søndag 10. februar 2013

Kari Simonsens slektsreise

…, men det er ikke alltid en ser sine nærmeste, sier Kari Simonsen om si eiga mor. Episode 6 i vårens Hvem tror du at du er? besto av to bolker, ei nær kvinnehistorie & et noe fjernere, dansk dikterliv. Kvinneperspektivet var utvilsom mest interessant.

Programmet gir noen nye momenter som slektsforskere skal være seg bevisst:

  1. Den beste kilden til dine foreldre & besteforeldres liv er din mor & far. Spør, spør, spør … & bli kjent med deres liv utenom familien.
  2. Mange borgerlige kvinner var aktive utenfor familielivet, bl.a. innenfor frivillig sosialt arbeid.
  3. De fleste borgerlige kvinnene gikk ut av yrkeslivet da de ble gift & i alle fall når de fikk barn. Men det var mange som fortsatte yrkeslivet etter en kort hjemmeperiode.
  4. Overklassen – de rike, vestkantbeboerne - hadde gjerne utenlandske aner. To viktige grupper er handelsmenn, t.d. tyskere fra hansabyene, samt embetsmenn, ofte dansker som jobbet i kirke & forvaltning i unionstida.
Kari Simonsen kommer fra bedre kår på Oslos vestkant med foreldre & tre søsken. Hun kjenner sin fars familie bedre enn sin mors, men det hun vet er både diffust & upresist. Men hun er seg det bevisst: - Jeg aner ikke hvem jeg er. Jeg tror ikke man har tid til å tenke på slekt når man er yngre. Men nå som jeg er eldre, har jeg tid til det.

Simonsen ble født i 1937 & har en lang karriere som skuespiller. Kari giftet seg i 1966 med Peder Cappelen, & de har tre sønner. Denne slektsreisa starter med et slektstreff for etterkommerne etter faren Jon Simonsen & hans åtte brødre. Kari & søstera Ingun samtaler om familiens liv & hvor lite de vet. Mora - Marie Louise Heiberg – giftet seg inn i den store Simonsen-slekta i 1933. Ektemannen Jon var én av ni brødre, Marie Louise sjøl var enebarn & søstrene vet lite mora & hennes familie. Farmora deres - Signe Heiberg - døde da Marie Louise var ti år, så hun viste sjølvsagt lite om si eiga slekt. 


Marie Louise Heiberg giftet seg 23 år gammel med Jon Simonsen. Han var advokat & hun passet barna. 

Foreldrene med barna Bente, i Kari Simonsens hender, Gustav & Ingunn.
© Simonsenfamilien.

Marie Louises største engasjement lå utenfor hjemmet. Hun var aktiv i Røde Kors i mange tiår, men snakket lite om det. Kari husker moras sosiale engasjement, dog uten å kjenne noe til det. Hun ringer Odd Grann, tidligere generalsekretær i Røde Kors, som kan fortelle at Mariel Louise & fem andre damer like etter krigen startet Ullern Røde Kors barnehjelp. Foreningen ville bedre livet til åndssvake barn

Tidligere, & langt ut på 60-tallet ble utviklingshemmede barn sendt til egne sentralinstitusjoner. Fra Nordland kjenner vi godt til Vensmoen i Saltdal. Kvinnene fra Ullern barnehjelp fikk bygget Mølleplassen spesialbarnehage med to avdelinger. En for vanlige barn, & en for psykisk utviklingshemmede barn, hvor de åndsvake barna fikk omsorg & livskvalitet. Det funket bra & de holdt på i 26 år under hennes ledelse. Jeg blir så stolt av moren min! Finnes Mølleplassen fremdeles? spør hun. Det gjør den.

Neste stopp er Mølleplassen spesialbarnehage hvor Simonsen får oppleve hvordan moras livsverk fortsatt er i drift 45 år etter at den ble startet i 1967. Hun forstår - først nå - at dette var nybrottsarbeid, dvs først nå fordi mora aldri tok dem med hit. Hun fremhevet ikke seg selv. Det sier også noe om oss. Vi var ikke så interessert som vi burde vært.

Nå blir Kari enda mer nysgjerrig på moras slekt. Det lille hun vet er at Marie Louises mor Signe kom fra Bergens-slekta Konow. Hun giftet seg med Gustav Heiberg i 1904 & Kari har hørt at hun jobbet som lærer i Oslo.

Slektsforsker & historiker Jon Gunnar Arntsen har funnet noe i "Beretning fra Kristiania folkeskole for 1905". -Heiberg, født Konow, ble ansatt ved Grünerløkka skole ett år etter at var hun gift. Arntsen er overrasket over å finne henne her, ”for siden hun var gift med en advokat, trengte hun ikke å jobbe”. De fleste kvinner fra borgerskapet avsluttet yrkeslivet da de giftet seg & nesten alle sluttet da de fikk barn. Signe tok en radikal beslutning ved å jobbe som gift. Hun hadde undervist i ti år allerede, hun trivdes med yrket sitt.

