorfor hun & familien reiste til USA. -Jeg tror hovedgrunnen til at de reiste til USA, var at de søkte arbeid & ville skape seg et bedre liv, sier Peter.

På 1920-tallet var det ei økonomisk krise i mange land, også i Norge & Danmark. Banker gikk over ende & arbeidsledigheten økte voldsomt. Mange mennesker gjorde som Ella & Eiler, de søkte lykken i Amerika hvor økonomien gikk på høygir. I oktober 1923 reiste alle fire med SS United States. Eiler fikk jobb på fabrikken til General Electric Company. Da familien bosatte seg i delstaten New York var Tove blitt tre år & bodde på barnehjemmet i Herning.

Wodskou Christensen har mer på lager & kan fortelle at i 1928 fikk de ei datter til – Sally – i USA, men dessverre lever ingen av dem nå. Den eldste, Elsie, døde i 2015. -Nei? Nei! Nei ... sier en fortvilt Nicolai. Men genealogen forteller at det er etterkommere av de tre søstrene. Farmora har nevøer & nieser i Amerika som kjente Ella. Han gir adressa til ei av dem, Kathleen Remaley. Fortvilelsen snur til glede, med en bitter ettersmak. Han syns Ella gjorde et provoserende valg.2) Hvorfor tok hun ikke farmor inn i den nye familien sin? Det er vanskelig å begripe. Gleden over de fantastiske opplysninger er likevel størst. Nå har han en kontakt som kjente Ella mens hun levde. Han skal finne ut av hva slags liv Ella fikk, men strever med å finne ordene når han skal skrive til en fremmed slektning. Vil hun ha noe med dette å gjøre?

I dette som alle andre program i serien får ikke hovedpersonen alle opplysningene med en gang. Telefonen ringer, nå er det Peter fra Rigsarkivet i København som ‘har funnet’ enda flere opplysninger om forholdet mellom Ella & Christian Peter Jørgensen.

Ella var husassistent hos Jørgensen & hans familie. Det betyr at hun var tjenestepike & bodde i huset deres i Helsingör. Dette stemmer ikke med historien om den gjennomreisende selgeren som Nicolai & familien hadde hørt om tidligere. - Nå har jeg fått et helt nytt spor & reiser til Helsingör. Toves forelder må ha kjent hverandre over tid, bodd i samme hus. Hun jobbet der. De har hatt et nærere forhold, historien blir en helt annen fortelling nå.

Nicolai møter historiker Maibritt Bager utenfor et flott hus i Helsingör. Hun viser ham fødselsmeldingen, der Ella bodde hos manufakturhandler Jørgensen i et fornemt strøk for det fine borgerskapet. Hun har også med ei folketelling fra 1916. -Her står Christian Peter Jørgensen, gift mann født i 1867. Han er 32 år eldre enn henne. Det var et vanskelig utgangspunkt.

Da Ella ble gravid med arbeidsgiveren, en gift mann, kom hun i en kinkig situasjon. Ikke kunne hun fortsette å bo der, det var stor skam å være alenemor med et barn utenfor ekteskap, & den økonomiske krisa rammet alenemødrene ekstra hardt. I Ellas situasjon var det nærliggende å sette bort barnet. -Dette forklarer veldig mye, forstår Nicolai, jeg skjønner hvorfor hun ga fra seg farmor.

Neste store overraskelse ser han når han studerer folketellinga. Her står flere andre oppført på samme adresse. En, to, tre, fire, fem, seks barn? -Men det passer ikke, fordi vi ... Da vi fikk åpne papirene til farmor, fant vi en Christian Peter Jørgensen & ble fortalt at han ikke hadde noen barn.

Saken er, forteller Maibritt Bager, at det var to manufakturhandlere ved navn Christian Peter Jørgensen. Den hun bodde hos var Toves far, & flere kilder bekrefter dette. For sikkerhets skyld har en skriftekspert sammenliknet dokumenter som viser at Helsingörmannen den riktige oldefaren & farmors egentlige far. I kildene finner de også noe som tyder på at Christian Peter ikke glemte jenta. Mens Tove var i Herning, sendte han penger til barnehjemmet. Bortsett fra at hun hadde ‘feil far’, så er det en fantastisk nyhet. Egentlig. Jeg har funnet masse ny familie!

I folketellinga ser de at Christian Peter & kona Nielsine bodde sammen med seks barn, Toves søsken var betydelig eldre enn henne, ingen av dem lever lenger. Heldigvis finnes det både nevøer & nieser, & Maibritt Bager gir Nicolai ei liste over flere etterkommere han kan kontakte. 

 Nicolai Cleve Broch velger å kontakte Lars Reesen Fabricius som bor i Klampenborg. Han er skikkelig nervøs, hvordan skal en begynne samtalen? Det går veldig greit, Nicolai er oldebarn til manufakturhandleren, Lars er barnebarn. Han uttrykker oppriktig overraskelse over å få vite om sin ukjente tante på 96 år i Norge; -Lever hun ennå? Det er jo utrolig.  

