mandag 21. oktober 2019

Folketellinger er ditt familiealbum

Havnefogd Johansens barn i badestampen 1909,
og i folketellinga 1900 for Bodø by.
Tenk deg at skolelæreren i bygda eller sognepresten besøkte dine oldeforeldre 3. desember 1900 & snakket med dem. Spurte litt om yrkene deres, hvor gamle de var & hva barna deres het. Kanskje var din bestefar født, en gutt på to år? Så noterte læreren ned det de sa, & tok med adressen de bodde på & hvor mange rom de hadde. Hvis de hadde hest & sauer, en åkerlapp eller fiskebåt, ja så kom det også med i folketellinga.

I hele 210 år fra 1801 til 2011 gjennomførte Staten dette besøket, i lange perioder hvert tiende år. Disse folketellingene fortalte myndighetene hvor mange som bodde i landet, hvem som kunne bli innkalt til militærtjeneste & at alle ungene gikk på skole.

Folketellingene er øyeblikksbilder av dine slektninger, nærmest et digitalt foto for akkurat dette året. Så tok de et nytt foto i 1910, 1920 osv. Fotografen brukte penn & festet på papiret deres historie, ikke ulikt et gammelt familiealbum.

Vi kan se de som levde & var tilstede denne dagen. De døde nevnes ikke, de ufødte kan ikke telles. Men hvis ei kvinne var på reise kan du finne henne to ganger i folketellinga; fraværende fra heimen, & midlertidige tilstede et annet sted i landet. Akkurat denne dagen i 1900 var det en stor rettssak i Bodø & da var mange personer, dommere & tiltalte, advokater & vitner midlertidig tilstede i byen. Spennende!

I Slekt & Data Salten synes vi folketellingene er lett å lese i. De er digitalisert & søkbare, & vi har lært oss noen gode søketips for å finne den rette Johan Olsen eller Marit Jensdatter. Derfor kjører vi nybegynnerkurs i å finne fram. På slektsforskerdagen holder vi en innføring om folketellingene. Kom & hør på oss siste lørdag i oktober på biblioteket.

lørdag 19. oktober 2019

Kirkebøker er spennende

4. januar 1905 ble Vebjørn OttoTandberg døpt i Bodø kirke, nr 1.
Han var født 16. september 1904, & oppkalt etter faren Vebjørn.
Har du noen gang sett ei kirkebok? Nei, hvorfor skulle du det, tenker du. Fødsel & død, hva er interessant med det. Jo, det meste i kirkeboka er interessant. Mellom permene i boka, & livets ytterpunkter finner du spennende opplysninger & rystende historier. Ikke bare kan du lese om dine egne aner, faktisk om alle menneskene i Norge som levde & opplevde noe for 60-100 år siden & lengre.

Vi fødes & døpes. Noen døpes faktisk to ganger. Hjemmedåp skjedde når ungen var så svak eller sykt at den kunne dø før de rakk å komme fram til kirka. Disse barna ble etterpå kirkedøpt. Under dåp leser vi alle de morsomme & rare navnene de brukte før. Her står foreldrenes navn, kanskje får vi en overraskelse når vi ser farens navn. Her står adresser & yrker, det hjelper oss godt på vei. Hvis foreldrene ikke var gift skrev presten at ungen var «uekte». Jeg lurer på hvordan en uekte unge egentlig ser ut, jeg?

Femten år seinere går jenta & gutten til konfirmasjon. Oppdaterte personopplysninger om familie & bosted, koppervaksinen er tatt, det var viktig for folkehelsa. & sjølvsagt leser vi karakterene de fikk – i kristendomskunnskap. Konfirmasjonen var viktig for de unge. Var du ikke konfirmert fikk du ikke lov til å gifte deg.

Ekteskap & begravelse, innflyttere & utflyttere, alt står i kirkeboka. Her ser du om oldefar dro til Amerika eller kanskje til Narvik? Jøss, gjorde han virkelig det, så ung?