Møllergata skole - Signes siste arbeidsplass - ligger Norsk skolemuseum. Her viser de et lite tablå om hvordan livet var i et klasserom rundt 1910, på den tida Signe arbeidet der. Skuespillerinnen Kari får oppleve en tidstypisk skolehverdag, & lærerrollen heter ”frøken Heiberg” – hennes egen mormor. Møllergata skole på østkanten i Oslo hadde 2000 elever fra den fattige arbeiderklassen. Dårlige boforhold, helse & klesstell preget ungene. Klassene var store, fru Heiberg – med tittelen ”frøken” - må ha vært ei ganske tøff dame.

Neste stopp på slektsreisa er et langt hopp bakover i slekta. Det er første gang i sesong 2 at programmet tar et brudd i anerekka. Det forvirrer en smule.

Kari Simonsen lurer på hvor kvinnenes sterke pågangsmot & sosiale engasjement kommer fra. Mormoras slekt het Konow & var fra Bergenstraktene et sted. Neste stopp blir hos statsarkivar Yngve Nedrebø i Bergen, som etter sigende skal kunne føre slekta hennes flere hundre år tilbake i tid. Han kan fortelle at Karis tipptipptippoldefar var tyskeren Friedrich Ludvig Konow som kom fra hansabyen Schwerin i 1769 & slo seg opp som handelsmann.

Sønnen Wollert Konow I ble en berømt kjøpmann i Bergen & drev med import av korn. Han & broren gjorde Konow & co til Bergens ledende handelshus. Nedrebø forteller om kornmangelen under Napoleonskrigene 1807-14 pga engelskmennenes handelsblokade kombinert med uår i Norge. 25. juli 1814 er det et opprør i Bergen mot kjøpmennene. Folk mener de har ansvar for at kornprisene løper løpsk. Situasjonen er både dramatisk & truene, men Konow klarte å snakke seg ut av situasjonen.

Privat hadde Wollert allsidige interesser, også innen musikk & litteratur. En av hans sønner - Wollert Konow II - dro til København for å bli forfatter. Kari husker da en familiehistorie hun har hørt, om at de var etterkommere av den berømte dansken Adam Oehlenschläger ”Danmarks Bjørnson” & forfatter av ”Der er et yndigt land” - den danske nasjonalsangen. Karis Simonsen beslutter å følge etter forfatterspiren Wollert Konow II & drar til København. 


Det danske riksarkivet ligger på Slottsholmen & her møter hun arkivar & forsker Jørgen Mikkelsen. Er det en forbindelse mellom Wollert Konow & Adam Oehlenschläger? Svaret er forbausende lett å finne. Danmark hadde ei folketelling i 1840 & der finner arkivaren Wollert Konow, gift med Marie Louise Oehlenschläger. Familesagaen stemmer, Marie er datter av dikteren Adam Oehlenschläger – den danske dikterkongen på 1800-tallet. 


Kari Simonsen får en guidet Oehlenschläger-reise i Købenahvn som omfatter Fredriksberg slott, der Adams far var slottsforvalter. Slottet er imponerende, men slottsforvalterens familie levde på kun to små rom. Adam delte seng med faren. -Huff. Det var ikke så flott, sier Kari. Da var det bedre på "Bakkehuset" i København der hovedstadens intellektuelle elite jevnlig møttes. -Dette er altså Bakkehuset som jeg har hørt om & sett bilder fra hjemme. Aldeles nydelig, sier Simonsen.

Det siste store spørsmålet Kari & Ingun Simonsen stiller hverandre i programmet er om de har nålevende danske slektninger. Da Oehlenschläger døde etterlot han seg fire barn. men bare to greiner førte slekta videre. Den ene greina er den norske som ”ender med Kari & hennes søsken” – kan det virkelig være rett? Den andre stopper foreløpig på 1800-tallet med seks søsken. Ved hjelp av en slektsforsker i Ålborg finner de svaret på en gammel gravstein. Det viser seg at alle de seks døde i ung alder uten å få egne barn, sannsynligvis av tuberkulose. -Dere er altså de eneste etterkommerne til den store Oehlenschläger, sier Jørgen Mikkelsen.

- - - # - - -

Dette programmet virket litt rotet i siste, danske del. Det gikk ikke klart fram at eller når Wollert Konow II & hans danske hustru & dikterdatter kom tilbake til Bergen. En hoppet bukk over Wollert Konow III som var norsk statsminister i 1910-12. Alt kan ikke tas med, men det burde vært nevnt. Innslagene i Danmark kunne vært kortere. & helt til slutt: Kari & søsknene er neppe de eneste norske etterkommerne til Adam Oehlenschläger.

1 kommentar:

  1. Bra skrevet, som vanlig Viggers, alltid arti å lese dine "reiseskildringer"!

    SvarSlett