Er vi på sporet?

Slektsforskning er blitt mer & mer populært - ja, vi har sett det over år - det er egentlig ikke noe nytt. Men nå i de siste månedene har tilstrømningen, av nye medlemmer til DIS-Norge & nye besøk­ende på våre møter i DIS-Salten Slekts­histo­rie­lag, vært merkbar.

Det kan jo skyldes at DIS-Norge har profilert seg godt i media i det siste, & arrangert både møter & slekts­fors­ker­dager over hele landet. Det kan skyldes en framifrå god internet­tjeneste med etter­lys­ningsidene i Slektsforum, debatten på DIS-chat’en (altfor få har prøvde den) & ikke minst gravsteds­regi­strer­ingen. Men det er nok å lure seg sjøl om vi tillegger de åpne til­bud­ene æren for veksten.

Årsaken er nok, sett fra min vinkel, en generell interesse for røtter & opphav: Hvem er jeg, hvor kommer jeg fra, & hvorfor dro mitt folk land & strand rundt? Ja, vi er på sporet etter forfedre & historier, skjebner & tilfeldigheter, gleder & sorger. Men inn i mellom møter vi problemer med opp­brente kirkebøker, forsvunne fedre, uvan­lige navneskifter, & bløff om egen alder. Et vanlig problem er ”henge­køya” i folketellingene mellom 1801 & 1865. Du kan miste to hele generasjoner der. Da er det ikke lett å komme videre.

Her har utviklinga gått framover med en rekke flotte kilderegisteringer som nettopp fanger opp denne hengekøya. Jeg skal bare nevne et døme her: Dødsboskiftene.

I DIS-Salten Slekts­histo­rie­lag har vi siden 1992 registrert dødsboskiftene i Salten & Ofoten som ligger på CD1 med 91.169 personer i 13.592 skifter i perioden 1710-1877. I løpet av 2009-2010 blir også CD2 komplett med skiftene fra Lofoten & Vesterålen, foreløpig dekkes nå tidsrommet 1673 -1847 med 28.239 personer i 4.787 skifter.