Dødsfallene gir oss de mest dramatiske opplysningene. Gamle folk døde både av sykdommer vi sliter med i dag, men også av ukjente sykdommer som vaksiner & medisin gjør oss frisk fra. 1. mars 1880 døde 3 ½ år gamle Nils Theodor Jentoft på Kvalvåg utenfor Bodø «mens legen var på reise til barnet». Reiste han med hest & vogn eller ble han rodd? Uansett kom legen for seint.

I Slekt & Data Salten finner vi mye godt stoff i kirkebøkene. Derfor kjører vi nybegynnerkurs i å lese dem, som slett ikke er vanskelig. Skrifta i kirkebøkene etter 1850 er normal håndskrift, ikke ulik den mora di lærte da ho gikk på barneskola. På slektsforskerdagen holder vi en innføring i kirkebøker. Kom & hør på oss siste lørdag i oktober på biblioteket.

Les om Vebjørn Tandbergs Bodørøtter her.

onsdag 16. oktober 2019

Hvem er våre røtter?


Du & jeg, vi er alle et produkt av de som gikk før oss. Mor & far, besteforeldre, oldeforeldre & ei lang rekke av «tipp-er». Trenger vi å vite noe om dem? De nærmeste har du møtt mange ganger, andre har du møtt færre ganger pga avstand i tid & sted. Sjølvsagt har du hørt snakk om ukjente forfedre & formødre, tanter & tremenninger, you name it, i familieselskaper. Gang på gang … så kjedelig!

Men de er der likevel & gjennom dem kommer vår hårfarge & høyde, sykdom & styrke, gener & holdninger. De har skapt oss, etterkommerne, enten vi vil det eller ikke. Da blir det etter hvert interessant å finne noe ut om hvem de var, hva de gjorde, hvor de bodde, hvor mange barn de fikk & hvordan det gikk med dem. Norgeshistorien er ikke bare konger & kjøpmenn, oppdagere & diktere. De aller, aller fleste var vanlige mennesker som levde midt i det som skjedde.

I dag er du bare noen tastetrykk fra å finne ut hvem de var. Digitale kilder gir oss et innblikk i levd liv, & vi kan forstå hvor våre røtter grodde. Personer kan settes inn i et tidsbilde fra den tids nyheter, fiskere opplevde storm, tjenestejenter slet med vannbøtter, mødre fikk mange barn, fedre dro til Sulis for å skaffe penger til familien.


Vi i Slekt & Data Salten har slektsforskning & lokalhistorie som hobby. Derfor arrangerer vi åpne møter hver måned, & en hel slektsforskerdag siste lørdag i oktober for nybegynnere. Kjedelig, å nei, bare prøv & du vil bli hekta på slekta. Det er som en fortelling der du er i sentrum, dine røtter er omgivelsene & fortiden kommer nært inn på oss. Morsomt å finne & interessant å vite. Prøv det, du også. 


Viggo Eide, medlem i Slekt & Data Salten

torsdag 25. april 2019

Josefine Klausen - politisk og sosialt aktiv kvinne i gamle Bodø

«Når det ikke er rettferdighet, må det være barmhjertighet.»  


Til Josefine Klausens minne - 1869-1939

Av lokalhistoriker Viggo Eide & master i historie Jorulf Haugen

Josefine Marie Klausen var i første del av 1900-tallet en av Bodøs mest markante kvinneskikkelser. I mange tiår hadde hun et sterkt engasjement for de svake i samfunnet, & hun var spesielt opptatt av barns levevilkår. Hun døde i dag for 80 år siden - 25. april 1939.


Josefine & Konrad Klausen
Ektemannen, Konrad Klausen, var en sentral fagforeningsmann & arbeiderpartipolitiker & var en av de 300 som omkom da hurtigruteskipet Prinsesse Ragnhild gikk på en mine mellom Landegode & Mjelle 23. oktober 1940. Han har fått en gatestubb i Bodø sentrum kalt opp etter seg. Herr Klausens virke & dramatiske død har nok overskygget hustruens omfattende sosiale arbeid.