Lars starter med å fortelle at han aldri møtte sin farfar. Han vet bare det hans far har fortalt. De begynne med en rikholdig fotosamling. Nicolai får se bilde oldefaren - CP - som ung, & foto av hans sju eldste barn; Alice, Engelke, Harald, Poul, Svend Erik (far til Lars), Harryet & Jørgen. I tillegg fikk han tre barn til, så Tove har ti søsken på farssiden. Med de tre søstrene i Amerika på morssida, har hun til sammen 13 søsken.

Nicolai blir nesten målløs. På få dager har Tove gått fra å være alene familie til å ha hele 13 søsken. Broch er både glad & stolt over at CP holdt kontakten med farmor på barnehjemmet & ga dem penger. Han underskrev adopsjonspapirene i 1928 opplyses det, uten at det blir vist i programmet. «Hun har kanskje vært alene, men hun har ikke vært glemt. Han har hatt henne i tankene. Det er det ingen tvil om.»

16. august 1941 døde Christian Peter Jørgensen. Da var Tove 21 år gammel & utdannet seg til sykepleier i København. Lars viser til Nicolai et foto som ble tatt i anledning begravelsen til Christian Peter. Her er alle søsknene til Tove med, men ikke hun. Der kunne jo farmor vært. Lars Reesen Fabricius har også en gammel film med CP. Vi ser han i dattera Ingeborgs bryllup. Tonen mellom den norske & den danske slektningen er jovial. -Jeg gleder meg til å møte henne, Nicolai. Det gjør jeg virkelig, sier Lars.

Da reisen starta hadde han en drøm om å finne noen svar. Først oppdaget han at farmora hadde tre søsken i USA deretter viser det seg at hun hadde ti søsken til i Danmark. 13 søsken til sammen! Nest siste del av Nicolais slektsreise blir å finne ut mer om livet i USA. På Gardermoen tar han imot farmors niese Kathleen Remaley, hun er Ellas barnebarn. 

 Kathleen husker Ella meget godt fra barndommen. Hun forteller at Ella fikk et godt liv omgitt av familie, barnebarn & oldebarn & beskriver henne som en varm person, full av energi, ukonvensjonell & morsom.

-Reiste hun noen gang til Danmark, spør Nicolai? Kathleen forteller at hun reiste dit i 1974 etter at hun var blitt enke. På den tida hadde Tove bodd 20 år i Norge, var gift for andre gang & byttet etternavn til Broch. Hun har sin egen familie, med fem barn & fem barnebarn. Da Ella kom tilbake fra Danmark var hun veldig nedfor & oppskaket, husker Kathleen. De tror begge to mora hadde lett etter Tove i hjemlandet, men der var hun jo ikke, hun bodde i Norge. 

Hun hadde et godt liv forteller barnebarnet fra Amerika, & Ella gikk ut av tida i november 1986.  

Siste kapittel er å forene slektningene fra Danmark, USA & Norge, men først vil Nicolai fortelle Tove om foreldrene & de 13 søsknene. Dialogen mellom han & farmora er både øm & rørende. Hun får se foto av sin egen mor for første gang, etter 96 år. -Hun har et godt uttrykk & et pent smil. Det er jeg glad for å se. Barnebarnet forteller at hun utvilsomt har hatt et godt liv. Ingen kunne forventet noe i nærheten av de svarene Nicolai kom fram til gjennom sin reise, hvem som egentlig var faren til Tove, de tre søstrene i Amerika & de ti søsknene i Helsingör. -Så jeg er ikke helt alene i verden, sier farmora. -Nei, men jo, du overlevde dem alle.

Gleden blir stor når nevøen Lars fra Danmark & niesa Kathleen fra USA kommer & hilser på Tove, etterfulgt av mange i den norske slektsgreina.

-Dette ble en helt annen reise enn jeg var forberedt på, oppsummerer Nicolai. I stedet for ingen familie har vi en kjempestor familie. Bakgrunnen til farmor var ukjent & skjult. Nå er gardinene trukket til side & slektshistorien stiger fram med mange flotte mennesker. Det er godt å tenke på. For meg, & for farmor.
- - - - - -
1) Kanskje fikk hun navnet Tove Nielsen etter adopsjonen. Toves navn ved ekteskapet med Einar Klaumann Borch (1901-1980) var nemlig Tove Nielsen, ifølge Eidsvollsmennenes etterkommere.

2) Sannsynligvis hadde hun ikke noe valg. Tove var overlatt til barnehjemmet, sjøl om hun ennå ikke var blitt adoptert av Marie Nielsen. Det fortelles seinere i programmet at det var CP Jørgensen som betalte til barnehjemmet & signerte adopsjonspapirene. Se også Ingrid Gjessing Linhaves slektsreise om hvor vanskelig det var å immigrere til USA for ei kvinne med mer enn én far til sine barn.