Josefine ble født på Sandhornøya i Gildeskål i 1869 & kom i ung alder til Bodø under den sterke byveksten på slutten av 1800-tallet. Konrad var også innflytter, han fra Lurøy, & de fikk i årene 1890 til 1908 ni barn. Boligmangelen var stor på den tida, & familien losjerte hos slekt & venner i Tordenskioldsgata & Kirkegata før de kunne flytte inn i eget hus i Prinsens gate.

Josefine Klausen ble valgt som viceformand i Bodø Socialdemokratiske Kvindeforening da laget ble stiftet 28. april 1914. Foreningens formål var «at sprede oplysning blant kvindene, for derved at vekke intresse for samfundsspørsmaalene. (...) Videre arbeide for kvindens ligestillethed med manden i borgelige retigheter i stat & komune, virke for udryddelse av alle fordomme & uretferdigheter der setter kvinden i et andet samfundsmæssig forhold end manden.»

Josefine var et initiativrikt medlem. På medlemsmøtet 24. mai 1914 fremmet hun et forslag om å arbeide for fritt skolemateriell i folkeskolen. Dette ble oversendt Bodø Arbeiderparti til behandling i formannskapet. I årsberetningen et halvår senere heter det at fritt skolemateriell nå var vedtatt. På et møte i august 1914 foreslo fru Klausen en ny sak oversendt partiet, nemlig at kommunen burde overta handelen med de viktigste levnetsmidlene som mel, samt kull. Det burde arbeides energisk for dette, mente arbeiderkvinnene. Dette var naturligvis en reaksjon på frykten for matmangel & den voldsomme prisstigningen på matvarer som følge av krigsutbruddet. Det kommunale Bodø Provianteringsråd ble opprettet av formannskapet med ansvar for å skaffe & rasjonere varer til husholdningene. 


I november 1914 trakk den valgte formannen, Manda Reiersen, seg fra ledervervet & Josefine rykte nå opp som formann. Ved neste kommunevalg, i 1916, ble både Konrad & Josefine Klausen innvalgt i bystyret. Fru Josefine satt bare en treårsperiode, mens kullarbeider Klausen ble innvalgt fem ganger. Josefine Klausen ble i 1915 & deretter årlig gjenvalgt som formann i arbeiderkvinnelaget til hun meldte seg ut i november 1920.

Fru Klausen ønsket nå å konsentrere sine krefter om sosialt arbeid, bl.a. som medlem av Bodø fattigstyre. I 1922 tok hun initiativ til foreningen Barnehelsen & deltok innen Bodø Sanitetsforening i Særkomitéen som jobbet for feriekolonien Jentofts Minde. Josefine var leder i årevis begge steder samt i barneforeningen Nordlys. Fru Klausen var også aktiv i avholdsforeningen Den gode Vilje & Husmorforbundet. I 1936 kjøpte Særkomitéen, som nå var blitt en selvstendig forening, slakter Næsgårds eiendom Bloksbjerg i Skivika. Her avholdt de feriekoloni for barn både før & etter krigen. Etter Josefines død vedtok foreningen i 1939 å hedre sin stifter & mangeårige formann ved å omdøpe feriekolonien til Josefine Klausens Minne.

22. april 1939 var det en vellykket jubileumsfest i Arbeiderpartiets kvinneforening, 25 år etter stiftelsen. Josefine Klausen & to andre medstiftere var med & ble hjertelig hyllet. Josefine hadde slitt med helsa de siste årene, & tre dager etter jubileumsfesten døde hun brått & uventet. I avisa ble hennes sosiale arbeid, spesielt for barna omtalt, & at hennes valgspråk var «Når det ikke er rettferdighet, må det være barmhjertighet.» 


. . . . . . . . . . . . . .

I 2020 fyller Folkets Hus i Bodø 100 år. Da kommer jubileumsboka Folkets Hus Bodø – Nye tider nu ut med professor Steinar Aas som redaktør. Eide & Haugen skriver kapitlet om arbeiderkvinnelagene i Bodø.